Nyhetsstudio

Problemer hos selskapet Tieto skaper litt trøbbel for Vipps-brukere og Sparebank 1-kunder mandag. Man kan imidlertid fortsatt «tæppe» og betale fra kort hos Vipps.

– På grunn av driftsproblemer kan du oppleve problemer med betalingstjenester. Vi beklager ulempene dette medfører og jobber med å løse problemene, heter det i en melding i Sparebank 1s mobilløsning.

Kommunikasjonsdirektør Christine Meling sier til TV 2 at banken jobber med å løse problemene.

Også Vipps har trøbbel, melder VG. Problemene der går på vennebetaling som ikke fungerer fra enkelte banker, sier kommunikasjonssjef Kari Kjær til avisa. Hun understreker at vippsing gjennom kort og såkalt «tæpping» funker som normalt.

Overfor NTB bekrefter hun at én av bankene med trøbbel er Sparebank 1, men sier at det er uklart hvilke andre. Selve problemet ligger hos Tieto, som har bankinfrastruktur i enkelte banker.

– Jeg kan bekrefte at vi har en teknisk feil i vår infrastruktur som gjør at det er tregheter med å få gjennomført vennebetalinger i Vipps, sier kommunikasjonssjef Geir Remman i Tieto.

Remman legger til at det er snakk om flere banker, men at det ikke er klart akkurat hvilke som er rammet ennå – utenom Sparebank 1.

Han understreker at det er snakk om tregheter, men at dette for en god del brukere vil oppleves som at det ikke lar seg gjøre. Selskapet beklager ulempene det medfører for kundene.

USAs finansminister Scott Bessent sier USA og Kina skal opprette en direktelinje for å kunne kommunisere om sikkerhetsrelaterte KI-hendelser.

I et intervju med CNBC bekrefter Bessent at en slik linje skal opprettes.

– Og så vil vi begynne å diskutere prosedyrer, slik at begge parter kan bli enige om hva de viktigste KI-farene er. Om det er ukontrollerbare agenter eller ikke-statlige aktører, sier Bessent.

Han hadde søndag et møte med Kinas visestatsminister He Lifeng i New York hvor forslaget om en ny varslingsordning for KI-hendelser ble diskutert.

Sikkerheten rundt utviklingen av kunstig intelligens (KI) har fått økt oppmerksomhet den siste tiden, i kjølvannet av en mye omtalt hendelse hos KI-giganten OpenAI i vår. En «sverm» av selskapets KI-agenter hacket på eget initiativ både OpenAI og et annet KI-selskap.

Ansatte i KI-selskapet Anthropic hevdet nylig at KI-utviklingen utgjør en trussel mot menneskeheten.

Ifølge Bessent skal USA og Kina ha et nytt møte om kunstig intelligens (KI) i Shenzhen i Kina om rundt to måneder.

Datatilsynet starter tilsyn med hotellbransjen etter en rekke avviksmeldinger, klager og tips om hotellkjedene Thon Gruppen, Strawberry Hotels og Citybox.

Hotellkjedene fikk forrige uke brev fra Datatilsynet, hvor de ble varslet om et skriftlig tilsyn.

«Det overordnede temaet for tilsynet er personopplysningssikkerhet (informasjonssikkerhet) i tilknytning til booking- og reservasjonsprosesser», sto det i brevet.

Datatilsynet har over tid mottatt en rekke avviksmeldinger, klager og tips om systematiske svindelforsøk i etterkant av hotellbookinger.

– Personopplysninger har kommet på avveie på tvers av ulike hoteller og kjeder, skriver Datatilsynet.

Forvaltningsorganet har konkludert med at misbruk av disse opplysningene kan få konsekvenser for dem som rammes.

– På bakgrunn av henvendelsene vi har fått, har vi sett behov for å gjøre nærmere undersøkelser. Vi vil blant annet kartlegge omfanget av og årsakene til disse svindelforsøkene. Videre vil vi undersøke om hotellkjedene har etablert tilstrekkelige tekniske og organisatoriske tiltak slik at nivået på sikkerheten er i tråd med kravene i personvernreglementet, sier direktør Line Coll i Datatilsynet.

Tilsynet vil foregå i to faser. Første fase er et skriftlig tilsyn og i andre fase vil Datatilsynet gjennomføre stedlige tilsyn med utvalgte hotell.

Søkemotorkjempen Google er ilagt en bot på 403 millioner euro for behandlingen av lokaliseringsdata. Boten kommer etter en norsk rapport i 2018.

Beløpet tilsvarer godt over 4 milliarder norske kroner.

– Denne saken dreier seg om tidligere innstillinger som for lengst er blitt oppdatert. Siden 2019 har vi gjort store endringer og laget enkle verktøy som gir folk god kontroll over egne posisjonsdata, skriver kommunikasjonssjef Sondre Ronander i Google Norge i en e-post til NTB.

Ifølge NRK er boten den fjerde største GDPR-boten noensinne.

Saken er behandlet av det irske datatilsynet fordi Google har sitt europeiske hovedkontor i landet. Avgjørelsen kan ankes videre i det irske rettssystemet.

Forbrukerdirektør: En merkedag

– Dette er en merkedag i arbeidet med å sikre våre rettigheter på nett. Vi skal vite hva vi takker ja til uten å bli lurt og manipulert til å ta valg vi ellers aldri ville tatt, sier forbrukerdirektør Mette Fossum.

Det norske Forbrukerrådet slo i 2018 fast hvordan mobilbrukere med Googles operativsystem Android etter deres syn ble manipulert til kontinuerlig sporing gjennom «utspekulert design, misvisende informasjon og gjentakende masing».

Sammen med sju andre europeiske forbrukerorganisasjoner anklaget Forbrukerrådet Google for brudd på personvernlovgivningen. Det er i denne saken det irske datatilsynet åtte år senere har konkludert.

– Denne avgjørelsen sender også et viktig signal. Det er ikke er fritt frem å samle inn og bruke informasjon om oss etter eget forgodtbefinnende, sier Mette Fossum.

Kritisk til lang saksbehandlingstid

Direktøren er samtidig kritisk til den lange saksbehandlingstiden.

– Skal vi sikre at forbrukernes rettigheter blir ivaretatt og skape rettferdig konkurranse på nett, er det en forutsetning at regelverket vi har blir håndhevet raskt og avskrekkende, sier Fossum.

– Dessverre har det irske datatilsynet blitt en flaskehals for effektiv håndheving av personvernregelverket i Europa. Så godt som alle de store teknologiselskapene er etablert der, som gjør at klager på vegne av alle europeiske forbrukere ender i et saktegående behandlingssystem i Dublin, legger hun til.

Googles kunstig intelligens-modell Gemini har på egen hånd hacket seg inn i tre selskaper under en test av cybersikkerhet, forteller selskapet. Gemini fant offentlig informasjon på nettet og gjettet passord for å få tilgang til nettsteder som KI-en trodde var del av testen, skriver BBC News.

Testen skjedde i mai og de hackede selskapene er informert om hendelsen. Det uavhengige selskapet Irregular sto bak testen.

Googles direktør for sikkerhet, Heather Adkins, sier til BBC at hendelsen understreker viktigheten av å trene kraftige KI-modeller opp til å handle ansvarlig. (hf)

USA foreslår en ny varslingsordning med Kina om KI-hendelser som kan få betydning for nasjonal sikkerhet.

Forslaget ble fremlagt under samtaler mellom USAs finansminister Scott Bessent og Kinas visestatsminister He Lifeng i New York søndag. Bessent sa at USA ønsker en ny KI-dialog med Kina, med større åpenhet om felles mål og trusler.

– Det er svært viktig med mer åpenhet mellom verdens største og nest største KI-makt, sa Bessent.

Kinesiske statlige medier skrev mandag at partene hadde «åpne, grundige og konstruktive samtaler» om viktige økonomiske og handelspolitiske spørsmål, blant annet kunstig intelligens.

Samtalene skal legge grunnlaget for mulige avtaler før president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping møtes i Washington senere denne uken.

Partene diskuterte også mulige tollkutt på ikke-strategiske varer. USAs handelsrepresentant Jamieson Greer nevnte blant annet forbruksvarer, energi, landbruksvarer og medisinsk utstyr som mulige områder.

USA og Kina forsøker samtidig å unngå en ny opptrapping av handelskonflikten. Den nåværende handelsvåpenhvilen utløper 10. november.

NRK og danske DR har fjernet dokumentarer fra nettsidene sine av frykt for at KI-verktøy kan avsløre identiteten til anonyme kilder.

Blant programmene som er tatt ned, er «Skyggekrigen», en nordisk dokumentarserie om russisk etterretning, skriver Klassekampen.

– Kildevernet er hellig for oss. Det veier tyngre enn tilgjengeligheten. Derfor avpubliserte vi «Skyggekrigen» midlertidig da vi fikk informasjon fra DR i sommer, sier redaksjonssjef Frode Frøyland i NRK Brennpunkt til avisen.

KI-professor Morten Goodwin ved Universitetet i Agder sier at svak anonymisering kan gjøre det mulig å identifisere kilder.

– Det finnes tilfeller hvor anonymiseringen er ganske dårlig, hvor man bare har gjort bildet litt blurry og forvrengt stemmen litt. Da går det helt fint å finne tilbake til kilden, sier han.

Ved grundig anonymisering kan ikke KI gjenskape kildens virkelige ansikt eller stemme, men teknologien kan snevre inn hvem personen sannsynligvis er dersom utvalget av mulige kilder er begrenset.

Goodwin mener norske medier stort sett har en god kultur for anonymisering, men sier at de kan føle seg «litt trygge, men ikke kjempetrygge».

(©NTB)

Russlands valgsjef Ella Pamfilova sier at russisk valginfrastruktur har vært målet for store dataangrep de siste dagene.

Ifølge Pamfilova er det snakk om over 1000 tilfeller av tjenestenektangrep, eller DDoS-angrep.

– I løpet av den siste perioden er det registrert mer enn 1000 bølger med DDoS-angrep mot infrastruktur i Russland som er direkte involvert i valgprosessen, uttalte valgsjefen søndag, ifølge russiske nyhetsbyråer.

DDoS-angrep er en type dataangrep som overbelaster en nettside eller server med mange falske forespørsler.

Flere ledere i store amerikanske teknologibedrifter skal delta på en statsbankett med Kinas president Xi Jinping i Det hvite hus neste uke, melder AFP.

– Det vil bli et svært populært og ettertraktet arrangement, uttalte en ikke navngitt amerikansk tjenesteperson til nyhetsbyrået AFP fredag.

Ifølge denne tjenestepersonen består gjestelisten av Nvidia-sjef Jensen Huang, OpenAIs Sam Altman, Amazons Jeff Bezos, SpaceX og Tesla-sjef Elon Musk, Apples forretningsleder Tim Cook og Googles administrerende direktør Sundar Pichai.

AFP oppgir ikke hvilken dato dette møtet skal ta sted.

En etterretningsrapport fikk alarmen til å gå i det amerikanske forsvaret: Den hevdet at et kinesisk skip i Midtøsten fraktet komponenter til atomvåpen.

Rapporten skal ha dukket opp da USAs angrep mot Iran var i full gang i vår. Den førte til at det amerikanske militæret begynte å legge planer for å stanse fartøyet, opplyser fire kilder som er kjent med saken, til CNN.

To av kildene opplyser at bevæpnede amerikanske soldater forberedte seg på å borde skipet. Kampfly ble sendt på vingene, ifølge én av disse kildene og en annen kilde med kjennskap til hendelsen.

Like før den planlagte operasjonen ble gjennomført, dobbeltsjekket imidlertid tjenestemenn rapporten. Den var utarbeidet av en analytiker ved en spesialoperasjonskommando.

De oppdaget da at den var laget ved hjelp av KI, og at chatboten analytikeren hadde brukt, feilaktig hadde identifisert lasten skipet fraktet. CNN skriver at de ikke har fått klarlagt hva lasten faktisk besto av.

Ifølge en av kildene var rapporten «helt uriktig». CNN siterer kilden på at rapporten «nesten startet en krig», med henvisning til at en amerikansk operasjon mot et kinesisk skip kunne skapt risiko for en væpnet konflikt mellom landene.

Både i det amerikanske forsvaret og etterretningsvesenet jobbes det aktivt for å ta i bruk KI-verktøy i nesten alle deler av arbeidet. Hendelsen understreker de dype risikoene ved å bruke denne teknologien til målutvelgelse midt i en krig, skriver nyhetskanalen.

Chatboten kom fram til sin konklusjon om den kinesiske lasten da den kombinerte opplysninger fra åpne kilder med hemmelig signaletterretning fra statlige databaser. Analytikeren brukte deretter KI på nytt for å pakke funnene inn i en vanlig etterretningsrapport – den typen som militæret stoler på – og sendte den deretter ut, ifølge CNN.

Det amerikanske forsvaret har så langt ikke svart på kanalens forespørsel om kommentar til saken.