Nyhetsstudio

DNB-kunder vil mandag ettermiddag oppleve problemer med flere nettbanktjenester på grunn av en teknisk feil.

– Vi opplever for tiden teknisk feil på flere nettbanktjenester, blant annet pålogging, aksjehandel og betalingstjenester, skriver banken på nettsiden sin klokken 15.57.

Videre opplyses det at DNB jobber for å løse problemet.

Det er uvisst hvor lenge problemet kommer til å vare.

Også fredag hadde banken problemer. Da gjaldt det ustabilitet og utilgjengelighet for flere korttjenester.

Politiets innsats mot cyberkriminalitet har ikke vært god nok, og det er behov for flere tiltak, ifølge Riksadvokaten.

Mange saker om cyberkriminalitet blir ikke etterforsket av politiet, og alvorlige saker blir ikke prioritert høyt nok, skriver Riksadvokaten i en rapport.

Cyberkriminalitet skjer i digitale rom, og det kan for eksempel være datainnbrudd, phishing og identitetstyveri.

Sammen med Det nasjonale statsadvokatembetet har Riksadvokaten gjennomgått politiets arbeid med dette i perioden september 2023 til august i fjor.

Hovedfunnene som trekkes fram, er:

* Politiets innsats mot cyberkriminalitet er ikke i tråd med Riksadvokatens føringer.

* Mange saker etterforskes ikke, og alvorlige saker etterforskes ikke tilstrekkelig.

* Det er avdekket utilstrekkelig kunnskap og kompetanse om digitale spor.

* Manglende ressurser er blant årsakene til at saker henlegges.

Riksadvokaten peker på flere tiltak for å bedre arbeidet, som å åpne for digitale anmeldelser av kriminalitet rettet mot datasystemer, konsultasjon med Kripos og langsiktige tiltak for kompetanseheving.

Bruk av generativ kunstig intelligens i arbeidslivet var tema da digitaliserings- og forvaltningsministeren inviterte til dialog i regjeringens digitaliseringsforum. Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene møtte representanter for regjeringen under årets siste møte i regjeringens digitaliseringsforum.

Hvordan kan vi få til økt produktivitet ved hjelp av KI? Og hvordan kan vi måle gevinster fra KI-bruk?

Hvordan kan vi sikre en trygg og etisk bruk av KI som bygger på den norske modellen – samtidig som gevinstene fra KI-bruk skal realiseres?

Til stede var også forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland og statssekretærer fra Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

– Partssamarbeid og kompetanseutvikling er nøkkelen når vi skal ta ut gevinster ved bruk av kunstig intelligens. Det er derfor viktig for regjeringen å ha god dialog med partene i arbeidslivet når regjeringen setter fart på bruk av KI for å løse store samfunnsutfordringer, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Ulike prognoser fra forsknings- og konsulentmiljøer anslår at 40 prosent a nåværende jobber er utsatt på grunn av inntoget av kunstig intelligens. Samtidig er det klart at helt nye jobber vil oppstå når «gamle» jobber forsvinner.

– Ved utvikling og innføring av KI er tillitsvalgte viktige bidragsytere. Vårt «Grunnlag for god ledelse i staten» peker også på at ledere må bruke partssamarbeidet aktivt på dette området, sier Tung.

(hf)

Mobiltelefon-produsenten Oneplus har i sin nyeste serie smartmobiler funnet plass til et batteri med en kapasitet på 7400 mAh. Mobilen i R-serien har i tillegg en 165 Hz 1,5K amoled-skjerm og Qualcomms nye Snapdragon 8 Gen 5 prosessor.

Mobilen har i tillegg til det store batteriet også støtte for 80 watt hurtiglading. Den skal også være laget for å takle tøffe miljøer. Batteriet er laget for å yte 80 prosent etter fire års bruk. I likhet med alle andre smartmobiler for tiden, har den støtte for kunstig intelligens som bidrar til å organisere, lagre og finne innhold. (hf)

Unger som bruker mye tid på sosiale medier har en tendens til å oppleve gradvis dårligere evne til å konsentrere seg. Det viser forskning fra Karolinska Institutet, publisert i Pediatrics Open Science, der forskere fulgte mer enn 8000 barn fra 10 til 14 år.

Bruk av skjermer og digitale medier har økt kraftig de siste 15 årene. Samtidig har det vært en økning i ADHD-diagnoser. Forskerne har nå undersøkt en mulig sammenheng mellom skjermvaner og ADHD-relaterte symptomer.

– Vår studie antyder at det er spesielt sosiale medier som påvirker barns evne til å konsentrere seg, sier Torkel Klingberg, professor i kognitiv neurovitenskap ved avdeling for neurovitenskap ved Karolinska Institutet.

Han sier sosiale meder gir konstant distraksjon i form av meldinger og nytt innhold. Bare tanken på om en ny melding har kommet fungerer som en mental distraksjon. Dette påvirker evnen til å være fokusert og kan forklare sammenhengen, sier Klingberg. (hf)

75 prosent sier de handler varer fra utenlandske nettbutikker. En av tre sier de vil gjøre det mer i tiden framover, selv om mange har hatt problemer.

Tallene er hentet fra en ny nordisk forbrukerundersøkelse fra Virke og deres søsterorganisasjoner i Sverige, Danmark og Finland.

Av de nordiske landene er det Norge som har høyest andel forbrukere som sier de har handlet fra utenlandske nettmarkedsplasser som Temu, Shein og Amazon. Halvparten svarer at de gjør det minst en gang per kvartal.

Av de som netthandler fra utlandet, svarer 63 prosent at de har opplevd problemer med produktene eller selve handelen.

Dårlig kvalitet på produkter topper listen over problemer folk har hatt. I tillegg opplever en av fem at de ikke fikk det de hadde bestilt.

Mange har også opplevd å få tilsendt feil størrelse, feil produkt eller varer som virket utrygge å bruke.

Drevet av lave priser

Undersøkelsen er gjennomført i Norge, Sverige, Danmark og Finland av HUI Research, med et landsrepresentativt utvalg på rundt 1000 personer fra hvert land.

Tross en del negative erfaringer og ganske mye bekymringer for framtidige kjøp, svarer en tredel av nettshopperne at de kommer til å handle mer fra utlandet de neste tre månedene.

Hele 76 prosent sier lave priser er grunnen til å handle fra utlandet på nett, mens 59 prosent sier at det brede utvalget produkter er årsaken. 34 prosent legger også vekt på at det er et enkelt alternativ.

Det er mest populært med klær og sko, som 59 prosent nordiske forbrukere har kjøpt i slike nettbutikker i løpet av det siste halvåret. I tillegg har 35 prosent kjøpt elektronikk, 16 prosent har kjøpt kosmetikk og 10 prosent har kjøpt leker eller barneprodukter.

Mange blir lurt

Undersøkelsen viser videre at mange ikke kjenner reglene. Bare 7 prosent av nordmennene er klar over at de selv er regnet som importør, og da ansvarlig for at produkter er i samsvar med europeiske regler, om de kjøper varer utenfra Europa.

36 prosent innrømmer at de ikke vet hvem som har ansvaret, mens resten tror det er myndigheter eller selger.

En av fem opplyser at de har opplevd å bli lurt eller svindlet til å kjøpe noe fra et nettsted som ga seg ut for å være selger av kjente merkevarer.

Dette stemmer med tall fra NorSIS, som viser at så mange som 1,2 millioner nordmenn har blitt svindlet på nettet.

Smart netthandel

Sikkerhetsspesialist i Frende Forsikring, Torgeir Pettersen, har i en pressemelding før jul tre råd for hvordan du kan sikre deg mot å bli lurt av fristende tilbud:

* Er tilbudet reelt?

– Jeg ville aldri klikket på en lenke i en epost eller SMS, for eksempel. Gå heller inn på nettbutikken fra deres offisielle nettside og sjekk at de samme tilbudene ligger der. Gjør de ikke det, så styr unna, sier han.

* Er butikken ekte?

– Det enkleste da er å sjekke at nettadressen stemmer. Slutter den for eksempel med .shop, .store, .top eller .online? Slike bør du styre unna.

Manglende kontaktinfo på nettsider er et annet rødt flagg.

– Du kan også gjerne google nettsiden du vurderer. Du får kjapt beskjed hvis det er noe muffens her fra folk som har gått i fella før deg, sier han.

* Bruk sikrende betalingsmetode

– Kredittkort, PayPal eller Apple Pay gir deg ekstra trygghet. Bruk heller disse enn å betale med bankkortet ditt, sier Pettersen.

Handler tross usikkerhet

Frende og Norstat har selv gjennomført en undersøkelse med 1005 respondenter om netthandel. Den viser at det bare er 23 prosent i Norge som handler alt til jul i fysisk butikk. Resten handler på nett i større eller mindre grad.

– Det er utrolig enkelt å handle på nett og julegavehandelen kan, med litt planlegging, være gjort på en kveld, sier Pettersen.

Blant de spurte var det bare et mindretall som trodde at de kunne klart å avsløre en falsk nettbutikk.

– Mange har innsett at de kan få problemer med å vite hvilke butikker som er falske, men det virker ikke å stoppe handlegleden på nett, sier Pettersen.

Lurt med skepsis

I forrige uke publiserte Forbrukerrådet en produkttest som viste at 2 av 3 produkter fra Temu og Shein ikke oppfylte europeiske sikkerhetskrav – og oppfordret til å ta julehandelen andre steder. Utrygge produkter er en av de største bekymringene hos handleglade nordmenn.

– Slik situasjonen er i dag, er risikoen for både skuffelser og utrygge varer altfor høy. Denne risikoen er det viktig at folk er klar over, ikke minst nå i julehandelen, sier fagsjef for bærekraft i Forbrukerrådet, Elin Volder Rutle, i en epost til NTB.

I den nordiske undersøkelsen mener over halvparten at utenlandske nettmarkedsplasser ikke holder mål når det gjelder verken forbrukerbeskyttelse, produktsikkerhet, arbeiderrettigheter eller miljøaspekter.

– Forbrukerne gjør lurt i å være skeptiske, sier Rutle.

Når forbrukerne likevel velger å handle på nett, anbefaler Forbrukerrådet en titt på deres nettside med tips om netthandel. Framover håper hun at en strengere regulering kan gjøre all netthandel tryggere.

– Når så mange opplever problemer, er det et tydelig tegn på at dagens regulering ikke fungerer. Vi mener myndighetene må på banen med strengere regulering og mer effektiv håndheving, både av produktsikkerheten, og av hvordan disse markedsplassene markedsfører og selger varer, sier Rutle.

Den amerikanske telekomgiganten AT&T har fjernet alle sine retningslinjer for mangfold, likestilling og inkludering (DEI) etter press fra det føderale telekomtilsynet Federal Communications Commission (FCC). Det melder Fierce Network. 

Ifølge nettstedet fikk AT&T først godkjent sitt kjøp av frekvenser fra tidligere USCellular – verdt om lag 1,02 milliarder dollar (rundt 11 milliarder kroner) – etter at selskapet droppet DEI-politikken. 

– FCC-leder Brendan Carr fortsetter sin kampanje for å fjerne all DEI i telekomsektoren, skriver Fierce Network. Til nå har alle de tre største mobiloperatørene i USA kuttet ut sine opplegg for mangfold, likestilling og inkludering etter press fra myndighetene. (hf)

Akershus, Buskerud og Østfold har via Frid IKS valgt Telia som leverandør av mobiltjenester for inntil seks år. Avtalen inkluderer minst 10.000 mobilabonnementer, skriver Telia i en pressemelding.

Avtalen er inngått med FRID IKS, og framforhandlet sammen med Anska, som er de tre fylkeskommunenes felles anskaffelsesorganisasjon. Tildelingskriteriene var 40 prosent pris og 60 prosent kvalitet, og Telia oppnådde høyeste poengsum for kriteriet kvalitet. I tildelingsbrevet fra Anska heter det: «Oppdragsgiver har vurdert at Telia har levert et svært godt og gjennomarbeidet tilbud på hvordan de oppfyller oppdragsgivers behov og ønsker.»

Avtalen har en totalverdi på rundt 20 millioner per år, med en maksimalverdi for hele avtaleperioden på 200 millioner. Avtalen etterspør 10 000 mobilabonnement, og ytterligere 4 900 mobilabonnement hvis alle ni opsjonskommuner i Østfold tiltrer avtalen. (hf)

En av bransjens store snakkiser akkurat nå er ryktet om at Tele2 ser på muligheten til å kjøpe den delen av Globalconnects svenske virksomhet som er rettet mot privatmarkedet. EQT forsøker å selge konsernet i deler. Etter at Globalconnects norske og finske privatmarkeds-virksomhet er i ferd med å bli solgt til Telenor og Telia, gjenstår nå den svenske virksomheten. Det er den mest attraktive og samtidig den vanskeligste puslespillbiten å plassere, skriver sjefredaktør Mats Sjødin i svenske Telekomnyheterna.

Noe av bakgrunnen for ryktet, er at Tele2-sjef Jean-Marc Harion nylig fikk et direkte spørsmål fra Handelsbanken ved kvartalspresentasjonen om Globalconnects nett kunne fylle hull i Tele2s infrastruktur. Her kunne Harion avvist spekulasjoner. I stedet svarte han at han ikke ville kommentere.

Samtidig holdt Harion fram Tele2s sterke balanse, og at strategiske kapitalbeslutninger skal gjøres i januar. Det ga næring til ryktene. (hf)

For ti år siden fikk Norge sitt eget dedikerte radionett for nød- og beredskapskommunikasjon. Nødnett har vært en av de viktigste investeringene i samfunnssikkerhet i Norge, og har knyttet alle nød- og beredskapsaktører tettere sammen, skriver DSB i en pressemelding.

Nødnett er nødetatene og andre beredskapsaktørers digitale samband for effektiv og sikker kommunikasjon. Det brukes daglig og i krisesituasjoner av de tre nødetatene, Hovedredningssentralen, frivillige, statsforvaltere, kommuner og mange andre aktører.

– Nødnett har gitt et betydelig løft for beredskapen i Norge. Det er langt mer enn et teknisk system. Det er et felles kommunikasjonssystem som knytter beredskapsaktørene tettere sammen, sier Eline Palm Paxal, avdelingsdirektør for nød- og beredskapskommunikasjon i DSB.

Før Nødnett brukte nødetatene hver sine analoge radiosystemer. Disse var åpne for avlytting og uten muligheter for å kommunisere med andre etater. Politiet hadde sitt eget kommunikasjonssystem (politiradio) som hvem som helst relativt enkelt kunne lytte inn på. Nødnett erstattet alle disse med et landsdekkende, kryptert og avlyttingssikret nett med god kontroll på hvem som har tilgang.

Dette er Nødnett

• Det er et eget dedikert og kryptert kommunikasjonsnett for nød- og beredskapsbrukere.

• Ble offisielt åpnet i Kirkenes 1. desember 2015 av justisminister Anders Anundsen med Kong Harald til stede.

• To tredjedeler av brukerne er nødetatene brann, politi og helse.

• Andre brukere er blant annet kommuner, statsforvaltere, frivillige organisasjoner, elforsyningen, Forsvaret, Statens vegvesen, Tollvesenet, industrivern, og Hovedredningssentralen.

• Det er cirka 150 000 brukere av Nødnett, fordelt på over 1000 brukerorganisasjoner

• Nødnett dekker 86 prosent av landet, og omtrent 100 prosent av befolkningen.

• Nødnett har svært god dekning og tilgjengelighet, også for helikopter i lufta.

• DSB ivaretar statens eierskap til infrastrukturen i Nødnett, og er tjenesteleverandør for brukerne av Nødnett.

(hf)