Nyhetsstudio

Falsk informasjon og desinformasjon sprer seg i sosiale medier og gjør jobben verre og vanskeligere for hjelpeorganisasjoner. I konfliktsteder som Ukraina og Midtøsten har det eskalert.

– Med teknologiske virkemidler og kunstig intelligens har desinformasjon blitt vanvittig mer skalerbart. Evnen til manipulering er blitt mer sofistikert. Ubalansen er stor mellom de som sprer desinformasjon, de som jobber for å motvirke det og vi som er avhengig av tillit for å yte humanitær innsats. Det er så mye krefter i sving, sier Scott Mclisky Sandvik som er seniorrådgiver i Røde Kors.

Røde Kors er klar med den nye rapporten World Disaster Report som i år handler om hvordan feil- og desinformasjon rammer beredskap og humanitær respons i kriser og konflikt. Den viser hvordan arbeidet til de humanitære aktørene påvirkes.

Foto av håndhilse

Hjelpeorganisasjoner som Røde Kors er helt avhengig av tillit i lokalsamfunnet, tillit til informasjonen som skal gis, og at den er riktig.

– I det digitale samfunnet vi har nå, så sliter vi med å formidle de humanitære prinsippene som er grunnlaget vårt. Det skjer blant annet på grunn av feil og desinformasjon. Det innskrenker vår evne til å jobbe, og det setter våre medarbeidere i en økende fare, sier Sandvik.

I Ukraina var møtet mellom den russiske utenriksministeren Sergey Lavrov og den tidligere presidenten Peter Maurer i den internasjonale Røde Kors-komiteen en ekstrem vekker for hvilke reaksjoner bilder og hvordan de blir presentert i forskjellige sosiale medier, kan påvirke.

Fotoet fra 2022 viste et viktig møte som blant annet handlet om utveksling av krigsfanger mellom Russland og Ukraina.

– Håndhilse-bildet bidro til trusler og angrep på ukrainsk Røde Kors i biler når de for eksempel passerte checkpoint. Vi så at våre medarbeidere var i fare. Det ble nødvendig med en massiv informasjonskampanje for å motvirke dette og si at humanitære aktører hjelper alle sivile på tvers av frontlinjen der det er behov, forteller han.

Gisler i Gaza

I Israel og Palestina har utfordringen med desinformasjon vært veldig vanskelig i flere år, og i Israel har man sett utfordringer med tillit til Røde Kors.

– Ryktene har gått blant annet i sosiale medier om at vi ikke ønsket å besøke gislene da de var fanget i Gaza, og at vi ikke brydde oss eller ville gi dem helsehjelp. Det er feil, understreker Sandvik.

Han sier at de fra første dag hadde bedt om tilgang til gislene. Men som humanitær aktør kan de ikke tvinge seg forbi væpnede aktører som nekter tilgang til gislene.

I Libanon har det i lang tid vært mye hatprat om syriske flyktninger. Digitale medier og sosiale medier har forsterket den effekten og skapt voldshendelser, ifølge Røde Kors. Under konflikten i 2024 var det stor ryktespredning som satte flyktningene i farlige situasjoner.

– Ryktene fortalte at grensen til Syria var åpnet, og så at den skulle stenges. Så folk flyktet til grensen, og så var det ikke riktig, sier Sandvik.

Eskalerer

Situasjonen i Midtøsten har eskalert ytterligere etter at krigen mot Iran startet. Scott Mclisky Sandvik, som selv har jobbet flere år i Midtøsten-området, sier at det er veldig mye desinformasjon i denne regionen.

– Det er veldig mange parter og aktører som har en interesse av å spre tvil om mange ting, sier han.

Rapporten fra Røde Kors ser nå på hva som skal til for å gjøre situasjonen bedre for dem som skal motta hjelp, og de som skal gi hjelp.

– Vi må jobbe med tillit til informasjon som en del av vårt beredskapsarbeid. Lokalansatte må trenes til å identifisere hva som er desinformasjon, og hvordan de skal reagere.

Han viser til at rapporten også omtaler at samarbeid mellom myndigheter, teknologiselskap og de humanitære aktørene, er kritisk. Blant annet ønsker man å få utviklet politikk, standarder og normer for å beskytte humanitær tilgang, humanitære prinsipper og etisk bruk av teknologi.