Nyhetsstudio

Salesforce, selskapet bak teknologi som Slack og CRM-løsninger, har annonsert at de vil kjøpe dataselskapet Informatica for omtrent 8 milliarder dollar. Det tilsvarer over 80 milliarder kroner.

Det melder Reuters.

Målet for Salesforce er å utvide egen virksomhet rundt dataforvaltning, og kunne dra nytte av KI-verktøyene selskapet har utviklet.

For et drøyt år siden var også oppkjøpet tema. Den gang havarerte diskusjonen, som ifølge Reuters, skal ha dreid seg om en pris på rundt 35 dollar per aksje, noe som vil si en totalverdi på rundt 11 milliarder dollar, inkludert gjeld.

Informatica er et selskap som siden oppstarten i 1993 har slått seg opp på digital automatisering og datastyring. Ifølge deres egen nettside skal de ha rundt 5000 kunder, deriblant Unilever og Deloitte.

Salesforce, på sin side, kjøpte opp Slack Technologies i 2020. prisen var oppunder 28 milliarder dollar og var selskapets til da største oppkjøp.

Intervjuer med 225 IT- og sikkerhetssjefer i Norge, Sverige og Danmark viser blant annet at mer enn sju av ti IT-sjefer mener at deres cybersikkerhetsarbeid må styrkes. 40 prosent oppgir at de mangler ressurser for å møte kravene de selv har identifisert, skriver Global Connect, som har finansiert undersøkelsen.

Hele 53 prosent ser NIS2 og andre regulatoriske endringer som en av de viktigste drivkreftene. Kun 21 prosent har en strategi for å håndtere sikkerhetsrisikoer knyttet til kvanteteknologi. Én av tre oppgir at det finnes mangler i organisasjonens cybersikkerhetskompetanse.

– Det er tydelig at stadig flere innser hvor viktig det er å investere i sikkerhet, men rapporten viser også at mange fortsatt sliter med å omsette innsikten til konkrete tiltak. Vi trenger både teknologi og lederskap for å ruste oss for et mer komplekst trusselbilde, sier Anna Granö, EVP B2B i GlobalConnect.

Mer enn hver fjerde IT-sjef oppgir at de ikke vet om organisasjonen deres er omfattet av NIS2-direktivet. Det viser at regelverkene ikke alltid er fullt ut kjent eller iverksatt i virksomhetene, noe som kan påvirke forberedelsene til fremtidige krav.

Jon Fredrik Baksaas er valgt som ny styreleder for nettselskapet BKK. Baksaas har bred erfaring fra norsk næringsliv, inkludert flere år som konsernsjef i Telenor og som styreleder i Statnett. Øivind Askvik fra Skagerak Energi og Lede er valgt til ny nesteleder.

Baksaas er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og IMD i Lausanne i Sveits, og har erfaring fra blant annet DNV, Aker og Telenor. I sistnevnte var Baksaas konsernsjef i perioden 2002 til 2015. Baksaas har lang erfaring fra en rekke styreposisjoner, inkludert som styreleder for Statnett i perioden 2018 til 2022, og som nåværende styreleder i DNV. 

BKK er Norges tredje største nettselskap med over 270.000 kunder på Vestlandet og 22.500 kilometer med strømnett. Selskapet er heleid av Eviny-konsernet. Eviny har en ambisiøs strategi med mål om å doble kapasiteten i strømnettet de neste ti årene for å møte behov til industri og næringsliv.

– Jeg ser frem til å tre inn i rollen som styreleder for BKK. Selskapet er godt posisjonert og er helt sentralt for utviklingen av Vestlandet som Norges viktigste eksportregion. Energi-infrastruktur er kritisk viktig, både i et beredskapsperspektiv og for å sikre omstilling og fremtidig verdiskapning. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med kollegiet i styret og med hele selskapet for å bidra til at vi skal nå de målene som er satt, sier Jon Fredrik Baksaas, påtroppende styreleder i BKK. 

Det var i første rekke bedriftsmarkedet som skulle rettferdiggjøre mobiloperatørenes store investeringer i 5G. Det har ikke slått til så langt. Inntektsøkningen på mobilt bedriftsmarked var i 2024 mindre enn i årene før. Det er en ny og stor aktør i det norske bedriftsmarkedet – Starlink med 409 millioner kroner i inntekter i fjor, skriver Telecom Revy.

5G hadde ikke noen som helst positiv innvirkning på utviklingen i mobilmarkedet i bedriftssegmentet i 2024. Den totale inntektsveksten fra 2023 til 2024 var beskjedne 95 millioner kroner – mens den i snitt de siste fem årene har være større; 139 millioner kroner årlig. Med andre ord redusert veksttakt.

Ikke rart at Telenor og Telia har bremset 5G-investeringene. I likhet med mange andre mobiloperatører er de i knipa mellom å ikke ha investeringskapital nok til å realisere 5G SA, og dermed ikke de tjenestene som er det viktigste 5G har å by på – spesielt i bedriftsmarkedet. Det som skulle selge 5G er kort sagt ikke der ennå.

Spoofing, der svindlere manipulerer telefonnumre for å stjele personlig informasjon, er et økende problem. Telenors eget sikkerhetssystem har allerede stoppet over 2,5 millioner samtaler i 2025 der det var mistanke om spoofing.

Telenor melder at beskyttelsen styrkes ytterligere når de nå har sluttet seg til en ny nasjonal løsning som gjør det mulig å blokkere enda flere forfalskede anrop før de når kunden. 

– Vi ser at forfalskningsforsøk endrer seg og blir mer intense. Ved å koble til den felles tekniske løsningen kan vi nå blokkere enda flere forfalskede anrop før de når kundene våre. Det er en viktig del av arbeidet vårt at kundene våre føler seg trygge og sikre når de bruker tjenestene våre, sier Anna Sandell, leder for svindelsaker i Telenor Sverige. (hf)

Den australske teleoperatøren Telstra har en historie for å gå i bresjen teknologisk. Nå har selskapet publisert sin strategi for de neste fem år. Den hviler tungt på kunstig intelligens (KI). Automatisering og effektivitet skal redusere antallet ansatte.

Det tidligere televerket Telstra kaller sin plan for Connected Future 30. Toppsjef Vicki Brady sa under en presentasjon av strategien at de er på et tippepunkt, der teknologi og konnektivitet endrer seg igjen.

Hun vil fokusere på nettverket i et miljø i hurtig endring. – Det er ingen versjon av framtida som ikke baserer seg på teknologi som trenger å være knyttet sammen. Dette er en svær mulighet for oss, sa hun, ifølge Telecom TV. (hf)

En tidligere ukjent russisk hackergruppe sto bak angrep mot nederlandsk politi, Nato og andre europeiske land, ifølge nederlandske etterretningsmyndigheter.

Gruppen, som kalles Laundry Bear, støttes sannsynligvis av den russiske staten, mener myndighetene.

Laundry Bear gikk under radaren helt til de i september 2024 fikk tilgang til sensitive detaljer om nederlandske politiansatte.

– Etterforskningen viser også at Laundry Bear har stått bak cyberangrep mot vestlige regjeringer og andre institusjoner siden 2024, heter det i en uttalelse.

Gruppen skal også ha spionert på selskaper som produserer teknologi som Russland ikke har tilgang til på grunn av vestlige sanksjoner, som følge av krigføringen mot Ukraina.

De skal ha forsøkt å skaffe seg informasjon knyttet til produksjonen av militærutstyr som leveres til Ukraina.

Utbyggingen er fordelt på 12 kommuner. Totalt er det 514 nye husstander som får bredbånd med høy hastighet i de 29 områdene i løpet av 2025-2026, forteller Trøndelag fylkeskommune.

– Områdene som bygges ut vil få tilbud om fiberbasert bredbånd med hastigheter opp mot en Gbit/s. Dette er en robust og fremtidsrettet løsning for et digitalt Trøndelag. Med disse utbyggingene kommer Trøndelag nærmere målet om 100 prosent bredbåndsdekning til alle husstander, sier Konrad Pütz, direktør for samferdsel i fylkeskommunen.

Kommunene søker om bredbåndsstøtte basert på fylkeskommunens kriterier. Prosjektene finansieres av stat, kommune og bredbåndstilbyderne. Støtteordningen får midler fra statsbudsjettet, og Nkom har gitt fylkeskommunen ansvaret. For 2024 er det satt av 58 millioner kroner for bruk i Trøndelag.

Siden den nasjonale bredbåndsstøtteordningen ble etablert, har terskelverdier for internetthastighet bestemt hvilke husstander som kan få støtte. Terskelverdier er minimumskravene for internetthastighet som husstander må ha for å kvalifisere til støtte, denne har vært 100 Mbit/s tidligere. Dette betyr at adresser uten tilbud om høyhastighetsbredbånd kun har vært kvalifisert til støtte, hvis de kun hadde 4G-tilbud eller dårligere.

Utbyggingen av 5G-nettet har endret dekningen. Selv om 5G kan levere hastigheter over 100 Mbit/s, har det kortere rekkevidde enn 4G – særlig ved høye hastigheter. Dette har gjort at husstander nær nye 5G-master, har falt utenfor støtteordningen. Konsekvensen er en oppstykket og spredt utbygging som svekker mulighetene for sammenhengende bredbåndsløsninger.

Nkom jobber nå med å notifisere en ny støtteordning til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Den nye modellen vil oppdatere terskelverdien til 300 Mbit/s, noe som vil gi en mer helhetlig prioritering av områder med utilstrekkelig dekning.

Hvis den nye ordningen blir godkjent, vil husstander som i dag kun har tilgang til 5G eller dårligere, i større grad kunne få tilbud om fibertilkobling gjennom den offentlige bredbåndsstøtten. (hf)

Vi har alle hørt anekdoter om pensjonerte ingeniører som lokkes tilbake for å håndtere antikvert teknologi som ingen andre forstår noe av. Men hva skjer når ingen har peiling på noe som helst?

Det bør være den logiske konsekvensen av full automatisering, utopien som blant andre Sam Altman i OpenAI snakker om. Altså når selvkjørende biler har fjernet ratt og pedaler, når robotarmer fikser tennene våre og nettverkene drifter seg selv. Når KI tar over, vil knapt noen bli trent opp til å forstå nettene – langt mindre å drifte dem i praksis, skriver internasjonal redaktør Iain Morris i Light Reading. (hf)

I San Francisco holder organisasjonen the Internet Archive til. Dette er en nullsum-organisasjon som samler milliarder av nettsider i et digert arkiv-prosjekt for å bevare internett-historien og hindre at den blir slettet.

BBC Tech Now-journalist Lily Jamali har besøkt arkivet og laget en videoreportasje fra et arbeid som er blitt enda viktigere etter at Trump-administrasjonen har fjernet viktig informasjon fra nett. (hf)