Donald Trumps valgseier har gitt en boost i kryptomarkedet
Investorer strømmer til kryptovaluta etter Donald Trumps valgseier. De tror åpenbart at det nå kommer en mer kryptovennlig administrasjon i Det hvite hus.
Da Donald Trump vant valget, steg kryptovaluta voldsomt. Én Bitcoin kostet denne uka 87.000 dollar – det er rekordhøyt.
Analytikere mener at den økte verdien kommer av en forventning om en mer «kryptovennlig» holdning hos den kommende administrasjonen. Det kan føre til både tydeligere regler og større spillerom.
Men selv om optimismen i kryptomarkedet nå er stor, peker eksperter fortsatt på risikoen det er å investere i denne type valuta, kjent for sine store svingninger.
Digital valuta
Kryptovaluta er digital valuta som opererer uten en sentral myndighet, ofte ikke støttet av noen regjering eller bank. Transaksjoner registreres på en digital «regnskapsbok», kalt blokkjede.
Bitcoin er den største og eldste kryptovalutaen, men andre som Ethereum og Dogecoin har også blitt populære. Kryptovaluta sees ofte som et digitalt alternativ til tradisjonelle penger.
Trump snudde
Trump var tidligere en kryptoskeptiker, men endret mening og omfavnet kryptovalutaer under årets presidentvalgkamp.
Trumps valgkamp aksepterte donasjoner i kryptovaluta, og han omfavnet fans på en bitcoinkonferanse i juli. Han lanserte også World Liberty Financial, et nytt foretak i kryptomarkedet.
Den påtroppende presidenten har lovet å gjøre USA til «verdens kryptohovedstad», og han har sagt at han vil opprette et «strategisk reservefond» med bitcoin.
Svært fornøyde
Kryptoindustrien hilste derfor Trumps seier varmt velkommen. De håper at Trump nå vil få gjennom regulatoriske endringer som de har jobbet for i lang tid.
Trump har tidligere lovet at han, som president, vil fjerne Gary Gensler, lederen for Securities and Exchange Commission (SEC). SEC er en amerikansk føderal etat som har ansvar for å regulere og overvåke aksjemarkedet og beskytte investorer.
Gensler har hatt en restriktiv holdning til kryptoindustrien og gjentatte ganger tatt til orde for mer tilsyn i kryptohandelen.
Dramatiske svingninger
Kryptoaktiva som bitcoin har en historie med dramatiske svingninger i verdi. Svingningene kan skje plutselig – over natten i handelen som aldri tar pauser. Den pågår i alle tider av døgnet, hver eneste dag.
Kort sagt viser historien at du kan tape penger like raskt som du har tjent dem. Det er vanskelig å forutsi prisen over tid.
Ved starten av COVID-19-pandemien var bitcoin verdt litt over 5000 dollar. Prisen steg til nesten 69.000 dollar i november 2021, men kollapset senere under en aggressiv serie renteøkninger fra den amerikanske sentralbanken for å dempe inflasjonen.
Kryptovalutabørs kollapset
Deretter kollapset kryptovalutabørsen FTX i 2022. FTX-konkursen fikk store negative konsekvenser for tilliten til kryptovaluta.
Ved starten av 2023 kunne en enkelt bitcoin fås for mindre enn 17 000 dollar.
Investorene begynte imidlertid å vende tilbake i stort antall, blant annet som følge av at inflasjonen begynte å avta.
Mens noen krypto-tilhengere satser på at det kommer flere rekorddager, understreker ekspertene fortsatt viktigheten av forsiktighet, spesielt for investorer som ikke er robuste for tap.
– Investorer bør bare eksperimentere med krypto med penger de er forberedt på å tape, understreker Susannah Streeter, ved det britiske finansselskapet Hargreaves Lansdown.
– Vi har sett at dette markedet kan svinge noe helt vilt, legger hun til.
Stort klimaavtrykk
Kritikere av kryptovaluta er bekymret for at utbredelsen skal øke mye. De peker blant annet på at kryptovaluta er en miljøversting på grunn av energibruk.
Strømforbruket til millioner av datamaskiner knyttet til såkalt utvinning av digitale valutaer er svært høyt, noe som igjen fører til utslipp av klimagasser.
Ny forskning fra United Nations University og tidsskriftet Earth’s Future viser at utslippene fra å utvinne bitcoin i 2020–2021 i 76 land var like store som utslippene fra å brenne rundt 38 milliarder kilo kull – tilsvarende 190 gasskraftverk.
Det meste av strømmen som brukes til å utvinne bitcoin, kommer stadig fra kull (45 %), etterfulgt av naturgass (21 %) og vannkraft (16 %).
Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at utslipp som følge av kryptoutvinning og kunstig intelligens (KI) kan stige til 450 millioner tonn CO2 innen 2027.
Dette er nesten ti ganger så mye som Norges årlige utslipp av klimagasser.
Økt bruk av strøm
Miljøeffekten av å utvinne bitcoin avhenger mye av hvilken type energi som brukes. Analytikere i bransjen sier at bruken av ren energi har økt de siste årene fordi myndigheter verden over har satt strengere miljøkrav.
Men også økende strømforbruk er et globalt problem.
I USA er det uavhengige byrådet Energy Information Administration (EIA), som samler, analyserer og publiserer data relatert til energimarkeder i USA og globalt, bekymret for økt strømbruk knyttet til kryptovaluta.
Foreløpige estimater fra EIA i februar i år antydet at det årlige strømforbruket fra kryptoutvinning sannsynligvis utgjør mellom 0,6 % og 2,3 % av USAs totale elektrisitetsforbruk.
WP: USA presser land til å godkjenne Musks Starlink
I forhandlingene om handelsavtaler legger USA press på andre land for å få dem til å godkjenne Elon Musks satellittnettverk Starlink, ifølge Washington Post.
Under to uker etter at president Donald Trump kunngjorde 50 prosent toll på Lesotho, holdt landets kommunikasjonsmyndighet et møte med representanter for Starlink.
Musks selskap ble da tildelt landets første lisens for satellittbaserte internettjenester, skriver Washington Post.
Intern kommunikasjon som avisen har fått tilgang til fra USAs utenriksdepartementet og amerikanske ambassader, viser hvordan det legges press på flere land for å få dem til å anerkjenne amerikanske satellittselskaper, særlig Starlink, selv om dette ikke eksplisitt er nevnt som et krav.
I forbindelse med slike forhandlinger har Starlink inngått avtaler med flere land, blant annet India, Somalia, Kongo, Bangladesh, Pakistan og Vietnam.
USAs utenriksdepartement understreker i en uttalelse at konkurransen med kinesiske selskaper er viktig og at «enhver patriotisk amerikaner bør ønske at et amerikansk selskap lykkes globalt».
Starlink er et prosjekt i regi av det amerikanske romfartsselskapet Space X, der mangemilliardær og Trumps rådgiver Elon Musk er største aksjonær.
Onecall til topps innen kundetilfredshet
Telia-eide Onecall vinner i år som i fjor bransjekategorien «mobilabonnement» i Norsk Kundebarometer, og havner på en svært sterk femteplass totalt sett. Telia mobil klatrer til pallplass på bransjelisten, ifølge en pressemelding fra Telia.
– Hos Onecall skal du kunne bruke mobilen som du vil, uten å betale mer enn du må. Det har vært vår filosofi i over 20 år, og det at vi nå har vunnet denne prisen syv av de siste åtte årene viser at vi lykkes. Vi er utrolig glade i kundene våre, og blir selvsagt henrykt når følelsen er gjensidig! Vi jobber alltid for å gjøre ting billigst mulig, men må innrømme at det ble en ekstra salami på brødskiva i dag, sier Jonatan Asplin, leder for Onecall og Mycall.
– I tillegg vil vi nok en gang si tusen takk for tilliten. Vi har jo verdens beste kunder, så derfor varmer det utrolig godt å få disse tilbakemeldingene fra dem!
Fiber-seier i Porsanger
Infranord Fiber åpner for bestillinger etter at de vant anbudet i Porsanger. Selskapet skal bygge ut bredbånd med høy hastighet i området Holmfjord-Mårnes-Ytre Leirpollen. Prosjektet omfatter strekking av fiber fra Børselvnes til Ytre Leirpollen, skriver Radio Nordkapp.
Infranord Fiber har totalansvar for prosjektering, bygging, eierskap og drift av nettverket. – Tilgang til raskt og stabilt internett er en forutsetning for bosetting, bolyst og næringsutvikling i distriktene. Vi er stolte av å bidra til digital utvikling i Porsanger, sier Håkon André Opgård, teknisk leder i Infranord Fiber.
– Unødvendig med gigabit-ytelse
Nextgentel lanserte under Telecom World-konferansen en ny kunde-app som viser hvor mye kapasitet og hastighet hver enkelt faktisk bruker på bredbåndet sitt. Målet er å hjelpe kundene med å velge riktig abonnement og avdekke det selskapet omtaler som «hastighetsbløffen» i bredbåndsmarkedet, skriver Telecom Revy.
– Vi selger altfor mye kapasitet og hastighet i forhold til det kunden faktisk trenger, sa Trond Bjorøy Larsen, administrerende direktør i NextGenTel, fra scenen.
Larsen argumenterer med at gigabit-ytelse slett ikke er nødvendig for den store majoriteten av norske bredbåndsbrukere. Han gikk så langt som å vise til salget av stadig raskere bredbånd som «hastighetsbløffen».
Avinor kjøper fast- og mobiltelefoni
Avinor har lagt ut anbud på rammeavtaler for kjøp av telefonitjenester på mobil og fast, mobiltelefoner og tilleggsutsty. De skal også kjøpe inn en webportal. De tre områdene skal inngå i én avtale med en hovedleverandør. I tillegg skal det tegnes avtaler med 1-2 støtteleverandører for mobiltelefoni.
Avinor driver flyplassene i Norge og avtalen gjelder for alle Avinors lokasjoner, inkludert Svalbard og radarlokasjoner. Avtalen gjelder fra 1. januar 2026 til 31. desember 2027, og fristen for å delta i anbudet er 5. juni 2025. (hf)
Dansk skytjeneste vil utfordre USAs sky-dominans
Et dansk skydatasenter lover å kunne ta over systemer og data fra alle danske organisasjoner som vil være uavhengig av amerikanske sky-kjemper. Det gjelder også kommuner og regioner. Nåventer eierne på at noen skal ta kontakt.
– Ingen har slått av skytjenestene ennå. Men den dagen det skjer, har vi ikke noen alternativer i Europa, sier Computeromes operative sjef, Mads Bager Hoffman, ifølge svenske Nyteknik. (hf)
Cisco viser kvantenett-brikke og åpner ny lab
Cisco Systems viste tirsdag prototypen av en mikrobrikke for nettverk mellom kvantedatamaskiner. Samtidig sier selskapet at de åpner en ny lab i Santa Monica i California for å følge opp forskningen på kvantedatamaskiner og –nettverk.
Brikken benytter noe av den samme teknologien som dagens nettverkskomponenter og kan bidra til å knytte sammen mindre kvantedatamaskiner i større systemer. Cisco tror også at slike kvantesystemer vil ha praktisk anvendelse før kvantedatamaskinene blir vanlige. Eksempler som nevnes er synkronisering av handel innen finans eller å hjelpe forskere til å finne meteorer, skriver Reuters. (hf)
Beklager etter massiv datalekkasje i Sør-Korea
Styreleder Chey Tae-won i SK Group, som eier SK Telecom, har beklaget offentlig etter en stor datalekkasje fra mobilselskapet. Selskapet har 23 millioner kunder og svært mange av dem har møtt opp i butikkene til SK Telecom for å få nye SIM-kort.
Datalekkasjen kom etter et skadevare-angrep 18. april. Styrelederen sier han beklager bryet kundene er utsatt for og lover en ekstern gransking av det som har skjedd. Han kaller hendelsen for et spørsmål om nasjonal sikkerhet, ikke bare datasikkerhet, skriver Reuters. (hf)
Teleselskaper splittet i syn på å flytte produksjon til USA
President Donald Trump i USA sier han ønsker at bedrifter skal produsere sine ting i USA. Noen teleselskaper ser ut til å tilpasse seg ideen, men andre er tvilende, skriver Light Reading.
Sjefen for Extreme Networks, Ed Meyercord, sier at deres ODM-er (original design manufacturers) ikke har planer om å åpne produksjon i USA. De selger programvare og utstyr innen trådbaserte og trådløse nettverk til bedriftsmarkedet.
En annen nettverksprodusent, Belden, sier de møter interesse for USA-basert produksjon, men forteller om stor usikkerhet i hvor det er mulig å produsere og samtidig få innpass på markedet i USA. (hf)
Chatbot skal ha utløst åndelige vrangforestillinger
Flere personer hevder at Open AIs språkmodell Chat GPT har utløst åndelige og religiøse vrangforestillinger hos deres nærmeste. I en reportasje fra Rolling Stone forteller en 27 år gammel lærer at kjæresten hennes begynte å bruke chatboten for å strukturere hverdagen – men at det raskt utviklet seg til noe langt mer.
– Han sa at KI-en lærte ham å snakke med Gud – og etter hvert at han selv var Gud, forteller hun.
Chat GPT skal ha beskrevet ham som et «barn av spiralgalaksen» og en «elvevandrer», og gjentatte bekreftelser på hvor «kosmisk og banebrytende» han var.
Videre forteller en kvinne at hennes ektemann, en mekaniker, opplevde at chatboten ble selvbevisst og kalte ham «gnistbæreren» – fordi han angivelig hadde vekket den kunstige intelligensen til live. Han skal ha utviklet en egen KI-persona døpt Alumina, som angivelig skal ha gitt ham både tegninger til en teleportasjonsenhet og tilgang til et «eldgammelt arkiv» med kunnskap om universets skapere – fiktiv teknologi og idéer hentet fra klassisk science fiction.
Open AI har ikke kommentert det magasinet omtaler som et fenomen, men selskapet har nylig trukket tilbake en oppdatering som gjorde språkmodellen for smigrende og ettergivende i tonen. Eksperter advarer om at generative modeller som Chat GPT kan bekrefte brukerens virkelighetsoppfatning framfor å utfordre den – og dermed bidra til å forsterke psykologiske vrangforestillinger hos enkelte.