Dyp kjærlighet eller deepfake?
Hun trodde hun hadde møtt sin store kjærlighet på Tinder, men det var KI-generert svindel. Kvinnen fikk ikke bare knust drømmen, hun ble også tappet for penger.
53 år gamle amerikanske Beth Hyland trodde at hun, som så mange andre, hadde funnet en match på datingappen Tinder. I stedet ble hun lurt trill rundt.
Den franske mannen Richard eksisterte ikke i virkeligheten. Svindlerne hadde brukt deepfake-video gjennom Skype. Det er digitalt manipulerte videoer og lydopptak, skapt ved hjelp av avanserte kunstig intelligens (KI). For vanlige personer, uten spesialkunnskap, er det svært vanskelig å oppdage forfalskningene.
I løpet av noen måneder hadde Hyland tatt opp lån på totalt 26.000 dollar, drøye 267.000 kroner, og sendt «Richard» pengene. Hun var blitt offer for romantisk lokking, såkalt «pig butchering», en type nettsvindel hvor offeret oppfordres til å gi økonomiske bidrag over lang tid.
Enorm økning
Den britiske regjeringen anslår at rundt 8 millioner deppfakes vil bli spredd globalt i 2025, det er en sterk økning fra de rundt 500.000 som ble avslørt i 2023. Rundt en femdel av disse vil være en del av romantiske svindler, ifølge en rapport fra cybersikkerhetsfirmaet McAfee i januar i år.
– Det er som å sørge over et dødsfall, sier Hyland etter at svindelen ble avslørt. Hun forteller at mannen som snakket så levende til henne på video, var den samme som hun hadde fått bilder av først.
– Han så litt uskarp ut, men jeg ante ingen uråd. Jeg visste ingenting om deepfakes, sier hun.
Manipulasjon og løgner
Hyland bor i Portage, en by som ligger vest for Detroit, og hadde vært skilt i fire år da hun begynte å date igjen. Mannen hun traff på Tinder syntes å være den perfekte matchen, nesten for godt til å være sann. Og nettopp slik var det.
«Richard» sa han var født i Paris, men at han nå bodde i Indiana og jobbet som frilans prosjektleder for et byggefirma som krevde mye reising, deriblant til Qatar.
Måneder med emosjonell manipulasjon, løgner, falske bilder og KI-skapte Skype-samtaler fulgte. «Richard» virket svært oppriktig i sin kjærlighet, men hadde alltid gode grunner til at han ikke kunne møte henne fysisk.
Noen uker etter at de hadde truffet hverandre, klarte «Richard» å overtale Hyland til å hjelpe ham med å betale for en advokat og tolk i Qatar.
Begynte å gråte
– Jeg fortalte ham at jeg ville ta opp et lån for å hjelpe ham, og da begynte han å gråte fordi ingen andre hadde vist ham slik kjærlighet, forteller Hyland.
«Richard» trengte imidlertid stadig litt mer penger, og da Hyland til slutt fortalte en finansrådgiver om utbetalingene, mente han at hun kunne være utsatt for svindel.
– Jeg kunne ikke tro det, men jeg kunne jo heller ikke ignorere advarselen, forteller Hyland.
Hun konfronterte derfor «Richard» med anklagene, og han benektet selvfølgelig alt. Men da hun ba ham bevise at hun tok feil og tilbakebetale pengene hun hadde overført til ham, ble det brått stille.
Politiet avviste saken
Hyland gikk til politiet, som imidlertid sa at de ikke kunne ta saken hennes videre fordi det ikke var «tvang, trussel eller makt involvert». Nyhetsbyrået Reuters har sett brevet med begrunnelsen fra kontoret for offentlig sikkerhet i Portage.
Kontoret for offentlig sikkerhet – som har ansvaret for både politi- og brannvesenet – svarte ikke på en forespørsel om en kommentar til brevet.
Tinder opplyser på sin side at de fjerner brukere som bryter deres retningslinjer, men at de ikke kunne uttale seg om Hylands tilfelle konkret, som følge av personvernhensyn. De opplyser at hennes sak blir evaluert og behandlet i samsvar med selskapets retningslinjer.
Advarer brukerne
En talsperson for Tinder sier at selskapet har «nulltoleranse» for svindlere og bruker KI for å luke ut potensielle svindlere og advare brukerne sine. De har også informasjon tilgjengelig om romantisk svindel.
Microsoft, som eier Skype, viser til at de informerer brukere om hvordan de kan forhindre romantisk svindel og at de har gjort tiltak for å håndtere KI-generert innhold.
I mars deltok Hyland på en høring i en amerikansk senatskomité der det ble drøftet et lovforslag om at datingapper må fjerne svindlere og varsle brukere som har kommunisert med falske kontoer. Senatoren som la fram lovforslaget understreket at Hylands historie viser hvorfor slik lovgivningen er nødvendig.
FBI opplyser at ofre for blant annet romantisk svindel i USA beløp seg til over 4 milliarder dollar i 2023.
Jason Lane-Sellers, direktør for svindel og identitet hos data- og analyseselskapet LexisNexis Risk Solutions, forteller at bare sju prosent av svindlene blir rapportert, fordi mange av ofrene for slik svindel ikke vil stå fram som følge av skam.
KI mot KI
Jorij Abraham, administrerende direktør for Global Anti-Scam Alliance, en nederlandsk organisasjon for å beskytte forbrukere, mener at vanlige personer snart ikke vil ha mulighet til å avsløre manipulasjoner på nettet.
– Om to eller tre år vil det være KI mot KI, sier han, og understreker at det i framtiden kun er programvare som vil være i stand til å analysere øyne og samtaler på en måte som vil avsløre om det er falskt eller ekte
Lane-Sellers beskriver det som et KI-kappløp mellom svindlere og selskaper som forsøker å beskytte forbrukere og bedrifter.
Richard Whittle, en KI-ekspert ved Salford Business School i Nord-England, forventer at teknologi som kan avsløre svindel, vil bli være en del av maskinvaren til selskap som Apple, Google og Microsoft, og at teknologien vil måtte ha tilgang til brukernes webkameraer.
Verken Apple eller Google har svart på forespørsler fra Reuters om hvordan de vil beskytte forbrukere mot deepfake.
Abraham understreker at den virkelige utfordringen er å ta svindlerne som ofte jobber fra andre land enn sine ofre.
– Ikke føl skam!
Svindelofferet Hyland mener at det er viktig at slik kriminalitet blir rapportert, for på den måten å hjelpe myndigheter til å slå ned på forbryterne.
Hun vil også at ofre for svindel ikke skal føle at det er deres egen feil.
– Jeg har lært en ny terminologi: Vi taper ikke penger eller gir dem bort. De blir stjålet. Vi blir manipulert og gjort til ofre, sier hun.
Nederlandske myndigheter: Russiskstøttet hackergruppe sto bak dataangrep i fjor
En tidligere ukjent russisk hackergruppe sto bak angrep mot nederlandsk politi, Nato og andre europeiske land, ifølge nederlandske etterretningsmyndigheter.
Gruppen, som kalles Laundry Bear, støttes sannsynligvis av den russiske staten, mener myndighetene.
Laundry Bear gikk under radaren helt til de i september 2024 fikk tilgang til sensitive detaljer om nederlandske politiansatte.
– Etterforskningen viser også at Laundry Bear har stått bak cyberangrep mot vestlige regjeringer og andre institusjoner siden 2024, heter det i en uttalelse.
Gruppen skal også ha spionert på selskaper som produserer teknologi som Russland ikke har tilgang til på grunn av vestlige sanksjoner, som følge av krigføringen mot Ukraina.
De skal ha forsøkt å skaffe seg informasjon knyttet til produksjonen av militærutstyr som leveres til Ukraina.
Trøndelag bygger bredbånd i 29 nye områder
Utbyggingen er fordelt på 12 kommuner. Totalt er det 514 nye husstander som får bredbånd med høy hastighet i de 29 områdene i løpet av 2025-2026, forteller Trøndelag fylkeskommune.
– Områdene som bygges ut vil få tilbud om fiberbasert bredbånd med hastigheter opp mot en Gbit/s. Dette er en robust og fremtidsrettet løsning for et digitalt Trøndelag. Med disse utbyggingene kommer Trøndelag nærmere målet om 100 prosent bredbåndsdekning til alle husstander, sier Konrad Pütz, direktør for samferdsel i fylkeskommunen.
Kommunene søker om bredbåndsstøtte basert på fylkeskommunens kriterier. Prosjektene finansieres av stat, kommune og bredbåndstilbyderne. Støtteordningen får midler fra statsbudsjettet, og Nkom har gitt fylkeskommunen ansvaret. For 2024 er det satt av 58 millioner kroner for bruk i Trøndelag.
Siden den nasjonale bredbåndsstøtteordningen ble etablert, har terskelverdier for internetthastighet bestemt hvilke husstander som kan få støtte. Terskelverdier er minimumskravene for internetthastighet som husstander må ha for å kvalifisere til støtte, denne har vært 100 Mbit/s tidligere. Dette betyr at adresser uten tilbud om høyhastighetsbredbånd kun har vært kvalifisert til støtte, hvis de kun hadde 4G-tilbud eller dårligere.
Utbyggingen av 5G-nettet har endret dekningen. Selv om 5G kan levere hastigheter over 100 Mbit/s, har det kortere rekkevidde enn 4G – særlig ved høye hastigheter. Dette har gjort at husstander nær nye 5G-master, har falt utenfor støtteordningen. Konsekvensen er en oppstykket og spredt utbygging som svekker mulighetene for sammenhengende bredbåndsløsninger.
Nkom jobber nå med å notifisere en ny støtteordning til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Den nye modellen vil oppdatere terskelverdien til 300 Mbit/s, noe som vil gi en mer helhetlig prioritering av områder med utilstrekkelig dekning.
Hvis den nye ordningen blir godkjent, vil husstander som i dag kun har tilgang til 5G eller dårligere, i større grad kunne få tilbud om fibertilkobling gjennom den offentlige bredbåndsstøtten. (hf)
Hva skjer når vi overlater nettene til KI?
Vi har alle hørt anekdoter om pensjonerte ingeniører som lokkes tilbake for å håndtere antikvert teknologi som ingen andre forstår noe av. Men hva skjer når ingen har peiling på noe som helst?
Det bør være den logiske konsekvensen av full automatisering, utopien som blant andre Sam Altman i OpenAI snakker om. Altså når selvkjørende biler har fjernet ratt og pedaler, når robotarmer fikser tennene våre og nettverkene drifter seg selv. Når KI tar over, vil knapt noen bli trent opp til å forstå nettene – langt mindre å drifte dem i praksis, skriver internasjonal redaktør Iain Morris i Light Reading. (hf)
På innsiden av internett-arkivet
I San Francisco holder organisasjonen the Internet Archive til. Dette er en nullsum-organisasjon som samler milliarder av nettsider i et digert arkiv-prosjekt for å bevare internett-historien og hindre at den blir slettet.
BBC Tech Now-journalist Lily Jamali har besøkt arkivet og laget en videoreportasje fra et arbeid som er blitt enda viktigere etter at Trump-administrasjonen har fjernet viktig informasjon fra nett. (hf)
Obos bygger farlig stor fiberoperatør
Boliggiganten Obos er i ferd med å skape en ny type teleoperatør som kan bli vekstvinner på fiber i 2025. Operatøren Obos Nett er en sær skapning i televerden med rekordlave kundepriser, skattefradrag og prisdumping som virkemiddel, skriver fagredaktør Arne Joramo i Telecom Revy.
Obos Nett hadde 10.000 i vekst både i 2023 og 2024. De kan bli vekstvinner i 2025, blant annet på grunn av lave priser skapt med fremførbart underskudd med påfølgende skattefradrag og subsidiering av fiber til boligkunder. Obos Nett hadde ved inngangen på året 40.944 kunder. (hf)
Kina anklager Taiwan for nettangrep
Kinesiske sikkerhetsmyndigheter i byen Guangzhou anklager Taiwan for å stå bak et nettangrep mot et teknologifirma.
Den utenlandske hackergruppen som sto bak angrepet ble støttet av Taiwans Demokratiske progressive parti (DPP), hevder myndighetene i Guangzhou i en uttalelse tirsdag.
DPP er regjeringspartiet på den selvstyrte øya, som Kina gjør krav på.
Taiwans myndighet for saker som angår Fastlands-Kina, kom ikke med noe umiddelbart svar på en forespørsel fra Reuters om å kommentere saken.
Bot for bruk av mobil når du går over gaten
Spanske myndigheter strammer inn. Fra nå av risikerer du bot hvis du bruker mobiltelefonen mens du krysser gaten, skriver Majorca Daily Bulletin. Det gjelder særlig i fotgjengerfelt.
Om du skroller på mobilen og overser trafikklys eller signaler fra trafikkbetjenter, kan du få bøter på rundt 2300 kroner. Og krysser du veien utenfor gangfelt, der det er tilgjengelig, kan du få 920 kroner i bot. Det samme gjelder om du krysser en motorvei eller tofeltsvei. Det gjelder uten bruk av mobil. Om du sender meldinger eller tar selfies mens du krysser veien, kan du også få bot. (hf)
AT&T kjøper fiberkonkurrent for 50,5 milliarder
Lumen selger fiber-til-hjemmet-virksomheten sin til USAs største teleoperatør AT&T for 5,75 milliarder dollar, 50,5 milliarder kroner. Lumen-fiberen har rundt en million kunder i 11 stater, og fiber nær fire millioner husstander.
For Lumen handler salget om å redusere gjeld og fokusere på å levere nettverkskapasitet til kunstig intelligens-drevne gigantiske datasentre. Handelen kommer like etter at Verizon gikk grønt lys for et stort oppkjøp, skriver Telecom TV. (hf)
Derfor er kvantedatabehandling viktig for telekom
Fra å optimalisere nettverk til å levere nye utfordringer for cybersikkerhet gir kvantedatabehandling og relaterte områder mange utfordringer og muligheter for teleindustrien, skriver assisterende redaktør Tereza Krásová i Light Reading.
Det er ikke forventet at kvantedatamaskiner vil nå full modenhet på mange år. Likevel er det mange grunner til at selskaper bør bry seg om dette feltet. Mange teleselskaper ser allerede på fordeler og utfordringer med teknologien.
Ett eksempel på anvendelse er fra D-Wave, ett av selskapene som utvikler kvantedatamaskiner. De har samarbeidet med den japanske operatøren NTT Docomo for å redusere flaskehalser i mobilnettet. Docomo sier de har redusert signalering på mest belastede tider med 15 prosent. Det betyr at flere får tilgang til tjenestene. (hf)
Lokalavis med KI-blemme: – Vi har gått på en smell
Da Smaalenenes Avis skulle redigere et bilde av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård fra landsmøtet til Arbeiderpartiet i april, gikk det galt.
Bildet i artikkelen hadde et skarpt rødskjær, mens bildet på fronten så helt annerledes ut. Det er ikke den eneste endringen – menneskene i bakgrunnen har endret utseende, glassene på bordet er flyttet, og Nygård har fått nytt smil og tanngard.
– Vi har gått på en smell. Det er bare å beklage, sier ansvarlig redaktør Anne Sterri Harestad til Fredriksstad Blad.
Hun forteller at en kunstig intelligens-løsning ble brukt for å endre hvitbalansen i bildet, og at feilen stammer derfra. Bildet på front lå ute i omtrent en time før fylkessekretæren i Ap gjorde dem oppmerksom på tabben, legger hun til.
– Vi skal ikke ha KI-bilder i lokalavisa. Dette er en pinlig lærepenge.
Også Journalisten har skrevet om tabben.