Nyhetsstudio

Venezuelanere tok demokratiet for gitt, men landet vil puste igjen, sa fredsprisvinner Maria Corina Machados datter da hun holdt nobelforedrag i morens sted.

Det var en rørt Ana Corina Sosa som onsdag talte til et fullsatt Oslo rådhus etter å ha fått overrakt prisen til stående applaus. Hun er på plass sammen med to brødre og sin bestemor, men moren var ingen steder å se.

Det har helt siden moren fikk prisen, vært uklart om hun ville kunne motta den på seremonien i Oslo. Til slutt kom hun seg til hovedstaden, men ikke i tide.

Før hun leste opp morens tale, sa Sosa at familien onsdag blir gjenforent med henne for første gang på nesten halvannet år. Machado lever i skjul fra president Nicolás Maduros regime.

– Selv om hun ikke har vært i stand til å være her og ta del i seremonien, vil jeg si at moren min aldri bryter et løfte. Og det er derfor jeg med all glede i hjertet mitt kan si at vi om bare noen få timer vil kunne omfavne henne her i Oslo etter 16 måneder der hun har levd i skjul, sa hun.

– Min generasjon ble født i et levende demokrati, og vi tok det for gitt. Vi trodde at friheten var like evigvarende som luften vi pustet inn. Vi verdsatte våre rettigheter, men vi glemte våre plikter, leste datteren opp fra Machados tale.

Historisk plyndring

Machado trakk i talen fram at Venezuela er et av verdens eldste demokratier. Landet skrev den første grunnloven i den spansktalende verden i 1811.

I 1999 ble Hugo Chávez valgt til president i Venezuela. Mannen som en gang hadde ledet et militærkupp for å styrte demokratiet, ble innledningen til en ny tid med uanstendig korrupsjon og historisk plyndring, skriver Machado i talen.

– Mange trodde at karisma kunne erstatte rettsstaten. Fra 1999 og fremover demonterte regimet demokratiet vårt: Det brøt grunnloven, forfalsket historien vår, korrumperte militæret, rensket ut uavhengige dommere, sensurerte pressen, manipulerte valg, forfulgte dissidenter og raserte vårt ekstraordinære biologiske mangfold, sa Machados datter.

Åpne sår

Videre sa hun at landets oljerikdom «ikke ble brukt til å løfte, men til å binde fast».

– Under regimets styringstid har Venezuela mottatt mer oljeinntekter enn i hele forrige århundre sammenlagt. Og alt ble stjålet, sa hun.

Machado sier oljepengene ble «et verktøy for å kjøpe lojalitet i utlandet, mens kriminelle og internasjonale terrorgrupper infiltrerte staten hjemme».

– Økonomien kollapset med mer enn 80 prosent. Fattigdommen oversteg 86 prosent. Ni millioner venezuelanere ble tvunget til å flykte. Dette er ikke statistikk, det er åpne sår.

Omfattende arbeid

Machado beskrev i talen hvordan grasrotnettverket hun etablerte, jobbet for å verifisere fjorårets valgresultat.

President Nicolás Maduro ble utropt til vinner, men det råder liten tvil om at opposisjonens kandidat Edmundo González Urrutia var den reelle vinneren.

– Verifiseringen ble gjort av 600.000 frivillige i 30.000 valglokaler, ifølge Machado. Med apper for å skanne QR-koder, callsentre og digitale plattformer.

– Vi sendte ut skannere, Starlink-antenner og bærbare datamaskiner, gjemt i biler lastet med frukt, til de mest avsides liggende kriker og kroker i landet. Teknologi ble et verktøy for frihet, sa datteren.

– Hemmelig valgopplæring ble organisert ved daggry på bakrom i kirker, på kjøkken og i kjellere, med trykt materiell som ble fraktet gjennom Venezuela som om det var smuglergods.

Vil puste igjen

– Venezuela vil puste igjen, sa Machados datter.

– Vi vil åpne fengselsdørene og se tusenvis av mennesker som er urettmessig fengslet, gå ut i det varme sollyset, og endelig bli omfavnet av dem som aldri sluttet å kjempe for dem, sa hun videre.

– Vi vil se bestemødre ta barnebarna på fanget for å fortelle dem historier, ikke om fjerne forfedre, men om deres egne foreldres mot. Og vi vil se våre studenter diskutere ideer lidenskapelig og uten frykt, med stemmer som endelig kan heves i frihet. Vi vil klemme hverandre igjen. Forelske oss igjen, sa hun.

Videre i talen sa hun at «verden beundrer det vi har oppnådd», og at den snart vil være vitne til et rørende syn:

– Våre kjære som kommer hjem – og jeg vil igjen stå på Simón Bolívar-broen, den samme broen hvor jeg sto og gråt sammen med de tusenvis som var i ferd med å forlate landet, og ønske dem tilbake til det lysende livet som venter oss, sa hun.

Nkom varsler overtredelsesgebyr på 250.000 kroner mot Kongsberg Satellite Services (KSAT) for å ha kommunisert med en satellitt fra Svalbard uten tillatelse.

– Det er alvorlig, og vi har derfor varslet et overtredelsesgebyr, skriver avdelingsdirektør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Espen Slette, i en pressemelding.

Dette ble avdekket da Nkom førte tilsyn med satellittoperatører på Svalbard tidligere i år.

At selskaper kommuniserer med satellitter på Svalbard uten tillatelse fra Nkom, er i strid med forskriften som regulerer bruk av jordstasjoner på Svalbard.

Første gang

– Det er viktig at de som har tillatelse til å drive satellittaktivitet på Svalbard, gjør det i tråd med regelverket. Det er viktig for tilliten mellom myndigheter og aktører og for tilliten mellom norske og utenlandske myndigheter. Dette er første gang Nkom varsler overtredelsesgebyr mot en norsk satellittaktør på Svalbard.

Slette opplyser til NTB at hendelsen skjedde i mars i år. Han forklarer at det er spesielle regler på Svalbard for kommunikasjon med satellitter på grunn av Svalbardtraktaten.

– Bakgrunnen er at alle landene som har skrevet under, har rett til å etablere seg på Svalbard, og det er spesielt viktig å vise at alle aktører følger regelverket som gjelder der.

Slette påpeker at Nkom kun forholder seg til aktørene som opererer jordstasjonen, og at en jordstasjon kan kommunisere med satellitter fra hvor som helst i verden. Så vidt Nkom vet, ble det ikke overført noen data mellom satellitten og jordstasjonen, og dette skal kun ha dreid seg om en kommunikasjonstest.

Han sier at hendelsen, så vidt Nkom kjenner til, ikke har utgjort noen form for risiko utover at KSAT ikke opererte i tråd med traktaten.

KSAT beklager

Administrerende direktør i KSAT, Rolf Skatteboe, skriver i en epost til NTB at de er innforstått med at Nkom har sendt et varsel om vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr, og at de er enige i Nkoms vurdering.

– Vi har ikke fanget opp avviket under våre interne rutiner, og beklager dette. KSAT presiserer at ingen andre aktører har vært involvert.

Han bekrefter at det han omtaler som en intern svikt, skjedde under testing.

– Testkommunikasjonen med satellitten varte i to satellittpasseringer på fjorten minutter hver. Ingen data fra satellitten ble lagret hos KSAT under testen eller oversendt til satellitteier, forklarer han.

Gamingindustrien er på vei ut av nedgangstiden, ifølge en ny rapport fra Boston Consulting Group (BCG). Ifølge rapporten er det voksne spillere som driver mye av veksten.

Blant 60-åringer og eldre (babyboomere) spiller over 40 prosent minst fem timer i uken, viser analysen. Blant 40–50-åringer (Generasjon X) er tallet over 50 prosent.

Mange i disse gruppene introduserer også barna for gaming allerede før skolealder – noe som bidrar til en bredere og mer langsiktig spillerbase, påpeker konsulentselskapet.

Yngre gamere foretrekker konsoller – særlig PlayStation og Switch – mens de over førti bruker mest tid på mobilspilling, viser BCGs «Video Gaming Report 2026».

55 prosent av gamere spiller mer enn for seks måneder siden, og industrien går igjen inn i vekstmodus etter flere år med stagnasjon, mener BCG.

På utviklersiden skjer det samtidig et teknologisk skifte. KI gjør utviklingen raskere og billigere og det blir stadig mer brukergenerert innhold (UGC). Fortnite og Roblox alene utbetaler anslagsvis 1,5 milliarder dollar til skapere i år. Cloud gaming er også i ferd med å gå fra nisje til mainstream, mener BCG som spår at dette markedet vil vokse fra 1,4 milliarder dollar til 18 milliarder dollar før 2030.

EU-kommisjonen har 20 milliarder euro som brenner hull i lomma, myntet på investeringer i gigafabrikker for kunstig intelligens. Dette er en del av InvestAI-initiativet som skal bidra til å sikre europeisk suverenitet for datakraft, skriver Mobile Europe.

Sist uke signerte EU-kommisjonen og den Europeiske investeringesbanken (EIB) en intensjonsavtale om å støtte byggingen av datasentre for utvikling og kjøring av KI-modeller. Prosessen som gjør det mulig å søke om midlene, er skjøvet til 2026.

Kritikere av planen peker på at 20 milliarder euro, 236 milliarder kroner, blekner i forhold til investeringene Kina og USA gjør på området. Bare OpenAIs Stargate-prosjekt med Softbank og Oracle planlegger å investere 500 milliarder dollar – 5066 milliarder kroner i KI-infrastruktur i løpet av fire år. (hf)

En ny FN-studie viser at kvinner som jobber som journalister, er aktivister eller menneskerettsforkjempere i stadig større grad blir utsatt for netthets.

Mer enn to av tre av de spurte sier de har opplevd hets og trakassering på nettet. Over 40 prosent har dessuten opplevd å bli utsatt for angrep i den virkelige verden i forbindelse med den digitale hetsen.

Studien har fått navnet « Tipping Point: The Chilling Escalation of Online Violence against Women in the Public Sphere». Det er FN-organet UN Women som sammen med EU-kommisjonen og flere andre samarbeidspartnere står bak.

Den viser hvordan netthetsen har økt i takt med bruken av sosiale medier og kunstig intelligens. I alt 6900 menneskerettsforkjempere, journalister og aktivister i til sammen 119 land har bidratt til rapporten.

– Global krise

I 2021 publiserte FN-organisasjonen Unesco en rapport om samme tema.

– Netthets mot kvinner er blitt en stadig større global krise. Det som begynner på en skjerm, kan fort nøre oppunder trakassering, krenkelser og til og med skade i den virkelige verden, sier UN Women.

Om lag 41 prosent av deltakerne sier de har opplevd angrep, krenkelser eller trakassering utenom nettet. Det er snakk om både fysiske og seksuelle overgrep, forfølgelse, verbal trakassering, og såkalt «swatting» – det vil si å få politiet til å rykke ut til en adresse ved å komme med falske påstander om at det pågår vold i hjemmet.

Manipulerte bilder og videoer

Kvinnelige skribenter, influensere og innholdsprodusenter i sosiale medier med fokus på menneskerettigheter rammes oftest av slik vold på nett, ofte ved bruk av nye verktøy som deepfake-bilder eller manipulert innhold, ifølge studien.

Studiens hovedforfatter Julie Posetti sier at antallet tilfeller av skade i den virkelige verden knyttet til vold på nett mot kvinnelige journalister har mer enn doblet seg de siste fem årene. 42 prosent av de spurte peker på «denne farlige og potensielt dødelige utviklingen», sier hun.

Presses ut av offentligheten

Forfatterne etterlyser strengere lovverk og bedre overvåking for å avdekke vold mot kvinner knyttet til teknologi. De mener også at teknologiselskapene i større grad må holdes ansvarlige, og at innsatsen må økes for å forsterke stemmene til menn og andre som tar til orde mot denne type netthets.

– Kvinner som snakker om menneskerettigheter, driver med nyhetsrapportering eller leder sosiale bevegelser blir utsatt for angrep som er ment å påføre dem skam, få dem til å tie stille eller presse dem ut av den offentlige sfæren, sier politikkdirektør Sarah Hendricks i UN Women.

– Stadig oftere er det slik at de ikke stanser på skjermen, de ender opp utenfor kvinnenes inngangsdør, sier hun.

I løpet av de neste fem årene vil 1,54 milliarder abonnenter i de 30 største markedene i verden ha bredbånd. 1,2 milliarder av disse vil ha bredbånd via fiberoptiske kabler, ifølge en rapport fra Point Topic.

Det ventes en fortsatt nedgang for teknologiene DSL og kabel-tv, mens bredbånd via mobilnettet (FTB/FWA) har en svak vekst. Dog spås FTB den største prosentvise veksten, fulgt av satellitt som ventes en dobling til . Den dominerende teknologien både innen vekst og totalt, er fiber, enten direkte inn i husstanden (FTTH) eller til boligblokka (FTTP).

I tillegg til 1,22 milliarder FTTP-forbindelser spås det 152,5 millioner på kabel-tv (koaksialkabler), 56,6 millioner med FTTX (fiber til gatekabinettet og kobber derfra), 82,7 millioner FWA/FTB, 10,2 millioner på satellitt og 24,4 millioner DSL-linjer. (hf)

Til tross for strenge krav til sanntidskommunikasjon og sikkerhet, er Oslo T-banes nye signalsystem lagt på Telias 4G-nett. Dermed bryter prosjektet med forventningen om at slike løsninger krever ren 5G – 5G standalone.

Oppgaven høres ut som et skoleeksempel på en brukscase for 5G SA-basert kommunikasjon. Da ville løsningen være å opprette en privat nettverksskive, «slice», i 5G-nettet, for å sette opp et isolert nett for Sporveien, og levere kommunikasjonsprofilen CBTC krever der. Men det er ikke slik Sporveien gjør det: Løsningen går over Telias ordinære, offentlige 4G-nettverk, på den samme infrastrukturen som alle de andre kundene til Telia.

Det er det først og fremst historiske årsaker til, forklarer Telia Norges forretningsutvikler Henning Huuse til Telecom Revy.
– Denne løsningen ble designet og fremforhandlet i 2019, og da var det jo ikke noe 5G. Så det vi leverer til Sporveien er en del av Enterprise Mobile Network-porteføljen vår. Der vi er i dag, så vil jeg si at det er tryggere å kjøre det på kjent teknologi. Fordi det vi erfarer med 5G SA, er at økosystemet er ganske umodent, sier Huuse.

I tillegg peker han på at Telia ikke har kontroll over hele systemet, men er en underleverandør i løsningen. (hf)

I USA er trenden nå at datasentre som opprinnelig ble bygd for å «grave ut» kryptovaluta som bitcoin, nå går over til å bli sentre for kunstig intelligens, skriver Wired.

Ifølge nettstedet er dette tilfelle over hele USA. Store datasentre klarer ikke å tjene godt nok på utvinning av kryptovaluta, og har oppdaget at kapitalkostnadene er lavere ved å få KI-selskaper inn med sine GPU-er.

Datasentrene har allerede bygningene og strømforsyningen. Dermed er det ut med utvinningsutstyret for kryptovaluta og inn med leietakere som selv investerer i KI-optimaliserte datamaskiner. (hf)

EU-kommisjonen har besluttet å starte etterforskning av KI-relaterte brudd på konkurransereglene i Googles bruk av data. – Kan kvele innovasjon, sier Google.

Ifølge nyhetsbyrået DPA dreier det seg om Googles bruk av innhold på internett for søkeresultater generert av kunstig intelligens.

AFP skriver at det er snakk om bruk av innhold som er publisert av medier og andre publisister til å trene og tilby KI-tjenester, uten rettferdig kompensasjon.

Det handler også om Googles bruk av YouTube-videoer til å trene KI.

– Vi undersøker om Google har brukt urettferdige vilkår mot publisister og innholdsprodusenter, samt gitt rivaliserende KI-modeller ulemper, i strid med EUs konkurranseregler, sier EU-kommisjonens konkurransesjef Teresa Ribera.

Det har tidligere kommet kraftige reaksjoner fra USA etter at EU har iverksatt etterforskning og ilagt bøter til amerikanske datagiganter, senest en massiv bot mot det sosiale mediet X.

Google mener at EU med denne etterforskningen risikerer å kvele innovasjon i et marked som er mer konkurransepreget enn noensinne.

– Europeere fortjener å dra nytte av det nyeste innen teknologi, og vi vil fortsette å samarbeide tett med nyhetsmedier og kreative næringer i overgangen til KI-æraen, sier en talsperson for Google til AFP.

Elkjøps undersøkelse av digitalt utenforskap viser at hver tredje nordmann synes den teknologiske utviklingen går så fort at det er vanskelig å henge med. Samtidig mener hver fjerde av oss at ulik tilgang på teknologi skaper økt klasseskille. Nå deler Elkjøpfondet ut én million kroner som skal hjelpe folk som strever.

– Digitalisering åpner en fantastisk verden som forenkler, gleder og underholder, men for dem som ikke har tilgang til eller kunnskap om, teknologi, skapes et utenforskap. De utfordringene må vi som samfunn løse sammen, sier administrerende direktør i Elkjøp, Linda Frid Andresen.

18% av Norges foreldre sier barna deres har opplevd diskriminering, mobbing eller utestenging i forbindelse med online gaming.

42% av Norges foreldre synes det er krevende å ha oversikt over barnas digitale liv.

24% av unge under 29 år sier digitaliseringen gjør de mer ensomme.

31% synes teknologien er blitt så utfordrende at det er vanskelig å henge med.

25% mener den teknologiske utviklingen skaper økt klasseskille.

19% er bekymret over å miste jobben til kunstig intelligens.

(hf)