Flyselskapet Emirates forbyr folk å ta med seg personsøkere og walkietalkier om bord på flyet etter de nylige eksplosjonene i Libanon.
– Der er forbudt for alle passasjerer på fly til, fra eller via Dubai å ha med seg personsøkere eller walkietalkier i innsjekket bagasje eller i håndbagasjen, opplyser flyselskapet på sine nettsider.
Bakgrunnen for forbudet er de nylige angrepene på slike kommunikasjonsverktøy i Libanon, der tusenvis av personsøkere og walkietalkier eksploderte.
Minst 40 ble drept og flere tusen såret i eksplosjonene 17. og 18. september, som trolig var rettet mot Hizbollah og som israelsk etterretning anklages for å stå bak. Sivile ble også rammet i angrepene.
På grunn av konfliktnivået i Midtøsten innstiller Emirates alle flyginger til Iran og Irak fram til tirsdag. Flyginger til Libanon er innstilt fram til 15. oktober, ifølge flyselskapet.
Donald Trump kommer trolig til å skjære ned på noen av president Joe Bidens tiltak mot monopoler, inkludert en mulig oppstykking av Google, sier eksperter.
Det er ventet at Trump vil fortsette å føre flere saker mot de store teknologiselskapene, blant annet noen som han startet i sin første periode som president. Men hans nylige skepsis til en mulig oppdeling av Google viser makten han vil ha over hvordan disse sakene føres, sier eksperter Reuters har snakket med.
– Det man kan gjøre uten å bryte det opp er å sørge for at det er mer rettferdig, sa Trump på et valgkamparrangement i oktober.
Det amerikanske justisdepartementet fører for tiden to monopolsaker mot Google – én som gjelder søkemotoren og en annen angående reklameteknologi. De fører også en sak mot Apple, og USAs føderale handelskommisjon har saker gående mot Meta og Amazon.
I søkemotor-saken har justisdepartementet lagt fram flere potensielle tiltak, inkludert å få Google til å selge deler av virksomheten. Men rettssaken der dette kan bli aktuelt, skjer ikke før april 2025, og kjennelsen kommer trolig ikke før i august.
Det gir Trump anledning til å endre kurs, sier William Kovacic, jussprofessor ved George Washington-universitetet.
– Han er absolutt i posisjon til å kontrollere justisdepartementets disponering av tiltakene, sier han.
Trump vil sannsynligvis også nedskalere noen retningslinjer som har irritert forretningsstanden under Biden, sier advokater.
Trolig vil retningslinjer for fusjonsgjennomganger laget under Biden skrotes, sier Jon Dubrow, en partner i advokatfirmaet McDermott Will & Emery.
– Retningslinjene var veldig fiendtlige mot fusjoner og oppkjøp, sier han, og gjenspeiler et syn som er utbredt på den amerikanske børsen.
En relativt mye omtalt ransomware-gruppe, som Digi velger ikke å navngi, hevder å ha brutt seg inn i infrastrukturen til franske Schneider Electric. Gruppen krever 125.000 dollar i form av baguetter for ikke å publisere det gruppen hevder mer enn 40 gigabyte med komprimeterte data.
Ifølge The Register har ikke Schneider Electric bekreftet annet enn at selskapet etterforsker et tilfelle av uautorisert tilgang til ett av selskapets interne systemer, som ifølge selskapet kjøres i et isolert system.
Google Cloud skal i begynnelsen av 2025 begynne å kreve at innlogging med passord til skytjenestene kombineres med andre autentiseringsfaktorer, for eksempel engangspassord. Dette gjelder blant annet tjenester som Google Cloud Console, Firebase Console og gCloud. Dette skriver Google i et blogginnlegg.
Mot slutten av 2025 vil flerfaktor-kravet også innføres for fødererte brukere.
Hensikten med flerfaktorautentisering er å gjøre det vanskeligere for uvedkommende å tilgang til andres kontoer og dataene som er lagret der. Da er det ikke lenger tilstrekkelig å ha tilgang til kontoens brukernavn og passord.
Mozilla-stiftelsen skal ha sagt opp nærmere en tredel av de ansatte – trolig et sted mellom 30 og 40 personer. Dette skriver Techcrunch. Stiftelsen har overoppsyn med Mozilla Corporations styringsstruktur og fastsetter nettleserprodusentens retningslinjer.
Som en del av nedleggelsene har avdelingene «advocacy» og «global programs» i stiftelsen blitt lagt ned.
Også i februar i år var det en oppsigelsesrunde i Mozilla. Den rammet i hovedsak den delen av virksomheten som utvikler Firefox, altså Mozilla Corporation.
Telias kunder rapporterer om betydelige bekymringer knyttet til skjermbruk, spesielt blant barn. Selskapet intensiverer nå arbeidet innen skjermhelse, og lanserer blant annet Pauseboksen – et symbol på og verktøy til å kutte skjermtiden. Boksen er en fysisk pappeske der mobiler kan puttes.
Telias ferske kundeundersøkelse avdekker at hele 75 prosent av foreldre med barn under 16 år opplever at barna blir sittende for mye med skjerm. Videre svarer fire av ti at de synes det er vanskelig å balansere barnas skjermbruk med andre aktiviteter, og nesten halvparten sier de selv sitter for mye på mobilen.
– Skjermene bringer med seg mye bra, men også vi i Telia innser at det har blitt litt for mye av det gode. Vi har hjulpet nordmenn med å koble seg på 5G og internett, og nå vil vi hjelpe nordmenn med å koble av, sier adm. direktør Stein-Erik Vellan i Telia Norge. – Pauseboksen er en av våre løsninger som skal hjelpe våre kunder med å skape flere skjermfrie øyeblikk i hverdagen.
Det er ikke registrert noen større forsøk på å sabotere stemmegivningen i USA på valgdagen, ifølge det amerikanske byrået for datasikkerhet (CISA).
Det er flere steder meldt om ekstremvær og midlertidige forstyrrelser av infrastruktur, men det er ikke registrert noen landsomfattende hendelser som får følger for valgavviklingen.
Det opplyser Cait Conley i Cybersecurity and Infrastructure Security Agency til CNN.
– Vi overvåker ekstremværhendelser og andre midlertidige forstyrrelser av infrastruktur i visse deler av landet, men disse har stort sett vært som forventet, rutinemessige og noe det er tatt høyde for, sier hun.
Ekomloven ble tirsdag behandlet i Stortinget. Loven innebærer blant annet regulering av Datasentre, forbud mot GPS-jammere og leveringsplikt for bredbånd.
Innstillingen fra Transport- og kommunikasjonskomiteen ble vedtatt med stort flertall, bare Fremskrittspartiet og Rødt stemte for å sende loven tilbake til regjeringen fordi de mener den innebære for stor myndighetsavståelse til EU.
Venstre hadde i komiteen bedt om endringer partiet mente var nødvendige for å harmonisere loven med reglene i resten av EØS-området. Det gjaldt blant annet en endring som ville gjøre det mulig for borettslag å si fra seg retten til en maksimal bindingstid på to år ved inngåelse av bredbåndsavtaler.
IKT-Norge støtter dette forslaget fra Venstre, og mener endringen er nødvendig for at ikke borettslag skal miste muligheten de i dag har til å forhandle fram billigere bredbåndspriser mot å binde seg til en leverandør i lang tid.
Venstre tok ikke ordet under debatten om loven, og endringsforslaget deres ble forkastet, etter at det bare hadde fått støtte av de 22 representantene fra FrP, Rødt, MDG, Pasientfokus og Venstre selv.
Ekomoven skal gjennom en andregangsbehandling i Stortinget på et senere tidspunkt.
Livvakters bruk av Strava-appen på fritiden kan avsløre hvor personene de skal beskytte, oppholder seg. Dette skriver det danske nyhetsbyrået Ritzau, som siterer franske Le Monde. Som bruker kan man i utgangspunktet se hvor og når andre brukere har løpt, og dette har blitt brukt til blant annet å avsløre hvilket hotell president Joe Biden bodde på like før et møte med Kinas president i San Francisco.
Lignende avsløringer skal ha blitt gjort ved å se på Strava-profiler til livvaktene til blant annet den franske presidenten, Emmanuel Macron, og Vladimir Putin, Russlands president.
Strava-bruk har også tidligere ført til uheldige. I 2018 ble det kjent at amerianske soldaters bruk av appen kunne avsløre hemmelige, amerikanske militærbaser.
Apple skal investere opptil 1,1 milliarder dollar, rundt 12 milliarder kroner, i satellittkommunikasjonsselskapet Globalstar. Investeringen vil gi Apple en eierandel på 20 prosent i selskapet, skriver blant annet Techspot. Globalstar er allerede tilbyderen av de satellittbaserte tjenestene Apple tilbyr brukere av Iphone 14 og nyere.
Mannen som ble meldt savnet etter personsøkere-eksplosjonen i Libanon, er ikke lenger savnet. Han har hatt kontakt med den tidligere arbeidsgiveren sin.
Politiet har avsluttet saken og etterlysningen, opplyser pressesjef Unni Grøndal i Oslo-politiet til NRK.
– Til informasjon har personen som var meldt savnet, tatt kontakt med melder. Melder ønsker ikke lenger å ha ham savnet hos politiet, sier hun.
Det var savnedes arbeidsgiver som fikk kontakt med mannen da de ville avslutte arbeidsforholdet, melder VG. Det var mannens arbeidsgiver som meldte ham savnet tidligere i høst.
– Etter at han nå har vært borte ganske lenge sendte vi en epost med tanke på å avslutte arbeidsforholdet, og han svarte og var enig i det. Dette var for så vidt det første livstegnet vi har fått fra ham, opplyser savnedes arbeidsgiver til avisen.
Videre forklarer arbeidsgiveren at de har hatt epost-utveksling med mannen den siste halvannen uken, og at det utelukkende har dreid seg om arbeidsforholdet.
Arbeidsgiveren ga beskjed fredag forrige uke om at de ikke lenger ønsker å ha mannen som savnet hos politiet, og de begrunner det med at han ikke lenger er ansatt hos dem, ifølge VG.
Arbeidsgiveren sier at de er bekymret for sin tidligere ansatte, og at de skulle ønske de visste mer om saken.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fortsetter sine undersøkelser i saken.
– Vår undersøkelsessak fortsetter. Det er foreløpig ingen endringer, sier seniorrådgiver Eirik Veum til NTB.
Personen er en av grunnleggerne av et bulgarsk selskap som angivelig var en del av leverandørkjeden for personsøkerne som eksploderte i Libanon 17. september. Kripos sendte torsdag 26. september ut en internasjonal etterlysning ham. Mannen hadde da vært sporløst borte siden eksplosjonene fant sted.
Han er født i et annet land, men er norsk statsborger og har bodd i Norge i tolv år.
Minst 39 ble drept og flere tusen ble såret da personsøkere og walkietalkier eksploderte i Libanon i september.