Nyhetsstudio

Regjeringen ber Utdanningsdirektoratet om å sende ut nasjonale anbefalinger om kunstig intelligens (KI) i skolen. Særlig advares det mot KI i barneskolen.

– Det aller viktigste i skolen er at barna våre lærer å lese, skrive og regne, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding.

Anbefalingene ble kjent under statsministerens halvårlig oppsummerende pressekonferanse fredag.

– Regjeringen har høye ambisjoner om mulighetene innenfor kunstig intelligens, men samtidig viser forskningen at ukritisk bruk av generativ KI i skolen øker faren for å hoppe over viktige ledd i læringen. Samtidig faller skoleresultatene og ferdighetene til elevene i norsk skole, sier Støre.

– Det tar vi grep for å snu. Derfor innfører vi nå tydelige anbefalinger om kunstig intelligens i skolen.

– Kan fremme læring

Ifølge anbefalingene skal KI først brukes forsiktig i ungdomsskolen, før elever på videregående skal lære å bruke det hensiktsmessig med formål om å være forberedt for videre utdanning og arbeid.

Regjeringen viser blant annet til internasjonale undersøkelser som Pisa og Pirls, der grunnleggende ferdigheter hos norske elever faller. Én av fire norske elever leser under OECDs minstegrense for kvalifisering til videre skolegang og arbeid.

Elever som av ulike grunner trenger KI-baserte verktøy i undervisningen, skal fortsatt få det, understreker kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

– God KI brukt godt kan fremme læring i noen situasjoner, for eksempel i språkopplæring og til individuelt tilrettelagt opplæring. Dette skal også direktoratet se på, sier hun.

Skal se på KI-kompetansen til lærerne

Lærerorganisasjonene har lenge etterspurt tiltak mot KI i skolen. I desember var Utdanningsforbundet i NRK Dagsnytt og etterspurte tydeligere retningslinjer.

65 prosent av skolelederne i barneskolen og 89 prosent av skolelederne på ungdomsskolen svarte i undersøkelsen Spørsmål til skole-Norge 2025 at elevene deres bruker KI.

– Utviklingen har fått lov til å foregå altfor langt uten at nasjonale myndigheter har handlet. Lektorlaget har fra første dag etterspurt både samarbeid og politisk handlekraft for å ta tak i denne utfordringen, sa leder Helle Christin Nyhuus i Lektorlaget til NTB i januar.

Udir skal fortløpende vurdere endringer i anbefalingene og kompetansetilbudet til lærerne. I tillegg skal direktoratet beskrive hva som er nødvendig kompetanse for at lærere kan bruke KI på en hensiktsmessig måte i klasserommet.

– Det finnes allerede flere gode tilbud fra Udir til lærerne, men vi må både utvide tilbudet og gjøre det enda bedre fremover, sier Nordtun.

– Må ikke gjøre samme feilen

Nordtun mener man må prioritere det viktigste i skolen først, som å lese, skrive og regne.

– De yngste elevene har ikke kunnskapen, den kritiske refleksjonen og selvreguleringen som skal til for å bruke KI på en god måte, sier hun.

Elevene må fortsatt lære om KI, mener hun, men at elevene helt opp i ungdomsskolen ikke trenger å bruke det selv før de viktigste ferdighetene er på plass.

– Vi må ikke gjøre samme feilen som da digitale enheter ukritisk ble innført blant de yngste elevene.

Dette er regjeringens krav til anbefalinger:

* På 1.–7. trinn skal elevene i all hovedsak ikke gis tilgang til kunstig intelligens.

* På 8.–10. trinn kan KI brukes gradvis og forsiktig, gitt at lærerne først har tilegnet seg tilstrekkelig kompetanse før elevene får opplæring og tilgang.

* I videregående opplæring bør elevene lære å bruke KI hensiktsmessig, slik at de forberedt for videre utdanning og arbeid.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet advarer om at ferien kan bli dyrere enn planlagt om man ikke har kontroll på mobilbruken. Det gjelder blant annet for de tusener av nordmenn som er i USA under fotball-VM.

Innenfor EU og EØS kan du som hovedregel bruke mobilen til samme pris som hjemme. Disse reglene gjelder ikke i USA og mange andre typiske ferieland utenfor Europa. Samme problem møter nordmenn på tur med danskebåten eller ferga til Tyskland.  

Nkom gir råd om å undersøke hvilke priser som gjelder før avreise, at det kan være lurt å kjøpe en datapakke eller et esim-kort tilpasset landet du besøker, at dataroaming bør slås av og at det er særlig lurt å sjekke mobilbruken til barn og unge. (hf)

Manglende reguleringer, uklare regler, hindring av trafikken og noen ulykker ved bruk av leveranseroboter, skaper sinne. Noen steder frykter også budfirmaer for levebrødet, skriver BBC.

Noe av irritasjonen er at folk må komme seg unna robotene når de møter dem på fortauet. Dette er roboter som er tatt i bruk til leveranser i en rekke byer i USA, men også i enkelte japanske byer, i Sør-Korea, Tyskland og i Storbritannia. Oftest er lasten dagligvarer eller hurtigmat.

Robotene bruker en rekke kameraer og sensorer sammen med GPS til å navigere. Selskapene som benytter dem viser til miljøgevinster og gode tjenester. I flere byer, som San Francisco, er robotene begrenset til deler av byen. Toronto har forbudt robotene å bruke fortau. Kritikere peker på manglende regler for bruken av roboter.

Space X-aksjene falt nok en gang på Wall Street, hvor tekgigantene ellers var med på et løft.

Elon Musks romfartsselskap var på et tidspunkt nede i rundt 10 prosent, men hentet seg noe inn og landet på ned 3,6 ved stengetid.

Selskapet gikk nylig på børs i USA, noe som gjorde selskapet til et av verdens høyest verdsatte. Også onsdag falt Space X-aksjen.

Tirsdag ble det kjent at romfartsselskapet blar opp 60 milliarder dollar for å kjøpe opp KI-selskapet Cursor. Fra før eier SpaceX KI-tjenesten Xai, som driver KI-tjenesten på det sosiale mediet X, som Musk også eier etter at han kjøpte det som Twitter. De nevnte først interessen for Cursor i april, ifølge Reuters.

Wall Street var ellers preget av oppgang torsdag, hvor tekgigantene bidro til løftet. Den teknologitunge Nasdaq-indeksen endte opp 1,9 prosent, mens den bredt sammensatte S&P 500-indeksen gikk opp 1,1 prosent.

Hvis du enda ikke har planlagt årets sommerferie i fjellet, begynner tiden å renne ut. Denne helgen åpner DNTs betjente hytter, og aldri før har flere planlagt fjellturen så tidlig.

Fredag 19. juni markerer ikke bare starten på skoleferien, da åpner også DNTs betjente hytter i fjellet. De melder om høy pågang.

– Vertskap og frivillige har vært i full sving i ukevis for å gjøre hyttene klare for sommeren. Vi gleder oss til å ønske velkommen til fjells, sier Inger Lise Blyverket, generalsekretær i Den Norske Turistforening (DNT) i en pressemelding.

– Folk vil bort fra skjermen! Flere spør oss faktisk om hytter uten mobildekning, forteller Blyverket.

Hun tror at flere søker seg mot ferieopplevelser med mindre stress og hastverk og forteller at interessen er stor. Det er fortsatt godt med plass på flesteparten av hyttene. Ikke alle nordmenn skal utenlands i år, flere ønsker å feriere i fjellheimen.

– Vertskapene lover hyttestemning og god, lokalprodusert mat gjennom hele sommeren, sier DNT-sjefen.

OpenAI åpner kontor i Stockholm, melder det svenske nyhetsbyrået TT.

Sveriges utviklingsminister, Benjamin Dousa (M) uttrykker begeistring over beslutningen.

– At OpenAI åpner kontor i Stockholm er et bekreftelse på Sveriges posisjon som en av verdens ledende teknologinasjoner, sier han.

Ifølge OpenAI er Sverige et av selskapets raskest voksende markeder i Europa, med stadig flere som tar i bruk deres KI-tjenester.

En av årsakene til beslutningen om å etablere avdeling i nettopp Sverige, skal være det de beskriver som et attraktivt oppstartsmiljø med mange vellykkede selskaper.

– Sverige har et av Europas mest avanserte teknologimiljøer og skarp ingeniørkompetanse, sier Emmanuel Marill i en pressemelding.

Han er OpenAIs administrerende direktør for regionen Europa, Midtøsten og Afrika.

82 prosent av de unge i samfunnet har høy tillit til norske redaktørstyrte medier, viser nye tall. Unge er fortsatt opptatt av nyheter, men i et litt annet format.

Hvert år publiseres det en medierapport av Fifty5Blue. Den ser på medievaner til unge mellom 15-24 år.

Årets undersøkelse viser at KI-verktøy i liten grad brukes som nyhetskilde blant de unge, og at Tiktok tar et enda sterkere grep om de unges nyhetskonsum.

Spesielt blant kvinner

Selv om sosiale medier er ofte inngangen til nyheter, er det ikke alltid den endelige kilden til informasjon. Unge, og spesielt kvinner, har høy tillit til redaktørstyrte nyhetsmedier – hele åtte av ti.

Over halvparten av unge er enig i at overskrifter og korte videoer i sosiale medier er nok for å holde seg oppdatert på nyhetsbildet. Nyhetene blir ikke så negative at de unge unngår dem, viser rapporten. Det er 55 prosent som er uenig i at nyhetsbildet er for dystert.

Blant de fem største redaktørstyrte mediene er VG, NRK, TV 2, Dagbladet og Aftenposten. NRK skiller seg ut med høyest tillit, men VG har som alltid flest lesere.

For mye tid på skjermen

Ni av ti unge bruker sosiale medier daglig Bruken holder seg på et jevnt og høyt nivå, men rundt 65 prosent opplever at de ser for mye på skjerm.

For det åttende året på rad er det Snapchat-appen som er mest populær og brukes mest i det daglige, på en annen side er bare halvparten av de unge på Facebook.

Det er likevel Tiktok det snakkes mest om, her er over 70 prosent av de unge representert, spesielt aldersgruppen mellom 15-19 år.

Et hjelpemiddel i studietiden

Unge mener de selv har et bevisst forhold til kunstig intelligens. Over 90 prosent av unge har på et tidspunkt brukt KI som ChatGPT eller lignende, og kjennskapen til KI er høy.

Det framgår at KI først og fremst er størst som kilde i studietiden til innhenting av informasjon, men for alt annet er Tiktok størst både til ferie og fritid, mat og trening.

Det er imidlertid lite som tyder på at KI erstatter redaktørstyrte medier, viser rapporten.

GPS ødela retningssansen. Søkemotorer skader hukommelsen. Kunstig intelligens kan gjøre det samme med alt fra kreativitet til kritisk tenkning, skriver Thomas Germain i en artikkel hos BBC.

Flere undersøkelser det siste året gjør Germain bekymret etter å ha brukt KI å flere år. De antyder at folk som bruker KI-verktøy kan få problemer med kreativitet, oppmerksomhet, kritisk tenkning, hukommelse og mer. Andre mener KI-brukere unngår kognitiv friksjon som gjør tanker skjerpet, og at samfunnet som helhet vil få færre originale ideer. 

Selv om fotball-VM for herrer nettopp ble sparket i gang, har turneringen allerede utspilt seg millioner av ganger på en server hos Norsk regnesentral i Oslo.

Hvert tiende minutt, og hver gang noen scorer et mål, simuleres hele mesterskapet 100.000 ganger.

− Norge ligger på 2,4 prosent sjanse for VM-gull, forteller Torstein Mæland Fjeldstad da Forskning.no besøker Norsk regnesentral før turneringen har startet. Etter seieren over Irak, økte seierssjansen til 2,8 prosent.

Nordmenn brukte betaling via Vipps i et tempo langt over det normale under kampen mot Irak. – Sammenlignet med samme tidsrom uken før økte tæppingen med 52 prosent mellom klokken 21 og 22, for så å stige til 96 prosent i timen etter. Da TV-sendingen begynte klokken 23, tok det helt av: Antallet tæpp økte med 333 prosent i timen fram til avspark. Da kampen var ferdig og seieren i boks klokken 02.00, var veksten på 541 prosent i den neste timen, skriver Vipps i en pressemelding. 

Vippsing til venner fulgte samme mønster. Under kampens to omganger økte bruken med 72 prosent, og med 178 prosent i pausen. I halvtimen etter kampslutt vippset vi hverandre 262 prosent oftere enn vi pleier klokken 02.00 på en onsdag morgen.

– Det er ikke hver natt vi ser både vennebetaling og tæpping skyte fart samtidig. Men nå er det endelig VM. Det virker som om ingenting er normalt om dagen, så det blir spennende å se om vi får like store utslag i forbindelse med Senegal-kampen, sier kommunikasjonsrådgiver Cato Gjertsen i Vipps.  (hf)