Nyhetsstudio

Under sitt besøk til pilegrimsmålet Lourdes i Frankrike, betegnet pave Leo legaliseringen av medisinsk assistert dødshjelp som umoralsk «falsk medfølelse».

Litt over en måned etter at Frankrike vedtok lovgivningen som gir voksne med en uhelbredelig sykdom rett til assistert død, kaster paven seg inn i diskusjonen om aktiv dødshjelp under sitt besøk til landet.

Søndag deltok den amerikanske paven i en messe for rundt 150.000 mennesker på sletten ved siden av Lourdes' hovedbasilika, før han dro videre til et omsorgssenter for syke.

– Ikke nødvendigvis moralsk

Han ønsket særlig å oppmuntre dem som lever med «forferdelige smerter», og understreket at de har en iboende verdighet som ingen lov eller algoritme kan «fjerne».

– Tvert imot er det nettopp i denne uavhendelige menneskeverdighets navn at vi må avstå fra fristelsen til å forårsake død under dekke av falsk medfølelse, sa paven til de oppmøtte.

– Det som er lovlig, er ikke nødvendigvis moralsk, la han til.

Lourdes er et viktig valfartssted for katolikker. Stedet nær den spanske grensen trekker millioner av pilegrimer hvert år.

Frankrike er det siste landet i rekken som har vedtatt å innføre assistert dødshjelp, bak Nederland, Belgia, Sveits og Canada.

Barn fikk dødshjelp

I 2002 ble Nederland det første landet som innførte lovgivning om assistert dødshjelp. Siden 2024 har det vært lov med livsavslutning for barn i alderen ett til tolv år som har en «uutholdelig lidelse og uten utsikt til bedring», skriver den nederlandske kringkasteren NOS.

Onsdag ble det kjent at en nederlandsk lege slipper straffeforfølgelse etter å ha tilbudt assistert dødshjelp til et nesten to år gammelt barn i fjor. Det er første gang utvidelsen av loven er blitt brukt.

Barnet var født veldig prematurt. Komplikasjoner førte til omfattende hjerneskader hos barnet, i tillegg fikk det en rekke andre svært alvorlige tilstander. Barnets lege og leger fra andre regioner konkluderte med at lidelsen til barnet var «uutholdelig og håpløs».

OpenAI har satt treningen av de nyeste KI-modellene på pause etter at KI-agenter gikk utover instruksene på amerikanske myndigheters nettsteder.

Beslutningen kom få timer etter at selskapet fredag opplyste at det undersøkte flere hendelser fra sommeren der KI-agentene handlet på «uventede måter» da de samlet inn og delte informasjon fra føderale nettsteder.

Det amerikanske KI-selskapet OpenAI sier treningen ikke vil bli gjenopptatt før selskapet er trygt på at ytterligere sikkerhetstiltak er på plass. Selskapet regner med at det vil bli nødvendig med flere pauser etter hvert som teknologien utvikler seg og nye problemer oppstår.

Det er andre gang på tre måneder at OpenAI stanser utviklingen av modellene. Første gang var i juli, etter avsløringen av et dataangrep mot KI-selskapet Hugging Face.

Utviklere av kunstig intelligens er under press fra politikere og teknologieksperter om å bremse utviklingen og få på plass tiltak som hindrer KI-agenter i å handle på egen hånd, bryte seg inn på nettsteder og dele informasjon som ikke er offentlig. Lederne for både OpenAI og konkurrenten Anthropic har også tatt til orde for å senke tempoet.

Fant tilgangsnøkler

I en av de siste hendelsene fant OpenAI-agenter digitale utviklernøkler som ga tilgang til data hos USAs utdanningsdepartement. Til slutt ble det likevel bare hentet inn offentlig tilgjengelig informasjon.

Evalueringsselskapet Transluce opplyser separat at agenter som så ut til å komme fra OpenAI, forsøkte å bryte seg inn på et av departementets nettsteder, uten å lykkes. OpenAI har ikke bekreftet dette.

Utdanningsdepartementet har tidligere sagt at det ikke har funnet tegn til at nettstedet eller databasene ble påvirket.

I en annen hendelse fant agenter offentlig tilgjengelig informasjon hos det amerikanske finanstilsynet SEC og publiserte den andre steder på nettet.

– Ingen ikke-offentlig informasjon ble hentet ut, sa SEC-talsperson Kurt Hopfenspirger lørdag.

Hendelsene var likevel alvorlige nok til at OpenAI varslet de berørte myndighetene.

Trump vil ikke bremse

President Donald Trump ble denne uken enig med Kinas president Xi Jinping om å dele informasjon om farer ved kunstig intelligens og samordne arbeidet med å gjøre teknologien trygg.

Trump mener imidlertid frykten er overdrevet og signaliserte senere at han ikke planlegger egne innstramminger.

– USA kommer ikke til å tråkke på bremsen, sa Trump til journalister utenfor Det hvite hus.

– De vil stanse fremgangen vår fordi vi ligger langt foran Kina, og slik skal det fortsette å være.

OpenAI-sjef Sam Altman skrev fredag i sosiale medier at Hugging Face-hendelsen fortsatt er den alvorligste selskapet har sett.

KI-giganten OpenAI sier at autonome agenter fra selskapet har lekket bilder som folk hadde lastet opp til ChatGPT.

– Vi har identifisert 53 tilfeller til nå der brukere har lastet opp bilder og som så ble publisert, står det i en uttalelse fra selskapet.

Ifølge OpenAI ble bildene publisert av autonome KI-agenter på bildedelingsplattformer.

– Vi har i samarbeid med tjenestene fjernet mesteparten av dette innholdet og fortsetter arbeidet med å fjerne resten, står det i uttalelsen.

Agentene, som er selvgående dataprogrammer som handler uten menneskelig påvirkning, skulle trene og evaluere data mens de brukte tredjepartstjenester.

OpenAI sier også at det har varslet «flere titall» organisasjoner om at agenter fra selskapet har tatt seg inn på deres nettsteder og hentet ut informasjon.

– Noen av nettstedene det dreier seg om er drevet av regjeringer, universiteter, offentlige etater og andre institusjoner. Mesteparten av tilfellene vi har gått gjennom dreier seg om fullføring av små forskningsoppgaver, som å hente ut offentlig tilgjengelig nettinnhold for å få svar på spørsmål, sier selskapet.

Ifølge Bloomberg skal det blant annet dreie seg om USAs statistiske sentralbyrå US Census og det amerikanske finanstilsynet SEC.

Gjennomgangen er del av en større granskning som OpenAI gjennomfører etter et tilfelle tidligere i år der KI-agenter brøt seg ut av det som skulle være et lukket testmiljø, og samarbeidet autonomt for å skaffe tilgang til internett og hacke KI-programvarebiblioteket Hugging Face.

Onsdag ble det kjent at en OpenAI-agent hadde skaffet seg ulovlig tilgang til en nettportal tilhørende Australias helsevesen.

Tiktok har inngått forlik med den amerikanske delstaten Alabama, tre dager før Tiktok skulle stilles for retten, anklaget for å ha villedet foreldre om verktøy som skal beskytte barn.

– Med dette forliket skal Alabama motta minimum 100 millioner dollar innen 45 dager, og med mulighet for å motta opptil 300 millioner dollar hvis visse betingelser blir oppfylt, står det i en uttalelse fra myndighetene i den amerikanske delstaten.

Beløpet tilsvarer i underkant av 1 milliard kroner og opptil nærmere 3 milliarder kroner.

Forliket kom på plass fredag, tre dager før Tiktok skulle ha blitt stilt for retten i Alabama.

Der ble plattformen, og det kinesiske morselskapet ByteDance, saksøkt av Alabama for villedende handelspraksis der selskapet skal ha fremstilt Tiktok-innstillingene «begrenset modus» og «barnemodus» som sikrere enn de i praksis er.

Brukere som utga seg for å være i 13-årsalderen og aktiverte «begrenset modus», ble likevel vist videoer om selvmord, selvskading, spiseforstyrrelser, alkohol og sex. Det viser etterforskninger delstaten gjorde i forkant av klagen, som skulle ha blitt behandlet i delstatsretten i Montgomery mandag.

Tiktok hadde argumentert for at virksomheten beskyttes av en nasjonal lov som tilsier at nettplattformer ikke skal holdes ansvarlig for innhold som publiseres av brukere.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier Russland har utvidet angrepene sine til å ramme Ukrainas datasentre og internettleverandører.

Målet med angrepene er å skape størst mulig forstyrrelser for vanlige folk, ifølge Zelenskyj.

– Alt dette påvirker folks mulighet til å holde kontakten, studere og jobbe, sier han ifølge BBC.

Fredag traff en russisk drone et forretningssenter i hovedstaden Kyiv. Fire personer ble drept og et datasenter ble ødelagt. Et separat angrep tok livet av en 14 år gammel gutt.

Russland bekreftet at de hadde angrepet et datasenter, og hevdet at det ble brukt av ukrainsk militær etterretning.

Mandag stilles Tiktok for retten i Alabama i USA. Delstaten anklager plattformen for å ha villedet foreldre om verktøy som skal beskytte barn.

Aldri før har en Tiktok-sak blitt behandlet av en amerikansk jury.

Plattformen, og det kinesiske morselskapet ByteDance, er saksøkt av delstaten for villedende handelspraksis der selskapet skal ha fremstilt «begrenset modus» og «barnemodus» som sikrere enn de i praksis er.

Brukere som utga seg for å være i 13-årsalderen og aktiverte «begrenset modus», ble likevel vist videoer om selvmord, selvskading, spiseforstyrrelser, alkohol og sex. Det viser etterforskninger delstaten har gjort i forkant av klagen som skal behandles i delstatsretten i Montgomery.

Tiktok har argumentert for at virksomheten beskyttes av en nasjonal lov som tilsier at nettplattformer ikke skal holdes ansvarlig for innhold som publiseres av brukere.

Det er blitt ført en rekke saker mot sosiale medier i USA den siste tiden. Tiktok har så langt inngått forlik i en rekke saker før de gikk for retten.

Så sent som i mars fant en domstol i New Mexico at konkurrenten Meta hadde villedet offentligheten om barns sikkerhet på Instagram og Facebook. De ble ilagt en bot på 375 millioner dollar.

Rettsforhandlingene i Alabama er ventet å ta opptil tre uker.

Regjeringen skal møte partene i arbeidslivet for å signere en intensjonsavtale om kunstig intelligens.

Ved inngangen av oktober skal statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap) møte partene i arbeidslivet i regjeringskvartalet.

Der skal de signere en intensjonsavtale om ansvarlig innføring og bruk av kunstig intelligens i arbeidslivet.

Signeringen skal foregå fredag 2. oktober.

Bruken av kunstig intelligens har økt betydelig i år. Den sterkeste veksten finner man blant personer mellom 75 og 79 år, ifølge SSB-tall.

I husholdningene oppgir 69 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 år at de har brukt generativ KI de siste tre månedene, opp fra 54 prosent i fjor.

– Den norske befolkningens bruk av KI var høyest i Europa i 2025, ifølge tall fra Eurostat. I 2026 ser vi fortsatt en kraftig økning i bruk av KI, sammenlignet med fjorårets tall, sier seksjonssjef Erik Fjærli i Statistisk sentralbyrå.

Unge er de mest aktive brukerne: Ni av ti mellom 16 og 24 år har brukt KI i år. Samtidig øker bruken i alle aldersgrupper, og den sterkeste veksten finner man blant personer mellom 75 og 79 år, med en økning på 23 prosentpoeng.

I næringslivet skyter utviklingen også fart. Nesten fem av ti foretak med minst ti ansatte benytter nå én eller flere typer KI-teknologi, mot tre av ti i fjor, ifølge SSB.

– Dette innebærer at veksttakten har doblet seg det siste året, med en økning på nesten 20 prosentpoeng, sammenlignet med en årlig økning på rundt 10 prosentpoeng i perioden 2023–2025, sier Fjærli.

Det er imidlertid store forskjeller i næringslivet. Åtte av ti store foretak bruker teknologien, mot fire av ti små foretak.

Én av tre norske elbilister sier de er skeptiske til biler fra Kina. Samtidig tar kinesiske bilmerker større markedsandeler i Norge.

Norsk elbilforening har merket en økt skepsis blant forbrukerne. 31 prosent av elbilistene gir uttrykk for at de er skeptiske til kinesiske biler av politiske grunner, mot 23 prosent i fjor. Det viser en undersøkelse gjennomført mellom 31. mars og 3. mai der nær 15.000 deltok.

– Nye biler er i praksis kjørende datamaskiner. Når datasikkerhet og personvern får mer oppmerksomhet, er det naturlig at flere forbrukere blir opptatt av hvor bilene kommer fra og hvordan dataene håndteres, sier generalsekretær Christina Bu i Elbilforeningen.

Tross den økende skepsisen har kinesiske merker vokst fra en andel nær null i 2019 til 25 prosent i første halvår 2026. Det har gjort Kina til den nest største enkeltleverandøren av nye elbiler i Norge.

Bu er ikke overrasket over at skepsisen og markedsandeler øker samtidig.

– Det tyder på at forbrukerne veier flere hensyn opp mot hverandre når de skal kjøpe bil. For noen er faktorer som pris og teknologi utslagsgivende, mens andre påvirkes av moralske dilemmaer og usikkerhet om datadeling og sikkerhetsspørsmål.

Samtidig har skepsisen til Tesla sunket kraftig. Fra 43 prosent i fjor til 24 prosent i år.

– I fjor var Elon Musks politiske engasjement svært synlig og skapte naturlig nok sterke reaksjoner. I år har det vært mindre oppmerksomhet rundt dette, sier Bu.

Et medisinsystem, som brukes av alle sykehusene i Helse nord, er ute av drift. Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) kan ikke utelukke feilmedisinering.

– Kriseledelsen møtes regelmessig og vi har besluttet at vi går over på å bruke den gamle manuelle papirkurven, som vi brukte inntil for cirka tre år siden, sier Einar Bugge, viseadministrerende direktør ved UNN til Nordlys.

Det sier han etter at det er oppdaget feil ved datasystemet Metavision, et elektronisk kurve- og pasientdatasystem som brukes til å dokumentere medisinering, vitale målinger og behandlingsforløp.

Metavision brukes av alle sykehusene i Helse nord.

– Etter en større oppgradering av det elektroniske kurvesystemet vårt på søndag, viste det seg at systemet ikke fungerte som det skulle da mange kom på jobb mandag, sier Bugge til avisen.

Det er satt gul beredskap ved UNN. Etter helgen var beredskapen satt til grønn, men denne ble altså oppjustert.

Treghet i det elektroniske kurve- og pasientdatasystemet kan føre til feilmedisinering av pasienter. Det ved at dosene fra legen ikke er oppdatert i systemet før sykepleierne gjennomfører medisineringen.

Kriseledelsen har ikke fått melding om feilmedisineringer, opplyser Bugge. Hvis det oppstår skal det meldes som avvik og følges opp, legger han til.

– Det er ingen som har fått rapportert at dette har hatt konkrete følger for pasientene, sier Bugge.

(©NTB)