EOS-utvalget kritiserer NSM for fortsatt lang saksbehandling i klareringssaker
Stortingets EOS-utvalg gjentar med styrke kritikken mot Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) for den lange saksbehandlingstiden i klareringssaker.
Også Sivil klareringsmyndighet (SKM) og Forsvarets sikkerhetsavdeling kritiseres i årets årsmelding.
– Utvalget har i 15 år pekt på problemet med lang saksbehandlingstid i klareringssaker. Utvalget mener Stortinget bør behandle en sak som tar opp denne problemstillingen, som etter utvalgets vurdering kan bidra til å undergrave tilliten til klareringssystemet, skriver EOS-utvalget.
Nyutnevnt leder av EOS-utvalget, Grete Faremo, overleverte årsmeldingen til Stortingets første visepresident Svein Harberg onsdag morgen. Faremo har bare sittet i rollen i en drøy uke etter at hun overtok for justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.
Inngripende metoder
Utvalget har også undersøkt forhold hos E-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og kommenterer flere forhold knyttet til innhenting, rekruttering og bruk av kilder.
Blant annet skal E-tjenesten ha brutt loven da de vurderte å rekruttere en utenlandsk person som kilde og benyttet det som EOS-utvalget omtaler som en «inngripende metode».
Kildemetoder
Også PST får kritikk for måten de gikk fram på for rekruttere en kilde, og for metode knyttet til å avvikle gamle registreringer. Dette gjelder særlig personer som PST på et tidspunkt har funnet grunn til å tro at kan bli utsatt for fremmed etterretning i Norge.
Etter at utvalget påpekte at flere av disse personene ikke var blitt revurdert innenfor fristen på fem år, slettet PST fire slike registreringer.
– Utvalget kritiserte PST for hvordan en kilderekrutteringsprosess hadde foregått i en sak. Det gjaldt blant annet juridiske og etiske vurderinger, risikovurdering og vurdering av forholdet til kildens arbeidsgiver, skriver EOS-utvalget.
Kripos advarer: Mange bedrifter nylig rammet av datainnbrudd
Flere norske virksomheter har de siste månedene blitt utsatt for alvorlige datainnbrudd med datatyveri og løsepengevirus, melder Kripos.
Politiet frykter at enda flere bedrifter kan bli rammet, dersom de ikke innfører nødvendige sikkerhetstiltak.
Angriperne utnytter en kjent svakhet i brannmurer fra Sonicwall. Problemet gjelder særlig systemer der ansatte har mulighet til å logge seg på bedriftens datasystemer fra utsiden (SSL VPN).
– Det er svært viktig at alle virksomheter som bruker Sonicwall brannmurer med SonicOS, sørger for å oppdatere systemene sine og følger leverandørens sikkerhetsanbefalinger, sier avsnittsleder Christian Nesheim Larsen ved Nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) i Kripos i en pressemelding.
Den første kjente hendelsen fant sted i november 2025, mens den siste inntraff for under en uke siden. Politiet mener gjerningspersonene i sakene samarbeider.
Etterforskningen har avslørt en sårbarhet som svært mange små og mellomstore virksomheter deler, og som organiserte internasjonale kriminelle aktivt utnytter.
– Disse sakene viser tydelig verdien av at virksomheter tar kontakt med politiet når de blir utsatt for datakriminalitet. Det gir oss mulighet til å avdekke sammenhenger, varsle andre og forebygge nye angrep, sier Larsen.
Politiet erfarer at gjerningspersonene fortsatt driver på, og de frykter at andre virksomheter kan bli utsatt for tilsvarende angrep.
Produsenten av brannmuren har gjentatte ganger gått ut med oppfordringer til sine brukere om å oppdatere og bytte passord.
– Nødnettet fungerte i hovedsak i jula
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen sier Nødnettet i all hovedsak fungerte godt gjennom uværet i Nordland i jula 2025. Hun svarte på et spørsmål fra stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H). Han lurte på om tele- og nødnett er tilstrekkelig robust mot sabotasjetrusselen i lys av at 125 av Telenors 700 basestasjoner i Nordland var ute av drift.
Aas-Hansen henviser til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som forteller at Nødnettet med 8-48 timer nødstrøm normalt virker lengre enn mobilnettene ved strømbrudd. Hun peker videre på at ekstremvær viser hvor værutsatt kraftsystemet er og sier det er avgjørende at linjerydding blir planlagt, organisert og fulgt opp på en systematisk måte.
Hun trakk også fram bevilgninger på 400 millioner for 2026 som skal gjøre telenettene mer robuste, blant annet gjennom programmet for forsterket ekom, som gir nødstrøm i minst 72 timer til utvalgte mobilbasestasjoner. I tillegg får disse også reservetransmisjon. (hf)
Mangler fagfolk til å bygge datasentre
Det planlegges og bygges datasentre myntet på kunstig intelligens over hele verden i stort tempo. I USA planlegges datasentre for et kraftforbruk på opptil 106 gigawatt innen 2035. Dette ifølge en rapport fra BloombergNEF. Dette er en vekst fra forrige anslag sju måneder tidligere på 36 prosent, skriver IEEE Spectrum.
Datasenterindustrien i USA møter nå problemer med å skaffe tilstrekkelig mange fagfolk, i tillegg til utfordringene med å få tak i nok kraft, materialer og annet utstyr. Resultatet er at aktørene henter ingeniører og andre fagfolk fra andre bransjer som kraftproduksjon, militæret og luftfart. Datasenterbransjen trenger alt fra bygningsarbeidere via mekanikere til elektrikere. Og selvsagt datasenter-ingeniører og eksperter på datasikkerhet. (hf)
Liza Minnelli og Art Garfunkel omfavner KI
Scenekunstlegenden Liza Minnelli (79) slipper ny musikk, skapt ved hjelp av kunstig intelligens. Med på plata er også Art Garfunkel – og begge forsvarer de KI.
Houselåten «Kids, Wait Till You Hear This» er første gang Minnelli slipper ny musikk siden 2013. Hun bidrar med vokal på en KI-skapt deep house-låt, som skal reklamere for hennes kommende selvbiografi med samme tittel, ifølge The Guardian.
«Vi brukte KI-arrangementer, ikke KI-vokal, skriver Liza Minnelli på sin offisielle Facebook-side, der hun understreker at hun ikke ville tillatt KI å «skape, klone eller kopiere stemmen min».
– Det som interesserte meg her, var ideen om å bruke stemmen min og nye verktøy i uttrykkets tjeneste – ikke som en erstatning for det, sier Minnelli i en offisiell uttalelse på selskapets hjemmeside:
– Jeg vokste opp med å se foreldrene mine skape fantastiske drømmer som tilhørte andre. Elevenlabs gjør det mulig for hvem som helst å være både skaper og eier. Det betyr noe.
Sangen er å høre på et nytt samlealbum der også andre artister bidrar, alt på KI-modifisert musikk, som KI-selskapet Elevenlabs står bak. Også Art Garfunkel (84) er om bord: Han leser en hyllest til sin far, hentet fra sin selvbiografi, med tonene fra et KI-piano i bakgrunnen.
– Musikk har alltid utviklet seg sammen med teknikken. Min stemme sammen med teknologien åpner bare en annen dør, sier Garfunkel.
Samtidig protesterer mange av artistveteranenes kolleger mot KIs inntog. Blant andre Cyndi Lauper, Common og R.E.M. er blant de 800 artistene, skuespillerne og forfatterne som ifølge The Wrap har undertegnet et opprop der budskapet er «å stjele arbeidet vårt er ikke innovasjon».
Anskaffer pasientjournal til 250 millioner
Agder-regionen vil anskaffe en skybasert elektronisk pasientjournal (EPJ).
Det kommer frem av en utlysning på Doffin.
Det er fylkeskommunen og de 25 kommunene i Agder som har gått sammen for å gjøre anskaffelsen, som har en anslått verdi på 250 millioner kroner. Varigheten er satt til ti år.
Sykehusene i regionen er altså ikke med på avtalen. De får sine IT-verktøy gjennom Helse Sør-Øst og Sykehuspartner.
Kommunene og fylkeskommunene har ansvar for hjemmetjenester, sykehjem, bo- og aktivitetstilbud, fysio- og ergoterapitjenester og forebyggende helsetjenester.
Forskere advarer mot ondsinnede KI-svermer
– De kommende årene vil være avgjørende for om vi lykkes med å bekjempe den neste generasjonen av KI-drevne påvirkningsoperasjoner, sier SINTEF-forsker Daniel Thilo Schroeder, i en pressemelding fra Sintef.
Schroeder er en av forfatterne av en artikkel i prestisjefylte science som beskriver et mulig problem med det de kaller KI-svermer.
KI-svermene kan bli et propagandaverktøy som kan gi et inntrykk av at alle rundt den som blir utsatt er enige om en gitt sak.
– I stedet for å gjenta et ferdig manus, itererer svermene. Det betyr at de tester mange varianter mot publikum, måler respons og forsterker det som fungerer best, sier Schroeder.
Ifølge Sintef kjennetegnes svermene av disse fem punktene:
1. «Kube»-koordinering
I stedet for én sentral datamaskin samarbeider tusenvis av KI‑personaer, altså falske identiteter, som en kube. De kan endre narrativer i sanntid og til og med utvikle egne interne «sosiale normer», noe som gjør dem vanskeligere å oppdage.
2. Strategisk infiltrasjon
Disse svermene kartlegger sosiale nettverk for å finne sårbare grupper. De bruker spesifikke kulturelle koder, slang og skreddersydde budskap for å «gli inn» og vinne tillit.
3. Menneskelignende etterligning
De benytter fotorealistiske profilbilder og naturlig språk for å omgå sikkerhetsfiltre. Ved å unngå repeterende mønstre lurer de deteksjonssystemer til å tro at kontoene er uavhengige, ekte mennesker.
4. Optimalisering i maskinhastighet
KI‑systemene gjennomfører kontinuerlig millioner av små «mikrotester» på publikum. De identifiserer hvilke formuleringer, budskap og påstander som skaper størst engasjement, og sprer umiddelbart de mest effektive variantene på tvers av nettet.
5. Permanent tilstedeværelse
I motsetning til enkeltstående propagandakampanjer er disse svermene alltid aktive. De kan forbli integrert i digitale fellesskap i årevis og gradvis, subtilt endre språk, symboler og identitet i gruppen.
Verdens første maritime KI-senter åpner
Tirsdag 27. januar markeres oppstarten for Norsk senter for maritim kunstig intelligens (MAI) på Dokkhuset i Trondheim. Forskningsrådet omtaler senteret som verdens første i sitt slag. Målet er å styrke norske bedrifters konkurranseevne gjennom teknologier som autonome skip, ruteoptimalisering og smartere energiforbruk.
Satsingen ledes av NTNU og har en totalramme på over 250 millioner kroner. Med tunge partnere som Kongsberg, Equinor og DNV i ryggen, skal senteret koble forskning tett på næringslivet. Over 1 000 bedrifter vil få tilgang til resultatene, og prosjektet vil involvere hele 30 doktorgradsstipendiater og 200 studenter.
Rektor ved NTNU, Tor Grande, foretar den offisielle åpningen sammen med senterdirektør Tor Arne Johansen. Programmet inkluderer også bidrag fra Forskningsrådet og internasjonale eksperter, som skal belyse hvordan maritim sektor kan tilpasse seg den lynraske utviklingen innen kunstig intelligens.
Stor nettverksoppgradering fra Globalconnect
Globalconnect melder at de vil gjøre en større oppgradering av fibernettverket mellom Norge, Sverige og Finland. Selskapet skriver i en pressemelding at dette blir en av de største oppgraderingene i Nordens historie.
1250 kilometer fibernett skal få en oppgradering til tre ganger høyere kapasitet enn i dag. I Norge går forbindelsen som skal oppgraderes gjennom de seks kommunene Oslo, Marker, Aurskog, Lillestrøm, Indre Østfold og Halden. I tillegg forbinder nettverket byer som Gøteborg, Stockholm, Gävle og Helsingfors.
– Store deler av Nordens digitale infrastruktur er mer enn 20 år gammelt, og går tom for kapasitet. Nå fremtidssikrer vi forbindelsen for å holde tritt med et økende behov drevet av stadig flere datasentre og AI-hotspots i regionen, sier Martin Lippert, konsernsjef i GlobalConnect Group. (hf)
Ericsson: Salgsvekst i fjerde kvartal
Den svenske leverandøren av telenett, Ericsson, melder om seks prosent økt salg i fjerde kvartal og 2 prosent vekst i 2025 som helhet, på området nettverk, skyprogramvare og tjenester.
For hele året omsatte Ericsson for 236,7 milliarder svenske kroner, ned fra 247,9 milliarder i 2024. Bruttoinntektene økte i fjor fra 111,4 til 113,9 milliarder svenske kroner. Justert bruttomargin endte på 48,1 prosent, opp fra 44,9 prosent året før.
Ericsson-sjef Börje Ekholm sier det er motiverende at selskapet leverte organisk vekst i et flatt RAN-marked, på grunn av innsatsen innen nødnett, 5G kjerneutstyr og til bedrifter. (hf)
70.000 nye fiberkunder i 2025
I en prognose for veksten for fiberbredbånd i 2025 og 2026, anslår fagredaktør Arne Joramo i Telecom Revy at veksten i 2026 vil bli på mellom 60.000-70.000. I 2025 mener han det kom til 70.000 nye fiberkunder.
– Selv om fiberveksten er synkende, tyder mye på at den vil holde seg på et betydelig nivå fortsatt, et sted mellom 50.000 og 75.000 årlig fra 2025 til og med 2028, skriver publikasjonen.
De viktigste kildene til fibervekst er overgang fra kabel-TV-nett (koaksialkabler) til rene fibernett, nye boliger og de få husstandene som ikke har bredbånd med høy hastighet i dag. (hf)