Nyhetsstudio

Det norske selskapet IXT er en mobil virtuell nettverksoperatør – MVNO – med virksomhet i hele verden. De spesialiserer seg på å sikre kommunikasjonen for ting – IOT. Nå forteller selskapet at de har integrert Zscaler Zero Trust Network Access i mobilplattformen sin.

Løsningen gjør det mulig for bedrifter å håndheve sikkerhetspolicyer på internettilknyttede ting (IOT) og enheter i driftsmiljøer (OT) på SIM-nivå, uten behov for VPN-infrastruktur eller programvareagenter på endepunkter.

All trafikk på enheter inspiseres i henhold til reglene før den når målet. Ved å fjerne eksponerte porter og avvise innkommende forbindelser er løsningen utformet for å redusere angrepsflatene betydelig.

Teknisk direktør Henning Solberg i IXT sier at VPN-er ble utformet for å forbinde brukere på laptoper til bedriftsnettverk. De ble aldri utformet for tusenvis av hodeløse enheter i kraftnett, avløsrenseanlegg og fabrikkgulv.

– Med denne integrasjonen bringer vi den samme Zero Trust-arkitekturen som Zscaler leverer til Fortune 500-IT-miljøer direkte til OT- og IoT-enheter over mobilnett. For organisasjoner som står overfor krav til etterlevelse av NIS2, er denne integrasjonen utformet for å støtte viktige krav med en redusert angrepsflate, ingen VPN-avhengigheter, fullstendig trafikkinspeksjon og revisjonsklare kontroller – alt fra ett enkelt SIM, sier han. (hf)

En gruppe amerikanske forlag saksøker Meta og anklager dem for å ha stjålet millioner av deres bøker og artikler til å trene opp Metas språkmodell Llama.

Forlagene som tar Meta til retten, er Elsevier, Cengage, Hachette ALHG.PA, Macmillan og McGraw Hill MH.N.

– Metas omfattende brudd på opphavsretten er ikke fremskritt for samfunnet, og KI vil aldri bli fullt ut realisert dersom teknologiselskapene prioriterer piratsider fremfor forskning og kreativitet, sier president Maria Pallante i Det amerikanske forlagsforbundet.

Saksøkerne argumenterer for at Metas KI-program utgjør en trussel mot yrket til forfattere og forleggere ved at denne teknologien blant annet kan benyttes til å lage KI-genererte oppsummeringer av bøkene slik at leserne ikke trenger å kjøpe dem.

I søksmålet har forlagene lagt ved konkrete eksempler der de har bedt Metas KI-verktøy om å lage bøker basert på flere av verkene i forlagenes katalog. Dét kunne Meta-programmet fikse på null komma niks. Da de spurte verktøyet hvordan den klarte det, svarte den at den hadde blitt foret med originalmaterialet.

Meta sier i en uttalelse at de vil gjøre alt for å slå tilbake mot søksmålet.

– KI skaper banebrytende innovasjoner, produktivitet og kreativitet hos både enkeltpersoner og bedrifter. Og flere domstoler har med rette kommet fram til at å trene KI med materiale beskyttet av opphavsrett kan anses som lovlig bruk, sier Meta i en uttalelse.

Vodafone Group har inngått en avtale verdt 50,25 milliarder kroner for å kjøpe CK Hutchisons del av VodafoneThree. De to selskapene eier 51/49 prosent av selskapet, skriver Mobile World Live.

Begrunnelsen for kjøpet oppgir Vodafone å være at de vil kunne utnytte «alle synergier» ved å eie selskapet alene. Det handler om vekst i kontantstrøm, enklere styring og integrasjon.

Selskapet oppgir å kunne oppnå årlige synergier verdt 8,8 milliarder kroner fra handelen fra 2030. Handelen er ventet å bli gjennomført i andre halvdel av 2026. (hf)

Telenors fjellhaller ble bygget under den kalde krigen. De er så solide at de skal tåle en atombombe eller et kraftig jordskjelv. Nå er de oppgradert for å tåle nye trusler, skriver NRK.no.

NRKs team fikk komme inn i én av Telenors hemmelige anlegg som er sprengt inn i fjellet i utkanten av Oslo. Her slipper sjelden media inn. Over 9.000 kvadratmeter har Telenor lagt det de omtaler som grunninfrastrukturen til nett og bredbånd.

Telenor har over ti slike fjellhaller over hele landet, og utbyggingen startet under den kalde krigen og varte til slutten av 1980-tallet. De siste årene er anleggene oppgradert for hundrevis av millioner kroner for å møte de nye truslene.

– Kjernenettene kan motstå all ytre påvirkning, også trykket fra en atombombe, forteller Birgitte Engebretsen, som er sjef i Telenor Norge. (hf)

Læringsplattformen Canvas, som brukes av over 7000 læresteder over hele verden, er hacket for andre gang på åtte måneder.

Det skriver VG etter at nettstedet TechWatch først meldte om saken tirsdag.

Instructure, selskapet som driver Canvas, opplyste 1. mai at de hadde vært utsatt for et nytt cyberangrep.

Ifølge sikkerhetssjefen ble navn, epostadresser, studentnumre og private meldinger fra brukere hentet ut før situasjonen kom under kontroll.

Plattformen brukes av mer enn 7000 universiteter, grunnskoler, videregående skoler og utdanningsmyndigheter verden over, med titalls millioner elever og studenter.

Blant disse er en rekke norske læresteder, som Universitetet i Oslo, NTNU, Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Sørøst-Norge.

Men ifølge VG sier studenter ved flere norske universiteter at de ikke har mottatt informasjon om lekkasjen.

Det er foreløpig ukjent hvem som står bak angrepet.

Det er også uvisst om angrepet har rammet norske læresteder. IT-tjenesteleverandøren Sikt, som har avtale om læringsplattform for universitets- og høyskolesektoren, opplyser til TechWatch at de følger hendelsen tett.

– Vi vet så langt ikke om våre norske kunder er berørt, men forholder oss til at de kan være det, og er i dialog med både Instructure og våre sektorkunder om hendelsen, sier kommunikasjonssjef Åshild Berg-Tesdal.

Canvas ble også utsatt for hacking i september i fjor. Den gang tok den kjente hackergruppa ShinyHunters på seg ansvaret.

Ottar Ertzeid, styremedlem i Telenor ASA, kjøpte den 30. april 2026 35.000 aksjer i Telenor til kurs 151,60 kroner per aksje. Den 4. mai kjøpte han nye 10.000 aksjer i Telenor til kurs 153,64 kroner per aksje. Ny beholdning etter transaksjonene er 85.000 aksjer.

Denne opplysningen er informasjonspliktig etter EUs markedsforordning, jf verdipapirhandelloven § 3-1 og verdipapirhandelloven § 5-12. (hf)

Leverandøren av mobilmeldinger og kommunikasjonsplattform som tjeneste (CPaaS), Link Mobility, er ferdig med sitt tilbakekjøpsprogram av egne aksjer, ifølge en børsmelding.

Selskapet eier nå 7,71 prosent, eller drøyt 23,6 millioner aksjer. Totalt er det kjøpt egne aksjer for 299,99 millioner kroner. Gjennomsnittlig pris for aksjene under programmet er 22,935 kroner per aksje.

Hovedårsaken til at et selskap kjøper egne aksjer, er for å øke verdien og fortjenesten for de gjenværende aksjene for aksjonærene. Kjøp av egne aksjer kan også være en mer skattemessig gunstig måte å overføre verdier fra selskapet til gjenværende aksjonærer. (hf)

På grunn av stadig dyrere minnebrikker blir det dyrere for bedrifter å holde seg med egne dataservere. Tilgangen på utstyr gjør det også tregere å skalere opp interne datasentre. Det gjør skybasert databehandling til et alternativ for flere, skriver Network World.

Kilden til denne påståtte trenden er vel å merke skyleverandøren Amazons konserndirektør Andy Jassy. Under selskapets presentasjon av siste kvartals regnskapstall forklarte han at bedrifter flokker seg til skyløsninger hurtigere enn før, fordi Amazon Web Services har tilgang til datakraft som andre ikke har.

Resultatet er økt vekst i inntekter for de store skyleverandørene. Ifølge administrerende direktør Pareekh Jain i konsulentselskapet EIIRTrend & Pareekh Consulting, økte Google Cloud inntektene 63 prosent i første kvartal, målt mot året før. AWS økte 28 prosent og Microsoft Azure økte 40 prosent. (hf)

Høyres Ola Svenneby mener kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) må handle raskt for å hindre at kunstig intelligens undergraver læringsutbyttet i skolen.

– Så langt har holdningen vært litt naiv. Veldig mange elever bruker kunstig intelligens mye, på en måte som trolig går utover læringsutbyttet, sier Svenneby til NTB.

Ifølge flere undersøkelser bruker elever nede i barneskolealder KI-verktøy. Høyre-nestlederen viser til at Nessa Nordtun i januar sa til VG at regjeringen vurderte å ta statlige grep for å hindre at det går utover læringen.

Svenneby har lagt fram egne forslag som skal stemmes over i Stortinget i dag. Han mener regjeringen har havnet bakpå.

– Altså, hvor er statsråden? Hva mener hun? Er hun tilhenger av dette? Er hun motstander, spør Svenneby.

Arbeidet er allerede i gang, svarer kunnskapsministeren.

– Eksamen måler ikke lenger det den skal

For å ta grep om bruk av kunstig intelligens i skolen vil Høyre gjøre følgende:

* Endre eksamensformene og utføre eksamen uten tilgang på hjelpemidler

* Bruke en «sikker nettleser» på prøver og eksamen, som sperrer tilgangen på ulovlige hjelpemidler

* Opprette retningslinjer for når kunstig intelligens skal introduseres på ulike trinn

– Vi må sørge for at eksamensformene faktisk måler det læringsutbyttet elevene har hatt. I dag er det uklart hvordan bruken av kunstig intelligens kan påvirke dette, sier Svenneby.

– Langt mer kraftfulle tiltak

Nordtun avviser at regjeringen har sittet stille og sier at de fleste er enige i det Høyre mener om KI-bruk i skolen. Dessuten mener hun at Svennebys og Høyres forslag ikke er gode nok.

– Det må gjøres langt mer kraftfulle tiltak i norsk skole rundt bruken av KI enn det Høyre skisserer med disse forslagene, skriver hun i en epost til NTB og legger til:

– Dette er pløyd mark som har bred oppslutning blant alle partiene, og som jeg opplever ikke har annen nytte enn å presisere det arbeidet regjeringen allerede holder på med.

Nordtun viser blant annet til at neste års eksamen vil bli med sikker nettleser. Hun varsler også flere endringer framover.

– Utdanningsdirektoratet jobber nå med et større oppdrag om en sikrere og forbedret eksamensordning i videregående opplæring, og Kunnskapsdepartementet utformer nå et oppdrag om retningslinjer for KI-bruk i skolen med alderstilpasninger. For å nevne noe.

Vil innføre låst nettleser

Innføring av en sikker nettleser dreier seg om et system som ved eksamen og store prøver sperrer tilgang til nettsider, som Word eller andre hjelpemidler som ikke er tillatt, sier Høyre-nestlederen.

I dag benyttes det ved rundt 18.000 eksamener, ifølge ham. Høyre vil at alle elever skal ha tilgang til dette – både på nettbaserte prøver og på eksamen.

– På gruppenivå tror jeg det ville vært til stor hjelp for mange skoler, sier Svenneby, og legger til at mange lærere nå rapporterer om utbredt mistanke om juks.

– Det ødelegger tilliten mellom lærer og elev, og mellom elevene, fordi noen kan jukse seg til en bedre karakter.

– Kunnskap før KI-verktøy

Svenneby mener man har gjort samme feil med kunstig intelligens som med skjermbruk: latt det gli ukritisk inn i klasserommene.

– Forskning er veldig tydelig på at de som har størst utbytte av KI-verktøy, er de som på forhånd har god kunnskap. Man må kunne lese, skrive og regne først, sier han.

Det var under Erna Solbergs (H) regjering at inntoget av skjerm i skolen virkelig skjøt fart. Nå vil Svenneby rulle tilbake deler av digitaliseringen i skolen.

Han avviser også argumentet om at elever må bruke KI i skolen fordi de vil møte det i arbeidslivet.

– Skolen skal ikke lære deg alt du trenger i arbeidslivet. Den skal gjøre deg best mulig rustet til å lære det. Å tro at tilgang til ChatGPT i norsktimen gjør deg bedre rustet til å håndtere kunstig intelligens i arbeidslivet – den tanken avviser jeg.

Etterlyser statsråden

Svenneby mener kunnskapsministeren ikke har tatt tydelig stilling i saken – og at hun er bakpå.

– Hun er vanligvis meningssterk, men har ikke kommet på banen ennå. Vi oppfordrer henne til å gjøre det, sier han og inviterer Arbeiderpartiet til å stemme for Høyres forslag.

Nordtun ber imidlertid Svenneby være tålmodig:

– For det er viktig å huske på: Større endringer i norsk skole må være gjennomarbeidet og godt forankret. Så Svenneby kan være trygg på at regjeringens kamp for mindre skjermtid i skolen for å sikre bedre læring pågår med uforminsket styrke, selv om han etterlyser meg i mediene.

Norge slutter seg til det amerikanske initiativet Pax Silica, som skal bidra til å sikre viktige råvarer til utvikling av KI, bekrefter Næringsdepartementet.

– Det er viktig for Norge å samarbeide med USA og andre globale ledere innen ny KI-teknologi. En av hovedprioriteringene til regjeringen er å bidra til at norsk industri og næringsliv skal ha god markedsadgang, og dette initiativet kan gi norske selskaper bedre tilgang til avanserte teknologiske verdikjeder, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i en uttalelse.

Norges ambassadør til USA, Anniken Huitfeldt, skal signere initiativet onsdag.

– Styrker Norges sikkerhet

Pax Silica-initiativet ble lansert av USA i desember i fjor. Et av hovedformålene er å sikre forsyningskjeder og mineraler som trengs i produksjon av databrikker til utvikling av kunstig intelligens (KI).

I tillegg skal initiativet fremme innovasjon og beskytte sensitiv teknologi, skriver Næringsdepartementet i sin pressemelding om saken.

– Initiativet gir Norge en mulighet til å styrke verdiskapingen og den økonomiske sikkerheten sammen med andre deltakende land, og gjennom internasjonalt samarbeid styrkes også Norges sikkerhet, sier Myrseth.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters er noe av hensikten med Pax Silica å danne en motvekt til Kinas innflytelse innen utvikling av KI og tilgang til kritisk viktige mineraler.

Nevner oljefondet

At Norge blir med i Pax Silica, ble først rapportert av det amerikanske nyhetsnettstedet Semafor, som siterte USAs utenriksdepartement.

– Norge har verdens største statlige investeringsfond, og dybden som denne institusjonelle kapitalen utgjør, kombinert med kritiske mineralreserver, er viktig, sier Jacob Helberg i det amerikanske utenriksdepartementet til Semafor.

Fra før har blant andre Sverige, Finland, Storbritannia, Australia, Japan, Israel, India og Sør-Korea sluttet seg til samarbeidet. Taiwan har sluttet seg til prinsippene som ligger til grunn for initiativet.

Havner og fabrikker

Tidligere i år kunngjorde USA at de planla opprettelse av et fond med over tusen milliarder dollar i verdier knyttet til Pax Silica.

The New York Times beskrev dette initiativet som et konsortium som skal omfatte flere andre land. Det ble omtalt av Jacob Helberg som en «koalisjon av statlige investeringsfond og institusjonelle investorer».

Ifølge Helberg var målet med fondet å sikre at mineraler, havner, fabrikker, energiressurser og forsyningskjeder som inngår i utvikling av databrikker, kontrolleres av pålitelige aktører.

Navnet Pax Silica er etter alt å dømme inspirert av «Pax Romana», det latinske navnet på freden i Romerriket i de første århundrene etter Kristus. «Pax» betyr fred, mens «Silica» er et viktig mineral som brukes i produksjon av databrikker.