EU-kommisjonen vil ha tollavtale med USA – Trump sier nei
EUs handelssjef sier de vil jobbe for å lande en avtale med USA etter at Donald Trump har varslet 50 prosent toll på EU-varer. Trump sier nei til en avtale.
– Vi er ikke ute etter en avtale, svarte Trump fredag kveld på spørsmål om det er aktuelt å inngå en avtale.
EU-kommisjonen har imidlertid en helt annen innstilling. EUs handelskommissær Maros Sefcovic sa sent fredag kveld at EU-kommisjonen er klar for å få på plass en avtale.
– Handel mellom USA og EU må drives av gjensidig respekt, ikke trusler, sa Sefcovic, som beskriver handelen mellom partene som «enestående».
Sefcovic advarer samtidig om at de er forberedt på å forsvare EUs interesser.
Totalt uakseptabelt
EU-toppens kommentarer kommer etter at han fredag ettermiddag snakket med sin amerikanske kollega Jamieson Greer og USAs handelsminister Howard Lutnick.
Trump foreslo tidligere fredag å innføre en 50 prosent toll på alle varer fra EU. Den amerikanske presidenten kalte handelsunderskuddet USA har mot EU «totalt uakseptabelt,» og anslo det til å være 250 millioner dollar i året. Ifølge amerikanske myndigheter er tallet imidlertid på rundt 235 milliarder i året.
Videre gjentok han en påstand han har kommet med også tidligere om at EU ble dannet for å utnytte handel fra USA.
Trump har senere åpnet for at han kan vurdere en pause i tollsatsene dersom europeiske selskaper flytter produksjonen sin til USA.
Myrseth: Ødeleggende
Trumps forslag om en EU-toll vekket sterke reaksjoner og fikk også konsekvenser på børsene rundt om i verden.
Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) mener Trumps utspill er ødeleggende for økonomisk vekst.
– Dette illustrerer den usikkerheten som rår nå, og at uroen ikke er over. Og det gjør at mange setter sine planer på vent, noe som er ødeleggende for økonomisk vekst, sier hun i en uttalelse til NTB.
– Det er en prøvelse for norske bedrifter å håndtere disse svingningene, og regjeringen gjør det vi kan for å sikre norske arbeidsplasser i handelskrigen, sier Myrseth videre.
Ingen vinnere
Myrseths vurderinger støttes av Tyskland.
– Jeg mener at denne type toll ikke kommer noen til gode, og at det i stedet vil være skadelidende for økonomisk vekst i begge markedene, sier utenriksminister Johann Wadephul.
Han sier at det er EU-kommisjonen som må svare USA, men at Tyskland, som er verdens tredje største økonomi bak USA og Kina, fortsatt håper at forhandlinger kan føre fram.
– Tollkonflikt har ingen vinnere. Vi må gjøre alt vi kan for å sikre at EU-kommisjonen oppnår en fremforhandlet løsning med USA. Toll skader USA og EU i like stor grad. Vi trenger mer handel, ikke mindre, sier Tysklands økonomiminister Katherina Reiche.
Kraftig børsfall
Børsene i Europa falt nesten 3 prosent umiddelbart etter Trumps melding.
CAC 40-indeksen i Paris falt rundt 2,8 prosent, mens DAX 30 i Frankfurt falt rundt 2,5 prosent. Begge børsene ristet av seg noe av sjokket, men endte likevel ned henholdsvis 1,73 prosent og 1,43 prosent.
Hovedindeksen på Oslo Børs reagerte på nyheten med et tydelig fall, men hentet seg inn utover dagen. Indeksen endte opp 0,19 prosent.
I førhandelen i USA falt også alle de amerikanske toneangivende børsindeksene med mellom 1 og 2 prosent. Ved børsslutt sent fredag kveld norsk tid endte Dow Jones-indeksen ned 0,61 prosent. S&P 500-indeksen falt 0,67 prosent og Nasdaq endte dagen med en nedgang på 1 prosent.
Videre falt oljeprisen, og kronekursen svekket seg. Også dollaren svekket seg mot blant annet japansk yen.
Kalddusj
Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 mener Donald Trumps trussel om 50 prosent EU-toll var en kalddusj.
– Wow, dette var heftige nyheter på en fredag ettermiddag. Vi bør jo egentlig ikke bli overrasket over Trumps mange krumspring, men nå har det vært noen uker der det har vært mer positive nyheter på handelsfronten, sier han i en uttalelse til NTB.
9. april kunngjorde Trump en tollpause på 90 dager, en tollpause som i utgangspunktet skulle vare til 8. juli. En tolleskalering fra 1. juni vil da komme kun 53 dager etter at pausen ble kunngjort.
15. mai kom det fram at Trump-administrasjonen ønsket å forhandle med EU om toll for å unngå handelskrig, ifølge et udatert brev sendt til EU-kommisjonen.
– Dette er en god påminnelse om uforutsigbarheten Trump representerer. I tillegg er det også en del av forhandlingene, så siste ord i denne saken er nok ikke sagt, sier Knudsen.
Trump: Ikke forhandlingstaktikk
Trump sa fredag at beslutningen om å kunngjøre 50 prosent toll på varer som USA importerer fra EU fra 1. juni, ikke er noen forhandlingstaktikk.
– Jeg er ikke på leting etter noen avtale. Men igjen, det blir ingen toll hvis de bygger fabrikker her, sa han.
Trump gjentok senere fredag uttalelser om at han mener EU har behandlet USA dårlig.
– De rottet seg sammen for å sko seg på vår bekostning, sa han.
I et innlegg på Truth Social ramser han opp det han mener er fiendtlige tiltak fra EU og beskriver Unionen som «svært vanskelig å inngå avtaler med».
– Våre samtaler med dem leder ingensteds hen. Derfor anbefaler jeg 50 prosent toll på all EU-import fra 1. juni. Hvis produktet bygges eller produseres i USA, blir det ingen toll, skrev han.
Ifølge EU var Unionens handelsoverskudd på 198,2 milliarder euro, eller 224 milliarder dollar, på varer som sendes til USA. Men EU-tall for 2023, som er de siste tilgjengelige tallene, viser at EU har et handelsunderskudd mot USA på 108,6 milliarder euro når det gjelder tjenester, noe som omfatter blant annet store amerikanske selskap som Meta, Google, Apple og Amazon.
Det er uklart om Trumps varslede toll på 50 prosent faktisk vil tre i kraft 1. juni. Trump har flere ganger tidligere truet med omfattende toll mot flere land, og senere snudd.
Meta kan bruke offentlig data til å trene KI, slår tysk domstol fast
En domstol i Köln har gitt tek-giganten Meta medhold i ønsket om å bruke offentlig data fra EU-brukere til å trene sine KI-systemer.
Det er det tyske forbrukerrådet som har tatt saken til retten. De mener Meta bryter EUs personvernregler. Dommer Oliver Jörgens mener imidlertid at tek-giganten er innenfor lovverket.
Jörgens skriver i dommen at han mener Meta har et legitimt formål med bruken av dataene, som ikke kan oppnås på andre, mindre inngripende måter.
Det amerikanske selskapet, som eier både Facebook og Instagram, opplyste i april at de skal trene sine KI-systemer ved bruk av offentlige innlegg og kommentarer delt av voksne brukere i EUs 27 medlemsland.
Datatilsynet i Norge har oppfattet det slik at Metas plan også gjelder brukere i Norge og de andre EØS-landene. Tobias Judin, som leder den internasjonale seksjonen i Datatilsynet, uttrykte bekymring overfor NTB da planene ble kjent.
– Vi har noen bekymringer. For eksempel kan man protestere mot KI-treningen, men det gjelder bare for innhold du har lagt ut selv. Med andre ord gjelder ikke protesten når andre har lagt ut bilder av deg. Og hva hvis en voksen person har lagt ut bilder av barn? Det virker som at dette i utgangspunktet vil omfattes av KI-treningen, sa han.
Aksjefall i Europa og på Wall Street etter Trumps utspill om EU-toll
Aksjeindeksene på Wall Street falt mellom 0,8 og 1,6 prosent fra start etter at president Donald Trump uttalte at han anbefaler en flat EU-toll på 50 prosent.
Den industritunge Dow Jones-indeksen falt 0,8 prosent da børsen åpnet, mens den brede S&P 500-indeksen startet ukas siste handelsdag med et fall på 1,03 prosent. Verst gikk det for den teknologitunge Nasdaq som åpnet med et fall på 1,6 prosent.
Børsene i Europa falt nesten 3 prosent etter Trumps utspill om 50 prosent toll på alle varer fra EU.
Trump gjorde det fredag også klart at teknologigiganten Apple må belage seg på 25 prosent toll på iPhone-telefoner som ikke produseres i USA.
Trump truer Apple med telefontoll
Trump har varslet Apple om at alle iPhone-telefoner som selges i USA, må være produsert i USA. Hvis ikke, så blir de ilagt 25 prosent toll.
– For lenge siden informerte jeg Tim Cook i Apple om at jeg forventer at deres iPhoner som selges i USA, er laget i USA – ikke India eller noe annet sted.
– Hvis det ikke blir tilfellet, må Apple betale en toll på minst 25 prosent. Takk for oppmerksomheten!, skriver Trump i sosiale medier.
Apple har begynt å flytte deler av produksjonen sin til India, blant annet for å unnslippe USAs høye tollsatser på import av kinesiskproduserte varer.
I april sørget Apple for å importere 600 tonn mobiltelefoner før tollsatsene ble innført.
Melania Trump brukte KI for å lese inn lydbok: – Fremtiden for forlagsbransjen
Melania Trump tok i bruk kunstig intelligens da memoarene hennes skulle leses inn som lydbok.
Selvbiografien «Melania» utkom i oktober, og nå er lydboken på sju timer blitt tilgjengelig. Det opplyste den 55 år gamle kona til president Donald Trump i et innlegg på X torsdag.
Historien er «fortalt utelukkende ved hjelp av kunstig intelligens i min egen stemme», sier en stemme – med den karakteristiske aksenten til den slovenskfødte, tidligere modellen – i en kort film.
Boken sies å fortelle «hennes historie, hennes perspektiv og hennes sannhet». Det er ikke kjent om det er Melania Trump selv som snakker, eller om det er hennes KI-dobbeltgjenger.
– La fremtiden for forlagsbransjen begynner, skriver hun i posten – og går dermed rett inn i debatt som raser i bokbransjen, ifølge The Guardian.
På hjemmesiden for lydboken heter det at «KI-genererte replika» av Melania Trumps stemme ble skapt under hennes ledelse og tilsyn.
Flere fremmedspråklige versjoner vil være tilgjengelig utover høsten i år. Alt selges via hennes egen hjemmeside, sammen med smykker og julepynt – alt «made in America».
Melania Trump er også i gang med å filme en dokumentarserie for Amazon, der kontrakten angivelig er verdt titalls millioner dollar.
Lydbokslippet følger få dager etter at Melania Trump gjorde en sjelden offentlig opptreden sammen med president Donald Trump for å undertegne en ny lov.
«Take It Down Act» gjør det til et føderalt lovbrudd å legge ut intime bilder uten samtykke, såkalt hevnporno – enten den er ekte eller laget ved hjelp av KI. Dette er en kamp Melania Trump har frontet overfor Kongressen tidligere i år.
Kjøpte Doro og doblet inntektene
Det norske teknologiselskapet Xplora mer enn doblet inntektene etter å ha utvidet fra barneklokker til seniortelefoner. Xplora har solgt over 1,5 millioner barneklokker. Etter oppkjøpet av mobilprodusenten Doro mot slutten av fjoråret, er omsetningen mer enn doblet, ifølge resultatet for første kvartal.
Inntektene i første kvartal var på 339 millioner kroner, som tilsvarer en vekst på 188 prosent sammenlignet med i fjor. Veksten gjør at Xplora kan passere den magiske milliardgrensen og løfte seg til et omsetningsnivå på 1,7 milliarder kroner på årsbasis, skriver DN.no.
Xplora har også gått inn i et nytt marked for ungdomstelefoner gjennom et samarbeid med telefongiganten HMD. Hensikten er økt foreldrekontroll og mulige sperrer for sosiale medier.
Tek.no: Årets heftigste kameramobil
Xiaomi 15 Ultra gjør ting ingen andre mobiler kan. Det som skiller den ut fra røkla er den ekstremt enorme kamerahumpen på baksiden.
Kameramessig er dette imidlertid den aller beste mobilen i 2025. Da gir også den gedigne klumpen bak litt mer mening, og om du virkelig bryr deg om bildekvalitet kan det hende at du faktisk synes ergonomiofferet er verdt det.
For du verden for noen bilder du får i retur fra denne knipseren. Spesielt på skarphet, naturlige toner og portrettbilder er Xiaomi 15 Ultra mer eller mindre uslåelig, skriver Tek.no i en test.
Nokia leverer 5G-bredbånd til «3»-kunder i Sverige
Hi3G Access AB – kjent som «3» i Sverige – har inngått avtale med Nokia om å levere fast trådløst bredbånd (FTB/FWA) til særlig bedriftskunder, men også husstander. Samarbeidet sikter særlig mot å levere hurtig bredbånd til kunder i områder som ikke har tilbud om fiberbredbånd.
I en pressemelding skriver Nokia at brukerne vil få hurtig tilgang til bredbånd, slik at de kan strømme, jobbe, studere og knytte seg til nettet raskere enn før. (hf)
Forbrukerrådet krever at Meta stopper KI-trening
Fra tirsdag neste uke vil Meta bruke dine bilder, dine innlegg og annen informasjon fra Facebook og Instagram til opptrening av kunstig intelligens. – I strid med loven, sier Forbrukerrådet, som i dag har sendt brev til Meta med krav om at selskapet igjen drar i nødbremsen og stanser utrullingen.
– Vi forventer at Meta respekterer personvernlovgivningen og ikke undergraver grunnleggende forbrukerrettigheter, sier fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet. Han oppfordrer samtidig norske Facebook- og Instagram-brukere om å aktivt takke nei til opptreningen.
Har du noen gang lagt ut innhold som er synlig for alle, anser Meta det som fritt vilt for å trene opp KI. Det kan gå på bekostning av personvernet, mener Myrstad: – Meta har tidligere dyttet folk i retning av å dele bilder og andre oppdateringer åpent på Facebook og Instagram. Mange har nok derfor mye innhold på sine sider som nå kan brukes til å trene Metas kunstige intelligens, som for eksempel bilder av barna sine, sier han. (hf)
Stadig færre vil ha TV-pakker
Tradisjonell tv-titting falt med fem prosent til fordel for nett-tv sammenlignet med året før. Det viser ferske tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Seksjonssjef Øyvind Halvorsen i Nkom sier i en pressemelding at de ser at strømming og andre nettbaserte videotjenester vokser og at flere nordmenn dropper tradisjonell TV.
– Vi ser også en trend hvor fiber vokser, mens TV-abonnement over kabel, satellitt og digitalt bakkenett taper terreng, fortsetter Halvorsen.
I underkant av 1,2 millioner abonnenter ser TV over internett ved hjelp av fiberbredbånd, noe som tilsvarer 60 prosent av TV-abonnentene i Norge. (hf)
Telenor-styreleder Jens Petter Olsen gjenvalgt
Bedriftsforsamlingen i Telenor ASA har i sitt møte 21. mai 2025 vedtatt å gjenvelge Jens Petter Olsen som styreleder og Gyrid Skalleberg Ingerø og Ottar Ertzeid som styremedlemmer i Telenor ASA. I tillegg har bedriftsforsamlingen valgt Marianne Dahl og Mats Granryd som nye styremedlemmer i Telenor ASA. Dette er gjeldende fra 21. mai 2025 for en periode på inntil to år. Medlemmene ble valgt i henhold til valgkomiteens innstilling. Jan Geldmacher og Nina Bjornstad fratrer samtidig sine verv som styremedlemmer i Telenor ASA med virkning fra 21. mai 2025.
Det nye styret består da av:
Jens Petter Olsen (styreleder)
Gyrid Skalleberg Ingerø
Ottar Ertzeid
Marianne Dahl (ny)
Mats Granryd (ny)
Pieter Knook
Grethe Bergly
Sune Jakobsson (ansatt valgt)
Irene Vold (ansatt valgt)
Roger Rønning (ansatt valgt)
(hf)