Nyhetsstudio

Med en ny KI-guide håper Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet at bruken av kunstig intelligens vil øke på tvers av næringslivet.

21 prosent av norske virksomheter brukte KI i 2024. Nå introduserer Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet «KI-oppskriften» for å løfte KI-kompetansen i Norge.

Veilederen skal hjelpe bedriftene med i å ta i bruke KI-assistenter, med mål om å få flere til å ta dem i bruk.

– Med denne veilederen ønsker vi å senke terskelen for norske virksomheter, slik at flere trygt kan ta i bruk KI-assistenter og styrke sin konkurranseevne, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

I februar slo NHO-direktøren alarm om lav KI-kompetanse i norsk næringsliv. Han mente at norske bedrifter henger etter de europeiske, og at verdiskapningen kan øke med 5600 milliarder fram mot 2040 ved hjelp av KI.

«Trump Mobile» er det siste tilbudet fra selskapet til USAs president Donald Trump.

Konseptet omfatter egne telefoner laget i USA, opplyste Trump Organization mandag.

Det skal også etableres et eget mobilnettverk og callsentre i USA. Tanken er trolig at nettverket og telefonene skal friste amerikanere på den politiske høyresiden.

Trump Organization er et holdingselskap som omfatter mange av Trumps virksomheter. Før han ble innsatt som president i januar, lovet han å overføre kontrollen over selskapet til barna sine.

Kritikere er likevel sterkt bekymret for interessekonflikter som følge av familiens næringsvirksomhet.

Trump har også et eget sosialt medium, Truth Social, som er blitt en viktig kanal for uttalelser fra den amerikanske presidenten.

En januarmorgen våknet over 100 innbyggere i Modum til tekstmeldinger med hatefulle personangrep fra numre som tilsynelatende tilhørte folk i nærområdet.

– Dette var ikke et forsøk på å lure mottagerne for penger, men en falskt flagg-operasjon. Målet var å spre frykt og forvirring ved å gi inntrykk av at meldingen kom fra noen mottagerne kjente, sier Thorbjørn Busch, som leder gruppen mot svindel, krim og overgrep i Telenor, ifølge Aftenposten.

– PST er bekymret for at Norge kan bli utsatt for operasjoner der masseutsendelser av tekstmeldinger kan påvirke valg, spre uro eller føre til andre former for destabilisering, skriver Atle Tangen, avsnittsleder i kontraetterretningsavdelingen til PST, i en e-post. (hf)

Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng, kulturminister Lubna Jaffrey og valgdirektør Benedicte Bjørnland og NSM møter Tiktok, Snapchat og Meta for å diskutere hvordan plattformselskapene kan bidra til å sikre korrekt informasjon om valget.

Regjeringen skriver at Tiktok, Snapchat og Meta er viktige i forbindelse med valg. Her henter velgere informasjon, og kanalene brukes til politisk diskusjon. Det gjør at flere kan ta del i politiske diskusjoner. Samtidig gjør det samfunnet mer sårbart for feilinformasjon og desinformasjon.

Før valget kjemper mange om oppmerksomheten. I dialogmøtet skal myndighetene og plattformene diskutere hvordan de sammen kan bidra til at velgerne får god og korrekt informasjon om valget og begrense spredning av desinformasjon. Møtet er lukket. (hf)

En endring i journalløsningen Helseplattformen fra 2023 har ført til avvik som kan ha rammet pasienter, melder St. Olavs hospital i en pressemelding.

Avvikene er påvist i oppfølgingen av interne meldinger knyttet til sluttrapporter som er sendt fra sykehus og avtalespesialister som ikke har vært knyttet til Helseplattformen.

– Dette gjelder pasienter som har vært behandlet ved andre sykehus og som er overført til ett av våre sykehus for eventuell videre oppfølging, heter det i en pressemelding.

Det var en endring som ble gjort i Helseplattformen i september 2023 som har ført til at enkelte slike meldinger knyttet til sluttrapportene, ikke har blitt fanget opp. Endringen ble reversert i mai i år.

Over 3000 saker

Ifølge pressemeldingen har sykehusene i Midt-Norge startet gjennomgang av de 3445 sakene Helseplattformen så langt har identifisert. Det dreier seg da om saker, ikke om antall pasienter.

De fleste pasientene i sakene som er gjennomgått, er fulgt opp, og det er så langt ikke funnet avvik med pasientskade.

– Det er likevel funnet enkelte avvik som krever videre oppfølging, men det er for tidlig å si noe om konsekvensene. Denne uken gjennomgås resten av sakene, heter det i pressemeldingen.

Går gjennom sakene

Det var MedWatch som omtalte pressemeldingen først.

Ifølge sykehusdirektør Tom Christian Martinsen ved St. Olavs hospital ser det ut til å gjelde 2500 saker ved det sykehuset, skriver Adresseavisen

– En første gjennomgang av 274 saker viser at det kan være behov for oppfølging av elleve tilfeller. Vi har nå orientert sykehusledelsen, og vi er i gang med en systematisk gjennomgang av alle sakene for å få oversikt over omfang og eventuelle konsekvenser. Gjennomgangen skal være ferdig i løpet av denne uken, sier Martinsen.

Han sier videre at sykehuset fortløpende skal ta kontakt med pasienter som eventuelt er berørt.

Befolkningen må bli mer motstandsdyktige mot desinformasjon, mener regjeringen, som nå lanserer en strategi for å styrke dette arbeidet.

– Vi må holde sosiale medier ansvarlige for hvordan de bidrar til spredning av desinformasjon. Befolkningen må bli mer kildekritiske, vi må sikre et mangfold av uavhengige, redaktørstyrte medier, og vi må skaffe oss mer kunnskap sånn at tiltakene mot desinformasjon blir effektive og treffsikre, skriver kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) i rapporten som ble lagt fram mandag.

Hensikten med strategien er ikke å avgrense muligheten til å ytre seg offentlig, eller å renske unna alle usanne påstander. Men utviklingen på nett og i sosiale medier kan true det offentlige ordskiftet, mener hun.

– Vi vil fortsatt ha kritikken – den saklige og den usaklige – fra et bredest mulig mangfold av aktører. Men det skal være en debatt som ikke er påvirket av desinformasjon og der påstander møtes med motargumenter og fakta, skriver Jaffery.

Fem innsatsområder

Strategien er delt inn i fem innsatsområder.

* Styrke kritisk medieforståelse i befolkningen.

Det skal gjøres blant annet gjennom å styrke bibliotekenes rolle, forebygge utenforskap på nett gjennom å jobbe for en mer inkluderende dataspillkultur, økt inkludering av radikaliserte grupper, og støtte tiltak mot desinformasjon gjennom EØS-midler.

* Ansvarliggjøre sosiale medier.

Regjeringen ønsker en tydelig oppfølging av sosiale medier og andre plattformer på nett, og av påvirkningen disse har på det offentlige ordskiftet.

Blant tiltakene er å så snart som mulig innføre EUs lov om digitale tjenester, DSA, i norsk rett, og sørge for at relevante tilsynsorganer har ressursene som trengs for å håndheve reglene.

Regjeringen ønsker også dialog med sosiale medier før valg, og mer kunnskap om hva sosiale medier har å si for spredning av desinformasjon. Det jobbes fra før av med et lovforslag om å innføre 15 års aldersgrense for sosiale medier.

Styrke medier og forskning

* Styrke redaktørstyrte medier for å sikre at de kan oppfylle samfunnsoppdraget sitt også i framtiden.

Regjeringen har bedt Medietilsynet om å vurdere hvilke tiltak som kan gjøres for å øke bruken av redaktørstyrte medier blant unge. Andre tiltak er å støtte undersøkende journalistikk, særlig lokaljournalistikk, og styrke pressefrihet og mediemangfold i sosiale medier, søkemotorer og andre plattformer å nett.

* Styrke kunnskap og forskning.

Blant annet skal det opprettes ett eller flere KI-sentre for forskning på samfunnskonsekvensene av KI, og utvide støtteordningen for norskspråklige åpne tidsskrift i humaniora og samfunnsvitenskap.

* Styrke arbeidet til styresmaktene og samordningen mellom disse.

Det skal blant annet settes i gang et arbeid for en mer helhetlig innsats for håndtering av desinformasjon og andre informasjonstrusler, og øke kunnskapen i befolkningen om hvilken trussel desinformasjon utgjør i Norge.

Strategien varer til 2030.

(©NTB)

Finanstilsynet har ute et anbud for å skaffe seg telefonitjenester. Det gjelder både fast- og mobiltelefoni, inkludert bedriftsnett, sentralbord og funksjoner som hører til tjenesten. Tilsynet har rundt 350 medarbeidere og kontor i Oslo sentrum.

I dag har Finanstilsynet samme type tjenester fra Unifon, en avtale som løper til 1. oktober 2025. Tilsynet benytter Microsoft Azure/Teams. I lokalene er det utbedret dekning for Telenor. I anbudsdokumentene står det at det ikke er kjent om det er god dekning for andre mobilnett.

For første gang arrangeres konferansen Fens Regiona Meeting i Norge. Norwegian Neurososciety, sammen med de nordiske foreningene, inviterer til en stor nordisk-europeisk hjerneforskningskonferanse i Oslo 16. – 19. juni, altså denne uka.

Et av de sentrale temaene i år er NeuroAI – et raskt voksende felt i skjæringspunktet mellom hjerneforskning og kunstig intelligens. NeuroAI har som mål å forstå hvordan hjernen og biologiske nevrale nettverk behandler informasjon for å identifisere nøkkelkomponentene i menneskelig intelligens. Denne innsikten kan bidra til utviklingen av mer energieffektiv og fleksibel kunstig intelligens, som mulig kan matche – eller til og med overgå – menneskelig intelligens. (hf)

En mann i 30-årene må møte i Oslo tingrett, tiltalt for å ha svindlet til seg 3,9 millioner kroner via BankID.

Hendelsen skjedde i september 2020.

Mannen ringte en annen mann og utga seg for å ringe på vegne av banktjenesten BankID, ifølge tiltalen.

Den beskriver videre hvordan tiltalte forklarte at han skulle hjelpe mannen med autensiering av BankID. Da tiltalte fikk tilgang til mannens konto, fikk han overført til sammen 3,9 millioner kroner til en tredjeperson, ifølge tiltalen.

– Bedrageriet er grovt fordi det særlig legges vekt på at det har hatt til følge en betydelig økonomisk skade og/eller det på annen måte har hatt et systematisk eller organisert preg, heter det i tiltalen.

Saken skal opp i tingretten mandag, og det er satt av to rettsdager til saken.