Nyhetsstudio

Tre år etter forrige gang varsler Datatilsynet et nytt omfattende tilsyn med hvordan Nav ivaretar personvernet i driften sin.

– Nav er en stor virksomhet med et viktig samfunnsoppdrag og som forvalter data om hele Norges befolkning. Det er derfor naturlig at Datatilsynet ser på de organisatoriske tiltakene som har nær sammenheng med de tekniske løsningene for personopplysningssikkerheten vi skal kontrollere, sier seksjonssjef Camilla Nervik i Datatilsynet.

Tilsynet som skal gjennomføres til høsten. avløser det forrige som ble tatt ut i 2023 der Nav ble ilagt et gebyr på 20 millioner kroner for brudd på konfidensialitet overfor brukerne. Dette ble derimot delvis opphevet av Personvernnemnda året etter.

Nav fulgte likevel opp med å gjennomføre flere tiltak for å endre rutiner og tekniske løsninger innenfor de områdene som var kontrollert.

I det nye tilsynet vil Datatilsynet se konkret på tilgangsstyring, logging og loggkontroll i Nav.

– Vi vil se på hvordan disse tiltakene sikrer at informasjon ikke kommer på avveie, at den er tilgjengelig når den trengs, og at ingen endrer den ulovlig, skriver tilsynet.

(NTB)

Tre år etter forrige gang varsler Datatilsynet et nytt omfattende tilsyn med hvordan Nav ivaretar personvernet i driften sin.

– Nav er en stor virksomhet med et viktig samfunnsoppdrag og som forvalter data om hele Norges befolkning. Det er derfor naturlig at Datatilsynet ser på de organisatoriske tiltakene som har nær sammenheng med de tekniske løsningene for personopplysningssikkerheten vi skal kontrollere, sier seksjonssjef Camilla Nervik i Datatilsynet.

Tilsynet som skal gjennomføres til høsten, avløser det forrige som ble tatt ut i 2023 der Nav ble ilagt et gebyr på 20 millioner kroner for brudd på konfidensialitet overfor brukerne. Dette ble derimot opphevet av Personvernnemnda året etter.

Nav fulgte likevel opp med å gjennomføre flere tiltak for å endre rutiner og tekniske løsninger innenfor de områdene som var kontrollert.

I det nye tilsynet vil Datatilsynet se konkret på tilgangsstyring, logging og loggkontroll i Nav.

– Vi vil se på hvordan disse tiltakene sikrer at informasjon ikke kommer på avveie, at den er tilgjengelig når den trengs, og at ingen endrer den ulovlig, skriver tilsynet.

I dag offentliggjøres eksamenstrekk for videregåendeelever. – Lett å tro at man ikke kan noen ting. Men det kan du, sier kunnskapsministeren.

I dag er det rundt 83.000 spente videregående-elever som venter på å få vite hvilket fag de kommer opp i til skriftlig eksamen, ifølge Utdanningsdirektoratet.

– Jeg husker godt den følelsen. Det er en nervepirrende tid, men det er viktig å prøve å senke skuldrene og huske at dette kommer til å gå fint, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) til NTB.

De nasjonale eksamenene er nå lagt mellom 4. og 21. mai. Til nå har skriftlig eksamen vært avholdt i siste halvdel av mai, mens muntlig har vært i første del av juni.

Nordtun råder elevene til å repetere og terpe det man syns er vanskelig.

– Når eksamen nærmer seg, er det lett å tro at man ikke kan noen ting. Men det kan du. Avtal gjerne en kollokvium eller en puggekveld sammen med skolekamerater. Øv dere uten bruk av KI eller slike hjelpemidler. Nå gjelder det å få fram hva dere faktisk har lært.

Har strammet inn

I tillegg har Utdanningsdirektoratet gjort flere endringer for å hindre at kunstig intelligens brukes til å jukse på eksamen.

I 2025 ble det blant annet innført strengere vakthold og strengere tilgang til internett på skriftlig eksamen. Dette gjelder for videregående og grunnskole.

I 2026 skal 18.000 kandidater bruke sikker nettleser. Datamaskinen vil bli låst, slik at de kun har tilgang til sikker nettleser og et fåtall nettbaserte hjelpemidler.

– Elevene er vant til å jobbe med flere hjelpemidler, og en eksamen helt uten tilgang til dette, vil være en stor endring fra arbeidsmåten de er vant til, sier direktør Morten Rosenkvist i Utdanningsdirektoratet i en pressemelding mandag.

Mange kan likevel kjenne på stresset for å vise hva de kan. Direktøren råder elevene.

– Hvis du ikke får logget inn med en gang, så pust med magen og prøv igjen etter en liten stund. De fleste tekniske feil blir rettet opp veldig raskt, sier han.

Annerledes russefeiring i år

Kunnskapsminister har bestemt at skriftlig eksamen skal være ferdig før 17. mai. Argumentet for endringen er at russefeiringen skal skje når eksamen er overstått.

– Jeg er også glad for at det kan se ut til at russetiden ikke vil virke like forstyrrende på dette kullet som på tidligere kull, sier Nordtun.

Regjeringen har oppfordret de store russetreffene til å utsette sine arrangementer. Landstreff Fredrikstad går først av stabben 22.- 23. mai, mens Kongeparken dundrer på med landstreff allerede 1.–3. mai i år. Neste år skal treffet utsettes, har arrangørene kunngjort.

En investorgruppe ledet av Agder Seed har kjøpt eiendelene fra den konkursrammede teleleverandøren Utel. I en pressemelding skriver de at de «viderefører driften med umiddelbar virkning». For Utels kunder skal dette gi full kontinuitet i leveransene, uten avbrudd, ifølge meldingen.

Frode Gorseth, som tidligere har ledet Utel, tiltrer som daglig leder. Teknisk infrastruktur er overført til det nye selskapet. Gorseth sier i pressemeldingen at deres høyeste prioritet er stabil drift og tett oppfølging av kundene, som nå vil bli kontaktet for å inngå nye avtaler.

Investorene i selskapet er Agder Seed, som er forvaltet av Skagerak Capital; Gunnar Ugland, med erfaring fra Telenor går inn som operativ partner og medeier; Frode Gorseth går også inn på eiersiden.

Utel leverer løsninger for nettverksovervåkning, kvalitetssikring, svindeldeteksjon og lovpålagt innsyn i trafikk for telekombransjen. Selskapet sier om seg selv at de spiller en viktig rolle i å sikre kritisk infrastruktur og etterlevelse av regulatoriske krav.

MDGs landsmøte sa lørdag klart nei til lavere drivstoffavgifter og vil i stedet bruke krisen til å kutte avhengigheten av olje og gass.

Regjeringens budsjettpartner MDG mener Iran-krisen viser hvor sårbar Norges oljeavhengighet er. Nå vil de gjøre det billigere for folk å velge miljøvennlig i hverdagen og sier nei til å kutte i drivstoffavgiftene.

– Nå er det folk som Fatimas tur! Hun er mor til tre små barn og har verken råd til dieselbil eller elbil. Det hun trenger, er et rimelig kollektivtilbud som fungerer – ikke billigere diesel til dem som allerede kjører mest, sier MDG-leder Arild Hermstad i en pressemelding.

MDGs landsmøte vedtok lørdag det de mener er kraftige virkemidler for å senke kostnadene ved klimavennlige valg for folk. Blant forslagene er kraftige kutt i kollektivprisene, bedre støtteordninger for solceller og varmepumper og økt støtte til utslippsfrie lastebiler og landbruksmaskiner.

– Når fossil energi blir dyrere, må svaret være å gjøre det billigere å leve grønt – ikke å gjøre det billigere å forurense, slik Senterpartiet og Frp gjør, sier Hermstad, som lørdag ble gjenvalgt som leder for MDG.

Kutte avhengigheten på flere områder

MDG mener at dagens situasjon viser behovet for en ny retning i norsk energipolitikk.

– Fossil energi styrker diktaturer, mens fornybar energi styrker demokratier. Grønn energi er vår beste forsikring mot nye kriser. Ingen går til krig for et solcellepanel. Ingen kan blokkere vinden. Nå må vi bruke Norges rikdom til å bygge fremtidens energisystem, ikke fortidens, sier Hermstad.

Landsmøtet tok også for seg det MDG mener er avhengigheten av digitale løsninger fra USA.

– Trump og kompisene hans i tek-bransjen kan i praksis slå av Norge over natta, om de får lyst til det. Det er en enorm sårbarhet. Dette er folk som åpent forfekter autoritære ideer og som ikke vil nøle med å undergrave folkeretten eller norske interesser dersom det passer Trump, sier partilederen.

Dominert av amerikansk teknologi

Fra talerstolen på MDGs landsmøte fortalte han at 96 prosent av norske bedrifter er avhengige av amerikanske tek-giganter som Microsoft og Google. Også det offentlige Norge er totalt dominert av amerikansk teknologi.

– Dette går ikke lenger, når vi ser på Donald Trumps utenrikspolitikk. Det amerikanske regimet er villige til å bruke grove maktmidler mot oss for å få det som de vil.

Hermstad vil særlig ha det offentlige Norge over på åpne løsninger og mer europeisk teknologi, som ikke kan styres av regimer som det amerikanske. Men han er tydelig på at en digital detox ikke kan skje over natten.

– Det kommer til å ta veldig lang tid å gjøre oss digitalt uavhengige av USA, så det er viktig at vi starter jobben så fort som mulig.

Ett av selskapene som planlegger å tilby en markedsplass der fibereiere og tjenestetilbydere kan møtes, Myfiber, endrer sin forretningsmodell, skriver Telecom Revy.

I stedet for å selge en tjeneste til netterie, inviterer selskapet dem til å eie inntil 49 prosent av plattformen. Jo flere adresser du åper, jo større eierandel får du.

Daglig leder Sindre Andersen identifiserte i oktober et klassisk høna-og-egget-problem: Inten tjenesteleverandør ville inn uten adresser å selge tjenestene til, og netteiere ville ikke åpne nettet uten trygghet for seg selv og sine kunder.

Det kinesiske selskapet DeepSeek har lansert en ny KI-modell som er spesielt tilpasset databrikker fra Huawei.

Modellen kalles V4 og ble presentert fredag. Ifølge selskapet er modellen i stand til å håndtere mer input og kontekst på opptil en million ord.

Behovet for datakraft og minne skal dessuten være redusert.

I januar i fjor fikk DeepSeek stor oppmerksomhet da selskapet lanserte en modell som var langt mindre resurskrevende og billigere å utvikle enn de amerikanske konkurrentene.

Administrasjonen til USAs president Donald Trump kom torsdag med en kraftig anklage mot Kinas KI-utvikling. En av Trumps rådgivere beskyldte Kina og andre aktører for å prøve å stjele amerikansk KI-teknologi «i industriell skala».

Store mengder personopplysninger og tredjepartsløsninger for å håndtere den foreslåtte aldersgrensen for sosiale medier bekymrer Datatilsynet.

– Vi er bekymret for at teknologiselskapene ikke velger gode nok løsninger, sier seksjonssjef Tobias Judin i Datatilsynet til NTB.

Fredag kunngjorde regjeringen at de vil legge fram et lovforslag om aldersgrense for sosiale medier fra det året man fyller 16 år. Det blir tek-selskapene som får ansvaret for grensen.

Det kan innebære at de må håndtere store mengder data, noe som bekymrer tilsynet. Han påpeker at alle – ikke bare barn – vil måtte verifisere alderen sin. Dermed er det snakk om et stort flertall av den norske befolkningen som må gi fra seg opplysninger.

– Datainnbrudd kan skje

Judin mener det er riktig å ansvarliggjøre teknologiselskapene, men at loven bør spesifisere hvordan aldersverifisering bør skje.

– Noen krever for eksempel at man laster opp pass, og da får tjenestene mye overskuddsinformasjon om oss som de ikke skal ha, sier Judin til NTB.

Han viser til at plattformen Discord som brukte passbilder til verifisering ble hacket og at data kom på avveie. Han peker også på enkelte sensitive sosiale medier som datingappen Grindr.

– Tjenestene har plikt til å beskytte dataene godt og ikke lagre dem lenger enn nødvendig, men i praksis kan datainnbrudd likevel skje. Det er derfor veldig viktig at de ikke har mer data enn nødvendig.

Barneombudet fornøyd

– Barneombudet har støttet forslaget om å få en myndighetsstyrt aldersgrense og vi er glade for at det nå gis klarsignal om at dette kommer, sier barneombud Mina Gerhardsen i en kommentar til NTB.

Barneombudet sier barn ned i niårsalder bruker sosiale medier i dag. Det gjør også kriminelle og skadelige miljøer som rekrutterer barn gjennom appene. Hun sier problemet er for stort til at foreldre skal løse det hver for seg, og sier det trengs fellesløsninger.

– Dette viser behovet for bedre løsninger som beskytter barn. Aldersgrense løser ikke alt, men det er en viktig start, sier Gerhardsen.

– Barneombudet er også glad for at vi er blitt lyttet til når det gjelder aldersgrense som treffer hele klassen samtidig, slik at kullet holder følge utenfor og innenfor appene, sier hun.

Skal dagens aluminiumsverk og tungindustri erstattes av datasentre? Ikke alle ser på det som noe negativt, kommenterer Ellen S. Viseth i TU.no.

Halvparten av nettkøen er nå datasentre. Bare siden nyttår har Statnett fått henvendelser fra datasentre om over 7300 megawatt, nesten 20 prosent av kapasiteten i hele kraftsystemet. Siden nyttår.

Smelteverkene, papirproduksjon og kunstgjødsel. Hjørnesteinene. Paretos fornybardirektør Lars Ove Skorpen kaller dem «kokerne».

– De er sjanseløse mot disse gutta her, sa Skorpen til Fornybar Norges årskonferanse tidligere i april. Han pekte på et bilde av Mark Zuckerberg, Bill Gates og Sundar Pichai, som også viste driftsmarginene til Meta, Microsoft og Google: 32-45 prosent.

På den andre siden av skjermen smilte sjefene i Norske Skog, Elkem og Hydro. Med hjelm, kjeledress og driftsmarginer på mellom to og åtte prosent.

Donald Trump varsler «stor toll» som gjengjeldelse hvis Storbritannia ikke fjerner digitalskatt på amerikanske teknologigiganter som Apple, Google og Meta.

– Hvis de ikke dropper skatten, så kommer vi trolig til å ilegge Storbritannia en stor toll, sa president Donald Trump til journalister i Det hvite hus torsdag.

Storbritannia innførte digitalskatt i 2020. Både Trump og hans forgjenger Joe Biden har kritisert den britiske skatten, som blant annet rammer Apple, Google og Meta ved at de ilegges 2 prosent skatt på omsetning skapt i Storbritannia.

Trump utdyper sine tanker om skatten overfor den britiske avisen The Telegraph.

– Vi har sett på det, og vi kan svært lett imøtegå dette ved simpelthen å ilegge en stor toll på Storbritannia. Så de bør trå forsiktig. Hvis de ikke dropper skatten, kommer vi trolig til å ilegge en stor toll på Storbritannia, sier Trump.

Han mener skatten rammer amerikanske teknologiselskaper på urettferdig vis.

– Jeg liker det ikke når de går etter amerikanske selskaper, for i bunn og grunn snakker man om våre store amerikanske selskaper, uansett om vi liker disse selskapene eller ikke, så er de amerikanske selskaper og de største selskapene i verden, sier Trump til avisen.