Nyhetsstudio

Et dataspill som baserte seg på terrorangrepet mot AUF-ungdommer på Utøya i 2011, ble fjernet fra spillemotoren Roblox etter et varsel fra Barnevakten.

Spillet som het «Utøya! (norwegian back story)» var tilgjengelig på den populære spilleplattformen for unge fram til det ble fjernet i forrige uke, melder VG.

Det skjedde etter et varsel fra Barnevakten, en organisasjon som gir råd og veiledning om barn og unges bruk av digitale medier og teknologi.

Ifølge organisasjonen gikk spillet ut på at man løp rundt i en skog på en øy og ble jaget av en mann utkledd i politiuniform som skjøt mot spillerne.

– Det som er spesielt med dette, er at det er en gjengivelse av en voldelig handling som har skjedd i virkeligheten. Det bryter med flere av vilkårene i Roblox, sier Kjellaug Tonheim Tønnesen, faglig leder i Barnevakten, til avisen.

Dagen skrev om varselet fra Barnevakten først.

69 personer, stort sett ungdommer fra AUF, ble drept 22. juli 2011 da den høyreekstreme terroristen Anders Behring Breivik kledde seg ut som en politibetjent og skjøt mot ungdommene som var på sommerleir på Utøya utenfor Oslo. Tidligere på dagen ble åtte drept da Breivik utløste en bombe i regjeringskvartalet i Oslo.

Det er uklart hvor lenge spillet lå ute. Roblox skriver i en epost til VG at et team samt et KI-sikkerhetssystem jobber med å finne og fjerne innhold og kontoer som bryter regelverket.

Ukraina gjorde i forrige uke den største framgangen på slagmarken på to og et halvt år, ifølge en analyse AFP har gjort av data fra tenketanken ISW.

Mellom onsdag og søndag forrige uke gjenerobret Ukraina landområder på til sammen 201 kvadratkilometer fra Russland. Ukrainerne utnyttet blant annet at russiske styrker hadde mistet tilgang til Starlink, ifølge en AFP-analyse av data fra den amerikanske Institute for the Study of War (ISW).

Det gjenerobrede området tilsvarer nesten de russiske framrykkingene for hele desember måned, og er det største landområdet ukrainske styrker har tatt tilbake i løpet av så kort tid siden en motoffensiv i juni 2023.

En tidligere prest i Danmark som er tiltalt for besittelse av overgrepsmateriale av barn, forklarer atferden med at det var som å samle frimerker.

Den 60 år gamle presten tilsto i retten mandag å ha vært i besittelse av 78.701 bilder og 2275 videoer som viser overgrep mot barn.

– Jeg er veldig lei meg for det jeg har gjort, sa han.

Prestens bolig ble ransaket i mai 2024. Til sammen 80.976 filer med overgrepsmateriale av barn ble funnet på minnepinner og datamaskiner, inkludert arbeids-PC. Han har siden sagt opp sin stilling som prest etter å ha blitt suspendert.

Over 700 av filene var ansett av politiet som groveste sort, i en kategori som vanligvis viser vold eller tvang.

Mannen har forklart at han siden 2017 utviklet en pornoavhengighet om forverret seg. Fordi nedlastingen av overgrepsmaterialet var forbudt, fikk det en fascinasjonsverdi, forklarte han.

På spørsmål om hvorfor han lastet ned så mye, beskrev han det som «å samle på frimerker, men på en helt gal måte».

Han avviser å være seksuelt tiltrukket av barn.

Påtalemyndigheten vil at han skal sone minst seks måneder i fengsel, samt frata ham retten til å være prest. Forsvareren ønsker en mildere straff og viser til at rundt halvparten av materialet er duplikater.

Presten selv protesterer imidlertid på at han skal miste retten til å være prest, og sier også at han har håp om at han i framtiden både skal kunne lede begravelser og fungere som vikarprest.

Nå vil Telia Company tvangsinnløse de resterende aksjene i selskapet. Telia har søkt om å få ta Bredband2 av børsen Nasdaq First North Growth Market den 23. februar 2026, skriver selskapet i en pressemelding.

Den 18. juli 2025 offentliggjorde Telia Company et offentlig oppkjøpstilbud til aksjonærene i Bredband2 Skandinavien AB. Tilbudsperioden gikk ut 13. februar, men ble forlenget til 16. februar. I dette tidsrommet har Telia kjøpt ytterligere 2,19 prosent av aksjene i selskapet, og har nå 98,90 prosent av eierskapet. (hf)

Digitalisering- og forvaltningsminister Karianne Tung reiser onsdag 18. februar til India for å delta på AI Impact summit i New Dehli. Her skal statsråden blant annet diskutere internasjonal regulering av kunstig intelligens.

Flere teknologitopper deltar også på møtet, som Alphabet sjef Sundar Pichai, Open AI-sjef Sam Altman og ElevenLabs grunnlegger Mati Staniszewski.

Konferansen starter 16. februar og varer til 20. Tung deltar de siste tre dagene av konferansen

For stadig flere par er mobilen forskjellen på å holde sammen eller å gå fra hverandre. Seks av ti med erfaring fra avstandsforhold mener forholdet helt sikkert eller sannsynligvis ikke ville overlevd uten mobil, meldinger og video, ifølge en YouGov-undersøkelse utført for Telenor.

– Skjermbruk har utfordringer, og jeg tror vi alle har lyst til å kutte ned. På sitt beste kan teknologien koble mennesker tettere sammen, sier Rikke Klonteig Nielsen i Telenor.

Tallene viser hvor tett teknologi og følelser nå henger sammen:
72 prosent sier digital kontakt gjør dem mindre ensomme.
66 prosent føler seg tryggere i relasjonen.
63 prosent opplever mindre uro når de kan holde jevnlig kontakt.
68 prosent opplever at digital kommunikasjon gjør dem følelsesmessig nærmere den andre, selv når de ikke kan møtes fysisk. (hf)

KI-selskapet Anthropic lar ikke det amerikanske forsvarsdepartementet bruke KI-modeller ubegrenset. Det skal Pentagon ha fått nok av, ifølge Axios.

Anthropic insisterer på at deres modeller ikke brukes på to områder: Masseovervåking av amerikanere og helt autonome våpen, skriver nyhetsnettstedet Axios.

Det amerikanske forsvarsdepartementet, også kalt Pentagon, legger press på fire KI-selskaper for å kunne bruke verktøyene deres til «alle lovlige formål», inkludert våpenutvikling, etterretning og i strid.

Ettersom Anthropic insisterer på å opprettholde noen begrensninger på bruk, vurderer Pentagon å kutte samarbeidet, skriver Axios og viser til en høytstående, amerikansk tjenesteperson som ikke er navngitt.

Vanskelige forhandlinger har pågått i månedsvis uten resultater. Den anonyme amerikanske tjenestepersonen sier til Axios at det er en betydelig gråsone for hva som kan anses for å havne innenfor de to nevnte kategoriene. Videre sier han at de ikke kan forhandle med selskapene i hvert tvilstilfelle eller risikere at en tjeneste plutselig er blokkert.

I tillegg til Anthropic som leverer KI-tjenesten Claude, gjelder forsvarssamarbeidet selskapene OpenAI (ChatGPT), Google (Gemini) og xAI (Grok).

Det amerikanske forsvarsdepartementet har foreløpig ikke kommentert saken.

For skiarenaen Stormoegga mellom Grimsbu og Folldal er det endelig blitt mobildekning etter oppføring av ei 30 meter høy mobilmast. Dette er en del av seks prosjekter hvor kommuner og samarbeidspartnere bidrar med penger og innsats.

Telenor vant anbudsprosessen som seks kommuner i Nord-Østerdal gjennomførte i 2023. Telenor skal etablere nødvendig infrastruktur, inkludert hytte, mast, kraftfremføring, basestasjonsutstyr og nødvendige godkjenninger fra grunneiere, skriver Arbeidets Rett.

De seks prosjektene er i Folldal kommune (Grimsbu). Tolga kommune (Berghåmmåren), Os kommune (Gruvåsen), Rendalen kommune (Bårn), Tynset kommune (Aumdalen) og Alvdal kommune (Strålsjøåsen). (hf)

Russland bekrefter at de blokkerer meldingsappen Whatsapp, og foreslår at folk heller bruker MAX, en ny statsstøttet meldingstjeneste.

Whatsapp opplyste tidligere at russiske myndigheter en stund har forsøkt å blokkere appen deres for å prøve å skyve brukere over til mer kontrollerbare lokale tjenester.

Whatsapp sier at russiske myndigheter har truet en rekke internettplattformer med å stenge dem eller gjøre tjenestene tregere om de ikke respekterer russisk lov.

Ifølge Whatsapp berører en blokkering 100 millioner mennesker i Russland og avskjærer dem fra privat og sikker kommunikasjon.

– Dette betyr mindre sikkerhet for folk i Russland. Vi prøver å gjøre alt vi kan for at brukerne forblir pålogget, sa Whatsapp.

Kritikere og menneskerettighetsaktivister sier at de russiske begrensningene er et åpenbart forsøk på å øke kontrollen og overvåkingen av internett i Russland og hindre kritikk i forbindelse med krigen i Ukraina.

Tidligere i uka gikk en av grunnleggerne av meldingstjenesten Telegram, Pavel Durov, også ut med skarp kritikk av de nye russiske kravene.

For andre år på rad er Telia Norge kåret til å ha landets beste mobilnett. Det viser en omfattende test gjennomført av Rohde & Schwarz, på oppdrag fra Telia.

Rohde & Schwarz leverer test- og måleløsninger for mobilnett. I testen ble mobilnettene til de tre største operatørene i Norge vurdert. Telia endte på topp med en «Network Performance Score» på 830 poeng av 1000 mulige. Her fikk Telenor 778 poeng og Ice 769 poeng.

På tale fikk Telia fikk 377 av 400 mulige poeng. Telenor fikk 327 og Ice 355 poeng. På datatjenester ble Telia målt til 453 av 600 mulige poeng. Her fikk Telenor 451 og Ice 414 poeng.

Testen dekket mer enn 7250 kilometer og over halvparten av Norges befolkning. Målingene ble gjort i de største byene, langs sentrale veistrekninger og på en rekke tettsteder, inkludert byer i Nord‑Norge som Bodø, Narvik og Tromsø. Totalt ble det gjennomført over 16.650 taleanrop og mer enn 170.500 datatester for å evaluere mobilnettene, skriver Telia i en pressemelding. I meldingen er også lenke til selve testresultatet (PDF). (hf)