Nyhetsstudio

Flere Amedia-aviser var tirsdag kveld nede på grunn av tekniske problemer. Ved 0.30-tiden var feilen rettet. Det er ingen indikasjoner om et dataangrep, ifølge konsernet.

– Vi sliter fortsatt med litt ustabilitet, og driver fortsatt med feilsøking, sier kommunikasjonssjef Hallgeir Westrum i Amedia til NTB ved 0.30-tiden natt til onsdag.

Det var litt før midnatt at nettsidene flere Amedia-aviser måtte gå over i forenklet utgave etter en ustabilitet i systemet. Konsernet vet fortsatt ikke sikkert hva som forårsaket problemer.

– Det er ingen tegn eller noe indikasjon på at dette var grunnet et dataangrep, sier Westrum.

VG og Dagbladet omtalte saken først.

USA planlegger å innføre 50 prosent toll på kobberimport, ifølge president Donald Trump. Han truer også med 200 prosent toll på legemidler i framtida.

Trump sa tirsdag at han kommer til å signere en ordre som gjør at all kobber som importeres til USA, vil ilegges en tollsats på 50 prosent. Tollsatsen blir den samme som på stål og aluminium og kommer trolig til å øke prisen på kobber i USA.

Trump har forsvart sitt tollregime og sagt at det bidrar til å skape fabrikkjobber, men det har blitt færre arbeidsplasser i industrien siden han ble president.

Trump sa under et regjeringsmøte tirsdag også at han kommer til å kunngjøre at legemidler skal få en «svært, svært høy» tollsats på rundt 200 prosent.

Presidenten la imidlertid til at han vil gi legemiddelselskaper tid til å flytte produksjonen til USA før han innfører nye tollsatser.

– Vi skal gi folk rundt et år, halvannet år på å komme hit, og etter det, så blir de tollbelagt, sa Trump.

I tillegg til å innføre en grunntoll på 10 prosent på varer fra nesten alle USAs handelspartnere og å true med økte tollsatser skreddersydd for en rekke land, har Trump også innført egne tollsatser på stål, aluminium og biler i år.

USA vurderer samtidig om tømmer, databrikker og kritiske mineraler skal bli gjenstand for særskilt toll.

Frankrikes president Emmanuel Macron og kona Brigitte har innledet et tre dager langt statsbesøk i Storbritannia. Kong Charles sier forholdet mellom landene er avgjørende for å bevare freden i Europa.

Det er første gang siden 2008 at en fransk president kommer på statsbesøk til Storbritannia. Det er også det første statsbesøket fra et EU-land siden brexit for over fem år siden.

Besøket er preget av pomp og prakt, men det er også ventet tunge politiske diskusjoner.

Det franske presidentparet landet på en militær flyplass ved Northolt nordvest for London like etter klokka 12 norsk tid tirsdag, der de ble tatt imot av prins William og hans kone Catherine.

– Viktig øyeblikk

Samtidig ble det publisert en melding fra Macron på X der han hyller det han beskriver «som et viktig øyeblikk for våre to land».

– Sammen vil vi møte vår tids store utfordringer: Sikkerhet, forsvar, atomenergi, romfart, innovasjon, kunstig intelligens, migrasjon og kultur, skriver han.

I løpet av besøket skal Macron ha flere møter med statsminister Keir Starmer. De to skal blant annet spise lunsj sammen onsdag. Der kommer de etter alt å dømme til å diskutere et samarbeid for å stanse asylsøkere som tar seg fra Frankrike til Storbritannia via Den engelske kanal.

Torsdag deltar de på et fransk-britisk toppmøte med fokus på forsvarssamarbeid.

Avgjørende for freden i Europa

Men besøket gikk først til Windsor Castle der kong Charles og dronning Camilla hadde invitert til statsbankett.

I sin tale under banketten advarte den britiske kongen om at Storbritannia og Frankrike står overfor en «mengde komplekse trusler», og kalte forholdet mellom landene avgjørende for å bevare freden i Europa.

– Som venner og allierte møter vi dem sammen, sa kong Charles om truslene som han mener kommer fra flere hold.

Besøket kommer på et tidspunkt der både Storbritannia og Frankrike søker å styrke sine europeiske allianser i møte med geopolitiske utfordringer, inkludert krigen i Ukraina og økende global ustabilitet.

HitecVision går inn som 50 prosent eier i Altibox Carrier, som i dag er et heleid datterselskap av Lyse. Eierskapet blir organisert som en joint venture.

Altibox Carrier eier og opererer i dag flere strategiske fiberruter mellom Norge og Europa, inkludert sjøkablene NO-UK og Skagenfiber, samt landbasert infrastruktur fra Oslo til Stavanger. Kundebasen består av ledende globale aktører innen datasenter og skytjenester.

– Sammen skal vi videreutvikle selskapet til en ledende leverandør av høykapasitets fibernett for det globale markedet. Med HitecVision får vi en partner med sterk gjennomføringsevne og dokumentert erfaring innen både energi og digital infrastruktur, sier påtroppende konsernsjef i Lyse, Rosalie Poen, i en pressemelding.

Stavanger-selskapet planlegger å investere i både videreutvikling av eksisterende nett, bygging av nye strategiske ruter med forhåndssignerte kunder, samt oppkjøp av mindre og mellomstore fiberaktører i Norden.

Transtema Norge har signert en avtale med NTE Telekom for drift, leveranse og utbygging av selskapets bredbåndsinfrastruktur i Trøndelag.

Ordreverdien er foreløpig usikker siden avtaleperioden er løpende og uten volumforpliktelser, men konsernsjef i Transtema, Henning Sveder ser frem til samarbeidet.

Joar Pynten, leder leveranse i NTE Telekom, sier i en pressemelding at Transtema vil spille en viktig rolle i deres arbeid med bredbåndsinfrastrukturen.

Apple anker en kjempebot ilagt av EU og beskylder unionen for å påtvinge dem endringer som er «dårlige» for brukerne.

EU-kommisjonen ila Apple boten på 500 millioner euro i april for å ha hindret utviklere i «lede» kunder til andre steder enn App Store for å få tilgang til bedre tilbud, noe som er i strid med EUs regler for digital konkurranse.

– I dag har vi anket saken fordi vi mener at EU-kommisjonens avgjørelse – og den enestående boten – går langt utover det loven krever, sier Apple i en uttalelse mandag.

– Som anken får fram, pålegger kommisjonen oss hvordan vi skal drive butikken og påtvinger oss forretningsvilkår som er forvirrende for utviklere og dårlige for brukerne, heter det videre.

For å unngå nye, høye dagbøter kunngjorde Apple i juni endringer i betalingsreglene for App Store. Blant annet kan utviklere nå tilby ulike betalingsalternativer direkte til forbrukere i appene sine. Kommisjonen vurderer nå disse endringene.

Groq, en oppstartsbedrift innen kunstig intelligens og halvledere, sier mandag at de de har åpnet et nytt datasenter i Helsingfors, Finland.

Datasenteret blir åpnet i samarbeid med Equinix og blir støttet av Samsung og Cisco.

– Groq ønsker å dra nytte av den økende etterspørselen etter AI-tjenester i Europa, ettersom andre amerikanske firmaer også har økt investeringer i regionen. Norden er et spesielt populært sted for dataanleggene, ettersom regionen har enkel tilgang til fornybar energi og kjøligere klima, skriver CNBC.

Gravide får endelig et digitalt helsekort fra 2026. I dag må gravide ha med seg et A4-ark som fylles inn manuelt på alle helsekontrollene.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier ti l NRK at de har en klar og tydelig ambisjon om at de fra 2026 skal rulle ut det digitale helsekortet over hele landet.

Regjeringen startet i mai en utprøving av digitalt helsekort for gravide der 100 kvinner deltok.

På det fysiske helsekortet som man i dag må bære på seg til alle kontrollene hos lege, jordmor og sykehus, står all viktig informasjon om den gravide og fosteret. Om kortet ikke er med til timen, er ikke opplysningene om helsetilstanden for den gravide samlet.

Helseministeren forstår frustrasjonen for gravide som må passe på og lagre all viktig informasjon på et fysisk ark. Han sier det har vært utfordrende å finne gode tekniske løsninger som både har vært trygge og som har fungert.

– De fleste løsningene rundt oss skal være digitale. Jeg tror mange kommende mammaer har kjent på dette stresset med hvor helsekortet er, og om man har glemt det eller mistet det, og så deretter må etterregistrere informasjon, sier Vestre.

Noen av de gravide i kommunene Asker, Stavanger, Drammen, Bærum og Ålesund har vært involvert eller blir snart involvert for å teste ut deler av den nye digitale løsningen, skriver regjeringen i pressemeldingen.

(©NTB)

En guppe på 50 toppsjefer i europeiske selskaper ber i et brev EU om å stoppe opp og endre EUs regler om kunstig intelligens. Blant selskapene er Mistral, Airbus og ASML.

Etter en hyllest av at Europa hittil har hatt en delikat balanse mellom regulering og innovasjon, skriver de at balansen nå forstyrres av uklar, overlappende og i stigende grad komplekse EU-reguleringer. Dette truer Europas KI-ambisjoner, mener de.

Helt konkret vil de at EU venter i to år med å innføre KI-loven. I denne perioden ønsker de en forenkling av de nye reglene. De 50 har også detaljerte forslag klare for hvordan reguleringene bør se ut. (hf)

Den USA-baserte bredbåndsleverandøren GFiber har sammen med utstyrsleverandøren Nokia testet bruk av teknologien skivedelte nett – network slicing – i fibernettet. I testen ble det satt stor datatrafikk på en passiv optisk forbindelse (PON) som dro svartiden opp til 90 millisekunder.

Når de i stedet brukte teknologien mest kjent fra 5G-nettene, skivedeling, kunne de levere en spill-opplevelse som hadde en dedikert del av nettverket, og fikk en svartid på 10 millisekunder. Selv om resten av fiberen fikk en kunstig skapt flaskehals, skriver Light Reading. (hf)