Fjerner minoriteter og kvinner fra amerikansk krigshistorie
I kampen mot mangfold, likestilling og inkludering (DEI), går det amerikanske Forsvarsdepartementet løs på egne arkiver. Minoriteter og kvinner forsvinner.
Det vakte stor oppsikt da nyhetsbyrået AP for et par uker siden fikk tak i en database over 26.000 dokumenter og bilder som skulle fjernes fra forsvarets arkiver og nettsider.
Reaksjonene er harde fra sinte lovgivere, lokale ledere og innbyggere over at helter og historiske hendelser blir radert ut.
– Galskapen må stoppes
Borgerkrigshistorikeren Kevin M. Levin slår alarm om at nettsiden til Æresgravlunden i Arlington har begynt å slette historiene om svarte, latinamerikanske og kvinnelige krigsveteraner fra sitt nettsted.
– Det er en trist dag når vårt eget militær blir tvunget til å vende ryggen til historiene om de modige menn og kvinner som har tjent dette landet med ære. Denne galskapen må stoppe, skriver historikeren i sosiale medier.
– Diskriminerer hvite menn
Slettingen av militære arkiver er en oppfølging av presidentordren Donald Trump utstedte i slutten av januar. Her beordrer han stans i alle føderale programmer som fremmer DEI – mangfold, likestilling og inkludering.
Republikanerne har i mange år kritisert disse ordningene for å hindre kvalifikasjonsbaserte ansettelser og diskriminere hvite menn.
Fjernet kvinner, fargede og urfok
Forsvarsminister Pete Hegseth har fulgt opp med omfattende anti-DEI tiltak. Det er under Hegseths ledelse av den omfattende opprydningen i arkivene er satt i gang.
Historiene om Tuskege Airmen – de første afroamerikanske militære flygerne under andre verdenskrig – er fjernet fra arkivene.
Nettsiden om Women Air Service Pilots (WASPs) er også borte. Den handlet om de kvinnelige pilotene under andre verdenskrig som var avgjørende for å frakte militære fly.
Etterkommere etter de såkalte Navajo-kodepraterne reagerte kraftig på at forfedrenes innsats forsvant fra den militære offentlige historien.
Har vært veldig usynlige
– Vi har vært veldig usynlige i dette landet fra starten av. Å miste en så viktig historie om oss som urfolk, føles vondt, sier historikeren Zonnie Gorman til AFP.
Hennes far Carl Gorman var en av de unge Navajo-kodepraterne som USAs marine rekrutterte i 1942 for å teste bruken av deres språk. Navajo-språket har en kompleks struktur som gjorde det til en svært effektiv krigskode.
Kodepraterne skulle spille en avgjørende rolle i amerikanske seiere i Stillehavskrigen, blant annet slaget om Iwo Jima.
Nøkkelord identifiserte
Det er uklart hvor mange titusener oppføringer som er slettet. Rundt et dusin nøkkelord som «homofil» (gay), «skjev» og «kvinne» er ifølge AP brukt for å identifisere uønsket innhold i søk generert av kunstig intelligens (KI).
Søkeordet gay rammet også flyet Enola Gay som slapp atombomben over Hiroshima. Flyet var oppkalt etter pilotens mor Enola Gay Tibbets.
Forsvarsdepartementet uttaler at de vil rette opp feil. Historien om Navajo-kodepraterne og Enola Gay skal gjenopprettes, heter det.
Uvesentlig om noe er historisk
Anonyme kilder i Forsvarsdepartementet forteller at de ikke har fått retningslinjer om historiske hendelser er et kriterium for å komme tilbake i arkiver og nettsteder.
Mange har forstått at det ikke spiller noen rolle om en hendelse er historisk. Hvis forsvarsminister Pete Hegseth mener at materialet handler om kjønn, rase eller andre viktige egenskaper, skal det fjernes.
Det blir sett som farlig å ikke følge ordren, ifølge kildene. Hvis et innlegg som feirer mangfold blir oppdaget kan det føre til at høytstående militære ledere blir sparket eller straffet.
KI merket DEI-innhold
Tjenestemenn forklarer at kunstig intelligens ble brukt til å søke etter nøkkelord på nettsidene til departementet, militæret og kommandoene.
Hvis en artikkel eller et bilde inneholdt ett av disse ordene, ble «DEI» lagt til i nettadressen. Dette signaliserte at innholdet skulle fjernes.
Å rydde innlegg fra X, Facebook og andre sosiale medier er mer komplisert og tidkrevende. En KI-kommando fungerer ikke like godt på disse sidene.
Derfor har både militært personell og sivile vurdert innleggene manuelt. De har jobbet sent om kvelden og i helgene med å gjennomgå enhetenes sosiale medier, og de har registrert og slettet referanser som går flere år tilbake. Fordi enkelte sivile ikke fikk jobbe i helgene, måtte militæret kalles inn for å ta over, ifølge kildene til AP.
Også næringslivet fjerner DEI
Presidentens beslutning om å avslutte DEI-programmene har ikke bare rammet den føderale regjeringen.
Siden Trump vant fjorårets valg har flere store amerikanske selskaper – blant annet Google, Meta, Amazon og McDonald’s – enten fjernet eller kraftig redusert sine DEI-programmer.
Ifølge New York Times er andelen som nevner «diversity, equity and inclusion» i sine rapporter falt med nesten 60 prosent siden 2024 blant de 500 største amerikanske selskapene (S&P 500).
TV2: Ingen tro på TV-løsning med Telia
Organisasjons- og kommunikasjonsdirektør Lene Eltvik Vindfeld i TV 2 sier til Kampanje at hun ikke tror TV 2 og Telia vil bli enige om en ny TV-avtale. Den gamle avtalen gikk ut i februar, og partene har ikke klart å få på plass en ny avtale. Siden første mars har Telias TV-kunder derfor ikke hatt tilgang til TV 2s programmer.
– TV 2 har gjort flere forsøk, men dialogen ble avsluttet for noen uker siden, og vi har dessverre nå ingen tro på en løsning med Telia. TV-seerne må derfor søke andre leverandører enn Telia for å få tilgang til TV 2, sier Eltvik Vindfeld.
De 56 dagene konflikten mellom TV 2 og Telia har vart er 20 dager mer enn sist TV 2 og Telia kranglet om TV-avtalen, i 2020. Men i 2022 måtte Altibox-kunder klare seg uten TV 2 i syv måneder før partene ble enige om en ny avtale, skriver Kampanje.
Torsdag kom det fram at Telia har mistet 12.000 TV-kunder i første kvartal, men dette skal ifølge NTB bare delvis inkludere de som har forsvunnet under konflikten med TV 2.
Datatilsynet advarer: Dramatisk økning i antall dataangrep
Antall tilsiktede digitale angrep mot norske virksomheter, som har ført til brudd på personopplysningssikkerheten, har økt med 39 prosent fra 2023 til 2024.
Ifølge Datatilsynet blir metodene stadig mer avanserte, automatiserte og alvorlige.
– Det gjenspeiler dessverre den trusselsituasjonen som omgir norske virksomheter. Aktører benytter teknologi som også er helt ny for mange av oss teknologer og som krever spesialkompetanse for å forstå, sier seksjonssjef for teknologi, sikkerhet og tilsyn Kristine Stenbro i Datatilsynet til Altinget.
Det siste året har det også kommet teknologi som gjør at angripere kan omgå to-faktor-autentisering.
– Teknologien for å omgå de nyeste beskyttelsestiltakene utvikles så fort at selv veiledningsaktører som oss sliter med å gi ut oppdatert veiledning raskt nok, sier Stenbro
Til sammen ble det i fjor meldt om 305 angrep til Datatilsynet. Det er en økning fra 219 året før. Offentlig sektor topper statistikken.
Stenbro er særlig bekymret for kommuner og fylkeskommuner, som sliter med å få på plass gode mekanismer for å stoppe angrepene.
Avdelingsdirektør for strategisk IKT og digitalisering i kommunenes interesseorganisasjon (KS) Asbjørn Finstad mener det trengs sterkere nasjonal innsats for å sikre kommunesektoren.
Han etterspør økte ressurser, bedre verktøy og tydeligere nasjonale føringer.
– Digital sikkerhet i noen kommuner er personavhengig. Det er ikke en bærekraftig modell i møte med stadig mer komplekse trusler, sier Finstad.
Så mye GPS-spoofing at piloter har som rutine å slå av systemer
Sjefspilot Niels Mikkelsen i Sunclass Airlines, advarer mot at GPS-spoofing nå er blitt så vanlig at pilotene rutinemessig overser feilalarmer, eller til og med skrur av en del systemer i flyene.
Mikkelsen kommer med advarselen etter at en rapport fra Opsgroup, et globalt nettverk med nesten 1000 piloter, flygeledere og ingeniører, viser at tusenvis av rutefly hver dag blir rammet av spoofing som påvirker de elektroniske systemene i flyene.
Spoofing er forstyrrelser av GPS-signaler som får systemene til å tro at posisjon eller tidspunkt er et annet enn det i virkeligheten er.
Ifølge Opsgroup er det ingen eksempler på at forstyrrelsene har hatt til hensikt å ramme sivile fly, men likevel forstyrret de 1500 flyginger hver dag i august 2024, og 41.000 flyginger mellom 15. juli og 15. august i fjor.
I løpet av de ni første månedene i 2024 økte antallet spoofing-spisoder med 500 prosent, skriver Ingeniøren.
Hurtigrutens nettsider inneholder en rekke feil
Hurtigrutemuseet ligger i Tromsø, ifølge rederiets egne nettsider. Det er ikke kjent for tromsøværingene.
Museet ligger nemlig i realiteten i Stokmarknes, skriver iTromsø.
Hurtigrutens nettsider inneholder beskrivelser av hver av de mange havnene de er innom i løpet av en seilas. Rederiets pressekontakt Tarjei Kramviken er kjent med at ikke alle beskrivelsene treffer blink.
Noen av de mener han er skrivefeil eller redigeringsfeil, mens andre er han mer usikre på. Han tror likevel ikke det er brukt kunstig intelligens, men forteller at Hurtigruten skal rette opp, skriver avisa.
Ved siden av feilaktig plassering av eget museum inneholder nettsiden også beskrivelser av både Hammerfest og Longyearbyen som verdens nordligste byer, og at Narvik omtales i bestemt form som Narvika.
– Hvordan det har skjedd vet jeg ikke. Jeg tror ikke disse har blitt laget med kunstig intelligens, sier Kramviken.
Dommer: Google har et ulovlig annonsemonopol
Google har opparbeidet og opprettholdt ulovlig monopolmakt innen digitalannonser, fastslår en amerikansk domstol i en kjennelse torsdag.
Den føderale domstolen i Virginia sier det vil bli satt i gang en prosess for å avgjøre hva slags tiltak selskapet må gjøre.
– Google har bevisst foretatt en rekke konkurransehemmende handlinger for å skaffe seg og beholde et monopol, sier dommer Leonie Brinkema i kjennelsen.
Kjennelsen åpner for at påtalemyndigheten kan be om at selskapet deles opp. Justisdepartementet har sagt at Google i det minste bør pålegges å selge Google Ad Manager, som inkludere annonseservere og annonsebørs.
Tidligere har en dommer i Washington berammet en rettssak i slutten av april basert på en begjæring fra justisdepartementet om å pålegge Google å selge nettleseren Chrome og innføre andre tiltak for å bryte Googles markedsmakt innen nettsøk.
Databrikkegiganten TSMC økte overskuddet mer enn ventet
Den taiwanske halvlederprodusenten TSMC økte overskuddet med 60 prosent i årets første kvartal sammenlignet med samme kvartal i fjor. Det er enda bedre enn ventet.
Nettoresultatet i årets første tre måneder var 361,56 milliarder taiwanske dollar, noe som tilsvarer 118 milliarder norske kroner med dagens kurs.
Taiwan Semiconductor Manufacturing Company (TSMC) er verdens største produsent av avanserte databrikker, og aksjen skjøt i været under fjorårets KI-boom.
Kortere levetid for TLS-sertifikat
Et SSL/TLS-sertifikat er en slags digital legitimasjon, som gjør at du trygt kan besøke en nettside uten at uvedkommende kan snoke i informasjon du sender eller mottar. Den lille hengelåsen i nettleseren kan bekrefte at nettsiden er den den utgir seg for å være.
Fra 15. mars 2029 blir det slutt på lange sertifikatperioder for nettsteder (domenenavn). The Certification Authority Browser Forum har vedtatt at nye SSL/TLS-sertifikater maks kan vare i 47 dager. I dag er grensen 398 dager. Forslaget kom fra Apple og fikk enstemmig støtte fra både sertifikatutstedere og nettlesergiganter som Google, Microsoft og Mozilla.
Før 2020 kunne sertifikater vare i opptil 825 dager, og enda tidligere opptil 3 år.
Lengden skal nå gradvis kortes ned etter følgende plan:
15. mars 2025: Nyutstedte sertifikater, inkludert domenekontrollvalidering (DCV), må fornyes hver 200. dag.
15. mars 2027: Denne gyldigheten reduseres til 100 dager.
15. mars 2029: Nye SSL/TLS-sertifikater vil være begrenset til 47 dager, og 10 dager for DCV-er.
Hensikten med endringene er å øke sikkerheten ved å begrense hvor lenge et kompromittert sertifikat kan misbrukes. Selv om hyppigere fornying kan bety merarbeid eller flere kjøp for nettstedseiere, finnes gratisalternativer som Let's Encrypt, som tilbyr automatisert fornying uten kostnad.
Nvidia varsler tap på 5,5 milliarder dollar
Teknologikjempen Nvidia venter et tap på 5,5 milliarder dollar dette kvartalet som følge av nye amerikanske lisenskrav for salg av databrikker til Kina.
Amerikanske myndigheter underrettet Nvidia i forrige uke om at selskapet må søke om å få tildelt lisenser for å kunne eksportere H20-databrikkene til Kina. Bakgrunnen for eksportkontrollen er at myndighetene i USA er bekymret for at denne brikketypen kan bli brukt i superdatamaskiner i Kina.
Det opplyser Nvidia selv i et varsel til det amerikanske finanstilsynet Securities and Exchange Commission (SEC). Nvidia-aksjen falt rundt 6 prosent i etterhandelen tirsdag etter selskapets kunngjøring, melder Reuters.
KI-brikken H20 er blant Nvidias mest populære databrikker.
Selskapet utviklet brikken slik at den skulle ligge så tett opp til begrensingen som mulig etter at myndighetene i USA tidligere varslet eksportkontroll på de mest avanserte databrikkene, slik at selskapet fortsatt kunne selge den til Kina.
Kinesiske giganter som Tencent, Alibaba og Tiktok-eier ByteDance har utvidet H20-bestillingene som følge av stor etterspørsel for kostnadseffektive KI-modeller fra DeepSeek, meldte Reuters i februar.
Nvidia opplyser til SEC at selskapet har fått beskjed om at det nye lisenskravet gjelder på ubestemt tid. Det fremgår ikke hvor mange, hvis noen, lisenser amerikanske myndigheter kan komme til å innvilge Nvidia.
Apple fløy 600 tonn med Iphoner til USA
Indias to største Apple-produsenter, Foxconn og Tata, shippet i mars 600 tonn med mobiltelefoner til USA for å komme president Donald Trumps toll i forkjøpet.
Tall fra det indiske tollvesenet viser at eksporten av iPhoner til USA i mars var like stor som i januar og februar til sammen. Verdien av telefonene var på minst 20 milliarder kroner.
Trump varslet i mars 26 prosent toll på alle varer fra India, noe som rett nok var en mye lavere tollsats enn det som ble Kina til del.
Siden har Trump rett nok satt tollsatsene på pause i tre måneder, men ikke for varer fra Kina.
Trump har rett nok innført tollunntak for mobiltelefoner og enkelte andre elektroniske produkter fra Kina, men truer med at dette bare vil være et kortvarig unntak.
Dobling av KI-bruk i staten på halvannet år
Over sju av ti statlige virksomheter oppgir å ha tatt i bruk kunstig intelligens i det daglige arbeidet sitt. Det er en dobling siden høsten 2023.
– Kunstig intelligens er et av kjerneverktøyene for å fornye og forbedre offentlig sektor. Bruk av ny teknologi kan frigjøre tid, øke kvaliteten på tjenestene og sikre at vi kan bruke folkene våre der de trengs mest, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.
Tall fra Arbeidsgiverbarometeret i staten viser at 70 prosent av statlige virksomheter – altså departementer, direktorater, universitetet, høyskoler og andre offentlige institusjoner – nå bruker KI-teknologi i arbeidshverdagen sin.
Da en tilsvarende undersøkelse ble gjort høsten 2023 svarte 34 prosent det samme.
Blant annet brukes KI til utforming av stillingsannonser, saksbehandling, tjenesteutvikling, analysearbeid og oversetting, ifølge Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Regjeringen har som mål at 80 prosent av offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk KI i løpet av dette året.