Fjerner minoriteter og kvinner fra amerikansk krigshistorie
I kampen mot mangfold, likestilling og inkludering (DEI), går det amerikanske Forsvarsdepartementet løs på egne arkiver. Minoriteter og kvinner forsvinner.
Det vakte stor oppsikt da nyhetsbyrået AP for et par uker siden fikk tak i en database over 26.000 dokumenter og bilder som skulle fjernes fra forsvarets arkiver og nettsider.
Reaksjonene er harde fra sinte lovgivere, lokale ledere og innbyggere over at helter og historiske hendelser blir radert ut.
– Galskapen må stoppes
Borgerkrigshistorikeren Kevin M. Levin slår alarm om at nettsiden til Æresgravlunden i Arlington har begynt å slette historiene om svarte, latinamerikanske og kvinnelige krigsveteraner fra sitt nettsted.
– Det er en trist dag når vårt eget militær blir tvunget til å vende ryggen til historiene om de modige menn og kvinner som har tjent dette landet med ære. Denne galskapen må stoppe, skriver historikeren i sosiale medier.
– Diskriminerer hvite menn
Slettingen av militære arkiver er en oppfølging av presidentordren Donald Trump utstedte i slutten av januar. Her beordrer han stans i alle føderale programmer som fremmer DEI – mangfold, likestilling og inkludering.
Republikanerne har i mange år kritisert disse ordningene for å hindre kvalifikasjonsbaserte ansettelser og diskriminere hvite menn.
Fjernet kvinner, fargede og urfok
Forsvarsminister Pete Hegseth har fulgt opp med omfattende anti-DEI tiltak. Det er under Hegseths ledelse av den omfattende opprydningen i arkivene er satt i gang.
Historiene om Tuskege Airmen – de første afroamerikanske militære flygerne under andre verdenskrig – er fjernet fra arkivene.
Nettsiden om Women Air Service Pilots (WASPs) er også borte. Den handlet om de kvinnelige pilotene under andre verdenskrig som var avgjørende for å frakte militære fly.
Etterkommere etter de såkalte Navajo-kodepraterne reagerte kraftig på at forfedrenes innsats forsvant fra den militære offentlige historien.
Har vært veldig usynlige
– Vi har vært veldig usynlige i dette landet fra starten av. Å miste en så viktig historie om oss som urfolk, føles vondt, sier historikeren Zonnie Gorman til AFP.
Hennes far Carl Gorman var en av de unge Navajo-kodepraterne som USAs marine rekrutterte i 1942 for å teste bruken av deres språk. Navajo-språket har en kompleks struktur som gjorde det til en svært effektiv krigskode.
Kodepraterne skulle spille en avgjørende rolle i amerikanske seiere i Stillehavskrigen, blant annet slaget om Iwo Jima.
Nøkkelord identifiserte
Det er uklart hvor mange titusener oppføringer som er slettet. Rundt et dusin nøkkelord som «homofil» (gay), «skjev» og «kvinne» er ifølge AP brukt for å identifisere uønsket innhold i søk generert av kunstig intelligens (KI).
Søkeordet gay rammet også flyet Enola Gay som slapp atombomben over Hiroshima. Flyet var oppkalt etter pilotens mor Enola Gay Tibbets.
Forsvarsdepartementet uttaler at de vil rette opp feil. Historien om Navajo-kodepraterne og Enola Gay skal gjenopprettes, heter det.
Uvesentlig om noe er historisk
Anonyme kilder i Forsvarsdepartementet forteller at de ikke har fått retningslinjer om historiske hendelser er et kriterium for å komme tilbake i arkiver og nettsteder.
Mange har forstått at det ikke spiller noen rolle om en hendelse er historisk. Hvis forsvarsminister Pete Hegseth mener at materialet handler om kjønn, rase eller andre viktige egenskaper, skal det fjernes.
Det blir sett som farlig å ikke følge ordren, ifølge kildene. Hvis et innlegg som feirer mangfold blir oppdaget kan det føre til at høytstående militære ledere blir sparket eller straffet.
KI merket DEI-innhold
Tjenestemenn forklarer at kunstig intelligens ble brukt til å søke etter nøkkelord på nettsidene til departementet, militæret og kommandoene.
Hvis en artikkel eller et bilde inneholdt ett av disse ordene, ble «DEI» lagt til i nettadressen. Dette signaliserte at innholdet skulle fjernes.
Å rydde innlegg fra X, Facebook og andre sosiale medier er mer komplisert og tidkrevende. En KI-kommando fungerer ikke like godt på disse sidene.
Derfor har både militært personell og sivile vurdert innleggene manuelt. De har jobbet sent om kvelden og i helgene med å gjennomgå enhetenes sosiale medier, og de har registrert og slettet referanser som går flere år tilbake. Fordi enkelte sivile ikke fikk jobbe i helgene, måtte militæret kalles inn for å ta over, ifølge kildene til AP.
Også næringslivet fjerner DEI
Presidentens beslutning om å avslutte DEI-programmene har ikke bare rammet den føderale regjeringen.
Siden Trump vant fjorårets valg har flere store amerikanske selskaper – blant annet Google, Meta, Amazon og McDonald’s – enten fjernet eller kraftig redusert sine DEI-programmer.
Ifølge New York Times er andelen som nevner «diversity, equity and inclusion» i sine rapporter falt med nesten 60 prosent siden 2024 blant de 500 største amerikanske selskapene (S&P 500).
Alaska Airlines lover IT-oppgraderinger etter datatrøbbel
Flyselskapet Alaska Airlines måtte innstille over 400 flyginger fredag på grunn av dataproblemer. Nå lover de å oppgradere IT-systemene sine.
Flyselskapet falt 6 prosent på børsen fredag. Da hadde nesten 50.000 passasjerer blitt rammet av 400 innstilte flyginger.
Like etterpå lovte selskapet å oppgradere systemene sine etter en feil ved hoveddatasenteret. Datatrøbbel førte også til full stans i selskapets trafikk i juli.
Selskapet sa fredag at etter sommerens problemer har de gjort tiltak for å forbedre situasjonen, men at den nye feilen understreker behovet for å gjøre mer for å sikre stabilitet.
Alaska Airlines skulle ha lagt fram kvartalsresultatene sine fredag, men utsatte dette på grunn av problemene. De har foreløpig ikke anslått hvordan innstillingene påvirker resultatet.
Problemene ble løst like før midnatt lokal tid, 8.30-tiden fredag norsk tid.
EU beskylder Meta og Tiktok for brudd på regler om digitale tjenester
Tek-gigantene Meta og Tiktok har brutt EUs regler for digitale tjenester, ifølge en foreløpig konklusjon fra EU-kommisjonen.
Selskapene beskyldes blant annet for ikke å ha gitt forskere tilstrekkelig innsyn i sine data, noe de er forpliktet til.
I ytterste konsekvens kan selskapene få bøter på opptil 6 prosent av sin globale omsetning. Men begge får mulighet til å forsvare seg og endre praksis for å unngå bøter.
Meta eier blant annet Facebook og Instagram, og kommisjonen mener at de sammen med Tiktok ikke har gitt tilstrekkelig innsyn i dataene deres, noe de er forpliktet til under det digitale tjenestedirektivet (DSA).
– Våre demokratier er avhengige av tillit. Det betyr at plattformene må styrke brukerne, respektere deres rettigheter og åpne systemene sine for granskning, sa visepresident i EU-kommisjonen Henna Virkkunen.
Meta er også under etterforskning for anklager om at de kan ha brutt loven om manglende beskyttelse av mindreårige mot avhengighetsskapende algoritmer.
(©NTB)
Bredbåndsrådet advarer mot kuttet i statsbudsjettet
Nasjonalt Breibandråd går hardt ut mot regjeringens forslag om å kutte bredbåndsstøtten med 92 prosent i statsbudsjettet for 2026. Rådet advarer om at kuttet vil svekke beredskapen, forsinke måloppnåelsen og øke forskjellene mellom by og land.
Nasjonalt Breibandråd, som er et faglig administrativt organ for 14 fylkeskommuner for bredbåndsspørsmål, sier i en felles uttalelse at de uttrykker sterk bekymring for konsekvensene av kuttet. Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestland, Rogaland, Agder, Telemark, Vestfold, Innlandet, Buskerud, Akershus og Østfold peker alle på at bredbåndsutbygging fortsatt er et uferdig prosjekt i mange deler av landet.
– Å kutte bredbåndsmidlene nå vil forsinke måloppnåelsen, øke kostnadene ved senere utbygging og skape digitale forskjeller mellom by og land, skriver fungerende leder Hans Inge Gloppen i en epost til Telecom Revy.
Regjeringen foreslår å redusere de statlige midlene til bredbånd fra 415 millioner kroner i 2025 til 34 millioner kroner i 2026. Samtidig foreslås en dobling av satsingen på sikkerhet og beredskap i mobil- og bredbåndsnettene til over 400 millioner kroner. (hf)
Halvparten av alle KI-svar om nyheter er feil
Kunstig intelligens bommer i nesten halvparten av tilfellene når den svarer på spørsmål om nyheter. Det viser en rapport utført av 22 europeiske allmennkringkastere.
Europeiske kringkastingsunionen (EBU) har undersøkt fire KI-tjenester (ChatGPT, Copilot, Gemini og Perplexity) og hvordan de svarer om nyheter.
Testen ble gjort i 18 land på 14 forskjellige språk og viser at i 45 prosent av tilfellene inneholdt KI-tjenestenes svar noe vesentlig feil.
De ulike tjenestene ble vurdert ut fra kildebruk, nøytralitet og relevans, og resultatene varierte betydelig. Ifølge rapporten klarte Googles Gemini seg dårligst, nesten tre av fire svar herfra manglet korrekte kilder.
Samtidig viser tallene en viss forbedring. En BBC-undersøkelse gjort rett etter nyttår fant feil i omtrent hvert annet KI-svar, mens andelen nå har falt til rundt en tredel.
KI genererer dessuten stadig mer av innholdet som publiseres på nettet. Ifølge en rapport fra søkeoptimaliseringselskapet Graphite er flertallet av artiklene på nett nå produsert av kunstig intelligens. Dette gjelder både nyhetsartikler og annet innhold.
Britisk domstol: Apple misbruker App Stores markedsposisjon
Apple misbruker App Stores dominerende posisjon i markedet, slår en britisk domstol fast.
Den britiske konkurransetribunalet CAT mener Apple har utestengt konkurrenter fra markedet for nedlasting av apper. I tillegg har det krevd «overdrevne og urettferdige» summer i provisjon fra app-utviklere, ifølge beslutningen.
Apple motsetter seg dommen og varsler anke. De mener dommen er basert på et «feilaktig syn på den oppblomstrende og kompetitive app-økonomien».
Søksmålet ble fremmet på vegne av rundt 20 millioner Iphone- og Ipad-brukere i Storbritannia. De ber om rundt 1,5 milliarder pund, 20 milliarder kroner, i erstatning.
Norsk selskap skal levere fiber og mobildekning i Mexicogolfen
Norske Tampnet har fått oppdraget med å bygge ut fiber- og mobildekning til det amerikanske oljeselskapet LLOGs Salamanca-prosjekt i Mexicogolfen.
Salamanca er en flytende produksjonsplattform som nylig ble satt i drift på Leon- og Castilefeltene i havet sør for Louisiana.
Tampnet opplyser at tilkoblingen muliggjør sanntidssamarbeid og smartere operasjoner som reduserer behovet for offshorebemanning.
I forbindelse med dette og kommende prosjekter har Tampnet forlenget sitt undersjøiske fibernett i Mexicogolfen med 140 kilometer, og utvidet 4G og 5G-dekningen med omtrent 10.000 kvadratkilometer.
Løsningen omfatter fiberbasert tilkobling og privat 5G integrert med de amerikanske operatørene FirstNet og AT&T for oppdragskritisk kommunikasjon. I tillegg brukes lavbanesatellitter som backup for å sikre kontinuerlig drift.
Tampnet har nå mer enn 1700 kilometer med fiber i Mexicogolfen, som gir bredbånd og mobildekning til drøyt 20 offshoreinstallasjoner.
Hundrevis har flyktet fra internett-svindelsenter i Myanmar
677 mennesker har flyktet fra et internettsvindel-senter i Myanmar over grensa til Thailand, ifølge thailandske myndigheter.
Grunnen skal være at militæret i Myanmar har gjennomført en razzia mot senteret. Viseguvernør Sawanit Suriyakul Na Ayutthaya i den thailandske grenseprovinsen Tak sier 677 personer så langt har krysset grensa.
En journalist fra nyhetsbyrået AFP så om lag hundre mennesker som torsdag fortsatt var på den myanmarske siden av en grenseovergang i området.
Sawanit sier de som krysser grensa, vil bli sjekket for å finne ut om de er ofre for menneskehandel. De kan bli tiltalt for ulovlig grensepassering.
I Myanmar brøt det ut borgerkrig i kjølvannet av kuppet i landet i 2021. Samtidig har det vært stor aktivitet i internettsvindel-sentre nær Myanmars grenser, hvor det har vært lite kontroll.
Tidligere i år varslet myndighetene i Myanmar at de ville slå ned på virksomheten.
Kontrollkomiteen vil ha svar om Telenor-saken i Myanmar
Statsministeren, utenriksministeren og næringsministeren har fått brev med 31 spørsmål fra kontrollkomiteen om regjeringens rolle i Telenor-saken i Myanmar.
Komiteen følger opp opplysninger som kom fram i boken «Forrådt av Norge» og i NRKs dekning av at teledata ble utlevert til militærjuntaen.
Om informasjonen som har kommet fram her stemmer, er det grunn til å stille spørsmål med eierstyringen av Telenor og ved håndteringen Statsministerens kontor og Utenriksdepartementet har stått for, mener komiteens leder Per-Willy Amundsen (Frp).
Onsdag sendte komiteen brev til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og næringsminister Cecilie Myrseth (Ap), skriver Altinget og Panorama Nyheter.
Utleverte sensitive data i Myanmar
NRK har avdekket at Telenor i Myanmar utleverte sensitive data om innbyggere i landet etter militærjuntaens kupp i 2021. Selskapet har forklart at de ikke hadde noe valg. Om de hadde nektet, ville det satt egne ansatte i livsfare, har tidligere toppsjef i Telenor Myanmar Jon Omund Revhaug uttalt.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen vil ha svar på hva regjeringen visste og hvordan de handlet før og under saken utviklet seg.
– Beskyldningene som kommer fram er av en så omfattende og alvorlig karakter at dersom det er riktig, kan Telenors operasjon ha vært instrumentell for pågripelse og fengsling av opposisjonelle, og i ytterste konsekvens tortur og henrettelse. Det kan ikke vi overse, sier Amundsen.
Frist til 6. november
I tillegg til å be regjeringsmedlemmene om svar, ber komiteen også Næringsdepartementet om at all dokumentasjon i saken blir oversendt, også møtereferater fra møter med Telenor og interne vurderinger som ble gjort. De vil også ha oversikt over varsler om datadeling og salg som kunne lede til brudd på menneskerettighetene.
Støre, Eide og Myrseth har frist til 6. november med å svare komiteen.
Dataangrepet mot Jaguar Land Rover kostet milliarder
Dataangrepet mot bilprodusenten Jaguar Land Rover (JLR) rammet mer enn 5000 organisasjoner og kostet den britiske økonomien 1,9 milliarder pund, ifølge rapport.
– Hendelsen synes å være det mest skadelige dataangrepet som har rammet den britiske økonomien, og mesteparten av skadevirkningene kommer av tap av produksjon hos JLR og selskapets leverandører, heter det i rapporten.
1,9 milliarder pund tilsvarer rundt 25 milliarder kroner. Det er den uavhengige organisasjonen Cyber Monitoring Centre som kommer med anslaget. Den består av eksperter fra industrien, blant dem den tidligere lederen for britenes nasjonale datasikkerhetssenter.
Selskapet gjenopptok produksjonen tidligere i oktober etter å ha stanset den i nesten seks uker etter dataangrepet. Luksusbilprodusenten har tre fabrikker i Storbritannia som samlet produserer rundt 1000 biler om dagen.
Analytikere har anslått at selskapet tapte rundt 50 millioner pund i uka mens produksjonen sto i stampe. Selskapet fikk i september en statlig lånegaranti på 1,5 milliarder pund for å støtte leverandørene.
Dataangrepet er et av flere mot profilerte britiske selskaper i år. Butikkjeden Marks & Spencer tapte rundt 300 millioner pund, drøyt 4 milliarder kroner, da nettjenestene deres ble slått ut i to måneder etter et angrep i april.
(NTB)
4000 nye med fast trådløst bredbånd
Nye tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet viser at antallet kunder med fast trådløst bredbånd (FWA/FTB) økte i første halvår med 4000.
Det er Telia Norge med 5000 nye kunder og Bahnhof Norge (tidligere Brdy) med pluss 4000 som drar opp, mens Telenor fortsetter å miste markedsandeler på FTB, ned 4000 i første halvår 2025, skriver Tefficient på Linkedin. FTB står for åtte prosent av bredbåndsmarkedet i Norge. (hf)
