Nyhetsstudio

Regjeringen skal møte partene i arbeidslivet for å signere en intensjonsavtale om kunstig intelligens.

Ved inngangen av oktober skal statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap) møte partene i arbeidslivet i regjeringskvartalet.

Der skal de signere en intensjonsavtale om ansvarlig innføring og bruk av kunstig intelligens i arbeidslivet.

Signeringen skal foregå fredag 2. oktober.

Bruken av kunstig intelligens har økt betydelig i år. Den sterkeste veksten finner man blant personer mellom 75 og 79 år, ifølge SSB-tall.

I husholdningene oppgir 69 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 år at de har brukt generativ KI de siste tre månedene, opp fra 54 prosent i fjor.

– Den norske befolkningens bruk av KI var høyest i Europa i 2025, ifølge tall fra Eurostat. I 2026 ser vi fortsatt en kraftig økning i bruk av KI, sammenlignet med fjorårets tall, sier seksjonssjef Erik Fjærli i Statistisk sentralbyrå.

Unge er de mest aktive brukerne: Ni av ti mellom 16 og 24 år har brukt KI i år. Samtidig øker bruken i alle aldersgrupper, og den sterkeste veksten finner man blant personer mellom 75 og 79 år, med en økning på 23 prosentpoeng.

I næringslivet skyter utviklingen også fart. Nesten fem av ti foretak med minst ti ansatte benytter nå én eller flere typer KI-teknologi, mot tre av ti i fjor, ifølge SSB.

– Dette innebærer at veksttakten har doblet seg det siste året, med en økning på nesten 20 prosentpoeng, sammenlignet med en årlig økning på rundt 10 prosentpoeng i perioden 2023–2025, sier Fjærli.

Det er imidlertid store forskjeller i næringslivet. Åtte av ti store foretak bruker teknologien, mot fire av ti små foretak.

Én av tre norske elbilister sier de er skeptiske til biler fra Kina. Samtidig tar kinesiske bilmerker større markedsandeler i Norge.

Norsk elbilforening har merket en økt skepsis blant forbrukerne. 31 prosent av elbilistene gir uttrykk for at de er skeptiske til kinesiske biler av politiske grunner, mot 23 prosent i fjor. Det viser en undersøkelse gjennomført mellom 31. mars og 3. mai der nær 15.000 deltok.

– Nye biler er i praksis kjørende datamaskiner. Når datasikkerhet og personvern får mer oppmerksomhet, er det naturlig at flere forbrukere blir opptatt av hvor bilene kommer fra og hvordan dataene håndteres, sier generalsekretær Christina Bu i Elbilforeningen.

Tross den økende skepsisen har kinesiske merker vokst fra en andel nær null i 2019 til 25 prosent i første halvår 2026. Det har gjort Kina til den nest største enkeltleverandøren av nye elbiler i Norge.

Bu er ikke overrasket over at skepsisen og markedsandeler øker samtidig.

– Det tyder på at forbrukerne veier flere hensyn opp mot hverandre når de skal kjøpe bil. For noen er faktorer som pris og teknologi utslagsgivende, mens andre påvirkes av moralske dilemmaer og usikkerhet om datadeling og sikkerhetsspørsmål.

Samtidig har skepsisen til Tesla sunket kraftig. Fra 43 prosent i fjor til 24 prosent i år.

– I fjor var Elon Musks politiske engasjement svært synlig og skapte naturlig nok sterke reaksjoner. I år har det vært mindre oppmerksomhet rundt dette, sier Bu.

Et medisinsystem, som brukes av alle sykehusene i Helse nord, er ute av drift. Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) kan ikke utelukke feilmedisinering.

– Kriseledelsen møtes regelmessig og vi har besluttet at vi går over på å bruke den gamle manuelle papirkurven, som vi brukte inntil for cirka tre år siden, sier Einar Bugge, viseadministrerende direktør ved UNN til Nordlys.

Det sier han etter at det er oppdaget feil ved datasystemet Metavision, et elektronisk kurve- og pasientdatasystem som brukes til å dokumentere medisinering, vitale målinger og behandlingsforløp.

Metavision brukes av alle sykehusene i Helse nord.

– Etter en større oppgradering av det elektroniske kurvesystemet vårt på søndag, viste det seg at systemet ikke fungerte som det skulle da mange kom på jobb mandag, sier Bugge til avisen.

Det er satt gul beredskap ved UNN. Etter helgen var beredskapen satt til grønn, men denne ble altså oppjustert.

Treghet i det elektroniske kurve- og pasientdatasystemet kan føre til feilmedisinering av pasienter. Det ved at dosene fra legen ikke er oppdatert i systemet før sykepleierne gjennomfører medisineringen.

Kriseledelsen har ikke fått melding om feilmedisineringer, opplyser Bugge. Hvis det oppstår skal det meldes som avvik og følges opp, legger han til.

– Det er ingen som har fått rapportert at dette har hatt konkrete følger for pasientene, sier Bugge.

(©NTB)

President Donald Trump hyllet «det flotte vennskapet» med Xi Jinping da han tok imot den kinesiske presidenten i en storslått seremoni utenfor Det hvite hus.

President Xi er på et tre dager langt statsbesøk i USA, og torsdag var det møtevirksomhet som sto på planen, etterfulgt av en statsbankett på kvelden.

– President Xi og jeg har fått et vennskap - et virkelig flott vennskap faktisk - bygget på gjensidig respekt og interesse for våre folk, sa Trump til den frammøtte pressen etter å ha hilst president Xi og førstedame Peng Liyan velkommen.

Tidligere negative uttalelser om Kina og tolltrusler, virket å være glemt.

– Må forvalte KI til det gode

Xi på sin side sa han var glad for å besøke «det vakre USA» og tok til orde for å bedre samarbeidet mellom de to landene.

– Åpen, grundig og vedvarende dialog kan fremme forståelse og gjensidig tillit, sa den kinesiske presidenten.

Blant temaene som de to diskuterte, var kunstig intelligens (KI).

– Vi har evnen og ansvaret til å utvikle og forvalte KI til det gode, sa Xi før møtet og la til at USA og Kina har et ansvar for å sikre at kunstig intelligens utvikler seg «under menneskelig kontroll».

Trump har tidligere sagt at han ikke vil ha noen form for regulering av KI-teknologi, som han nå omtaler som «superintelligens».

Ba om rask avslutning på Iran-krigen

Det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua melder at Xi under møtet med Trump oppfordret ham til å vise «forsiktighet» i spørsmålet om Taiwans uavhengighet, og til raskt å avslutte krigen mot Iran gjennom forhandlinger.

Xi ba USA og Iran til å løse «spørsmålene gjennom forhandlinger så snart som mulig», ifølge Xinhua.

Etter møtet, som den amerikanske presidenten omtalte som «veldig bra», tok Trump sin kinesiske gjest med på en liten tur med presidenthelikopteret Marine One.

Pandadiplomati

Trump sørget for en storslått mottakelse for Xi med en formell velkomstseremoni utenfor Det hvite hus, med taler, militæroppvisning og gaveutveksling.

Under sin tale avslørte den kinesiske presidenten at gaven til USA var to pandaer som om kort tid skal flytte inn i en dyrepark i Atlanta. De to, som heter Ping Ping og Fu Shang, er «vennskapets sendebud», ifølge Xi.

Da Xi landet på Andrews-basen i Maryland onsdag kveld lokal tid, ble han møtt personlig av Trump – en svært uvanlig velkomstgest fra en amerikansk president.

Kritisk til overdådig velkomst

Men Trumps beslutning om å rulle ut den røde løperen for Xi har utløst kritikk, også fra egne partifeller.

– Ærlig talt, hadde Det hvite hus bedt meg om råd, ville jeg ha foreslått at presidenten ikke inviterte Xi Jinping til Washington for en slik overdådig velkomst her i USA, gitt alle de bekymringsfulle sakene vi har med president Xi og det kinesiske kommunistpartiet, sa den republikanske senatoren Roger Wicker tidligere denne uken.

Russland vil i løpet av de neste månedene gjennomføre hyppigere angrep mot Vesten og Nato i den pågående hybridkrigen, vurderer dansk etterretning.

Forsvarets efterretningstjeneste (FE) regner også med at konsekvensene for de berørte landene kommer til å bli større enn tidligere.

– Det kan for eksempel omfatte destruktive cyberangrep med alvorlige konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner og sabotasjeangrep med høy risiko for personskader, heter det i vurderingen, som ble lagt fram på en pressekonferanse i København torsdag.

FE vurderer også at det er lav, men økt risiko for at Russland vil gjennomføre et begrenset militært angrep mot ett eller flere Nato-land som grenser til Russland.

– Det er usannsynlig at Russland vil innlede en egentlig invasjon av et Nato-land, men vi kan ikke utelukke det, sier FE-sjef Thomas Ahrenkiel.

Danmarks forsvarsminister Jeppe Bruus deltok også på pressekonferansen. Han understreker at det ikke er snakk om et militært angrep på Danmark.

Det er bare en drøy uke siden en russisk fregatt avfyrte et bluss mot et dansk helikopter i internasjonalt farvann utenfor Gedser på øya Falster sør i Danmark.

Dansk sikkerhetspoliti advarte tidlig i september mot at Russland forbereder sabotasje mot danske virksomheter.

Danske myndigheter åpnet i fjor for at ukrainske selskaper skal kunne produsere våpen og annet militært materiell på dansk jord.

Polske myndigheter har mistanke om sabotasje mot et Starlink-anlegg i det sentrale Polen, opplyser visestatsminister Krzysztof Gawkowski til Reuters.

Brannen i basestasjonen for satellittkommunikasjon som blant annet dekker Polen og Ukraina, ble oppdaget onsdag, sier visestatsministeren.

Anlegget skal nå være reparert og fullt operativt. Polen er i skjerpet beredskap for å forsvare luftrom og landområder mot krenkelser som følge av krigen i Ukraina, enten bevisste eller ved uhell.

– Både kraftstasjonen og generatoren var overtent. Dette er en klar sabotasjehandling der målet var å lamme internettkommunikasjonen til flere instanser, blant annet ukrainske forsvarsmyndigheter, sier Gawkowski.

Advart mot hybridkrig

Han legger til at alt utstyret virker som det skal, men viser til statsminister Donald Tusk som flere ganger har advart mot såkalte hybridkriger, der visse deler av samfunnsmaskineriet blir satt ut av drift uten at det er utsatt for angrep i tradisjonell forstand.

Polske myndigheter har ikke bevis for at Russland står bak, men visestatsministeren sier at slike hendelser sammenfaller med den nye russiske angrepsdoktrinen.

Polske kampfly på vingene

Det polske luftforsvaret gjennomførte torsdag avskjæringsmanøvrer i grenseområdene mot Ukraina for å hindre russiske droner og raketter som var ment for ukrainsk område, men som av ulike årsaker kan komme inn over grensen til Polen.

Starlink er en satellittbasert internettjeneste som leverer et stabilt høyhastighetsbredbånd via et stort antall satellitter som går i bane rundt jorda. Tjenesten eies og utvikles av romfartsselskapet SpaceX, som igjen eies av Elon Musk.

18 nasjonale forskningsprosjekter får 1,24 milliarder kroner til å fornye og oppgradere utstyr, databaser og laboratorier.

Forskningsrådet fikk 97 søknader og har tildelt penger til 18 av dem. Alle står på rådets veikart over forskningsinfrastruktur, opplyser regjeringen i en pressemelding.

– God forskningsinfrastruktur er avgjørende for å produsere kunnskapen samfunnet trenger fremover, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet.

Hun mener utstyret er en forutsetning for å bygge både forskningsmiljøer og et innovativt næringsliv. Det støtter den ferske statsråden på området.

– Investering i avansert vitenskapelig utstyr og store forsknings- og testfasiliteter gir forskere og bedrifter mulighet til å utvikle nye løsninger, styrke konkurransekraften og skape arbeidsplasser, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap).

IT, helse og klima

Det er et stort spenn i temaet for prosjektene som får støtte. Til sammen har de søkt om 1,31 milliarder kroner. Noen prosjekter får altså ikke akkurat det de har søkt om.

Flere av prosjektene har søkt om i underkant av 60 millioner kroner, mens tre har søkt om over 100 millioner kroner.

Regjeringen trekker særlig fram IKT, helse og klima som områdene som nå får et løft.

Norsk veikart for forskningsinfrastruktur utarbeides av Forskningsrådet i samarbeid med miljøene. Noe av formålet er å synliggjøre behovet for utstyr og infrastruktur til forskere.

Prosjektene

Det største prosjektet har søkt om 198 millioner kroner til superrene rom og avansert utstyr for mikro- og nanoteknologi. Det er viktig for arbeid på blant annet sensorer, helse og kvanteteknologi. NTNU, Universitetet i Oslo, Sintef og Universitetet i Sørøst-Norge har søkt om prosjektet sammen.

En rekke universiteter har søkt om 143 millioner kroner til infrastruktur for livsvitenskapelige data, med mål om å gjøre biologisk og medisinsk forskningsdata lettere tilgjengelig. Dataene skal også bli bedre egnet for kunstig intelligens og avanserte analyser.

For å observere hvordan klimaendringene påvirker vannets kretsløp i Arktis har en rekke forskningsinstitutter gått sammen for å søke om 75 millioner kroner til observasjonssystemer på Svalbard.

Si superintelligens, ikke kunstig intelligens. Det er ordren som USAs utenriksdepartement har gitt til sine diplomater når de skal snakke om KI.

Ordren er et resultat av at president Donald Trump denne uken i en tale i FNs generalforsamling kunngjorde at KI skal få nytt navn på engelsk i USA.

Navnet endres fra tidligere «artificial intelligence» (AI), altså kunstig intelligens (KI) på norsk, til «super intelligence» (SI) eller superintelligens på norsk, fortalte han.

– Bruken av ordet kunstig gjør intelligens falsk, det får det til å høres falskt ut, men det er ikke falskt. Faktisk er det utrolig, sa Trump.

– Heretter, i alle offisielle amerikanske dokumenter, og forhåpentlig også i resten av verden, vil det mer passende begrepet «super» bli brukt istedenfor kunstig. Så det er superintelligens, sa Trump.

– Etter presidentens tale i generalforsamlingen ber vi om at alle henvisninger om «kunstig intelligens» endres til «superintelligens» i våre dokumenter og uttalelser. Vi skal bruke «SI» i alle bemerkninger, uttalelser og pressemateriell fra nå av, står det i en e-post fra departementets diplomatiledelse.

I et møte om KI i FNs sikkerhetsråd onsdag brukte de amerikanske representantene begrepet SI.

Meta har vist frem nye KI-briller uten kamera. Selskapet lanserer også andre duppeditter.

Meta-sjef Mark Zuckerberg kunngjorde den nye brillekolleksjonen på selskapets årlige konferanse Connect onsdag.

– Nesten 2 milliarder mennesker verden rundt bruker briller. Vi tror at flesteparten av dem i årene som kommer vil oppgradere til KI-briller, sa Zuckerberg.

Brillene han viste frem er i likhet med de eksisterende KI-brillene med kamera, fra Ray-Ban. Men de nye blir altså uten kamera. De beholder imidlertid lydfunksjon og lanseres i midten av oktober.

Zuckerberg viste også frem en liten håndholdt enhet kalt Meta Charm, som bruker Metas nye KI-assistent Muse. Denne lille dingsen har en skjerm på rundt 2 tommer og har 5G-nettverksforbindelse. Den kommer i salg til jul.

– Vi pakket hele Muse-opplevelsen, inkludert stemmebruk og avatarer i nåtid, i noe som er så lite at det passer på et nøkkelknippe og som man alltid kan snakke med, sa Zuckerberg.

Et tredje produkt han viste frem var nye VR-briller, som blir lansert våren 2027.

Nyheten om at Meta lanserer KI-briller uten kamera kommer etter at kritikere har kalt de eksisterende brillene med kamera «pervo-briller». Men kamerautstyrte KI-briller blir fortsatt en del av porteføljen.

Smartbriller med kamera lar brukeren ta bilder, filme videoer, lytte til musikk, foreta telefonsamtaler, oversette tekst og samhandle med en KI-assistent.