Nyhetsstudio

SV vil fremme forslag i Stortinget om å forby KI-briller. Partiet mener regjeringen er for passiv i møte med teknologien.

– KI-briller er en «game changer» for personvern og retten til privatliv, sier stortingsrepresentant Mirell Høyer-Berntsen (SV) til Altinget.

SV arbeider nå med et representantforslag om å forby slike briller, med enkelte unntak dersom de kan klassifiseres som hjelpemiddel. Metas nye smartbriller gjør det blant annet mulig å filme det brukeren ser og publisere opptak i sosiale medier underveis. Teknologi for ansiktsgjenkjenning kan også gjøre det mulig å identifisere personer og hente fram opplysninger om dem på nett.

Regjeringen har så langt ikke sett behov for nye nasjonale reguleringer.

– Mens andre land har en aktiv reguleringspolitikk på teknologifeltet, virker det som om regjeringen sitter helt på sidelinjen og ikke har en eneste annen plan enn å vente på EU. En slik «vente og se»-holdning mener jeg er et svært risikofylt eksperiment, sier Høyer-Berntsen.

(©NTB)

Elever som brukte kunstig intelligens, fikk bedre resultater på hjemmeoppgaver og brukte mindre tid på dem. På eksamen gjorde de det betydelig dårligere, ifølge en ny studie omtalt av The Economist.

Forskerne David Strömberg ved Stockholms universitet og Victor Lei og Wu Yanhui ved Universitetet i Hongkong fulgte 26.811 kinesiske elever mellom 12 og 18 år. Rundt 80 prosent oppga at de brukte KI-modeller som Doubao og DeepSeek.

Etter seks måneder hadde KI-brukerne i gjennomsnitt 18 prosent høyere poengsum på hjemmeoppgavene. Samtidig falt tiden de brukte på hver oppgave fra 64 til 45 minutter.

På eksamen var bildet motsatt. Elevene som brukte KI, fikk i gjennomsnitt 20 prosent dårligere resultater enn elever som ikke brukte teknologien, skriver The Economist.

Elever som brukte KI til lekser og hjemmearbeid, men fortsatt brukte omtrent like lang tid på oppgavene som andre elever, gjorde det derimot nesten like godt på eksamen som elever som ikke brukte KI.

En annen fersk studie fra Middlebury College fant at studenter som brukte en chatbot til å lære et ukjent tema, gjorde det bedre på tester. Fordelen var fortsatt til stede da de ble testet igjen en uke senere.

USAs president Donald Trump har signert et notat for å få i stand stor økning i antall oppskytinger til verdensrommet.

Det hvite hus ønsker minst 1000 oppskytinger og returer i året fra 2030. Det dreier seg dermed om en enorm økning fra dagens nivå. I fjor hadde USA 178 romoppskytinger, som igjen var ti ganger flere enn i 2013.

I notatet ber Trump ulike statlige byråer om å iverksette tiltak for å utvikle infrastruktur for romfart i samarbeid med private aktører, få fortgang i tillatelser og gjennomgang av miljømessige aspekter, og sikre at det finnes tilstrekkelige trådløse frekvenser for romoppskytinger.

Torsdag ettermiddag opplevde Norwegian tekniske problemer som førte til at innloggede kunder kunne se andre kunders bestillinger.

– Ingen personlig informasjon utenom navn og destinasjon kom ut, sier pressesjef Catharina Solli i Norwegian til Bergens Tidende.

De tekniske problemene er nå løst, ifølge pressesjefen.

– Det var innsyn i noe som man overhodet ikke skulle hatt innsyn i. Vi beklager på det sterkeste, sier Solli til VG.

Norwegian vet ennå ikke hvor mange som fikk se de aktuelle opplysningene. Hendelsen blir rapportert til Datatilsynet.

Rødt inviterer partiene på Stortinget til et forlik om ny datasenterpolitikk. På partiets ønskeliste står byggestans for nye kommersielle prosjekter og kryptoforbud.

– Det haster å få kontroll over kraften og stanse den enorme veksten i antall datasentre. Vi trenger lagringsplass til norsk data, men Norge kan ikke bli hele Europas minnepinne, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen til NTB.

Onsdag kveld sendte partiet et brev til de parlamentariske lederne og medlemmene av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Bakgrunnen er at datasentre nå etterspør mest strøm av alle i Norge. Statnett og NVE har per august i år 116 søknader om tilknytning og etablering av datasentre til behandling, noe som utgjør omtrent halvparten av alle søknadene – og langt over tidligere anslag.

– Dra i nødbremsen

Rødt-lederen mener funnene i en SSB-rapport fra i vår bør være god grunn til å endre kurs. I den konkluderes det med at datasentre i det lange løp gir mindre verdiskaping enn annen kraftkrevende industri.

En fersk Sintef og NTNU-rapport konkluderer med det samme.

Begge rapportene understreker også at politikerne må ta grep og prioritere hvem som skal få strømmen, slik at fellesskapet får mest mulig igjen for kraften.

– Vi tar nå initiativ til at partiene på Stortinget kan samle seg raskt for å dra i nødbremsen og hindre at vi mister mer kontroll over norsk kraft og strømprisene, sier Martinussen.

Lanserer tre tiltak

Rødt understreker at de ikke vil forby alle datasentre, men mener spørsmålet må være hvilke typer, hvor mange og hvem som skal få tilgang til kraften.

Martinussen peker på tre overordnede tiltak hun mener bør innføres:

* Umiddelbar utbyggingsstans: En pause i tildeling av strøm til nye kommersielle datasentre fram til en ny nasjonal strategi er klar. Unntak skal gjelde for datasentre med samfunnskritiske offentlige funksjoner.

* Nasjonal konsesjon og strategi: Regjeringen må sette ned et hurtigarbeidende utvalg som skal foreslå et nytt rammeverk der samfunnsnytte, kraftforbruk, naturhensyn og lokal verdiskaping vurderes. I tillegg må det legges fram en ny nasjonal strategi.

* Kryptoforbud: Stortingets tre tidligere vedtak om å hindre energikrevende datasentre som utvinner kryptovaluta, må følges opp med nye regler snarest.

Rødt er ikke eneste parti som har tatt til orde for strengere regulering. Tidligere i sommer etterlyste både Høyre og SV konsesjonskrav for datasentre.

Viser til dansk løsning

I dag gis tilgangen til kraft og nett i Norge i hovedsak etter et «først til mølla»-prinsipp. I juni vedtok Stortinget at det unntaksvis kan gis prioritert tilknytning av hensyn til nasjonal sikkerhet, men Rødt mener dette ikke er nok for å hindre at datasentre sikrer seg kraft før annen viktig industri.

Partiet vil heller hente inspirasjon fra Danmark, der et flertall i Folketinget har skrotet «først til mølla»-prinsippet og heller prioritere prosjekter ut fra samfunnsnytte.

– Datasentre er allerede et kraftsluk, som tar opp over halvparten av ny nettilknytning og plass i kraftkøen framover. Vi kan ikke lenger ha førstemann til mølla. Hensynet til kraftbehov og strømpriser for folk, næringsliv og samfunnskritiske behov må settes foran datasentre, sier Martinussen.

Rødt ønsker å få på plass forliket med de andre partiene før Stortingets åpning i oktober, slik at tiltakene kan behandles raskt og ikke havner i skyggen av statsbudsjettet.

– Hvis ikke risikerer vi at toget går, at landet tappes for strøm, og vi sitter igjen med høye strømpriser, kraftmangel og nesten ingen ny verdiskaping, sier Martinussen.

IKT-næringen fosser fram med 97 prosent flere nyregistreringer i årets andre kvartal, sammenlignet med i samme periode i 2025.

Totalt ble det registrert 17.052 nye foretak i andre kvartal 2026, en økning på 21 prosent fra samme kvartal året før. Det er i næringen informasjon og kommunikasjon at antallet nyetableringer øker mest.

– Her ser vi en tydelig og rask endring i norsk næringsliv. Så gjenstår det å se om dette er en varig utvikling, eller et blaff som i transportnæringen under covid-pandemien, da alle handlet på nett, sier seksjonssjef Erik Fjærli i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Generelt ligger tilveksten av nye foretak nå høyere enn i perioden før covid-pandemien.

– Det er naturlig at antallet nye foretak vokser over tid, siden vi blir flere folk, men etableringstakten var også høy når vi tar hensyn til dette, sier Fjærli.

Nyregistreringene fordeler seg på 7327 aksjeselskap, 9604 enkeltpersonforetak og bare 121 var andre selskapsformer.

Kripos har samlet oppdatert kunnskap om nettrelaterte trusler mot barn og unge. Funnene understøtter lovforslaget om 16 års aldersgrense for sosiale medier, konstaterer de.

Politiet erfarer at internett og sosiale medier åpner dører for kriminelle aktører som vil barn vondt.

– Nettbasert kriminalitet er vanskelig for omsorgspersoner å fange opp, og det er en type kriminalitet som politiet ikke klarer å bekjempe alene, sier Kripos-sjef Kristin Kvigne i en pressemelding.

Temarapporten viser at nettbasert kriminalitet øker, både i Norge og internasjonalt.

Det er et bredt spekter av kriminalitet barn kan blir ofre for eller utsatte andre barn for.

– Nå har vi et kunnskapsgrunnlag som kan gjøre oss i stand til å se mer helhetlig på problemet. Kunnskapen er viktig for alle som er ansvarlige for barn og unges trygghet, sier Kvigne.

For at en aldersgrense i sosiale medier skal fungere etter hensikten, må det følges opp.

– En innføring av aldersgrense krever en effektiv løsning for aldersverifisering, tiltak som styrker etterlevelse hos plattformeierne og tiltak som øker kunnskapen hos foresatte., sier Kvigne.

Personopplysninger knyttet til 1,2 millioner personer og 200.000 bedrifter er blitt stjålet i et stort nettangrep i Latvia, sier landets vegdirektorat.

Angrepet skjedde i forrige uke og førte angivelig til at både for- og etternavn, betalingsdetaljer, registreringsnummer på biler og adresser som var registrert i forbindelse med servicetimer for kjøretøy, ble stjålet.

Latvia har en befolkning på rundt 1,9 millioner innbyggere.

Det er uklart hvem som sto bak nettangrepet. Men statsminister Andris Kulbergs sier at man ikke kan utelukke at angrepet ble utført fra et annet land, melder det latviske nyhetsbyrået Leta.

Statsministeren har beordret etterforskning og kritisert Latvias vegdirektorat for ikke å ha varslet om nettangrepet raskt nok. Myndighetene advarer om at opplysningene kan bli misbrukt av svindlere.

Mandag skrev Digi at en russisk hackergruppe hevder å ha stjålet data om 160.000 norske bileiere.

Norske forskere har fulgt 747 barn i to år og funnet at foreldrenes skjermbruk kan ha større betydning for barns språkutvikling enn barnets egen skjermtid.

Det er forskere ved SpedAims, Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering ved Universitetet i Oslo, som står bak studien som fulgte barn fra de var fem til de fylte sju år.

– Det var først og fremst foreldrenes mobilbruk og barns eierskap til digitale enheter som viste en sammenheng med språkferdighetene, sier postdoktor Junyi Yang.

Forskerne fant at én ekstra time daglig smarttelefonbruk hos foreldrene var knyttet til om lag 3,6 prosent lavere gjennomsnittlig vekst i barnas ordforråd hvert år.

Barna som eide egen digital enhet, skåret 10 prosent under gjennomsnittet i ordforråd og 12 prosent under i grammatikk.

I tillegg så forskerne ingen tydelige sammenhenger mellom hvor mye tid barna brukte foran skjerm og veksten i verken ordforråd eller grammatikkforståelse.

– Tidligere studier har ofte fokusert på mengden skjermbruk alene, mens innholdet på skjermen og hvordan skjermene brukes kan være minst like viktig. En halvtime med pedagogiske aktiviteter sammen med en voksen kan for eksempel ha en helt annen betydning enn flere timer med passiv underholdning, sier Yang.

– Resultatene viser at vi bør se på skjermbruk som en del av familiens samlede miljø, ikke bare som et individuelt valg hos barnet, sier hun.

(©NTB)

Telenor og Vodafone Procure & Connect har inngått en avtale som innebærer at Vodafone skal håndtere Telenors internasjonale talevirksomhet. I dag er det Telenor Linx som drifter tjenestene i de nordiske selskapene Telenor Norge, Telenor Sverige, DNA Finland, Telenor Danmark og Telenor Maritime, skriver Vodafone i en pressemelding.

Vodafone Procure & Connect vil fungere som den operative porten for innkommende og utgående internasjonal taletrafikk. Overgangen skal gjennomføres gjennom et trinnvis migreringsprogram i løpet av de neste seks månedene. Denne ordningen påvirker ikke kundetjenester, eksisterende kommersielle relasjoner eller avtalte tjenester for taleinterconnect.

Stig Waagbo, administrerende direktør i Telenor Linx, sier i meldingen at strategiske partnerskap spiller en avgjørende rolle for å skape effektivitet og levere større verdi til kundene. De selskapene samarbeider fra før om innkjøp internasjonalt. (hf)