Nyhetsstudio

Vestland fylkeskommune har tildelt kontrakter for bygging av bredbånd til Sveio og Ulvik. Pengene som fordeles er fra bredbåndsstøtten i 2024. Kinsarvik Breiband AS og Telenor Norge skal bygge bredbånd. Også Haugaland Kraft Fiber leverte tilbud, men vant ikke fram, ifølge Doffin.no.

Totalt sett er kontrakten på 17 millioner kroner og Vestland fylkeskommune lyste ut konkurransen på vegne av kommunene Ulvik og Sveio om etablering og drift av bredbåndsnett, samt leveranse av innholdstjenester. (hf)

Et partnerskap mellom Oxio, et teleselskap som spesialiserer seg på det som kalles plattform som tjeneste, og Newfoundland Capital, kjøper Movistar Mexico fra den spanske globale teleoperatøren Telefónica, skriver TelecomTV.

Handelen er en del av Telefónicas exit fra Latin-Amerika og salgssummen er rundt 450 millioner dollar. Det skal også være samtaler om å selge Beyond One, en digital tjenesteleverandør som opererer Virgin Mobiles virtuelle mobilnett i landet, for rundt 520 millioner dollar.

Movistar er Mexicos tredje største teleselskap etter America Movil-eide Telcel og AT&T. Handelen ventes å bety at Movistar skal over på Oxios digitale plattform, noe som skal gi en mer fleksibel, skybasert digital driftsmodell. (hf)

Telia Sverige har inngått avtale om å kjøpe den digitale mobiloperatøren Telness fra Nordic Communications Group AB for å styrke sin posisjon blant småbedrifter og entreprenører. Planen er at Telness skal fortsette som eget varemerke under Telias bedriftsvirksomhet, skriver Telia i en pressemelding.

– Telness har gjort en imponerende reise og blitt et populært valg blant entreprenører og hurtigvoksende bedrifter, særlig innenfor den digitale økonomien, sier Fredrik Stenberg, sjef for Telia Sveriges bedriftsvirksomhet.

Telia har ikke oppgitt hva de betaler for Telness, ei heller hvor mange kunder Telness har. Det de derimot forteller, er at det er inngått en langsiktig avtale om tilgang til den tekniske plattformen Seamless OS med Telness Technologies. (hf)

Telenor-kunder i Myanmar mener selskapet delte sensitiv kundedata med landets militære etter kuppet i 2021 og går til sak. Selskapet sier de ikke hadde noe valg.

Den svenske ideelle organisasjonen Justice and Accountability Initiative (JAI) leverer onsdag inn et gruppesøksmål på vegne av Telenor-kunder i Myanmar mot den norske telegiganten.

De mener Telenor delte sensitiv kundedata med landets militære etter kuppet i 2021 og knytter datadelingene til alvorlige menneskerettighetsbrudd – blant annet henrettelsen av en fremtredende dissident og fengslingen av en annen.

Søksmålet leveres inn til ved Asker og Bærum tingrett.

Over 1200 numre

Erstatningskravet er avhengig av det endelige antallet identifiserte ofre, men det opplyses at saksøkerne kjenner til minst 1253 numre som tilhører brukere hvor data ble delt. De kreves om lag 9000 euro per kunde, som innebærer et samlet krav på minst 11,3 millioner euro.

– For oss som sivilsamfunnsrepresentanter ønsker vi å holde Telenor ansvarlig på vegne av andre brukere av Telenor, ikke bare for spesifikke personer, men også for det bredere samfunnet som ble skadet. Dette er grunnen til at vi anlegger saken, sier Ko Ye, styreleder i Justice and Accountability Initiative i en pressemelding.

Telenor skal nå komme med et formelt svar, men som svar på et varslingsbrev i oktober 2025 avviste selskapet ansvar.

Ifølge JAI uttalte Telenor da at de var juridisk pålagt å etterkomme forespørslene fra militæret og ikke hadde noe annet valg enn å etterkomme for å beskytte sine ansatte.

– Var ikke et reelt valg

Informasjonssjef David Fidjeland i Telenor Group understreker at de ikke kan kommentere spekulasjoner om krav eller beløp.

– Vi er kjent med at det tidligere er varslet et mulig søksmål i denne saken. Dersom det nå er levert, vil vi gå grundig gjennom innholdet før vi kommenterer nærmere, og la saken få sin behandling i rettssystemet, skriver han i en epost til NTB.

Informasjonssjefen peker på at Telenor Myanmar jobbet på bakken i en krigssone.

– I Myanmar kunne et avslag mot militærmyndighetene i verste fall føre til fengsling, tortur eller dødsstraff. Det handlet ikke om et reelt valg. Vi kunne ikke spille russisk rulett med våre ansattes liv, skriver han.

Han legger til at det er ingenting i det eventuelle søksmålet som ikke allerede er behandlet tidligere og tror derfor ikke saken vil føre fram.

Solgte seg ut etter kuppet

Telenor etablerte seg i Myanmar etter at telemonopolet i landet ble opphevet i 2014.

Militæret kuppet makten i 2021, like før den demokratisk valgte regjeringen skulle tiltre. Flere tusen ble drept i protestene som fulgte, og over 20.000 fengslet, blant dem landets sivile leder Aung San Suu Kyi.

Etter kuppet utleverte Telenor Myanmar sensitive persondata om innbyggere til militærjuntaen, blant dem hundrevis av opposisjonelle og andre som sto i fare for å bli pågrepet. Selskapet solgte seg ut i 2022.

Telenors engasjement i Myanmar er også gjenstand for en kontrollsak i Stortinget.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ønsker å se på eierskapsdialogen rundt Myanmar-uttrekkingen og militærjuntaens bruk av teleselskapets persondata, men regjeringen har ikke gitt innsyn i dette.

Antallet sikkerhetsbrudd i skytjenester øker, og mange av dem skyldes enkle feilkonfigureringer. Det viser en ny rapport fra det svenske Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI), skriver Forskning.se.

Ifølge FOI-forsker Viktor Bergström står svakheter i identitets- og tilgangsstyring for 58 prosent av hendelsene.

– Vi så at mange av sårbarhetene er enkle feilkonfigureringer. Når systemer blir veldig komplekse, blir det lett å overse små feil, sier Bergström til FOI.

Rapporten fremhever også at USA-baserte hyperskalere som Amazon, Google og Microsoft dominerer markedet, noe som kan føre til avhengighet og risiko for europeiske brukere. USA har lovfestet tilgang til data hos amerikanske leverandører, selv når dataene håndteres i Europa, noe som skaper bekymringer rundt datasuverenitet.

FOI anbefaler bruk av infrastruktur som kode (IaC) for å redusere risikoen for feilkonfigureringer. Dette innebærer at IT-ressurser administreres gjennom kode i stedet for manuell konfigurasjon, noe som kan bidra til å forhindre sikkerhetsbrudd. (hf)

Bortfall eller svikt i de satellittbaserte PNT-tjenestene kan true liv og helse og påvirke samfunnssikkerheten negativt, mener Menon Economics.

Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2025 Menon Economics oppdrag å undersøke hvilke samfunnsøkonomiske kostnader som kan oppstå dersom satellittbaserte PNT‑tjenester (posisjon, navigasjon og tid – GNSS) faller bort.

Analysen viser at økende bruk av satellittbaserte PNT-tjenester bidrar til mer effektiv drift, men også kan øke samfunnets sårbarhet dersom robusthet og alternative løsninger ikke utvikles parallelt, skriver regjeringen i en pressemelding.

I Øst-Finnmark er jamming av GPS blitt et daglig problem. Dette rammer blant annet transport, helsetjenester og politiet, og kan true både liv, helse og samfunnssikkerhet.

– Denne rapporten gir viktig kunnskap om hvor sårbart samfunnet er, og vil være nyttig i arbeidet med å styrke beredskapen, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Amazon er i forhandlinger om å kjøpe satellittselskapet Globalstar, i et forsøk på å ta opp konkurransen med Elon Musks Starlink, ifølge Financial Times.

Ifølge avisens kilder jobber Amazon og Globalstar nå med de mer kompliserte delene av oppkjøpsavtalen.

Nyheten kommer etter at SpaceX, som driver den satellittbaserte internett-tjenesten Starlink, planlegger den største børsnoteringen noensinne.

Starlink opplyser at selskapet har mer enn 10.000 satellitter i drift.

Amazon, som ble grunnlagt av milliardæren Jeff Bezos, er nå i ferd med å bygge et konkurrerende nettverk kalt Amazon Leo, som alt har mer enn 200 satellitter i bane.

Globalstar har en markedsverdi på nærmere 90 milliarder kroner og har sine egne satellitter i lav jordbane.

Apple eier 20 prosent av aksjene i Globalstar, noe som er en kompliserende faktor i det planlagte oppkjøpet.

Kursen på Globalstar-aksjen har steget nesten 230 prosent det siste året.

I oktober meldte Bloomberg at selskapet også utforsket et mulig salg til SpaceX.

Mental Helse har fjernet brukernes mulighet for å chatte direkte med hverandre på nettsiden sidetmedord, etter en straffesak mot en mann i 20-årene.

Mannen er blant annet tiltalt for voldtekt og seksuell omgang med barn, skriver Bergens Tidende.

Alle overgrepene skal ha skjedd digitalt, og han oppnådde kontakt med barna gjennom Mental Helses nettside.

– Det er en kjent sak at de som ønsker å utnytte sårbare mennesker tråler nettet for å finne ut hvordan de kan gjøre det. Derfor har vi stengt muligheten på vårt forum, sier kommunikasjonssjef Kristin Bergersen i Mental Helse til avisen.

Brukerne kan fortsatt chatte anonymt med ansatte og delta i forumer om blant annet ensomhet, angst og depresjon.

Mannen i 20-årene er også tiltalt for oppbevaring av overgrepsmateriale. Han ble pågrepet i begynnelsen av fjoråret.

Totalt sju jenter er fornærmet i saken. Rettssaken starter i august.

(©NTB)

Treningskjeden Sats bekrefter onsdag at de har vært utsatt for et datainnbrudd og at flere medlemmer har fått personopplysninger lekket.

Selskapet identifiserte uautorisert tilgang til deler av sitt IT-miljø allerede 24. mars, skriver E24.

Onsdag bekrefter treningskjeden at det dreier seg om et kriminelt innbrudd, og saken er rapportert til relevante myndigheter.

– Vi tar dette svært alvorlig. Vi jobber hardt for å klargjøre omfanget av innbruddet, begrense konsekvensene, og vi har implementert nødvendige tiltak for å redusere risikoen ytterligere, sier Sats-sjef Sondre Gravir ifølge børsmeldingen.

SATS aktiverte egne sikkerhetsprosedyrer umiddelbart etter at hendelsen ble oppdaget. Samtidig er eksterne IT-sikkerhetsspesialister engasjert, og en undersøkelse pågår for å kartlegge omfang og konsekvenser.

– Det er viktig å understreke at SATS’ medlemssystem ikke er påvirket av datainnbruddet. Dette systemet lagrer medlemmenes personopplysninger, inkludert kredittkortinformasjon, passord og bilder, skriver Sats i en e-post til Digi.

Alle treningssentre forblir åpne og opererer som normalt.

Tech-giganten Apple feirer onsdag sitt 50-årsjubileum. Selskapet verdsettes til nesten det doble av Norges oljefond.

1. april 1976 grunnla Steve Jobs, Steve Wozniak og Ronald Wayne Apple. De tre startet arbeidet i en nå ikonisk garasje i California.

Jobs og Wozniak delte majoriteten av eierskapet, mens Wayne eide 10 prosent.

Etter en røff start i garasjen solgte Wayne aksjene sine for 2300 dollar. I dag er selskapet blant verdens mest verdifulle, og aksjeposten hans hadde vært verdt 370 milliarder dollar, tilsvarende 3500 milliarder norske kroner.

Unngikk konkurs

I 1984 lanserte selskapet datamaskinen Macintosh med en oppsiktsvekkende og dystopisk reklamefilm, inspirert av George Orwells dystopiske roman 1984. Filmen ble vist under Superbowl-finalen og har i seg selv bidratt til å gjøre reklamefilmene under finaleshowet til et eget fenomen.

Macintosh solgte likevel ikke spesielt godt, noe som særlig tilskrives prisen på 2500 dollar, tilsvarende nær 80.000 kroner i dag.

Grunnlegger Steve Jobs forlot selskapet i 1985. I 1996 ble han hentet tilbake da selskapet kjøpte opp Next, og året etter unngikk selskapet hårfint konkurs.

3 milliarder iPhoner

Siden da har selskapet lansert en rekke velkjente produkter. Det ble solgt 450 millioner ipoder da den ble lansert i 2001.

I 2007 nådde Jobs og selskapet et høydepunkt da den første iphonen ble lansert. Siden da er det solgt over 3 milliarder mobiltelefoner av denne typen.

Iphone står fortsatt for mer enn halvparten av Apples inntekter, nær 15 år etter at Jobs døde av kreft. Hans etterfølger Tim Cook har løftet selskapets markedsverdi med 10-gangeren.

Apples suksess har likevel ikke kommet uten utfordringer. Selskapet er ilagt en rekke bøter og gebyrer de siste årene, blant annet en bot på 5 milliarder kroner i fjor for brudd på regler om digital konkurranse.

EU-kommisjonen har ønsket å regulere sosiale medier strengere og krevd svar fra Apple om hvordan de jobber for å beskytte barn på nett. I Tyskland ble de i fjor høst dømt for villedende klima-markedsføring.