Fjerner minoriteter og kvinner fra amerikansk krigshistorie
I kampen mot mangfold, likestilling og inkludering (DEI), går det amerikanske Forsvarsdepartementet løs på egne arkiver. Minoriteter og kvinner forsvinner.
Det vakte stor oppsikt da nyhetsbyrået AP for et par uker siden fikk tak i en database over 26.000 dokumenter og bilder som skulle fjernes fra forsvarets arkiver og nettsider.
Reaksjonene er harde fra sinte lovgivere, lokale ledere og innbyggere over at helter og historiske hendelser blir radert ut.
– Galskapen må stoppes
Borgerkrigshistorikeren Kevin M. Levin slår alarm om at nettsiden til Æresgravlunden i Arlington har begynt å slette historiene om svarte, latinamerikanske og kvinnelige krigsveteraner fra sitt nettsted.
– Det er en trist dag når vårt eget militær blir tvunget til å vende ryggen til historiene om de modige menn og kvinner som har tjent dette landet med ære. Denne galskapen må stoppe, skriver historikeren i sosiale medier.
– Diskriminerer hvite menn
Slettingen av militære arkiver er en oppfølging av presidentordren Donald Trump utstedte i slutten av januar. Her beordrer han stans i alle føderale programmer som fremmer DEI – mangfold, likestilling og inkludering.
Republikanerne har i mange år kritisert disse ordningene for å hindre kvalifikasjonsbaserte ansettelser og diskriminere hvite menn.
Fjernet kvinner, fargede og urfok
Forsvarsminister Pete Hegseth har fulgt opp med omfattende anti-DEI tiltak. Det er under Hegseths ledelse av den omfattende opprydningen i arkivene er satt i gang.
Historiene om Tuskege Airmen – de første afroamerikanske militære flygerne under andre verdenskrig – er fjernet fra arkivene.
Nettsiden om Women Air Service Pilots (WASPs) er også borte. Den handlet om de kvinnelige pilotene under andre verdenskrig som var avgjørende for å frakte militære fly.
Etterkommere etter de såkalte Navajo-kodepraterne reagerte kraftig på at forfedrenes innsats forsvant fra den militære offentlige historien.
Har vært veldig usynlige
– Vi har vært veldig usynlige i dette landet fra starten av. Å miste en så viktig historie om oss som urfolk, føles vondt, sier historikeren Zonnie Gorman til AFP.
Hennes far Carl Gorman var en av de unge Navajo-kodepraterne som USAs marine rekrutterte i 1942 for å teste bruken av deres språk. Navajo-språket har en kompleks struktur som gjorde det til en svært effektiv krigskode.
Kodepraterne skulle spille en avgjørende rolle i amerikanske seiere i Stillehavskrigen, blant annet slaget om Iwo Jima.
Nøkkelord identifiserte
Det er uklart hvor mange titusener oppføringer som er slettet. Rundt et dusin nøkkelord som «homofil» (gay), «skjev» og «kvinne» er ifølge AP brukt for å identifisere uønsket innhold i søk generert av kunstig intelligens (KI).
Søkeordet gay rammet også flyet Enola Gay som slapp atombomben over Hiroshima. Flyet var oppkalt etter pilotens mor Enola Gay Tibbets.
Forsvarsdepartementet uttaler at de vil rette opp feil. Historien om Navajo-kodepraterne og Enola Gay skal gjenopprettes, heter det.
Uvesentlig om noe er historisk
Anonyme kilder i Forsvarsdepartementet forteller at de ikke har fått retningslinjer om historiske hendelser er et kriterium for å komme tilbake i arkiver og nettsteder.
Mange har forstått at det ikke spiller noen rolle om en hendelse er historisk. Hvis forsvarsminister Pete Hegseth mener at materialet handler om kjønn, rase eller andre viktige egenskaper, skal det fjernes.
Det blir sett som farlig å ikke følge ordren, ifølge kildene. Hvis et innlegg som feirer mangfold blir oppdaget kan det føre til at høytstående militære ledere blir sparket eller straffet.
KI merket DEI-innhold
Tjenestemenn forklarer at kunstig intelligens ble brukt til å søke etter nøkkelord på nettsidene til departementet, militæret og kommandoene.
Hvis en artikkel eller et bilde inneholdt ett av disse ordene, ble «DEI» lagt til i nettadressen. Dette signaliserte at innholdet skulle fjernes.
Å rydde innlegg fra X, Facebook og andre sosiale medier er mer komplisert og tidkrevende. En KI-kommando fungerer ikke like godt på disse sidene.
Derfor har både militært personell og sivile vurdert innleggene manuelt. De har jobbet sent om kvelden og i helgene med å gjennomgå enhetenes sosiale medier, og de har registrert og slettet referanser som går flere år tilbake. Fordi enkelte sivile ikke fikk jobbe i helgene, måtte militæret kalles inn for å ta over, ifølge kildene til AP.
Også næringslivet fjerner DEI
Presidentens beslutning om å avslutte DEI-programmene har ikke bare rammet den føderale regjeringen.
Siden Trump vant fjorårets valg har flere store amerikanske selskaper – blant annet Google, Meta, Amazon og McDonald’s – enten fjernet eller kraftig redusert sine DEI-programmer.
Ifølge New York Times er andelen som nevner «diversity, equity and inclusion» i sine rapporter falt med nesten 60 prosent siden 2024 blant de 500 største amerikanske selskapene (S&P 500).
OpenAI ruller ut ny og kraftig KI-modell
KI-selskapet OpenAI begynner utrullingen av sin nyeste og kraftigste modell, GPT-6 Astra.
Modellen skal først rulles ut til utvalgte kunder, ifølge en kunngjøring torsdag.
Samtidig lover selskapet at det har innført sikkerhetstiltak for å redusere risikoer.
– På dette nivået må sikkerhet bli vår høyeste prioritet, sa OpenAIs medgrunnlegger Greg Brockman.
Selskapet har den siste tiden rapportert om flere hendelser der modeller har handlet utenom menneskelig kontroll. I juli gjennomførte to KI-modeller et dataangrep, til tross for at de ikke skulle ha tilgang til internett.
Nvidia kjøper KI-plattform for 120 milliarder kroner
Databrikkegiganten Nvidia skal kjøpe opp KI-programvareselskapet Hugging Face for 12,9 milliarder dollar.
Hugging Face brukes av utviklere og andre til å dele KI-modeller, datasett og programmer. Ifølge Nvidia-sjefen Jensen Huang er det mer enn 200.000 selskaper som bruker plattformen.
I juli ble Hugging Face angrepet av to KI-modeller fra OpenAI, tilsynelatende uten at OpenAI oppdaget det.
Nvidia skal bevare Hugging Face som en åpen og tilgjengelig plattform, skriver Huang i et blogginnlegg.
Én av fem barn utsatt for seksuelle overgrep på nett
Rundt 20 millioner barn i 21 land er utsatt for seksuell utnyttelse eller overgrep digitalt i løpet av ett år, viser en Unicef-rapport.
Undersøkelsen omfatter rundt 21.000 internettbrukende barn mellom 12 og 17 år. Ett av fem barn oppga å ha blitt utsatt for minst én form for seksuell utnyttelse eller overgrep digitalt.
Mer enn 15 millioner ble eksponert for uønsket seksuelt innhold, mens rundt 9 millioner ble bedt om å delta i seksuelle samtaler eller dele bilder mot sin vilje. Seksuelle bilder av rundt 4 millioner barn ble delt uten samtykke.
Nesten 60 prosent av tilfellene skjedde på sosiale medier som Facebook, Instagram, Snapchat, Tiktok og Whatsapp. Ytterligere 14 prosent skjedde i nettspill.
I 57 prosent av tilfellene var overgriperen noen barnet kjente fra før. Samtidig hadde 38 prosent først fått kontakt med personen på nettet. Mer enn 40 prosent fortalte aldri noen om det de hadde opplevd, og mindre enn 1 prosent av sakene ble meldt til politi, sosialtjenester eller hjelpelinjer.
Norge er ikke blant landene i undersøkelsen. Men Unicef Norge viser til Kripos-tall som tyder på at norske barn og unge står overfor mye av den samme risikoen.
– Vi vet at sosiale medier fyller mange timer av barn og unges liv hver dag, også her i Norge. Ifølge Kripos blir de digitale overgrepene stadig mer voldelige og brukt som økonomisk pressmiddel. Og stadig flere yngre blir rammet, sier generalsekretær Maria Greenberg Bergheim i Unicef Norge.
Ahus ber brukere endre passord
Akershus universitetssykehus ber brukere av Kompetansebroen om å endre passord som følge av en sikkerhetshendelse i nettjenesten.
– Ahus har den siste tiden håndtert et digitalt angrep på Kompetansebroen, et nettsted for samhandling og kompetansedeling, kurs og faglig samarbeid i helsetjenesten. Som et sikkerhetstiltak blir alle registrerte brukere bedt om å opprette et nytt passord, skriver sykehuset i en pressemelding.
– Vi ber alle brukere om å bytte passord. Dette gjør vi for å redusere risikoen og ivareta sikkerheten til brukerne av tjenesten, sier Jørn Limi, viseadministrerende direktør ved Akershus universitetssykehus og styreleder for Kompetansebroen.
Dataangrep mot flere universiteter
Nettsidene til en rekke universiteter er utsatt for et dataangrep.
– Flere i universitets- og høyskolesektoren er under et DDoS-angrep. Vi jobber med å stabilisere tjenestene, skriver seniorrådgiver Camilla Chausse ved Universitetet i Oslo (UiO) til VG.
Onsdag ettermiddag rundt klokken 15 var flere universiteters nettsider nede eller ustabile. Ifølge Khronos kartlegging gjaldt det Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo, NMBU, Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet.
Klokken 15.35 var nettsidene til Universitetet i Oslo, Universitetet i Agder og OsloMet er oppe igjen.
Den prorussiske hackergruppen Server Killers har påtatt seg ansvaret for angrepet. De melder på Telegram at de har rammet flere norske universiteter og høyskoler, skriver VG.
I forrige uke erklærte gruppen cyberkrig mot Norge på grunn av Norges støtte til Ukraina og en ny avtale om forsvars- og sikkerhetssamarbeid, skrev TV 2.
DDoS-angrep, eller tjenestenektangrep, er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.
Knowit får ny Norge-sjef: - Jeg frykter gammel teknologi
Den nordiske konsulent-kjempen Knowit melder onsdag at de samler Norge-virksomheten i ett selskap og utnevner Amund Brandsrud (44) til ny Norge-sjef.
Knowit Norge skriver i en melding de har sendt ut at de med den nye modellen går fra en organisasjon bygget rundt fagområder på tvers av Norden, til landsorganiserte organisasjoner.
- Målet er å komme tettere på kundene og gjøre det enklere å hente riktig kompetanse til riktig oppgave, står det i meldingen.
Den nye Norge-sjefen tror ikke kunstig intelligens truer konsulentbransjen.
– Jeg frykter ikke ny teknologi. Jeg frykter gammel teknologi. Det er ikke kunstig intelligens som truer konsulentbransjen, det er konsulenter som jobber som i 2015, sier han.
Brandsrud har en MBA fra Norges Handelshøyskole (NHH) og har vært i Knowit siden oppkjøpet av Metronet i 2014. Han har hatt en rekke lederroller i selskapet, senest som leder for Knowit Solutions i Norge.
Knowit Norge har rundt 1000 medarbeidere fordelt på kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Arendal og Hamar.
Knowit-konsernet har til sammen rundt 3700 medarbeidere - hovedsaklig i Norden, men også i andre europeiske land.
Rundt 5000 Dropbox-kontoer rammet av dataangrep
Rundt 5000 Dropbox-kontoer ble kompromittert i et dataangrep i august, opplyser selskapet.
Uvedkommende fikk tilgang til kontoer mellom 4. og 21. august. På færre enn en tredel av kontoene fikk hackerne også tilgang til lagrede filer. Angrepet var knyttet til kontoer som var koblet til Lenovo ID uten tofaktorautentisering, ifølge Dropbox.
Selskapet har avsluttet alle innlogginger via Lenovo ID og fjernet koblingen mellom Lenovo ID og Dropbox-kontoer. Brukerne må nå oppgi Dropbox-passord for å logge inn denne veien.
Lenovo sier en eldre integrasjon mellom tjenestene kunne misbrukes til å autentisere enkelte Dropbox-kontoer. Lenovo opplyser at egne kunder ikke ble rammet.
Dropbox har varslet personvernmyndighetene om hendelsen. Dropbox-aksjen falt rundt 2,4 prosent i etterhandelen tirsdag.
ID-porten gjennomfører vedlikehold onsdag
Digdir gjennomfører planlagt vedlikehold i ID-porten onsdag.
Dette skje 2. september i tidsrommet mellom klokken 10 og 14, opplyses det i en pressemelding.
– Under vedlikeholdet kan det oppleves ustabilitet i ID-porten, og enkelte tjenester kan oppleve problemer med innlogging via ID-porten, skriver Digitaliseringsdirektoratet.
(©NTB)
Trump: Motstandere av datasentre vil ende opp som «tilbakestående og fattige»
USAs president Donald Trump gikk ut mot motstandere av KI-datasentre etter økning i motstand mot å bygge slike anlegg.
Meningsmålinger viser at et flertall amerikanere er imot å bygge KI-sentre, blant annet på grunn av stigende strømregninger og støy fra anleggene.
– Hvis de vil lykkes og bli rike, med langt lavere skatter og arbeidsplasser overalt, la data råde, skriver USAs president Donald Trump på det sosiale mediet Truth Social.
Videre legger han til at motstandere av sentrene vil ende opp som «tilbakestående og fattige».
Motstanden mot KI-sentrene har blitt en hodepine for Det republikanske partiet i forkant av novembervalget til den amerikanske kongressen. De risikerer allerede å miste kontrollen over Kongressen i mellomvalget, ettersom krigen mot Iran driver opp levekostnadene.
– Hvis vi dreper gullhøna, har dere bare dere selv å skylde på, skriver Trump.
Norge betaler 220 millioner for tre prosent av finsk superdatamaskin
Norge er et av seks partnerland som bidrar til byggingen av den nye KI-superdatamaskinen Lumi-AI som nå skal bygges i Finland.
Maskinen skal settes i drift i andre halvdel av 2027.
Totalt vil superdatamaskinen koste mer enn 6,6 milliarder (drøyt 612 millioner Euro), og Norge betaler 220 millioner kroner for en andel på vel tre prosent av maskinen.
Den norske andelen alene gir likevel mer regnekraft og lagring enn det som finnes i hele Olivia, Norges kraftigste superdatamaskin, som ble montert i Lefdal Mine-datasenter på Nordfjordeid våren 2025.
Det skriver Sigma2 i en melding. Sigma2 er det statseide selskapet som drifter Olivia, og som står for det norske bidraget til Lumi-AI.
Sigma2 skriver at Lumi-kapasiteten kommer i tillegg til Olivia. Norske brukere vil dermed få tilgang til betraktelig mer regnekraft og lagring enn i dag, og vil kunne kjøre KI-modeller i en skala som langt overgår det Sigma2 har tilgjengelig nå.
Det offentlig-private konsortiumet Euro HPC, som skal drifte Lumi-AI signerte mandag en kontrakt med teknologileverandøren Bull om bygging av maskinvaren til superdatamaskinen. Kontrakten er verd 387,8 millioner Euro.
bygges på Bulls BullSequana XH3500-arkitektur med AMD Instinct MI430X-GPU-er og 6. generasjons AMD EPYC-prosessorer.
Systemet vil gi ti ganger KI-kapasiteten til dagens LUMI, og skal få selskap av kvantedatamaskinen Lumi-IQ. De to systemene vil sammen utgjøre en hybrid databehandlingsplattform for tungregning, KI og kvanteberegninger, skriver sigma2 i meldingen.