Nyhetsstudio

Fem europeere, blant dem tidligere EU-kommissær Thierry Breton, blir nektet visum til USA og anklages for forsøk på å sensurere amerikanske teknologiselskaper.

USA omtaler de fem som «radikale aktivister» og anklager dem for å ha forsøkt å påvirke teknologiselskapene til å sensurere eller hindre spredning av amerikanske standpunkter.

Flere av europeerne jobber for organisasjoner som har som mål å motarbeide desinformasjon. En av dem er altså Thierry Breton, som var kommissær for EUs indre marked fram til i fjor høst.

– Er McCarthys heksejakt tilbake, skriver han på X, en referanse til den politiske forfølgelsen av kommunister – eller mistenkte kommunister – i USA på 1950-tallet.

Den amerikanske utenriksministeren Marco Rubio skriver på samme plattform at «ideologier i Europa altfor lenge har drevet organiserte forsøk på å tvinge amerikanske plattformer til å straffe amerikanske synspunkter som de ikke liker»

Rubios departement beskriver Breton som hjernen bak EUs lov om digitale tjenester. Den innebærer blant annet krav om moderering av innhold på store sosiale medieplattformer som er aktive i Europa.

De andre som nektes innreise, er Imram Ahmed, som leder en tankesmie som vil hindre hat på nettet, Josephine Ballon og Anna-Lena von Hodenberg i den tyske organisasjonen Hateaid og Clare Melford, som leder organisasjonen Global Disinformation Index.

På vei inn i julehøytiden endte S&P 500-indeksen i New York på en toppnotering lille julaften. Det ble også satt ny prisrekord for gull.

For første gang passerte gullprisen 4500 dollar per unse i den asiatiske handelen onsdag morgen og nådde en midlertidig topp på 4519,78 dollar. Det tilsvarer 1599 kroner per gram med dagens kurs. Oppgangen forklares blant annet med forventninger om rentekutt i USA, samt den tilspissede situasjonen mellom USA og Venezuela.

Tirsdag ble også fjerde dag på rad med oppgang for den bredt anlagte S&P-indeksen, som steg med 0,5 prosent. Dow Jones-indeksen og den teknologitunge Nasdaq-børsen gikk også i pluss lille julaften, med henholdsvis 0,2 og 0,6 prosent.

KI-gigantene Nvidia og Broadcom bidro til oppgangen med en kursvekst på henholdsvis 3 og 2,3 prosent nest siste handelsdag før de amerikanske børsene tar pause første juledag.

I tillegg ble det tirsdag lagt fram statistikk som viste at USAs økonomi vokser betydelige raskere enn ventet. I tredje kvartal tilsvarte økningen en årlig vekstrate på 4,3 prosent, det høyeste nivået på to år.

Den raske veksten reduserer imidlertid sjansen for et rentekutt i januar. Men når Jerome Powells åremål som sentralbanksjef går ut i mai, har president Donald Trump lovet å ansette en mer kuttvennlig etterfølger.

– Jeg vil at min nye sentralbanksjef kutter renten når markedet går bra. Den som ikke er enig med meg, kommer aldri til å bli sentralbanksjef, skrev Trump i sosiale medier tirsdag.

Nkom ber hytteeiere sjekke at ikke utstyret som styrer varme, alarmer og sensorer er avhengig av fungerende 2G-nett.

Myndigheten frykter at flere hytteeiere har utstyr som har kommunisert på Telias 2G-nett, som har blitt lagt ned i løpet av høsten, og ikke har oppdaget dette fordi årets milde og snøfattige vinter har ført til færre hyttebesøk enn vanlig.

Også utstyr med utenlandske simkort vil slutte å virke når mobilnettet det bruker, legges ned.

Telenor legger ned sitt mobilnett først i 2027, men Nkom ber Telenor-kunder bytte ut sitt 2G-avhengige utstyr i god tid før stengingen.

Forstyrrelser i mobilnettet førte søndag til at LKABs gruver i Kiruna måtte akuttstenges, skriver nyhetsbyrået TT i en melding publisert i Ny Teknik.

Alle arbeiderne som befant seg under jorden, ble nødt til å samles i ett rom i gruvene da problemene oppstod søndag morgen, men i 12-tiden kunne gruvevirksomheten tas opp igjen, opplyser LKAB.

LKAB vil ikke si noe om de tekniske detaljene rundt mobilnettforstyrrelsene, ut over at problemene var koblet til selskapets telefoni.

Det franske postverket La Poste har blitt rammet av et IT-angrep, noe som rammer kunder som bruker postens nettbank og mobilapplikasjoner.

Angrepet skal også påvirke pakkeleveranser i årets mest hektiske periode, skriver La Poste på X.

– Siden tidlig i morges har en hendelse påvirket tilgangen til nettbanken og mobilappen. Det arbeides med å løse problemene, og teamet vårt gjør alt for å raskt gjenopprette tjenesten, heter det.

Ifølge en kilde i selskapet som franske BFMTV har snakket med, dreier det seg om et overbelastningsangrep, som har som mål å overbelaste servere med forespørsler til de til slutt krasjer.

La Poste forsikrer kundene om at deres opplysninger ikke har havnet på avveie eller blitt påvirket av angrepet.

Flere norske forlag bekrefter at de har begynt å bruke kunstig intelligens (KI) i utgivelsen av bøker. Bokbransjen er bekymret for utviklingen.

– Hva er poenget hvis det er KI som skal skape kunst og litteratur fremover, og vi menneskene blir redusert til operatører? Da vil det føles meningsløst å skrive, sier forfatter Jan Grue til Sivilisasjonen.

– Hvis du forsøker å gjøre KI til forfatter, vil det være maskinens bøker og ikke dine. Du gir fra deg forfatterrollen, stemmen og erkjennelsesarbeidet, sier han.

Bruken av kunstig intelligens i næringslivet har økt kraftig de siste årene, viser tall fra SSB. Forlag internasjonalt har også begynt å eksperimentere med KI-skapte barnebøker, lydbokmanus og innhold til romanserier. Også i bokbransjen i Norge, tas KI i bruk.

KI brukes hovedsakelig for å styrke grammatikken i bøkene, og i oversettelsen fra andre språk til norsk, forteller forlagssjef Arno Vigmostad i Vigmostad & Bjørke. Det samme har forlaget Aschehoug begynt med, bekrefter markedssjef for skjønnlitteratur, Julie Kalager.

Begge understreker at all KI-bruk må kontrolleres av mennesker.

Vigmostad forteller at de får inn manus fra forfattere, hvor det er merkbart at deler av teksten er KI-generert, der det personlige er så godt som forsvunnet fra teksten.

– Derfor er jeg litt bekymret for denne utviklingen. Det går jo ikke an å være en skjønnlitterær forfatter uten en «stemme», sier han.

Spotify har deaktivert flere kontoer som tilhører hackere som hevder å ha stjålet opptil 86 millioner lydfiler fra musikktjenesten.

Hackergruppen har til hensikt å gjøre opptil 86 millioner lydfiler tilgjengelige i et åpent arkiv med formål om å «bevare menneskehetens kunnskap og kultur», melder Billboard.

Hackergruppen opplyser at metadata er gjort tilgjengelig i en første utgivelse, og at lydfiler vil bli delt senere.

Spotify opplyser i en uttalelse at de har identifisert et innbrudd, at metadata er stjålet og at ulovlige metoder er brukt for å få tilgang til plattformens lydfiler.

Som følge av dette har de nå skjerpet sikkerheten.

– Vi har innført nye sikkerhetstiltak mot denne typen angrep på opphavsretten, og vi følger aktivt med på mistenkelig atferd, opplyser Spotify.

Hackergruppen står bak nettsiden Anna's Archive, hvor man kan få tilgang til store mengder digitale bøker og andre skriftlige kilder. Men framover skal det altså også ligge musikk på nettsiden, som gruppen omtaler som et åpent arkiv.

Gruppen har ikke skaffet seg tilgang til data om brukerne. Sikkerhetsbruddet får altså ikke konsekvenser for de mange millioner menneskene som bruker Spotify.

Det var mandag nye problemer i datasystemet som brukes til å hente ut resepter hos apotekene. Også før helgen var det problemer med dette.

– Jeg har fått beskjed om at det er tregheter som gjør at det er krevende å få ekspedert, og i hvert fall i det tempoet man ønsker. Så det er noe som henger, sa pressekontakt Jostein Soldal i Apotekforeningen til VG klokken 11.47.

Like før klokken 14 sa han til NRK at problemene var løst.

Problemene rammet reseptsystemet Eik, som brukes av alle norske apoteker.

VG skriver at de fikk flere tips fra flere personer som ikke fikk hentet ut reseptbelagte legemidler mandag.

Fredag hadde apotekene lignende problemer. Også da var det feil i reseptsystemet Eik.

Helseplattformen har fått en dagsbot på 50.000 kroner av Tilsynet for universell utforming av IKT (UU-tilsynet) for feil på nettstedet Helsa Mi.

Tilsynet avdekket 119 enkeltfeil innenfor 12 av 14 enkeltkrav, skriver de i en pressemelding.

Det gjensto fremdeles 64 feil etter at fristen for å rette feilene utløp 8. desember. En oppfølgingstest 19. desember viste at seks feil fremdeles gjensto. Dermed får Helseplattformen dagbøter på 50.000 kroner fra 20. desember. Dette vil øke med ti prosent i måneden fra 1. februar dersom de fremdeles ikke er rettet, skriver tilsynet.

Feilene innebærer at løsningen ikke kan brukes på like vilkår av alle, og at Helseplattformen AS bryter med kravene i likestillings- og diskrimineringsloven, ifølge tilsynet.

– Digitale helsetjenester er viktige for alle innbyggere. For at alle skal kunne bruke dem, må løsningene være universelt utformet. Dette er særlig viktig for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, og for personer som er i en sårbar livssituasjon. Da er det avgjørende at en stor aktør med så mange brukere tar ansvar for å sikre tilgjengelige løsninger, sier tilsynsdirektør Malin Rygg.

Helseplattformen AS er ansvarlig for løsningen HelsaMi som blir brukt av 425.000 innbyggere i Midt-Norge.

Telenor Sverige opplyser at de har 1500 mobiltelefoner i sitt nett, som ikke kan ringe nødnummeret 112, og derfor kommer til å bli blokkert fra mobilnettene i Sverige.

Det skriver Telekomnyheterna.

Blokkeringen trer i kraft fra 2. februar neste år, etter at det svenske Post- og teletilsynet (PTS) har bestemt at de ikke vil tillate at disse telefonene skal kunne nødroames inn i Telias 2G-nett etter at de andre mobiloperatørene nå har stengt sine 2G-nett.

I Sverige ble det nylig klart at rundt 70.000 mobiltelefoner ikke har kunnet ringe 112 etter at 2G-nettene til Telenor, Tele2 og Tre ble lagt ned 1. desember, fordi de mangler Volte Emergency-teknologien som gjør det mulig å ringe nødnummer på 4G-nettet.

Rundt 7000 av disse telefonene ble blokkert allerede 1. desember fordi eierne måtte foreta fysiske endringer i telefoninnstillingene eller simkortet for at de skulle kunne rutes inn i Telias 2G-nett.

De siste rundt 60.000 telefonene blir blokkert 2. februar, fordi PTS mener det er for risikabelt å ha nødroaming til Telias 2G nett som eneste sikkerhet for at eierne klarer å ringe nødetatene ved en ulykke.