Nyhetsstudio

Etter skuffende salgstall for årets andre kvartal falt IBM-aksjen med så mye som 26 prosent rett etter børsåpning tirsdag.

Foreløpige inntekter for andre kvartal endte på 17,2 milliarder dollar, opplyste IBM i en melding tirsdag. Analytikerne estimerte et resultat på 17,9 milliarder dollar, ifølge Bloomberg.

Særlig salget fra IBMs infrastrukturavdeling ble hardt rammet, med et fall på 7 prosent.

Selskapet opplyser at de fremdeles gjennomgår regnskapene, og at de endelige resultatene, som legges fram neste uke, kan avvike noe.

Aksjene falt med opptil 26 prosent til 215,67 dollar på New York-børsen. Det er det største fallet som har skjedd i løpet av en enkelt handelsdag siden 1968.

Oslo kommunes mobiltelling registrerte på det meste 157.201 mobiltelefoner i Oslo sentrum under feiringen av fotballandslaget mandag kveld.

Det opplyser operasjonsleder Bjarne Pedersen i Oslo politidistrikt. Toppen ble registrert klokken 21.21.

Politiets egne tellinger viste tidligere rundt 88.000 mennesker i området fra Universitetsplassen til Slottsplassen. Anslaget ble gradvis oppjustert gjennom kvelden, fra rundt 12.000 personer ved 19-tiden.

Den store publikumstettheten førte til utfordringer da landslagets busser skulle kjøre gjennom sentrum. Politiet ba derfor publikum trekke mot Rådhusplassen og Akershusstranda etter feiringen på Slottsplassen.

Landslaget ble mandag kveld hyllet etter den historiske kvartfinalen i fotball-VM.

Nato fordømmer dataangrep, som de mener Russland står bak med hensikt om å sabotere infrastruktur og offentlige institusjoner.

Det kommer fram i en uttalelse fra alliansen.

– Denne aktiviteten utgjør en trussel mot de alliertes sikkerhet, heter det.

Alliansen oppfordrer Russland til å stanse aktiviteten, som de sier strider mot enigheten om akseptabel digital atferd.

Russland har foreløpig ikke uttalt seg om anklagene.

Kaller inn ambassadører

Blant andre Tyskland, Frankrike og Finland kaller inn Russlands ambassadører etter anklager om omfattende russiske dataangrep mot minst ti europeiske land.

Mandag sier Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot at den russiske ambassadøren i Paris vil bli kalt inn på teppet i løpet av de nærmeste dagene. Bakgrunnen er en anklage om en russisk kampanje, der dataangrep har blitt rettet mot flere europeiske land, blant dem Frankrike.

– Vi vil offentlig fordømme en omfattende cyberkampanje gjennomført av Russland mot minst ti europeiske land, sier Barrot til kringkasteren BFM TV.

Informasjonsinnhenting og sabotasje

Han sier videre at Frankrike også skal innføre sanksjoner mot ni enkeltpersoner og fire organisasjoner for å ha stått bak angrepene. Barrot sier den russiske sikkerhetstjenesten FSB koordinerte dataangrepene.

Angrepene rettet seg mot departementer, bedrifter og tjenesteoperatører, med mål om «enten å innhente informasjon eller sabotere operasjoner, for eksempel jernbaneinfrastruktur, slik som var tilfellet i Polen», legger han til.

Utenriksministeren ønsker ikke å gå nærmere inn på detaljene.

Han forteller videre at Frankrike har klart å «avdekke disse angrepene».

– Vi har styrket forsvaret vårt mot disse dataangrepene betydelig, tilføyer Barrot.

– Uakseptabelt

Mandag gjorde også det tyske utenriksdepartementet det klart at de kommer til å kalle inn Russlands ambassadør på teppet.

– Dataangrep mot Tyskland, EU, partnere og Ukraina er uakseptabelt og må møtes med besluttsomhet, inkludert med ytterligere sanksjoner, skriver det tyske utenriksdepartementet på X.

Også Finland gjør som Frankrike. Ifølge den finske sikkerhetstjenesten Supo skal dataangrepene være særlig rettet mot energisektoren og forsvarsindustrien. Den finske utenriksministeren Elina Valtonen sier at innkallingen er et svar på «Russlands ondsinnede cyberaktiviteter».

– Finland fordømmer Russlands skadelige cybervirksomhet, skriver hun på X.

Samtidig vurderer EU-landene å legge til 250 personer, selskaper og organisasjoner på unionens sanksjonsliste, ifølge EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas.

Sanksjonene skal diskuteres på et utenriksministermøte mandag.

Det gjenstår fortsatt noen åpne spørsmål før EU godkjenner den 21. brede sanksjonspakken mot Russland, sier Kallas.

Platebransjen foreslår digitale etiketter som viser om en låt er helt skapt av kunstig intelligens, eller om KI bare er brukt som hjelpemiddel.

En svart boks med store bokstaver «KI» skal vise at låten er «KI-generert». En hvit boks med «ki» i små bokstaver skal brukes for låter som er «KI-assistert».

Forslaget kommer i en felles uttalelse fra en rekke amerikanske aktører, blant dem Recording Industry Association of America (RIAA), Grammy-organisasjonen, fagforeningen SAG-AFTRA, som organiserer blant annet skuespillere, og organisasjonen Human Artistry Campaign.

– Den nye merkingen vil hjelpe lyttere med å skille mellom helt KI-skapte innspillinger og musikk der menneskelige artister bare har brukt KI i begrenset omfang, heter det i pressemeldingen.

Initiativet kommer etter en kraftig økning av KI-generert musikk på strømmetjenester, der rapporter viser at en stor andel nye opplastinger er helt eller delvis skapt med KI.

Det er uvisst om eller når plattformene begynner å bruke merkingene.

De «tilfeldige» kodeordene fra BankID er ikke så tilfeldige likevel. Nå har identifiseringstjenesten tatt på seg fotballdrakten.

Noen har kanskje lagt merke til at kodeordene fra BankID har hatt et lite preg av fotballterminologi den siste tiden. Kanskje fikk du også kodeordet «Klar seier» da du satte penger på at Norge vinner mot England?

Det er ikke tilfeldig, opplyser Stø, selskapet som står bak BankID.

– Vi er ikke overtroiske, men overraskende mange synes BankID-ordene passer godt til situasjonen. Noen kaller det også for spåkona i BankID. Hvis litt ordmagi i BankID kan utgjøre en forskjell, må vi jo prøve, sier Heidi Torgnes, sjef for BankID-autentisering i Stø.

– Kan bli ny tradisjon

BankID-ordene dukker opp når du handler på nett eller logger inn på nettsteder med raskere BankID fra PC og mobil. Formålet er at brukerne dobbeltsjekker at ordene stemmer overens, og de har dermed en sikkerhetsfunksjon.

Tjenesten baserer seg på en liste med flere adjektiv og substantiv, som den lager en tilfeldig kombinasjon av. At ordlisten nå har et eget tema, er ikke nytt.

– Det er første gang vi har en rendyrket ordliste om fotball i BankID. Tidligere har vi feiret jul, påske, 17. mai og sommeren. La oss håpe fotball-kodeord kan bli en ny tradisjon, sier Torgnes.

«Sur straffe»

Kodeordene i BankID kan imidlertid gi både positive og negative kombinasjoner. Blant eksemplene er både «Klink scoring» og «Sur straffe».

Det er imidlertid en overvekt av optimistiske ordkombinasjoner.

Den norske interessen for fotball-VM har vært sjelden stor. På det meste var det 2,16 millioner TV-seere som fulgte åttedelsfinalen mot Brasil på TV 2. Aldri før har et norsk herrelandslag i fotball kommet lenger i et verdensmesterskap.

Kina forbyr eksport av helium med øyeblikkelig virkning som følge av opptrappingen av Iran-krigen.

Helium trengs i produksjon av avanserte databrikker, som igjen trengs for å trene og holde i gang teknologi basert på kunstig intelligens (KI).

Kina satser stort på KI, men trenger å importere helium for å dekke eget behov. De produserer selv kun 15 prosent av det de bruker.

Med en opptrapping av krigen mellom USA og Iran blir skipstrafikken gjennom Hormuzstredet sterkt begrenset, noe som også betyr problemer med å få skipet ut helium fra blant annet Qatar, som står for en tredel av verdens heliumproduksjon.

– Forbudet mot å eksportere helium er et klart forsøk på å beskytte innenlandske forsyninger etter at Iran-krigen blusset opp igjen, sier forskningsleder Cory Combs i Trivium China til nyhetsbyrået Reuters.

Kina kunngjorde eksportforbudet fredag, men oppga ingen begrunnelse for avgjørelsen.

Tidligere i år førte krigen til heliummangel på verdensmarkedet. I Norge var det i slutten av april frykt for at sykehus ville måtte stenge MR-maskiner ettersom helium blir brukt til å kjøle dem ned.

Apple mener at ansatte i OpenAI som tidligere jobbet i Apple, har tatt med seg sensitive hemmeligheter da de begynte hos KI-konkurrenten.

Apple hevder at to tidligere ansatte har stjålet forretningshemmelighetene deres. Det viser rettsdokumenter fra den føderale distriktsdomstolen i Nord-California.

Apple hevder OpenAI stilte leverandører svært detaljerte spørsmål om Apples produksjonsprosesser og komponenter, av typen som bare folk på innsiden ville ha kjent til.

Flere av verdens største bilprodusenter fikk medhold i en omfattende rettssak om påståtte ulovlige «jukseinnretninger» i dieselbiler.

Kjennelsen falt fredag i High Court i London. Saken handler om hvorvidt bilprodusentene brukte ulovlig teknologi for å få bilene til å virke mer miljøvennlige i utslippstester enn de er på veien.

Mercedes, Ford, Peugeot-Citroen, Renault og Nissan har alle avvist at systemene deres er utformet for å omgå utslippstester og fremstå som om de bidrar med lavere verdier av nitrogenoksid (NOx) til luftforurensning.

Kritikkverdige forhold

Dommer Sara Cockerill sa at hun ikke var enig i de fleste hovedanklagene mot bilprodusentene. Retten fant altså stort sett ikke bevis for at produsentene hadde gjort det de ble anklaget for. Men hun la også til at retten fant noen kritikkverdige forhold.

Den omfattende rettssaken, som startet i oktober, beskrives som den mest betydningsfulle så langt i 13 gruppesøksmål anlagt av rundt 1,6 millioner saksøkere.

800.0000 krav

Rettssaken tok for seg et utvalg på 20 biler produsert av de fem bilprodusentene. Men kjennelsen vil også være bindende for ytterligere rundt 800.000 lignende krav mot andre produsenter.

Utslippsskandalen, ofte omtalt som Dieselgate, ble først rullet opp i 2015. Da innrømmet Volkswagen å ha installert programvare i 11 millioner dieselkjøretøy for å lure utslippstester og få bilene til å fremstå som mindre forurensende enn de egentlig er.

I Tyskland alene har Volkswagen vært oppe i et stort antall søksmål på grunn av utslippsjukset. Fram til i dag har Volkswagen utbetalt over 32 milliarder euro (357,3 milliarder kroner etter dagens kurs) i bøter og erstatninger som følge av skandalen, hovedsakelig i USA.

En av fire nordmenn gjør ikke noe for å sikre smarthjemmene sine, viser tall Nkom har hentet inn. Selv med et sterkt wifi-passord kan hackere komme inn via selve produktet eller kontoen som styrer det.

En undersøkelse utført av Ipsos på vegne av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) viser at 27 prosent av oss ikke gjør noe for å sikre digitale produkter hjemme.

– For få gjør grunnleggende sikkerhetstiltak for å sikre digitale produkter hjemme. Det gjør norske hjem unødvendig sårbare, sier cyberekspert Alexander Braaten i Nkom i en pressemelding.

Dørklokker med kamera, høyttalere som lytter, robotstøvsuger og lyspærer styres med mobilen. For mange er dette smartprodukter som har blitt en del av hverdagen. Felles for dem er at de må være koblet til internett, noe som kan være sårbart.

– Derfor bør du sikre hver enkelt dings med gode passord, gjerne med flerfaktorautentisering dersom det er mulig. Du burde også sørge for å oppdatere produktet jevnlig, sier Braaten.

Du kan også sette opp et eget separat nett til smartproduktene dine, slik at skadeomfanget begrenses dersom noe blir kompromittert.

– Det er viktig at vi kan være trygge på at det digitale utstyret vi bruker hjemme, er sikkert. Produktene vi kjøper skal ikke bli en inngang for digitale innbrudd. Derfor skjerper vi sikkerhetskravene til produkter som selges i Norge, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Pasienter kan bli usikre og miste tillit hvis de møter helsepersonell som bruker KI-briller, mener SV. Helseministeren ser ingen grunn til å innføre særregler.

Med smartbriller, eller KI-briller, på full fart inn i samfunnet, dukker det opp spørsmål om hvordan vi skal forholde oss til dem.

SV vil ha helseministeren på banen. Pasienter i en sårbar situasjon kan oppleve usikkerhet om de møter helsepersonell med smartbriller på nesa, mener helsepolitisk talskvinne Kathy Lie.

– Selv om helsepersonell er underlagt strenge regler om taushetsplikt, personvern og informasjonssikkerhet, reiser denne teknologien nye spørsmål som ikke bare handler om hvordan opplysninger behandles, men også om tillit, skriver Lie i et skriftlig spørsmål til helseministeren.

– Reguleres allerede

Lie lurer derfor på om regjeringen vil vurdere om det er behov for særskilte retningslinjer eller regulering for helsepersonell.

Men det er ikke nødvendig, mener Vestre.

Det stilles allerede strenge krav til verktøy som tas i bruk i helse- og omsorgstjenesten, påpeker han, og viser til helsepersonelloven. Vestre avviser at leger og sykepleiere kan ta i bruk smartbriller som verktøy i møtet med pasienten.

– KI-brillene med kamera og lydopptak, slik disse er beskrevet i mediene, vil ikke kunne oppfylle disse kravene og dermed ikke lovlig kunne benyttes i pasientrettet arbeid, sier helseministeren.

Han ser ingen prinsipiell grunn til å skille mellom disse brillene og annen teknologi som en PC, et kamera eller andre duppedingser.

– Det avgjørende er ikke hvilken form teknologien har, men om bruken skjer på en lovlig, sikker og faglig forsvarlig måte, skriver Vestre i svaret til Stortinget.

SV: Folk vet ikke om brillene er aktive

Dagens regelverk gir godt grunnlag for å håndtere utviklingen, og KI-briller bør ikke reguleres særskilt, utdyper statssekretær Ole Martin Stenberg Slyngstadli (Ap).

– Skjult lyd- og bildeopptak er ikke akseptabelt, slår han fast.

SV fikk lite støtte da de nylig gikk ut og krevde et generelt forbud mot Metas smartbriller. Uaktuelt, svarte digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap). Brillene har innebygd kamera, mikrofon og KI-assistent (kunstig intelligens), og SV mener de åpner for skjult overvåking og misbruk.

Lie mener det er grunn til å være ekstra årvåken når det gjelder helsesituasjoner. Selv om helsepersonell følger reglene til punkt og prikke, kan pasienter likevel bli usikre på hva som registreres, om samtaler lagres og analyseres og hvordan eventuelle data brukes, mener hun.

– Mange pasienter vil ikke ha forutsetninger for å vite hvilke funksjoner brillene har eller om de er aktive, skriver hun.

Innen helse og omsorg oppstår det ofte svært sårbare situasjoner, som behandling, personlig stell og samtaler om sykdom og livskriser. Da er det avgjørende at pasienter kan ha full tillit til at de ikke blir utsatt for unødvendig registrering eller overvåking, fortsetter hun.

– Må skje med varsomhet

Statssekretæren er positiv til mulighetene ny teknologi kan gi, men sier man samtidig må være oppmerksomme på at det kan skape nye utfordringer og misbrukes.

– Jeg har forståelse for at slik teknologi kan skape usikkerhet hos pasienter i en sårbar situasjon. Derfor må all innføring av ny teknologi i helsetjenesten skje med varsomhet og innenfor tydelige rammer, sier han.