Fjerner minoriteter og kvinner fra amerikansk krigshistorie
I kampen mot mangfold, likestilling og inkludering (DEI), går det amerikanske Forsvarsdepartementet løs på egne arkiver. Minoriteter og kvinner forsvinner.
Det vakte stor oppsikt da nyhetsbyrået AP for et par uker siden fikk tak i en database over 26.000 dokumenter og bilder som skulle fjernes fra forsvarets arkiver og nettsider.
Reaksjonene er harde fra sinte lovgivere, lokale ledere og innbyggere over at helter og historiske hendelser blir radert ut.
– Galskapen må stoppes
Borgerkrigshistorikeren Kevin M. Levin slår alarm om at nettsiden til Æresgravlunden i Arlington har begynt å slette historiene om svarte, latinamerikanske og kvinnelige krigsveteraner fra sitt nettsted.
– Det er en trist dag når vårt eget militær blir tvunget til å vende ryggen til historiene om de modige menn og kvinner som har tjent dette landet med ære. Denne galskapen må stoppe, skriver historikeren i sosiale medier.
– Diskriminerer hvite menn
Slettingen av militære arkiver er en oppfølging av presidentordren Donald Trump utstedte i slutten av januar. Her beordrer han stans i alle føderale programmer som fremmer DEI – mangfold, likestilling og inkludering.
Republikanerne har i mange år kritisert disse ordningene for å hindre kvalifikasjonsbaserte ansettelser og diskriminere hvite menn.
Fjernet kvinner, fargede og urfok
Forsvarsminister Pete Hegseth har fulgt opp med omfattende anti-DEI tiltak. Det er under Hegseths ledelse av den omfattende opprydningen i arkivene er satt i gang.
Historiene om Tuskege Airmen – de første afroamerikanske militære flygerne under andre verdenskrig – er fjernet fra arkivene.
Nettsiden om Women Air Service Pilots (WASPs) er også borte. Den handlet om de kvinnelige pilotene under andre verdenskrig som var avgjørende for å frakte militære fly.
Etterkommere etter de såkalte Navajo-kodepraterne reagerte kraftig på at forfedrenes innsats forsvant fra den militære offentlige historien.
Har vært veldig usynlige
– Vi har vært veldig usynlige i dette landet fra starten av. Å miste en så viktig historie om oss som urfolk, føles vondt, sier historikeren Zonnie Gorman til AFP.
Hennes far Carl Gorman var en av de unge Navajo-kodepraterne som USAs marine rekrutterte i 1942 for å teste bruken av deres språk. Navajo-språket har en kompleks struktur som gjorde det til en svært effektiv krigskode.
Kodepraterne skulle spille en avgjørende rolle i amerikanske seiere i Stillehavskrigen, blant annet slaget om Iwo Jima.
Nøkkelord identifiserte
Det er uklart hvor mange titusener oppføringer som er slettet. Rundt et dusin nøkkelord som «homofil» (gay), «skjev» og «kvinne» er ifølge AP brukt for å identifisere uønsket innhold i søk generert av kunstig intelligens (KI).
Søkeordet gay rammet også flyet Enola Gay som slapp atombomben over Hiroshima. Flyet var oppkalt etter pilotens mor Enola Gay Tibbets.
Forsvarsdepartementet uttaler at de vil rette opp feil. Historien om Navajo-kodepraterne og Enola Gay skal gjenopprettes, heter det.
Uvesentlig om noe er historisk
Anonyme kilder i Forsvarsdepartementet forteller at de ikke har fått retningslinjer om historiske hendelser er et kriterium for å komme tilbake i arkiver og nettsteder.
Mange har forstått at det ikke spiller noen rolle om en hendelse er historisk. Hvis forsvarsminister Pete Hegseth mener at materialet handler om kjønn, rase eller andre viktige egenskaper, skal det fjernes.
Det blir sett som farlig å ikke følge ordren, ifølge kildene. Hvis et innlegg som feirer mangfold blir oppdaget kan det føre til at høytstående militære ledere blir sparket eller straffet.
KI merket DEI-innhold
Tjenestemenn forklarer at kunstig intelligens ble brukt til å søke etter nøkkelord på nettsidene til departementet, militæret og kommandoene.
Hvis en artikkel eller et bilde inneholdt ett av disse ordene, ble «DEI» lagt til i nettadressen. Dette signaliserte at innholdet skulle fjernes.
Å rydde innlegg fra X, Facebook og andre sosiale medier er mer komplisert og tidkrevende. En KI-kommando fungerer ikke like godt på disse sidene.
Derfor har både militært personell og sivile vurdert innleggene manuelt. De har jobbet sent om kvelden og i helgene med å gjennomgå enhetenes sosiale medier, og de har registrert og slettet referanser som går flere år tilbake. Fordi enkelte sivile ikke fikk jobbe i helgene, måtte militæret kalles inn for å ta over, ifølge kildene til AP.
Også næringslivet fjerner DEI
Presidentens beslutning om å avslutte DEI-programmene har ikke bare rammet den føderale regjeringen.
Siden Trump vant fjorårets valg har flere store amerikanske selskaper – blant annet Google, Meta, Amazon og McDonald’s – enten fjernet eller kraftig redusert sine DEI-programmer.
Ifølge New York Times er andelen som nevner «diversity, equity and inclusion» i sine rapporter falt med nesten 60 prosent siden 2024 blant de 500 største amerikanske selskapene (S&P 500).
Trump: Iran har bedt USA om våpenhvile
President Donald Trump sier på Truth Social at Iran har bedt om våpenhvile.
Trump kom med påstanden i forkant av en tale til det amerikanske folk natt til torsdag norsk tid om situasjonen rundt Iran-krigen.
– Lederen for det nye regimet i Iran, mye mindre radikal enn sine forgjengere og langt mer intelligent, har akkurat bedt USA om en våpenhvile, skriver Trump onsdag.
Han gjorde det klart at USA bare vil overveie en våpenhvile hvis Hormuzstredet åpnes.
– Men inntil det skjer, skal vi bombe Iran til tilintetgjørelse, eller som de sier «tilbake til steinalderen», skriver presidenten.
Nye trusler
Utvekslingen av trusler trappes stadig opp. Revolusjonsgarden i Iran varslet tirsdag angrep mot amerikanske selskaper i regionen fra 1. april dersom flere iranske ledere blir drept.
Ifølge statlige medier har Revolusjonsgarden laget en liste på 18 selskaper, blant dem Microsoft, Meta, Google, Apple, Intel, IBM, Tesla og Boeing.
– Disse selskapene må vente ødeleggelse av sine respektive anlegg som gjengjeldelse for hver terrorhandling i Iran, med start klokka 20 Teheran-tid onsdag 1. april, heter det i en uttalelse.
En talsperson i Det hvite hus sa USA er forberedt på å hindre eventuelle angrep fra Iran.
Stadige angrep
Flere av USAs allierte i regionen blir nesten daglig angrepet av droner og raketter fra Iran. Drivstofftanker står i full fyr i det som beskrives som en storbrann på Kuwait internasjonale lufthavn etter et droneangrep onsdag morgen.
Også i Bahrain meldes det om brann etter et angrep, sier innenriksdepartementet der, mens Saudi-Arabia opplyser at flere droner ble avskåret.
USA og Israel har siden 28. februar angrepet flere tusen mål i Iran som har svart med å stenge Hormuzstredet og angripe småstatene i Golfregionen.
Datainnbrudd hos Sats – personopplysninger på avveie
Treningskjeden Sats bekrefter onsdag at de har vært utsatt for et datainnbrudd og at flere medlemmer har fått personopplysninger lekket.
Selskapet identifiserte uautorisert tilgang til deler av sitt IT-miljø allerede 24. mars, skriver E24.
Onsdag bekrefter treningskjeden at det dreier seg om et kriminelt innbrudd, og saken er rapportert til relevante myndigheter.
– Vi tar dette svært alvorlig. Vi jobber hardt for å klargjøre omfanget av innbruddet, begrense konsekvensene, og vi har implementert nødvendige tiltak for å redusere risikoen ytterligere, sier Sats-sjef Sondre Gravir ifølge børsmeldingen.
Undersøkelser viser at inntrengerne fikk tilgang til en filserver som inneholder interne administrative dokumenter knyttet til bokføring.
Noen av dokumentene inneholder medlemsnavn og kontaktinformasjon, og for en begrenset gruppe medlemmer også ytterligere personopplysninger.
Alle treningssentre forblir åpne og opererer som normalt.
Apple feirer 50 år
Tech-giganten Apple feirer onsdag sitt 50-årsjubileum. Selskapet verdsettes til nesten det doble av Norges oljefond.
1. april 1976 grunnla Steve Jobs, Steve Wozniak og Ronald Wayne Apple. De tre startet arbeidet i en nå ikonisk garasje i California.
Jobs og Wozniak delte majoriteten av eierskapet, mens Wayne eide 10 prosent.
Etter en røff start i garasjen solgte Wayne aksjene sine for 2300 dollar. I dag er selskapet blant verdens mest verdifulle, og aksjeposten hans hadde vært verdt 370 milliarder dollar, tilsvarende 3500 milliarder norske kroner.
Unngikk konkurs
I 1984 lanserte selskapet datamaskinen Macintosh med en oppsiktsvekkende og dystopisk reklamefilm, inspirert av George Orwells dystopiske roman 1984. Filmen ble vist under Superbowl-finalen og har i seg selv bidratt til å gjøre reklamefilmene under finaleshowet til et eget fenomen.
Macintosh solgte likevel ikke spesielt godt, noe som særlig tilskrives prisen på 2500 dollar, tilsvarende nær 80.000 kroner i dag.
Grunnlegger Steve Jobs forlot selskapet i 1985. I 1996 ble han hentet tilbake da selskapet kjøpte opp Next, og året etter unngikk selskapet hårfint konkurs.
3 milliarder iPhoner
Siden da har selskapet lansert en rekke velkjente produkter. Det ble solgt 450 millioner ipoder da den ble lansert i 2001.
I 2007 nådde Jobs og selskapet et høydepunkt da den første iphonen ble lansert. Siden da er det solgt over 3 milliarder mobiltelefoner av denne typen.
Iphone står fortsatt for mer enn halvparten av Apples inntekter, nær 15 år etter at Jobs døde av kreft. Hans etterfølger Tim Cook har løftet selskapets markedsverdi med 10-gangeren.
Apples suksess har likevel ikke kommet uten utfordringer. Selskapet er ilagt en rekke bøter og gebyrer de siste årene, blant annet en bot på 5 milliarder kroner i fjor for brudd på regler om digital konkurranse.
EU-kommisjonen har ønsket å regulere sosiale medier strengere og krevd svar fra Apple om hvordan de jobber for å beskytte barn på nett. I Tyskland ble de i fjor høst dømt for villedende klima-markedsføring.
OpenAI verdsettes til nesten et halvt oljefond
KI-selskapet Open AI har avsluttet en ny runde med finansiering på veien mot en ventet børsnotering. Den brakte inn rekordhøye 122 milliarder dollar.
Ifølge CNBC har selskapet tidligere kunngjort en sum på 110 milliarder dollar.
Etter investeringen verdsettes selskapet til 852 milliarder dollar, tilsvarende rundt 8260 milliarder kroner.
Dette utgjør til sammenligning omtrent 40 prosent av det norske oljefondets verdi som natt til 1. april ligger på 19.974 milliarder kroner.
OpenAI ble grunnlagt i 2015 og er kjent for chatboten ChatGPT som ble lansert i slutten av 2022. Selskapet har nå 900 millioner ukentlige brukere og hadde omtrent 13,1 milliarder dollar i inntekter i fjor.
Irans revolusjonsgarde: Vil angripe amerikanske selskaper som Apple og Tesla
Den iranske Revolusjonsgarden opplyser at den vil angripe amerikanske selskaper i regionen fra 1. april dersom flere iranske ledere blir drept.
Ifølge statlige medier har Revolusjonsgarden laget en liste på 18 selskaper, blant dem Microsoft, Meta, Google, Apple, Intel, IBM, Tesla og Boeing.
– Disse selskapene må vente ødeleggelse av sine respektive anlegg som gjengjeldelse for hver terrorhandling i Iran, med start klokka 20 Teheran-tid onsdag 1. april, heter det i en uttalelse.
– Medskyldige
Trusselen gjelder ifølge Revolusjonsgarden dersom flere iranske tjenestepersoner blir drept i det de omtaler som «målrettede attentater». Selskapene er medskyldige i dette, mener Revolusjonsgarden.
– Vi råder de ansatte i disse selskapene til umiddelbart å forlate arbeidsplassene sine for å redde livet, heter det i uttalelsen.
USA er forberedt på å hindre eventuelle angrep fra Iran, opplyser en tjenesteperson i Det hvite hus. Vedkommende ønsker ifølge nyhetsbyrået Reuters ikke å bli navngitt.
– Det amerikanske militæret er og var forberedt på å stanse eventuelle angrep fra Iran, noe som vises av den 90 prosents nedgangen i ballistiske missil- og droneangrep fra terrorregimet, sier tjenestepersonen.
Advarer amerikanere
USAs utenriksdepartement opplyste tirsdag at de holder øye med trusler mot landets borgere i Saudi-Arabia og ber dem holde seg innendørs.
– Vi følger med på rapporter om trusler mot steder hvor amerikanske borgere samles, heter det i et reiseråd fra den amerikanske ambassaden i Saudi-Arabia.
– Vi advarer amerikanske borgere om at hoteller og andre samlingssteder, inkludert amerikanske bedrifter og amerikanske utdanningsinstitusjoner, kan være potensielle mål.
Ambassaden ber amerikanere om å bli innendørs og holde seg unna vinduer inntil videre.
Mimir og AISSat-4 skutt opp
De norske satellittene Mimir og AISSat-4 har kommet seg trygt ut i rommet etter å ha blitt skutt opp fra Vandenberg Space Force Bace i California mandag ettermiddag klokka 13.02 norsk tid, opplyser Space Norway.
De to satelittene ble skutt opp med en av SpaceX' Falcon-9 raketter, melder NRK.
Mimir skal teste forskjellige typer radiokommunikasjon. AISSat-4 skal jobbe for Kystverket og overvåke skipstrafikken i nordområdene.
Satellittene skal styres og driftes fra kontrollsenteret til Space Norway på Skøyen i Oslo. (NTB)
Hackere med bånd til Iran hevder de har brutt seg inn i FBI-direktørens epost
Hackere med forbindelse til Iran hevder de har brutt seg inn i FBI-direktørens personlige epost. En kilde i USAs justisdepartement bekrefter innbrudd.
Kilden bekrefter overfor nyhetsbyrået Reuters at FBI-direktør Kash Patels epost er kompromittert, men går ikke i detalj.
FBI har foreløpig ikke svart på nyhetsbyråets forespørsel om å kommentere saken. Hackerne i en gruppe som kaller seg Handala Hack Team har på sin nettside publisert bilder av direktøren og hans angivelige CV.
Hackergruppen sier at Patel «nå vil finne sitt navn på listen over vellykket hackede ofre».
Reuters har ikke verifisert hvorvidt epostene som er publisert av Handala, faktisk stammer fra Patels kommunikasjon. Men et utdrag av materialet som er lastet opp av hackerne og undersøkt av Reuters, viser tilsynelatende en blanding av personlig og profesjonell korrespondanse mellom årene 2010 og 2019.
En ikke navngitt kilde i justisdepartementet sier til Reuters at materialet som er publisert, fremstår autentisk.
19. mars oppga det amerikanske justisdepartementet at det hadde beslaglagt fire domener som tilrettela for iransk etterretnings forsøk på å bedrive hacking tilknyttet «psykologiske operasjoner og transnasjonal undertrykkelse». Blant domenene var Handala Hack.
USA gikk sammen med Israel til krig mot Iran 28. februar.
Tiktok gjør endringer etter PFU-fellelse
Tiktok fikser problemet som gjorde at Aftenposten denne uken ble felt i PFU.
I løpet av april skal Tiktok lansere en funksjon som gjør det mulig for medier og innholdsskapere å moderere eget søkefelt, opplyser Subjekt-redaktør Danby Choi til Medier24.
Plattformen innfører også umiddelbart en midlertidig løsning for å skru av søkefeltet for medier som ønsker det.
Myndighetskontakt for Tiktok i Norge, Kjartan Sverdrup, bekrefter de nye grepene overfor Medier24.
Det skjer etter at Aftenposten denne uken ble felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter en klage fra Choi – for første gang på sju år. Da avisen publiserte en sak på Tiktok, dukket sensitive opplysninger opp som algoritme-genererte søkeforslag. Det gjorde at Aftenposten ble felt på punkt 4.1 i Vær varsom-plakaten, som omhandler saklighet og omtanke.
Bredbånd takket være nabosamarbeid
Det tok lenger tid og kostet mer enn opprinnelig antatt, men nå er bredbådsutbyggingen til Hestmona, Selsøy og Nesøy i Lurøy og Rødøy ferdig, skriver Helgelands blad.
Arbeidet med å skaffe øyene i området bredbånd startet i 2022. Det er utført i samarbeid med Lurøys nabokommune i nord, med Lurøy som prosjektansvarlig. Totalkostnad for prosjektet ble 12,6 millioner kroner.
Når utbyggingen har tatt vesentlig lenger tid enn ventet, skyldes det i hovedsak forhold i fylkeskommunen; sein behandling, sein utlysing av leverandør og sein oversendelse av tilbud. (hf)
Hvordan bygge verdens største datasentre?
Det største datasenteret som er planlagt akkurat nå, er sannsynligvis Metas 5 gigawatt store datasenter i Louisiana, kalt Hyperion. Første fase, som er bygd for å bruke 2 GW energi, skal stå ferdig i 2030. Hele Hyperion vil dekke et område på størrelse med Manhattan, skriver IEEE Spectrum.
Ifølge Michael Guckes, sjefsøkonom i ConstructConnect, vil det bli investert mer enn 60 milliarder dollar i datasentre i år. Hyperion står for kvartparten av dette. Konstruksjon og logistikk for slike gigantjobber, kombinert med enorm villighet til investeringer i området, gir ingeniørene et unikt øyeblikk. Gamle konstruksjonsteknikker utfordres med nye der hastighet og skalering er prioritert.
Bare å håndtere enorme antall midlertidige arbeidere er en logistisk utfordring, der støy, trafikk, forurensning og lokale energipriser er med i miksen. Datasentre for kunstig intelligens kan ifølge en nylig studie slippe ut flere titalls millioner tonn CO2 årlig i USA alene. (hf)