Fjerner minoriteter og kvinner fra amerikansk krigshistorie
I kampen mot mangfold, likestilling og inkludering (DEI), går det amerikanske Forsvarsdepartementet løs på egne arkiver. Minoriteter og kvinner forsvinner.
Det vakte stor oppsikt da nyhetsbyrået AP for et par uker siden fikk tak i en database over 26.000 dokumenter og bilder som skulle fjernes fra forsvarets arkiver og nettsider.
Reaksjonene er harde fra sinte lovgivere, lokale ledere og innbyggere over at helter og historiske hendelser blir radert ut.
– Galskapen må stoppes
Borgerkrigshistorikeren Kevin M. Levin slår alarm om at nettsiden til Æresgravlunden i Arlington har begynt å slette historiene om svarte, latinamerikanske og kvinnelige krigsveteraner fra sitt nettsted.
– Det er en trist dag når vårt eget militær blir tvunget til å vende ryggen til historiene om de modige menn og kvinner som har tjent dette landet med ære. Denne galskapen må stoppe, skriver historikeren i sosiale medier.
– Diskriminerer hvite menn
Slettingen av militære arkiver er en oppfølging av presidentordren Donald Trump utstedte i slutten av januar. Her beordrer han stans i alle føderale programmer som fremmer DEI – mangfold, likestilling og inkludering.
Republikanerne har i mange år kritisert disse ordningene for å hindre kvalifikasjonsbaserte ansettelser og diskriminere hvite menn.
Fjernet kvinner, fargede og urfok
Forsvarsminister Pete Hegseth har fulgt opp med omfattende anti-DEI tiltak. Det er under Hegseths ledelse av den omfattende opprydningen i arkivene er satt i gang.
Historiene om Tuskege Airmen – de første afroamerikanske militære flygerne under andre verdenskrig – er fjernet fra arkivene.
Nettsiden om Women Air Service Pilots (WASPs) er også borte. Den handlet om de kvinnelige pilotene under andre verdenskrig som var avgjørende for å frakte militære fly.
Etterkommere etter de såkalte Navajo-kodepraterne reagerte kraftig på at forfedrenes innsats forsvant fra den militære offentlige historien.
Har vært veldig usynlige
– Vi har vært veldig usynlige i dette landet fra starten av. Å miste en så viktig historie om oss som urfolk, føles vondt, sier historikeren Zonnie Gorman til AFP.
Hennes far Carl Gorman var en av de unge Navajo-kodepraterne som USAs marine rekrutterte i 1942 for å teste bruken av deres språk. Navajo-språket har en kompleks struktur som gjorde det til en svært effektiv krigskode.
Kodepraterne skulle spille en avgjørende rolle i amerikanske seiere i Stillehavskrigen, blant annet slaget om Iwo Jima.
Nøkkelord identifiserte
Det er uklart hvor mange titusener oppføringer som er slettet. Rundt et dusin nøkkelord som «homofil» (gay), «skjev» og «kvinne» er ifølge AP brukt for å identifisere uønsket innhold i søk generert av kunstig intelligens (KI).
Søkeordet gay rammet også flyet Enola Gay som slapp atombomben over Hiroshima. Flyet var oppkalt etter pilotens mor Enola Gay Tibbets.
Forsvarsdepartementet uttaler at de vil rette opp feil. Historien om Navajo-kodepraterne og Enola Gay skal gjenopprettes, heter det.
Uvesentlig om noe er historisk
Anonyme kilder i Forsvarsdepartementet forteller at de ikke har fått retningslinjer om historiske hendelser er et kriterium for å komme tilbake i arkiver og nettsteder.
Mange har forstått at det ikke spiller noen rolle om en hendelse er historisk. Hvis forsvarsminister Pete Hegseth mener at materialet handler om kjønn, rase eller andre viktige egenskaper, skal det fjernes.
Det blir sett som farlig å ikke følge ordren, ifølge kildene. Hvis et innlegg som feirer mangfold blir oppdaget kan det føre til at høytstående militære ledere blir sparket eller straffet.
KI merket DEI-innhold
Tjenestemenn forklarer at kunstig intelligens ble brukt til å søke etter nøkkelord på nettsidene til departementet, militæret og kommandoene.
Hvis en artikkel eller et bilde inneholdt ett av disse ordene, ble «DEI» lagt til i nettadressen. Dette signaliserte at innholdet skulle fjernes.
Å rydde innlegg fra X, Facebook og andre sosiale medier er mer komplisert og tidkrevende. En KI-kommando fungerer ikke like godt på disse sidene.
Derfor har både militært personell og sivile vurdert innleggene manuelt. De har jobbet sent om kvelden og i helgene med å gjennomgå enhetenes sosiale medier, og de har registrert og slettet referanser som går flere år tilbake. Fordi enkelte sivile ikke fikk jobbe i helgene, måtte militæret kalles inn for å ta over, ifølge kildene til AP.
Også næringslivet fjerner DEI
Presidentens beslutning om å avslutte DEI-programmene har ikke bare rammet den føderale regjeringen.
Siden Trump vant fjorårets valg har flere store amerikanske selskaper – blant annet Google, Meta, Amazon og McDonald’s – enten fjernet eller kraftig redusert sine DEI-programmer.
Ifølge New York Times er andelen som nevner «diversity, equity and inclusion» i sine rapporter falt med nesten 60 prosent siden 2024 blant de 500 største amerikanske selskapene (S&P 500).
India og Japan vil samarbeide om KI og mineraler
Japan og India varsler tettere samarbeid om blant annet kunstig intelligens (KI) og viktige mineraler.
En rekke avtaler ble undertegnet torsdag i forbindelse med at Japans statsminister Sanae Takaichi besøker India.
– India og Japan anser økonomisk sikkerhet som en felles sikkerhetsinteresse, sa den indiske statsministeren Narendra Modi.
Blant annet ønsker landene å samarbeide tettere om viktige mineraler. Begge landene er avhengig av import av mineraler som brukes i produkter som elbiler, solceller, smarttelefoner og jetmotorer.
Andre samarbeidsområder er kunstig intelligens (KI), skipsbygging, biogass og databrikker.
Google-bot på 4,1 milliarder euro opprettholdt av EU-domstolen
EU-domstolen har opprettholdt en bot på 4,1 milliarder euro, utstedt av EU-kommisjonen mot Google for konkurransehindrende atferd.
Kommisjonen mener Google misbrukte sin markedsmakt ved å presse mobiltelefonprodusenter som brukte Googles operativsystem Android, til å forhåndsinstallere nettleseren Chrome – som også er et Google-produkt – og dermed stenge konkurrenter ute.
Boten var først på 4,3 milliarder euro da den ble utstedt i 2018, men en lavere instans i EU-retten reduserte den til 4,1 milliarder fire år senere. Selv etter reduksjonen er det den største EU-boten noensinne.
Google mente saken mot dem var grunnløs og anket boten. De mente også den hindret innovasjon. Selskapet mente EU ignorerte lignende praksis fra Apple, som gir sine egne tjenester – inkludert nettleseren Safari – forrang på Iphone. Videre sa Google at de ikke tvang kundene til å bruke selskapets produkter, og at konkurrentenes apper kun var et klikk unna.
I juni kom det imidlertid et sterkt signal fra domstolen i Luxembourg om at saken ikke gikk i Googles favør. Da anbefalte generaladvokat Juliane Kokott at boten ble opprettholdt. Selv om denne betenkningen ikke er bindende, veier den ofte tungt når dommerne skal avgjøre en sak.
USA fjerner Anthropics KI-begrensninger
KI-selskapet Anthropic kan gjenopprette tilgangen til de kraftige modellene Fable 5 og Mythos 5 etter at USA nå har fjernet restriksjonene.
Det opplyser Anthropic, som viser til et brev fra USAs næringsdepartement om vedtaket.
Imidlertid vil Mythos 5 kun være tilgjengelig for en utvalgt gruppe amerikanske selskaper.
I brevet fremgår det av brevet fra departementet at næringsminister Howard Lutnick er fornøyd med en risikogjennomgang som Anthropic har gjort i samarbeid med amerikanske myndigheter.
President Donald Trumps administrasjon hadde påberopt seg bekymringer rundt nasjonal sikkerhet og innførte begrensninger på Anthropics kraftigste modeller 12. juni. En av hovedbekymringene var at modellene kunne brukes til avanserte dataangrep.
Forut for dette var det strid mellom Anthropic og forsvarsdepartementet fordi Anthropic nektet å la deres teknologi bli brukt til masseovervåkning og autonome våpen, noe som førte til at Pentagon avsluttet sine kontrakter med selskapet.
Fifa: Eksplosjon i hatefulle innlegg under VM – størst andel rasisme
Fifa har registrert 89.000 hatefulle innlegg i sosiale medier under gruppespillet i fotball-VM 2026. Mer enn én av ti innlegg var rasistisk motivert, viser en ny rapport.
Tallene kommer fra Fifas tjeneste for beskyttelse i sosiale medier (SMPS), som overvåker og modererer innhold rettet mot spillere, trenere, dommere og andre aktører under den pågående turneringen i USA, Canada og Mexico.
Over seks millioner innlegg og kommentarer ble analysert i løpet av gruppespillet. Kunstig intelligens flagget rundt 250.000 innlegg for manuell gjennomgang, og 89.000 av disse ble bekreftet som krenkende og fulgt opp.
Rasisme øker
Rundt tusen kontoer er sendt videre til politiet for nærmere etterforskning, mens 181.000 hatefulle kommentarer er skjult som del av modereringsarbeidet.
Ifølge rapporten inneholdt elleve prosent av de hatefulle innleggene rasistisk sjikane. Det er en økning på tre prosent sammenlignet med VM i Qatar i 2022. Rasisme utgjør den største enkeltkategorien av krenkende innhold.
Fifa har registrert 13 ganger flere hatefulle innlegg enn under VM i 2022. Samtidig understreker forbundet at årets mesterskap hadde et utvidet gruppespill med 48 lag, mot 32 for fire år siden. Det kan forklare noe av økningen.
Mange rettssaker?
Totalt ble over to millioner kommentarer moderert under gruppespillet, en firedobling sammenlignet med 2022. Dette inkluderer søppelpost og innhold generert av roboter eller falske kontoer.
Som del av videreutviklingen av SMPS-tjenesten samler tjenesten også inn bevis til bruk for rettshåndhevelse. Over hundre tilfeller fra gruppespillet er identifisert som sterke nok til å danne grunnlag for juridiske saksdokumenter.
Siden SMPS-tjenesten ble lansert i 2022, har den fjernet over 30 millioner hatefulle innlegg og kommentarer på mer enn 50 språk, på tvers av alle store sosiale medieplattformene.
Jan Kjærstad tror KI kan skrive gode romaner
Jan Kjærstad utelukker ikke at lesere en dag vil foretrekke KI-generert litteratur.
– Min oppfordring er å la seg inspirere av denne nye teknologiske utviklingen til å skrive på nye måter. Men også å være veldig skeptisk, sier han til Vårt Land.
Avisen snakket med ham i kjølvannet av at Kjærstad skrev essayet «Ai, ai, ai» i Klassekampens Bokmagasinet. Der tok han for seg bokbransjens manglende interesse i møtet med kunstig intelligens-teknologi.
Det skjedde etter at Tore Renberg kalte KI for «djevelen» og fortalte at han nekter KI adgang til sine bøker.
– Vi humanister har jo berøringsangst for teknologi. Sånn har det alltid vært, sier Kjærstad, og minnes skepsisen da han begynte å skrive manusene sine «på computer» på 1980-tallet.
– Og så tok det fem år, så hadde halvparten av forfatterforeningens medlemmer computer.
Han mener det er naivt å tro at en språkmodell aldri vil kunne skrive romaner like gode som mennesker, men trøster seg med at det foreløpig finnes en kontrakt der leserne vil vite at det er et menneske bak teksten.
USA fjerner Anthropics KI-begrensninger
KI-selskapet Anthropic kan snart gjenopprette tilgangen til de kraftigste verktøyene Fable 5 og Mythos 5 verden rundt, etter at USA nå har fjernet restriksjonene.
Det opplyser Anthropic, som viser til et brev fra USAs handelsdepartement om vedtaket.
– Vi har fått beskjed om at handelsdepartementet har opphevet eksportkontrollen på Claude Fable 5 og Mythos 5. Vi starter med å gjenopprette tilgangen i morgen (onsdag), står det i uttalelsen.
Det skjer fire dager etter at Anthropic fikk tillatelse fra Trump-administrasjonen til å la en liten gruppe amerikanske nettsikkerhetsselskaper få tilgang til Mythos 5.
I brevet fremgår det at handelsminister Howard Lutnick er fornøyd med en risikogjennomgang som Anthropic har gjort i samarbeid med amerikanske myndigheter.
President Donald Trumps administrasjon hadde påberopt seg bekymringer rundt nasjonal sikkerhet og innførte begrensninger på Anthropics kraftigste verktøy 12. juni.
Forut for dette var det strid mellom Anthropic og forsvarsdepartementet fordi Anthropic har nektet Trump-administrasjonen å bruke teknologien til masseovervåkning og autonome våpen, noe som førte til at Pentagon avsluttet sine kontrakter med selskapet.
(NTB)
Beste kvartal for Nasdaq på seks år
Den teknologitunge Nasdaq-indeksen kan se tilbake på det beste kvartalet på seks år. Oppgangen var på 1,5 prosent på siste handelsdag i juni.
Dermed endte Nasdaq på 26.213,72 poeng tirsdag.
For andre kvartal sett under ett var oppgangen på Nasdaq på 21,4 prosent. Det er Nasdaqs beste kvartal på seks år.
– Veldig ofte ser man gevinstsikring på den siste dagen når man har et svært godt kvartal. Men det er ikke noe vi ser nå, og det viser optimisme rundt tredje kvartal, sier Chris Low i finansinstitusjonen FHN Financial.
Noe av optimismen henger sammen med at oljeprisene faller etter at USA og Iran inngikk en intensjonsavtale.
– Hvis vi går inn i årets siste halvår med lave energipriser, bør det hjelpe med å gjenopprette BNP-veksten, sier Low.
Dow Jones-indeksen avsluttet den siste handledagen i andre kvartal med en oppgang på 0,3 prosent. Den bredt sammensatte S&P 500-indeksen gikk opp 0,8 prosent.
Nordsjøolje ble omsatt for 72,92 dollar fatet, en nedgang på 0,3 prosent, da markedene stengte i USA tirsdag. Et fat amerikansk lettolje kostet 69,50 dollar, en nedgang på 1,8 prosent.
Danske myndigheter: Trussel fra russiske cyberangrep har økt
Det danske Direktoratet for samfunnssikkerhet oppfordrer alle som jobber med samfunnsviktige funksjoner, til å fokusere på cybersikkerhet, skriver direktoratet i en pressemelding.
Vurderingen er basert på at Russlands statlige hackergrupper har vist økt risikovillighet til å gjennomføre destruktive cyberangrep mot europeiske Nato-land.
Dette gjelder særlig russiske statlige hackere, ettersom danske myndigheter vurderer at de har kapasitet til å gjennomføre koordinerte cyberangrep mot kritisk infrastruktur.
Ber om penger for Lørenskog-data
En gruppe ber om penger for data som skal være hentet ut i angrepet mot Lørenskog kommune i begynnelsen av mai. Gruppen har publisert bilder av pass og dokumenter som angivelig skal stamme fra angrepet. Digi har vært i kontakt med Lørenskog kommune. De har ikke besvart våre henvendelser.
Australia vil skjerpe loven for å tvinge tekselskaper til å overholde 16-årsgrense
Australia etterforsker flere tekselskaper for brudd på landets 16-årsgrense i sosiale medier. Nå vil regjeringen doble bøtene og gi et tilsynsorgan flere fullmakter til å gå etter lovbryterne.
Forslagene ble mandag lagt fram i nasjonalforsamlingen i Canberra. De innebærer at boten for å bryte forbudet oppjusteres til 99 australske dollar, tilsvarende cirka 680 kroner – noe som er dobbelt så høyt som tidligere.
Følges med argusøyne
Facebook- og Instagram-eier Meta, Snapchat, Tiktok og Googles YouTube er under etterforskning i Australia for ikke å rette seg etter forbudet, som trådte i kraft i desember i fjor.
Australia var da det første landet i verden som innførte et forbud mot sosiale medier for barn under 16 år. Men undersøkelser fra tilsynsmyndigheten eSafety har vist at mange barn fortsatt har tilgang, eller de har klart å lage nye kontoer etter at de forrige ble slettet.
En rekke land har de siste månedene varslet lignende forbud, noe som gjør at utviklingen i Australia følges med argusøyne, blant annet i Norge.
Rett til innsyn
Statsminister Anthony Albanese varslet mandag at regjeringen ikke kommer til å gi seg i kampen for å få forbudet til å fungere. Han oppfordret samtidig den borgerlige opposisjonen til å stemme ja til forslagene.
De skal også gi myndighetene rett til å kreve innsyn i selskapenes interne dokumenter og e-postutvekslinger. Slik skal det bli lettere å dokumentere lovbrudd og rettsforfølge selskapene.
– Vi setter i dag foten ned for sosiale medier-selskapene og forsterker de endringene som vi har gjort, og som vi er forberedt på å gjøre, sa statsministeren til pressen mandag.
– I dag legger vi fram lovforslag som går enda lenger for å sikre at selskapene gjør alt som står i deres makt for å hindre at barn under 16 år bruker plattformene deres, sa han videre.
– Skitne triks
Ingen av de store selskapene som er under etterforskning, hadde kommentert saken mandag.
Da Australias kommunikasjonsminister Anika Wells la fram forslagene i nasjonalforsamlingen, anklaget hun selskapene for å bruke «skitne triks» for å undergrave forbudet.
– I dag sender Australia et budskap til disse selskapene: Vi ser hva dere gjør, og vi er ikke her for å leke. Hvis dere ønsker å gjøre forretninger med Australia, så skal dere rette dere etter australske lover. Og hvis dere ikke gjør det, så vil dere merke konsekvensene, sa hun.
(©NTB)