Fjerner minoriteter og kvinner fra amerikansk krigshistorie
I kampen mot mangfold, likestilling og inkludering (DEI), går det amerikanske Forsvarsdepartementet løs på egne arkiver. Minoriteter og kvinner forsvinner.
Det vakte stor oppsikt da nyhetsbyrået AP for et par uker siden fikk tak i en database over 26.000 dokumenter og bilder som skulle fjernes fra forsvarets arkiver og nettsider.
Reaksjonene er harde fra sinte lovgivere, lokale ledere og innbyggere over at helter og historiske hendelser blir radert ut.
– Galskapen må stoppes
Borgerkrigshistorikeren Kevin M. Levin slår alarm om at nettsiden til Æresgravlunden i Arlington har begynt å slette historiene om svarte, latinamerikanske og kvinnelige krigsveteraner fra sitt nettsted.
– Det er en trist dag når vårt eget militær blir tvunget til å vende ryggen til historiene om de modige menn og kvinner som har tjent dette landet med ære. Denne galskapen må stoppe, skriver historikeren i sosiale medier.
– Diskriminerer hvite menn
Slettingen av militære arkiver er en oppfølging av presidentordren Donald Trump utstedte i slutten av januar. Her beordrer han stans i alle føderale programmer som fremmer DEI – mangfold, likestilling og inkludering.
Republikanerne har i mange år kritisert disse ordningene for å hindre kvalifikasjonsbaserte ansettelser og diskriminere hvite menn.
Fjernet kvinner, fargede og urfok
Forsvarsminister Pete Hegseth har fulgt opp med omfattende anti-DEI tiltak. Det er under Hegseths ledelse av den omfattende opprydningen i arkivene er satt i gang.
Historiene om Tuskege Airmen – de første afroamerikanske militære flygerne under andre verdenskrig – er fjernet fra arkivene.
Nettsiden om Women Air Service Pilots (WASPs) er også borte. Den handlet om de kvinnelige pilotene under andre verdenskrig som var avgjørende for å frakte militære fly.
Etterkommere etter de såkalte Navajo-kodepraterne reagerte kraftig på at forfedrenes innsats forsvant fra den militære offentlige historien.
Har vært veldig usynlige
– Vi har vært veldig usynlige i dette landet fra starten av. Å miste en så viktig historie om oss som urfolk, føles vondt, sier historikeren Zonnie Gorman til AFP.
Hennes far Carl Gorman var en av de unge Navajo-kodepraterne som USAs marine rekrutterte i 1942 for å teste bruken av deres språk. Navajo-språket har en kompleks struktur som gjorde det til en svært effektiv krigskode.
Kodepraterne skulle spille en avgjørende rolle i amerikanske seiere i Stillehavskrigen, blant annet slaget om Iwo Jima.
Nøkkelord identifiserte
Det er uklart hvor mange titusener oppføringer som er slettet. Rundt et dusin nøkkelord som «homofil» (gay), «skjev» og «kvinne» er ifølge AP brukt for å identifisere uønsket innhold i søk generert av kunstig intelligens (KI).
Søkeordet gay rammet også flyet Enola Gay som slapp atombomben over Hiroshima. Flyet var oppkalt etter pilotens mor Enola Gay Tibbets.
Forsvarsdepartementet uttaler at de vil rette opp feil. Historien om Navajo-kodepraterne og Enola Gay skal gjenopprettes, heter det.
Uvesentlig om noe er historisk
Anonyme kilder i Forsvarsdepartementet forteller at de ikke har fått retningslinjer om historiske hendelser er et kriterium for å komme tilbake i arkiver og nettsteder.
Mange har forstått at det ikke spiller noen rolle om en hendelse er historisk. Hvis forsvarsminister Pete Hegseth mener at materialet handler om kjønn, rase eller andre viktige egenskaper, skal det fjernes.
Det blir sett som farlig å ikke følge ordren, ifølge kildene. Hvis et innlegg som feirer mangfold blir oppdaget kan det føre til at høytstående militære ledere blir sparket eller straffet.
KI merket DEI-innhold
Tjenestemenn forklarer at kunstig intelligens ble brukt til å søke etter nøkkelord på nettsidene til departementet, militæret og kommandoene.
Hvis en artikkel eller et bilde inneholdt ett av disse ordene, ble «DEI» lagt til i nettadressen. Dette signaliserte at innholdet skulle fjernes.
Å rydde innlegg fra X, Facebook og andre sosiale medier er mer komplisert og tidkrevende. En KI-kommando fungerer ikke like godt på disse sidene.
Derfor har både militært personell og sivile vurdert innleggene manuelt. De har jobbet sent om kvelden og i helgene med å gjennomgå enhetenes sosiale medier, og de har registrert og slettet referanser som går flere år tilbake. Fordi enkelte sivile ikke fikk jobbe i helgene, måtte militæret kalles inn for å ta over, ifølge kildene til AP.
Også næringslivet fjerner DEI
Presidentens beslutning om å avslutte DEI-programmene har ikke bare rammet den føderale regjeringen.
Siden Trump vant fjorårets valg har flere store amerikanske selskaper – blant annet Google, Meta, Amazon og McDonald’s – enten fjernet eller kraftig redusert sine DEI-programmer.
Ifølge New York Times er andelen som nevner «diversity, equity and inclusion» i sine rapporter falt med nesten 60 prosent siden 2024 blant de 500 største amerikanske selskapene (S&P 500).
Børshopp i Japan etter Nvidia-resultat
Nikkei-indeksen på Tokyo-børsen spratt opp 3,3 prosent etter at databrikkeprodusenten Nvidia la fram gode kvartalstall onsdag.
Rundt ti minutter etter at handelen startet i Tokyo torsdag morgen, hadde Nikkei 225-indeksen steget 3,29 prosent.
Noen timer tidligere hadde amerikanske Nvidia lagt fram resultater for tredje kvartal som overgikk forventningene. Selskapet varslet fortsatt vekst og ny omsetningsrekord i årets siste kvartal.
Utviklingen av kunstig intelligens har ført til enorm etterspørsel etter databrikker, og Nvidia er ledende i verden på området. De gode tallene kan dempe bekymringen for en mulig KI-boble, noe som har ført til børsfall i USA den siste tiden.
Milliardene renner inn for databrikkegiganten Nvidia
Verdens største databrikkeprodusent, amerikanske Nvidia, omsatte for 57 milliarder dollar – rundt 581 milliarder kroner – i tredje kvartal. Det var bedre enn forventet.
Overskuddet endte på 31,8 milliarder dollar, rundt 324 milliarder kroner, går det fram av kvartalsrapporten.
I fjerde kvartal anslår Nvidia at omsetningen vil stige ytterligere og ende på rundt 65 milliarder dollar. Det blir i så fall ny rekord.
Verdens største
Nvidia ble i oktober det første i verden med en markedsverdi på over 5000 milliarder dollar, nærmere 51.000 milliarder kroner med dagens kurs.
Verdien av selskapet har siden falt noe, men er større enn nasjonalproduktet til land som India, Japan og Storbritannia, og nærmere ti ganger større enn Norges brutto nasjonalprodukt.
Utviklingen av kunstig intelligens har ført til enorm etterspørsel etter databrikker, og Nvidia er ledende i verden på området.
Bedre enn forventet
I andre kvartal i år omsatte Nvidia for 46,7 milliarder dollar. Selskapet kunngjorde i den anledning at de forventet å omsette for rundt 54 milliarder dollar i tredje kvartal.
Analytikerne spådde en omsetning på drøyt 55 milliarder dollar, men selskapet slo forventningene. Det bidrar trolig til å dempe bekymringen for en mulig KI-boble, som har ført til børsfall i USA den siste tiden.
Børsfall
Den teknologitunge Nasdaq-indeksen har falt med 0,8 prosent den siste måneden, men ligger fortsatt 19 prosent høyere enn for ett år siden.
Dow Jones-indeksen har falt med 4,4 prosent den siste måneden, men har likevel steget med 8,5 prosent siden årsskiftet.
Nvidias kvartalsresultatet fikk imidlertid verdien av aksjen til å stige med rundt 4 prosent i etterhandelen på Wall Street onsdag.
EU varsler tøffere grep mot skytjeneste-giganter
Store leverandører innen skytjenester, som Amazon og Microsoft, kan komme til å møte et strengere regelverk fra EU på grunn av sin dominerende stilling.
EU har satt i gang en gransking om hvorvidt de to datagigantene bør anses som «portvoktere» på skytjenester, varslet EUs digitalkommissær Henna Virkkunen onsdag.
Definisjonen innebærer strengere krav om å åpne tjenestene for andre aktører.
Amazon hevder at deres skytjeneste AWS allerede er tilstrekkelig åpen.
– Å definere oss som portvokter er ikke verdt risikoen for å kvele innovasjon eller øke kostnadene for europeiske bedrifter, sier en talsperson for AWS til nyhetsbyrået AFP.
Tidligere onsdag tapte Amazon en sak i EU-domstolen om å bli unntatt strengere regler i EUs forordning for digitale tjenester (DSA).
EU-domstol gir ikke Amazon fritak fra dataregler
Underretten i EU avviser Amazons forespørsel om å bli unntatt fra strengere regler i EUs forordning for digitale tjenester (DSA).
Amazon har motsatt seg at EU slår fast at selskapet er en «veldig stor» nettplattform. Slike plattformer er i tråd med EUs regler påkrevd å gjøre mer for å slå ned på ulovlig og skadelig innhold.
EUs terskel er at plattformene har mer enn 45 millioner månedlige brukere i unionen.
Amazon har i retten argumentert for at nettbutikker som Amazon Store ikke utgjør systematiske risikoer.
Men Underretten, unionens nest fremste domstol, avviser dette. Risikoene viser seg gjennom «spredning av ulovlig innhold eller ved å krenke grunnleggende rettigheter, blant dem kundevern», skriver domstolen i en pressemelding.
Domstolen avviser også alle andre argumenter fra Amazon.
(©NTB)
Altibox Carrier får ny markedsdirektør
Luke Fox er ansatt som markedsdirektør (CCO) i fiberinfrastruktur-selskapet Altibox Carrier.
Fox har jobbet 27 år i telekombransjen, og kommer fra stillingen som leder for Cienas globale team for hyperskala-partnerskap. Ciena er et amerikansk teknologiselskap som leverer optiske nettverksløsninger.
Altibox Carrier skriver at ansettelsen markerer et avgjørende steg i selskapets mål om å utvide sin bakkebaserte og undersjøiske infrastruktur for hyperskala-nettverk i Norden, og at Fox i sin nye jobb vil styrke selskapets satsing på å møte den økende internasjonale etterspørselen etter avansert datainfrastruktur.
Nederland stanser inngrep i kinesisk databrikkeprodusent
Nederlandske myndigheter tok i forrige måned kontroll over den kinesiskeide databrikkeprodusenten Nexperia av sikkerhetshensyn. Nå snur de.
Det skjer etter det nederlandske myndigheter omtaler som konstruktive samtaler med Kina.
Suspenderingen av inngripenen er ment som en vennlig gest, sier Nederlands Vincent Karreman i en uttalelse.
Det var i midten av oktober at nederlandske myndigheter tok kontroll over den kinesiskeide databrikkeprodusenten Nexperia av sikkerhetshensyn. Det betydde at selskapet kunne fortsette produksjonen i lokalene i den nederlandske byen Nijmegen som før, men at alle beslutninger i bedriften kunne blokkeres eller reverseres av den nederlandske regjeringen.
Kinas utenriksdepartement gikk hardt ut mot inngrepet fra Nederland og kalte det diskriminerende og unødvendig.
(©NTB)
Flere svensker kan ikke ringe nødnummer når 3G-nettet stenger
Et ukjent antall svensker mister muligheten til å ringe landets nødnummer 112 når de svenske 3G-nettene stenger første desember. Det melder det svenske post- og teletilsynet (PTS), som har startet en gransking av saken.
Ny Teknik har omtalt saken.
Problemet skal gjelde visse eldre 4G-telefoner, men foreløpig er det uklart hvilke modeller det gjelder, og hvor mange telefoner det er snakk om.
mobiloperatørene Tre, Telenor og Tele2 har blitt bedt om å svare på hvor omfattende problemet er i deres nett i løpet av dagen i dag.
Ifølge PTS er problemet knyttet til volte, som er en standard for å sende tale som data på 4G-nettet. I dag er volte automatisk aktivert i alle smarttelefoner, men enkelte eldre modeller kan ikke gjøre nødsamtaler via 4G/Volte. Disse er da avhengig av 3G-nettet for å kunne ringe 112, skriver PTS.
I Norge la vi ned 3G-nettet i 2021.
Norge blant land med høy betaling fra mobilkunder
Analytikerne i Tefficient har levert sin 46. analyse av mobile datatrender og –drivere i 40 land. Konsumet av mobildata økte i de fleste land, målt over en 12-månedersperiode, unntatt i Tyrkia og Qatar. Det er folk fra Saudi-Arabia som bruker mest, med folk fra Latvia som nummer to.
Rundt 54 prosent av de undersøkte markedene opplevde vekst i betaling per kunde per måned, arpu. Dette til tross for vekst i databruk hos 92 prosent av markedene. Norge, Luxemburg, Tyskland, Belgia, Nederland og Storbritannia er i en gruppe land med relativt høy betaling per GB. Canada topper denne delen av statistikken.
Norge er i den lavere delen av rangeringen når det gjelder mobil databruk per kunde (utenom M2M) per måned med 15,1 GB. Finland med 46,3 GB er på tredjeplass etter Saudi-Arabia og Latvia. Svenskene bruker 27,8 GB per måned. (hf)
Tyske myndigheter vil forby kinesiske komponenter
Den tyske regjeringen vil innføre en ny lov for å begrense kinesisk teknologi i kritisk infrastruktur.
Det melder Politico.
Forrige uke gikk lovforslaget gjennom parlamentet. Loven gir rett til å forby komponenter fra spesifikke leverandører i enkelte sektorer, om de kan vurderes som en cybersikkerhetsrisiko.
Det er ikke uvanlig i telekomsektoren, der tyske myndigheter allerede har mulighet til å forby enkelte komponenter.
Den nye loven gjelder også andre sektorer, som energi, transport og helse. Det er spesielt Huawei som ser ut til å være mål for lovgiverne
Meta vant monopolsak i USA
Teknologigiganten Meta sikret seg ikke ulovlig monopol i sosiale medier ved å kjøpe Instagram og WhatsApp, slår en føderal dommer i USA fast.
Dommeren James Boasberg avviste tirsdag det amerikanske konkurransetilsynets monopolsøksmål mot Facebook-eier Meta og satte dermed punktum for en fem år lang dragkamp i det amerikanske rettsvesenet.
Konkurransetilsynet hevdet at Meta kjøpte Instagram i 2012 og WhatsApp i 2014 for å kvitte seg med konkurrenter, noe Boasberg ikke er enig i.
Dommeren viser til at Meta møter tilstrekkelig konkurranse fra rivaler som Tiktok og Youtube og at selskapet derfor ikke kan sies å ha monopolmakt i markedet for sosiale medier.
Identiske funksjoner
I sin kjennelse viser han videre til at amerikanere nå bare benytter 17 prosent av tiden de er på Facebook til å se innhold fra venner, mens det tilsvarende tallet for Instagram er 7 prosent.
Brukerne ser i stedet på såkalte reels, korte videoer fra fremmede, anbefalt av kunstig intelligens og styrt av algoritmer.
– Facebook, Instagram, Tiktok og Youtube har dermed utviklet seg til å ha nesten identiske hovedfunksjoner, påpeker Boasberg.
Meta gleder seg over kjennelsen og opplyser at de nå ser fram til å samarbeide med Trump-administrasjonen og investere i USA.
Før rettssaken startet i april, besøkte Metas toppsjef og grunnlegger Mark Zuckerberg gjentatte ganger Det hvite hus i et forsøk på å overtale president Donald Trump til å hindre at FTC fikk føre saken.
Tilbakeslag
Dommen blir sett på som et tilbakeslag for amerikanske konkurransemyndigheter som har ført en aggressiv kamp mot store teknologiselskaper, men med blandede resultater i retten.
Amerikanske myndigheter har blant annet åpnet sak mot Google, Apple og Amazon.
En annen amerikansk dommer avviste i september et forsøk fra myndighetene på å splitte opp Google, etter at søkemotorgiganten ble funnet å ha sikret seg ulovlig monopol.
Dommeren i den saken viste til at Googles grep om søkemotormarkedet var truet av nye aktører som ChatGPT og andre KI-selskaper.