Fjerner minoriteter og kvinner fra amerikansk krigshistorie
I kampen mot mangfold, likestilling og inkludering (DEI), går det amerikanske Forsvarsdepartementet løs på egne arkiver. Minoriteter og kvinner forsvinner.
Det vakte stor oppsikt da nyhetsbyrået AP for et par uker siden fikk tak i en database over 26.000 dokumenter og bilder som skulle fjernes fra forsvarets arkiver og nettsider.
Reaksjonene er harde fra sinte lovgivere, lokale ledere og innbyggere over at helter og historiske hendelser blir radert ut.
– Galskapen må stoppes
Borgerkrigshistorikeren Kevin M. Levin slår alarm om at nettsiden til Æresgravlunden i Arlington har begynt å slette historiene om svarte, latinamerikanske og kvinnelige krigsveteraner fra sitt nettsted.
– Det er en trist dag når vårt eget militær blir tvunget til å vende ryggen til historiene om de modige menn og kvinner som har tjent dette landet med ære. Denne galskapen må stoppe, skriver historikeren i sosiale medier.
– Diskriminerer hvite menn
Slettingen av militære arkiver er en oppfølging av presidentordren Donald Trump utstedte i slutten av januar. Her beordrer han stans i alle føderale programmer som fremmer DEI – mangfold, likestilling og inkludering.
Republikanerne har i mange år kritisert disse ordningene for å hindre kvalifikasjonsbaserte ansettelser og diskriminere hvite menn.
Fjernet kvinner, fargede og urfok
Forsvarsminister Pete Hegseth har fulgt opp med omfattende anti-DEI tiltak. Det er under Hegseths ledelse av den omfattende opprydningen i arkivene er satt i gang.
Historiene om Tuskege Airmen – de første afroamerikanske militære flygerne under andre verdenskrig – er fjernet fra arkivene.
Nettsiden om Women Air Service Pilots (WASPs) er også borte. Den handlet om de kvinnelige pilotene under andre verdenskrig som var avgjørende for å frakte militære fly.
Etterkommere etter de såkalte Navajo-kodepraterne reagerte kraftig på at forfedrenes innsats forsvant fra den militære offentlige historien.
Har vært veldig usynlige
– Vi har vært veldig usynlige i dette landet fra starten av. Å miste en så viktig historie om oss som urfolk, føles vondt, sier historikeren Zonnie Gorman til AFP.
Hennes far Carl Gorman var en av de unge Navajo-kodepraterne som USAs marine rekrutterte i 1942 for å teste bruken av deres språk. Navajo-språket har en kompleks struktur som gjorde det til en svært effektiv krigskode.
Kodepraterne skulle spille en avgjørende rolle i amerikanske seiere i Stillehavskrigen, blant annet slaget om Iwo Jima.
Nøkkelord identifiserte
Det er uklart hvor mange titusener oppføringer som er slettet. Rundt et dusin nøkkelord som «homofil» (gay), «skjev» og «kvinne» er ifølge AP brukt for å identifisere uønsket innhold i søk generert av kunstig intelligens (KI).
Søkeordet gay rammet også flyet Enola Gay som slapp atombomben over Hiroshima. Flyet var oppkalt etter pilotens mor Enola Gay Tibbets.
Forsvarsdepartementet uttaler at de vil rette opp feil. Historien om Navajo-kodepraterne og Enola Gay skal gjenopprettes, heter det.
Uvesentlig om noe er historisk
Anonyme kilder i Forsvarsdepartementet forteller at de ikke har fått retningslinjer om historiske hendelser er et kriterium for å komme tilbake i arkiver og nettsteder.
Mange har forstått at det ikke spiller noen rolle om en hendelse er historisk. Hvis forsvarsminister Pete Hegseth mener at materialet handler om kjønn, rase eller andre viktige egenskaper, skal det fjernes.
Det blir sett som farlig å ikke følge ordren, ifølge kildene. Hvis et innlegg som feirer mangfold blir oppdaget kan det føre til at høytstående militære ledere blir sparket eller straffet.
KI merket DEI-innhold
Tjenestemenn forklarer at kunstig intelligens ble brukt til å søke etter nøkkelord på nettsidene til departementet, militæret og kommandoene.
Hvis en artikkel eller et bilde inneholdt ett av disse ordene, ble «DEI» lagt til i nettadressen. Dette signaliserte at innholdet skulle fjernes.
Å rydde innlegg fra X, Facebook og andre sosiale medier er mer komplisert og tidkrevende. En KI-kommando fungerer ikke like godt på disse sidene.
Derfor har både militært personell og sivile vurdert innleggene manuelt. De har jobbet sent om kvelden og i helgene med å gjennomgå enhetenes sosiale medier, og de har registrert og slettet referanser som går flere år tilbake. Fordi enkelte sivile ikke fikk jobbe i helgene, måtte militæret kalles inn for å ta over, ifølge kildene til AP.
Også næringslivet fjerner DEI
Presidentens beslutning om å avslutte DEI-programmene har ikke bare rammet den føderale regjeringen.
Siden Trump vant fjorårets valg har flere store amerikanske selskaper – blant annet Google, Meta, Amazon og McDonald’s – enten fjernet eller kraftig redusert sine DEI-programmer.
Ifølge New York Times er andelen som nevner «diversity, equity and inclusion» i sine rapporter falt med nesten 60 prosent siden 2024 blant de 500 største amerikanske selskapene (S&P 500).
Digdir friskmelder alle tjenester etter hackerangrep
Digitaliseringsdirektoratet melder torsdag ettermiddag at samtlige løsninger fungerer som normalt igjen.
– Det er fortsatt noen driftsforstyrrelser knyttet til trafikk fra utlandet, som vi jobber videre med å løse. Vi fortsetter å følge situasjonen og oppdaterer ved behov, skriver Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) på sine nettsider.
Noen timer tidligere meldte de at situasjonen tydet på at dataangrepet mot dem var over.
Angrepet startet natt til mandag klokken 3.38 og stoppet ved 19.30-tiden onsdag kveld, ifølge Digdir.
Dataangrepet ble utført i form av et tjenestenektangrep. Ti tjenester har vært berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.
– Dette angrepet er to til tre ganger større enn det forrige vi hadde, men vi har i stor grad klart å holde løsningene i drift, sa pressevakt Are Kvistad til NTB tirsdag morgen.
Angrepet er det tredje mot Digdir på kort tid.
– Hensikten med denne typen angrep er å ramme tilgjengeligheten, ikke innbrudd i løsningene. Det er ingen indikasjoner på at angrepet har ført til sikkerhetsbrudd eller at personopplysninger er kommet på avveie, sa Digdir-direktør Frode Danielsen tidligere i uken.
KI driver halvledere til 15.600 milliard-marked
Analytikerne i Gartner har økt sine spådommer om halvledermarkedet (elektroniske komponenter). Nå tror de omsetningen vil vokse 92 prosent. Minnebrikker vil stå for halvparten av veksten i denne industrien, skriver Network World.
Gartner tror at halvledermarkedet vil bli 92 prosent større i 2026 enn i 2025. Det øker størrelsen til en omsetning av komponenter på 1,6 billioner dollar, tilsvarende rundt 15.600 milliarder kroner. Datasentre for kunstig intelligens driver denne veksten, på grunn av intens etterspørsel etter datakraft.
KI-datasentrene vil stå for mer enn 30 prosent av omsetningen i denne industrien i år, en andel som ventes å øke til 53 prosent av markedet i 2030. (hf)
Nvidia overgikk forventningene – tjente 96,2 milliarder dollar
Databrikke-giganten Nvidia hadde en omsetning på 96,2 milliarder dollar i regnskapsårets andre kvartal.
Analytikere hadde på forhånd ventet en omsetning på om lag 92,2 milliarder dollar, skriver CNBC.
Gevinst per aksje havner på 2,22 dollar, mot analyseselskapet LSEGs forventning om 2,10 dollar per aksje.
Selskapets resultat landet på 54 milliarder dollar, også det høyere enn forventningene.
I børsmeldingen skriver Nvidia at de forventer enda mer investeringer i KI. Samtidig skriver de at de venter 108 milliarder dollar i inntekter i tredje kvartal.
Inntektene i andre kvartal er en dobling av inntektene i samme kvartal i fjor.
Bloomberg: Aker-selskap inngikk stor datasenterkontrakt med Anthropic
Aker-eide Nscale har inngått en kontrakt verdt 45 milliarder dollar med et stort teknologiselskap. De skal tilby store mengder datasenterkapasitet.
Bloomberg erfarer at det er KI-giganten Anthropic som er kunden. Til kontrakten går det om lag 460 megawatt strøm, som er nok til 345.000 amerikanske husstander.
Britiske Nscale er nest største post i Aker-konsernets eierportefølje, og ventes å gå på børs i løpet av høsten, skriver E24.
45 milliarder dollar tilsvarer om lag 420 milliarder kroner. Kapasiteten, som skal gå til blant annet å drifte språkmodellen Claude de neste seks årene, skal leveres fra Nscales Monarch-anlegg i West Virginia, skriver Dagens Næringsliv.
Nscale bygger også ut datasentre i Norge, ett i Glomfjord og ett i Narvik.
USA anklager Kina for omfattende hacking
USA hevder å ha avdekket og stanset en større kinesisk hackeroperasjon blant annet rettet mot den amerikanske sentralbanken, justisdepartementet, Senatet og Nasa.
Ifølge FBI og det amerikanske justisdepartementet er det tatt beslag i domener brukt av to hackerplattformer kalt QScan og QTRouter.
Rettsdokumenter viser angivelig at de to plattformene ble skapt og driftet av den statsstøttede kinesiske gruppen QTFY, som er hyret av Nanjing Xinjiuwei Network Technology Company i Kina.
– Statsstøttede ondsinnede hackere som angriper amerikansk kritisk infrastruktur vil bli stoppet og straffeforfulgt, sier justisminister Todd Blanche.
Kinas ambassade i Washington har ikke besvart spørsmål fra Reuters i saken, men kinesiske myndigheter avviser rutinemessig anklager om at de står bak hacking i andre land.
Elhub rammet av dataangrepet mot Digdir-tjenester
Elhub, Norges IT-plattform for innsamling og distribusjon av strømdata, skriver i en melding at selv om Digdir melder om bedring, så er deres innloggingsbaserte tjenester fortsatt utilgjengelige som følge av det pågående tjenestenekt-angrepet mot Digdir og deres driftspartner Vivicta.
Problemene rammer både Elhub Min side for strømkunder og Aktørportalen for markedsaktører, skriver Elhub.
Elhub opplyser at situasjonen blant annet påvirker bestilling av Norgespris, tilgang til måleverdier og tjenester i Aktørportalen.
- Elhubs underliggende systemer fungerer imidlertid som normalt, og den ordinære datautvekslingen i kraftmarkedet er ikke berørt, står det i meldingen.
Digdirs pressevakt opplyser til Digi at flere offentlige tjenester som krever BankID-pålogging kan oppleve problemer som følge av angrepet fordi disse er avhengig av ID Porten - en av tjenestene som er påvirket.
Lyse-sjefen forsvarer datasentrene
Datasentre krever både strøm og nettkapasitet, og kritikere – som gjerne omtaler datasentre som «strømsluk» – har stilt spørsmål ved hvor mye av norske kraftressurser som bør gå til dem. Konsernsjef Rosalie Poen mener diskusjonen ofte begynner på feil sted.
– Datasentre er grunnmuren i digitaliseringen. Sykehus, politi, næringsliv og vanlige forbrukere bruker tjenester som til slutt må prosesseres og lagres et sted. Hvis norske sikkerhets- og helsedata skal lagres i Norge, må vi også ha datasentre i Norge.
Hun mener at datasentrene må bidra til løsninger dersom strømnettet blir presset. Det kan innebære vilkår der et stort forbruk i perioder kan kobles ned, eller at datasenteraktørene selv bidrar økonomisk til infrastrukturen som er nødvendig.
– Vi må finne løsninger som gjør at dette ikke går på bekostning av husholdninger eller annen næring. Men bare å utelukke en næring som er grunnmuren i digitaliseringsløpet, mener jeg er uklokt, sier Poen.
ID-porten har fortsatt problemer
Dataangrepet mot Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) har pågått i tre og et halvt døgn. Tjenestenektangrepet går i bølger, og for øyeblikket er de aktuelle løsningene i drift.
– Det er fortsatt stabil driftsstatus i løsningene. ID-porten har fortsatt begrensninger, heter det i den siste statusoppdateringen fra Digdir klokka 18.17.
Angrepet som startet natt til mandag er det tredje og største på kort tid. Ti tjenester har vært berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.
– Det siste om situasjonen nå onsdag morgen er at angrepet ennå pågår, løsningene er oppe og går og stabile, men vi jobber fortsatt med å håndtere angrepene, sier pressevakt Are Kvistad i Digdir til NTB.
Dette har ifølge ham også vært situasjonen natta gjennom.
Ifølge den siste oppdateringen klokka 1.40 natt til onsdag har angrepet pågått stort sett hele tirsdagen med unntak av en liten pause.
– Leverandørene på eSignering har gjort tiltak slik at denne tjenesten fungerer som normalt igjen nå.
– ID-porten har fortsatt begrensninger, og vi vet at det allerede er, og begynner å bli kritisk for flere kunder og tjenester. Vi har dessverre ikke noe estimat for når vi kan slippe opp enda litt mer.
Lyse-sjefen: – Skal være utfordreren til Telenor i Norge
Konsernsjef Rosalie Poen i Lyse har brukt sitt første år på å stramme inn, satse milliarder på strøm- og mobilnett og gjøre beredskap til en stadig større del av lederjobben, skriver Kapital/Finansavisen.
For telekom har Poen ambisiøse planer. Lyse kjøpte Ice i 2022 og samlet senere Ice, Altibox og store deler av fibervirksomheten i Lyse Tele.
– Vi skal være utfordreren til Telenor i Norge. Å bli det nest største telekomselskapet i Norge og ha hovedkontor i Stavanger hadde vært bra, sier Poen.
Ved utgangen av 2025 hadde Lysekonsernet 2410 ansatte; 26,7 milliarder kroner i omsetning og et resultat før skatt på 7,6 milliarder kroner. Stadig mer av virksomheten regnes som samfunnskritisk, og toppsjefen konstaterer at digitaliseringen utvikler seg i enorm fart.
Telekomvirksomheten investerte alene 3,6 milliarder kroner i 2025, hovedsakelig i mobilnett og fiber.
Sikkerhetseksperter velger gammel teknologi
Frykten for å bli hacket har ført til at noen benytter gammel teknologi som cyberkriminelle ikke kan bryte seg inn i. Ett eksempel er Mikko Hyppönen. Han benytter ikke Hotmail eller Gmail, men den gamle epostvarianten Eudora, skriver BBC News.
Han foretrekker Eudora av mange grunner. Selv om programvaren er langt fra perfekt sikker, er det ingen hackere som kjenner til den alderstegne eposten. Hyppönen kaller dette «security by antiquity». Andre kaller det «security by obsolescence». I begge tilfeller handler det om å stole på eldre teknologi som viser seg å være tryggere enn nyere alternativer. (hf)