Fjerner minoriteter og kvinner fra amerikansk krigshistorie
I kampen mot mangfold, likestilling og inkludering (DEI), går det amerikanske Forsvarsdepartementet løs på egne arkiver. Minoriteter og kvinner forsvinner.
Det vakte stor oppsikt da nyhetsbyrået AP for et par uker siden fikk tak i en database over 26.000 dokumenter og bilder som skulle fjernes fra forsvarets arkiver og nettsider.
Reaksjonene er harde fra sinte lovgivere, lokale ledere og innbyggere over at helter og historiske hendelser blir radert ut.
– Galskapen må stoppes
Borgerkrigshistorikeren Kevin M. Levin slår alarm om at nettsiden til Æresgravlunden i Arlington har begynt å slette historiene om svarte, latinamerikanske og kvinnelige krigsveteraner fra sitt nettsted.
– Det er en trist dag når vårt eget militær blir tvunget til å vende ryggen til historiene om de modige menn og kvinner som har tjent dette landet med ære. Denne galskapen må stoppe, skriver historikeren i sosiale medier.
– Diskriminerer hvite menn
Slettingen av militære arkiver er en oppfølging av presidentordren Donald Trump utstedte i slutten av januar. Her beordrer han stans i alle føderale programmer som fremmer DEI – mangfold, likestilling og inkludering.
Republikanerne har i mange år kritisert disse ordningene for å hindre kvalifikasjonsbaserte ansettelser og diskriminere hvite menn.
Fjernet kvinner, fargede og urfok
Forsvarsminister Pete Hegseth har fulgt opp med omfattende anti-DEI tiltak. Det er under Hegseths ledelse av den omfattende opprydningen i arkivene er satt i gang.
Historiene om Tuskege Airmen – de første afroamerikanske militære flygerne under andre verdenskrig – er fjernet fra arkivene.
Nettsiden om Women Air Service Pilots (WASPs) er også borte. Den handlet om de kvinnelige pilotene under andre verdenskrig som var avgjørende for å frakte militære fly.
Etterkommere etter de såkalte Navajo-kodepraterne reagerte kraftig på at forfedrenes innsats forsvant fra den militære offentlige historien.
Har vært veldig usynlige
– Vi har vært veldig usynlige i dette landet fra starten av. Å miste en så viktig historie om oss som urfolk, føles vondt, sier historikeren Zonnie Gorman til AFP.
Hennes far Carl Gorman var en av de unge Navajo-kodepraterne som USAs marine rekrutterte i 1942 for å teste bruken av deres språk. Navajo-språket har en kompleks struktur som gjorde det til en svært effektiv krigskode.
Kodepraterne skulle spille en avgjørende rolle i amerikanske seiere i Stillehavskrigen, blant annet slaget om Iwo Jima.
Nøkkelord identifiserte
Det er uklart hvor mange titusener oppføringer som er slettet. Rundt et dusin nøkkelord som «homofil» (gay), «skjev» og «kvinne» er ifølge AP brukt for å identifisere uønsket innhold i søk generert av kunstig intelligens (KI).
Søkeordet gay rammet også flyet Enola Gay som slapp atombomben over Hiroshima. Flyet var oppkalt etter pilotens mor Enola Gay Tibbets.
Forsvarsdepartementet uttaler at de vil rette opp feil. Historien om Navajo-kodepraterne og Enola Gay skal gjenopprettes, heter det.
Uvesentlig om noe er historisk
Anonyme kilder i Forsvarsdepartementet forteller at de ikke har fått retningslinjer om historiske hendelser er et kriterium for å komme tilbake i arkiver og nettsteder.
Mange har forstått at det ikke spiller noen rolle om en hendelse er historisk. Hvis forsvarsminister Pete Hegseth mener at materialet handler om kjønn, rase eller andre viktige egenskaper, skal det fjernes.
Det blir sett som farlig å ikke følge ordren, ifølge kildene. Hvis et innlegg som feirer mangfold blir oppdaget kan det føre til at høytstående militære ledere blir sparket eller straffet.
KI merket DEI-innhold
Tjenestemenn forklarer at kunstig intelligens ble brukt til å søke etter nøkkelord på nettsidene til departementet, militæret og kommandoene.
Hvis en artikkel eller et bilde inneholdt ett av disse ordene, ble «DEI» lagt til i nettadressen. Dette signaliserte at innholdet skulle fjernes.
Å rydde innlegg fra X, Facebook og andre sosiale medier er mer komplisert og tidkrevende. En KI-kommando fungerer ikke like godt på disse sidene.
Derfor har både militært personell og sivile vurdert innleggene manuelt. De har jobbet sent om kvelden og i helgene med å gjennomgå enhetenes sosiale medier, og de har registrert og slettet referanser som går flere år tilbake. Fordi enkelte sivile ikke fikk jobbe i helgene, måtte militæret kalles inn for å ta over, ifølge kildene til AP.
Også næringslivet fjerner DEI
Presidentens beslutning om å avslutte DEI-programmene har ikke bare rammet den føderale regjeringen.
Siden Trump vant fjorårets valg har flere store amerikanske selskaper – blant annet Google, Meta, Amazon og McDonald’s – enten fjernet eller kraftig redusert sine DEI-programmer.
Ifølge New York Times er andelen som nevner «diversity, equity and inclusion» i sine rapporter falt med nesten 60 prosent siden 2024 blant de 500 største amerikanske selskapene (S&P 500).
Menneskerettsgruppe: Over 3600 arrestert i Iran i forbindelse med krigen
Minst 3600 personer er arrestert i Iran og anklaget for lovbrudd knyttet til krigen med USA og Israel, melder menneskerettsgruppen IHRNGO.
Den norskbaserte menneskerettsgruppen sier at tallet på arrestasjoner trolig er for lavt på grunn av internettrestriksjonene i Iran etter at krigen brøt ut.
Iran Human Rights (IHRNGO) opplyser at tallene er basert på meldinger fra statlige medier samt egne undersøkelser.
Det faktiske antallet arrestasjoner er «trolig langt høyere», skriver gruppen.
Siden krigen startet 28. februar, er minst 3646 personer arrestert, minst 767 av disse etter at det ble enighet om en 14 dager lang våpenhvile 8. april, ifølge IHRNGO.
– Anklagene mot de pågrepne dreier seg i hovedsak om spionasje, kommunikasjon med utenlandske etterretningstjenester, sending av bilder eller koordinater av hemmelige lokasjoner til utenlandskbaserte medier, og forsøk på å etablere operasjonsceller eller å gjennomføre væpnede aktiviteter, skriver gruppen.
Folk er også blitt arrestert for å ha brukt og distribuert Starlink-terminaler for å kunne bruke satellittbasert internett og dermed omgå internettblokkeringen, og for angivelig samarbeid med monarkivennlige grupper.
Tung kamp mot IT-tungvekternes dominans
Digi-minister Karianne Tung er lei av IT-gigantenes dominans. Nå vil hun utfordre Microsofts andel på 75 prosent av programvare-løsningene i offentlig sektor, skriver VG.
Digitaliseringsministeren er kjent for sin teknologioptimisme og for å løfte frem IT-næringen, men nå roper hun varsko. Avhengigheten av amerikansk IT-teknologi har blitt altfor stor, også innenfor offentlig sektor, mener Tung.
– Dette gjelder spesielt innen programvare. Digital suverenitet er et begrep som mange snakker om – med rette. Vi er for avhengig av noen få store selskapers teknologi. Vi må bli mer selvforsynt digitalt, og ha større digital egenevne og handlingsevne, sier Tung (Ap) til VG.
Softbank lanserer «Natural AI Phone»
Den japanske mobiloperatøren Softbank har vist fram en 5G-mobil kalt «Natural AI Phone». Den er utviklet sammen med USA-baserte Brain Technologies, skriver TelecomTV.
Den nye mobilen skal oppdage brukernes intensjoner. Brain Technologies sier de har jobbet i årevis med kunstig intelligens som organiserer verdens programvare rundt menneskets intensjoner. Ikke apper, ikke menyer, ikke meldinger, men heller datamaskiner som tenker slik mennesker gjør.
Mobilen skal lære seg dine handlingsmønstre og forstå hva du forsøker å gjøre, og dermed utfører handlinger på dine vegne, basert på dine instruksjoner, muntlig eller via andre måter å kommunisere på. For å få dette til har Brain laget verdens første KI-baserte operativsystem. Mobilen lanseres globalt seinere i år.
Vekst for Tafjord i 2025
Tafjord har nå 34.000 fiberbaserte bredbåndskunder i Møre og Romsdal. Av disse er 32.000 privatkunder og 2000 bedriftskunder. Selskapet eier og drifter 5548 kilometer fibernett. Inntektene fra telekom var i 2025 på 306 millioner kroner, opp fra 267 millioner i 2024. Ebitda (driftsresultat pluss avskrivninger og nedskrivninger) endte på 130 millioner kroner og sysselsatt kapital er 758 millioner kroner.
Driftsresultatet for telekom ble 70 millioner kroner i 2025, opp fra 60 millioner i 2024.
Tafjord eier og drifter ni kraftverk i Fjord kommune og to i Stranda kommune. I tillegg er de medeier i Grytten kraftverk i Rauma kommune og i to kraftverk i Skjåk kommune.
Inntektene fra kraftnett endte på 670 millioner kroner i 2025 og ebitda på 324 millioner kroner. Sysselsatt kapital var 2195 millioner kroner. Antall kraftkunder var 107.500.
Palantir-manifest delt på X vekker reaksjoner – beskrevet som «superskurk-skravling»
Spionteknologiselskapet Palantir publiserte i helgen et innlegg på 22 punkter på X, tilsvarende et manifest, som får politikere i Storbritannia til å reagere.
– Noen kulturer har gjort viktige framskritt, andre forblir dysfunksjonelle og regressive, skrev blant annet Palantir i innlegget , i tillegg til å oppfordre til gjeninnføring av obligatorisk militærtjeneste i USA – og spå en framtid med selvstyrte våpen.
– Spørsmålet er ikke om KI-våpen blir bygget; det er hvem som bygger dem og til hvilket formål, het det videre.
Innlegget er det seneste av en rekke høyprofilerte uttalelser fra Palantir og sjefen Alex Karp. The Guardian skriver at uttalelsene «ser ut til å indikere at Karp ikke bare ser på seg selv som sjef for et teknologiselskap, men en ekspert med innsikt i sivilisasjonens framtid». Manifestet ser ut til å være hentet fra en bok han ga ut i fjor.
Flere britiske politikere reagerer etter innlegget, og sier det stiller spørsmål ved Storbritannias portefølje av kontrakter med selskapet – verdt over 500 millioner pund til sammen. En av kontraktene er med helsetjenesten NHS.
– Palantirs «manifest» høres ut som skravlingen til en superskurk, sier Victoria Collins, parlamentsmedlem fra LibDems.
– Det er på tide at myndighetene virkelig forstår kulturen og ideologien til Palantir, og at de vil trekke seg fra kontraktene sine så snart som mulig, sier Rachael Maskell i Labour.
(©NTB)
Ni av ti barn er bekymret for kunstig intelligens
Nesten ni av ti barn i Sverige bekymrer seg for kunstig intelligens (KI) til tross for at teknikken allerede er en naturlig del av deres hverdag. Samtidig mangler mange strategier for å avgjøre hva som er sant eller KI-generert, viser en ny undersøkelse fra Plan International og Telenor Sverige.
Undersøkelsen viser at 93 prosent av 16-19-åringer har brukt KI det siste året. Samtidig oppgir 42 prosent av barn og unge at de minst en gang i uken har vanskelig for å avgjøre om noe er ekte eller laget med KI. 41 prosent oppgir at de ikke gjorde noe spesielt siste gang det hendte.
– Barn har rett til å føle seg trygge, også på nettet. Selv om KI skaper mange muligheter er det bekymringsfullt at så mange barn føler på en uro. Barn trenger ikke mindre KI, de trenger mer støtte, sier Nathalie Piehl i Plan International Sverige.
– Barn bør ikke møte KI alene. Vi må gjøre det enklere for voksne å prate med barn om hva de ser, hva de stoler på og hva de kan gjøre når noe ikke føles rett, sier Åsa Lenhoff, bærekraftssjef hos Telenor Sverige. (hf)
Altibox Carrier endrer navn til Midgard Infra
Navneskiftet markerer en ny epoke for selskapet, som ønsker å være den foretrukne nordiske plattformen for konnektivitet, og muliggjøre dataflyt med høy kapasitet mellom datasentre og kritisk digital infrastruktur i hele Nord-Europa, skriver selskapet i en pressemelding.
Den nye identiteten gjenspeiler selskapets utvikling til en rendyrket nordisk plattform, spesielt utformet for å møte den strukturelle etterspørselen etter høy kapasitet i forbindelse med kunstig intelligens og et voksende datasenterlandskap.
Midgard Infra eies i fellesskap av Lyse og HitecVision, etter at sistnevnte kom inn som eier i juli 2025. Selskapet knytter sammen store datasenterknutepunkter i Nord-Europa – inkludert Hamburg, Frankfurt, Amsterdam, Brussel, London og Dublin – samt høyhastighetsforbindelse til Amerika via Havfrue (AEC-2), den transatlantiske kabelen. Nettverket omfatter også et av de største metrofibersystemene i Oslo, og gir robust og skalerbar infrastruktur for globale carrier-aktører, skyleverandører og virksomheter. (hf)
Nye Hello Kitty-spill skal lokke gutter og voksne menn
Hello Kittys japanske eierselskap Sanrio oppretter en egen avdeling for å lage ti dataspill de neste tre årene – alle med den gåtefulle katten i hovedrollen.
Hello Kitty har tidligere vært med i dataspill laget av andre spillselskaper, men for det japanske eierselskapet er spillene en ny satsing. Målet er å gi Hello Kitty nye fans, ifølge konsernsjef Tomokuni Tsuji.
– Vi ønsker også å nå personer som ikke har vært fans tradisjonelt, sa Tsuji på en pressekonferanse og nevnte gutter og voksne menn som eksempel.
– Folk bruker mye tid på spill. Dette er en sektor vi må gå inn i, sa Sanrio-sjefen.
Det første Hello Kitty-spillet heter «Sanrio Party Land» og lanseres til høsten for Nintendos Switch og Switch 2. Totalt satser Sanrio nær 700 millioner kroner på spill de neste tre årene.
Kitty White, som er det fulle navnet på katten, dukket opp første gang i 1974 på en veske og er siden blitt milliardindustri. I 2028 gjør Hello Kitty sin debut i en Hollywood-storfilm i animasjonsformat. Det er ikke kjent om karakteren, som ikke har synlig munn, vil snakke i filmen.
Link Mobility eier 6,57 prosent av seg selv
Siden 13. april har Link Mobility kjøpt 1,75 millioner egne aksjer for en gjennomsnittspris på 23,59 kroner per aksje. Totalt altså aksjer for drøyt 41 millioner kroner, ifølge en børsmelding fra selskapet.
Gjenkjøpsprogrammet som ABG Sundal Collier gjennomfører for Link, er på maksimalt 300 millioner kroner. Akkumulert eier nå Link litt over 20 millioner egne aksjer, verdsatt til 214 millioner kroner. Det representerer 6,57 prosent av aksjekapitalen i selskapet, som i 2025 omsatte for 7,08 milliarder kroner.
Norske Link Mobility leverer kommunikasjonsløsninger i 18 land. Typiske tjenester er epost eller SMS-ene som minner deg på at du har tannlegetime. Dette kalles CPaaS-tjenester – kommunikasjonsplattform som tjeneste. (hf)
Flere bruker KI-bilder i Finn-annonser
FINN.no ser en økning i bruk av KI-genererte bilder i annonser, men har ikke noen spesifikke regler mot dette.
– Finn vurderer annonser basert på om de bryter reglene, ikke hvilken teknologi som er brukt, sier gjenbruksekspert hos Finn, Kathrine Opshaug Bakke.
Hun sier at nettstedet ikke har regler som forbyr bruken av bilder som er laget eller redigert ved hjelp av KI.
– Hovedregelen er enkel: Bildene skal gi et riktig inntrykk av varen, sier Bakke.
NRK har oppdaget flere annonser med det som trolig er KI-genererte bilder på Finn. Ingen av personene bak annonsene har ønsket å besvare deres spørsmål.
– Markedsføringsloven har ikke spesifikke regler om KI-bilder, men det er ikke et lovtomt rom, sier underdirektør i Forbrukertilsynets tilsynsavdeling, Nina Elise Dietzel.
Hun sier at markedsføringsloven ikke har regler som sier at KI-bilder må merkes.
– Loven forbyr villedende markedsføring, og ut ifra omstendighetene kan bruken av kunstig intelligens i annonsering være problematisk, sier hun.
Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) sier regjeringen jobber med å innføre EUs KI-forordning i norsk lov.
– Et av kravene vil være tydelig merking av KI-generert innhold. Det er viktig at forbrukere vet hva som er ekte, og hva som er laget med KI.