Fjerner minoriteter og kvinner fra amerikansk krigshistorie
I kampen mot mangfold, likestilling og inkludering (DEI), går det amerikanske Forsvarsdepartementet løs på egne arkiver. Minoriteter og kvinner forsvinner.
Det vakte stor oppsikt da nyhetsbyrået AP for et par uker siden fikk tak i en database over 26.000 dokumenter og bilder som skulle fjernes fra forsvarets arkiver og nettsider.
Reaksjonene er harde fra sinte lovgivere, lokale ledere og innbyggere over at helter og historiske hendelser blir radert ut.
– Galskapen må stoppes
Borgerkrigshistorikeren Kevin M. Levin slår alarm om at nettsiden til Æresgravlunden i Arlington har begynt å slette historiene om svarte, latinamerikanske og kvinnelige krigsveteraner fra sitt nettsted.
– Det er en trist dag når vårt eget militær blir tvunget til å vende ryggen til historiene om de modige menn og kvinner som har tjent dette landet med ære. Denne galskapen må stoppe, skriver historikeren i sosiale medier.
– Diskriminerer hvite menn
Slettingen av militære arkiver er en oppfølging av presidentordren Donald Trump utstedte i slutten av januar. Her beordrer han stans i alle føderale programmer som fremmer DEI – mangfold, likestilling og inkludering.
Republikanerne har i mange år kritisert disse ordningene for å hindre kvalifikasjonsbaserte ansettelser og diskriminere hvite menn.
Fjernet kvinner, fargede og urfok
Forsvarsminister Pete Hegseth har fulgt opp med omfattende anti-DEI tiltak. Det er under Hegseths ledelse av den omfattende opprydningen i arkivene er satt i gang.
Historiene om Tuskege Airmen – de første afroamerikanske militære flygerne under andre verdenskrig – er fjernet fra arkivene.
Nettsiden om Women Air Service Pilots (WASPs) er også borte. Den handlet om de kvinnelige pilotene under andre verdenskrig som var avgjørende for å frakte militære fly.
Etterkommere etter de såkalte Navajo-kodepraterne reagerte kraftig på at forfedrenes innsats forsvant fra den militære offentlige historien.
Har vært veldig usynlige
– Vi har vært veldig usynlige i dette landet fra starten av. Å miste en så viktig historie om oss som urfolk, føles vondt, sier historikeren Zonnie Gorman til AFP.
Hennes far Carl Gorman var en av de unge Navajo-kodepraterne som USAs marine rekrutterte i 1942 for å teste bruken av deres språk. Navajo-språket har en kompleks struktur som gjorde det til en svært effektiv krigskode.
Kodepraterne skulle spille en avgjørende rolle i amerikanske seiere i Stillehavskrigen, blant annet slaget om Iwo Jima.
Nøkkelord identifiserte
Det er uklart hvor mange titusener oppføringer som er slettet. Rundt et dusin nøkkelord som «homofil» (gay), «skjev» og «kvinne» er ifølge AP brukt for å identifisere uønsket innhold i søk generert av kunstig intelligens (KI).
Søkeordet gay rammet også flyet Enola Gay som slapp atombomben over Hiroshima. Flyet var oppkalt etter pilotens mor Enola Gay Tibbets.
Forsvarsdepartementet uttaler at de vil rette opp feil. Historien om Navajo-kodepraterne og Enola Gay skal gjenopprettes, heter det.
Uvesentlig om noe er historisk
Anonyme kilder i Forsvarsdepartementet forteller at de ikke har fått retningslinjer om historiske hendelser er et kriterium for å komme tilbake i arkiver og nettsteder.
Mange har forstått at det ikke spiller noen rolle om en hendelse er historisk. Hvis forsvarsminister Pete Hegseth mener at materialet handler om kjønn, rase eller andre viktige egenskaper, skal det fjernes.
Det blir sett som farlig å ikke følge ordren, ifølge kildene. Hvis et innlegg som feirer mangfold blir oppdaget kan det føre til at høytstående militære ledere blir sparket eller straffet.
KI merket DEI-innhold
Tjenestemenn forklarer at kunstig intelligens ble brukt til å søke etter nøkkelord på nettsidene til departementet, militæret og kommandoene.
Hvis en artikkel eller et bilde inneholdt ett av disse ordene, ble «DEI» lagt til i nettadressen. Dette signaliserte at innholdet skulle fjernes.
Å rydde innlegg fra X, Facebook og andre sosiale medier er mer komplisert og tidkrevende. En KI-kommando fungerer ikke like godt på disse sidene.
Derfor har både militært personell og sivile vurdert innleggene manuelt. De har jobbet sent om kvelden og i helgene med å gjennomgå enhetenes sosiale medier, og de har registrert og slettet referanser som går flere år tilbake. Fordi enkelte sivile ikke fikk jobbe i helgene, måtte militæret kalles inn for å ta over, ifølge kildene til AP.
Også næringslivet fjerner DEI
Presidentens beslutning om å avslutte DEI-programmene har ikke bare rammet den føderale regjeringen.
Siden Trump vant fjorårets valg har flere store amerikanske selskaper – blant annet Google, Meta, Amazon og McDonald’s – enten fjernet eller kraftig redusert sine DEI-programmer.
Ifølge New York Times er andelen som nevner «diversity, equity and inclusion» i sine rapporter falt med nesten 60 prosent siden 2024 blant de 500 største amerikanske selskapene (S&P 500).
Norge deltar i nytt nordisk-baltisk cyberkonsortium
Syv land forener krefter for å analysere, oppdage og forhindre cyberangrep på tvers av Norden og Baltikum.
– Behovet for digital motstandskraft øker som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen og uroen vi erfarer i verden, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).
Prosjektet ledes av Danmark mens Island, Finland, Norge, Estland, Litauen, og Latvia deltar i cyber-konsortiumet.
Hovedkvarteret for Nordic Baltic Cyber Consortium (NBCC) skal ligge i København.
I Norge er det Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som har ansvaret for cybersamarbeidet som er støttet av EU gjennom Digital Europe.
Budsjettet er på rundt 165 millioner kroner.
– NBCC skal styrke de nasjonale cybersikkerhedsmyndighetene. Tanken er at vi gjensidig skal understøtte hverandre og bidra til en felles situasjonsforståelse på cyberområdet, sier NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl.
Telia vant mobilavtale med Nye Veier
Telia har vunnet konkurransen om ny mobilavtale med Nye Veier. Det skriver Telecom Revy.
Det var fire tilbydere i anbudskonkurransen om avtalen som inkluderer mobilabonnenter, løsninger for bedriftsnett og mobilt sentralbord.
Kontrakten har en estimert verdi på seks millioner kroner.
Staten overtar kystradiotjenesten fra Telenor
Fra nyttår overtar staten eierskap, forvaltning og drift av kystradiotjenesten fra Telenor. Ansvaret fordeles mellom HRS, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet.
Kystradiotjenesten er en sentral del av sikkerheten på sjøen. Nå overtar staten ansvaret fra Telenor, som har driftet tjenesten på vegne av staten i 116 år.
Overtakelsen skjer etter en grundig prosess og tett samarbeid mellom Kystverket, Hovedredningssentralen, Sjøfartsdirektoratet og Telenor, skriver Sjøfartsdirektoratet i en pressemelding
Ansvaret skal nå fordeles mellom de tre statlige aktørene. HRS overtar radiooperatørene ved kystradioens to stasjoner i Bodø og på Sola, mens Kystverket overtar radionettinfrastrukturen og driftsansvaret. Sjøfartsdirektoratet overtar lisens- og sertifikatenheten, altså er det de som skal ha ansvar for, blant annet, utstedelse av radiolisens til fartøy.
Dette er de såkalte spesielle samfunnspålagte oppgavene som Telenor har ivaretatt på vegne av staten, og som nå blir et statlig ansvar.
– Vi i Telenor er stolte over å ha driftet Norges maritime nødkommunikasjon i 116 år, men nå er tiden inne for at staten overtar, sier divisjonsdirektør Ragnhild Mathisen i Telenor.
Dobling av Forsterket Ekom-programmet vil koste en milliard
Å gi rundt 100 nye kommuner basestasjoner med 72 timer reservestrøm, slik regjeringens nasjonale sikkerhetsplan for digital infrastruktur legger opp til, vil koste rundt en milliard kroner. Det viser tall Telecom Revy har fått fra Nkom.
– Grovt regnet ligger snittkostnadene i dag for implementasjon av Forsterket ekom per kommune på rundt 9,8 mill. kroner eks. mva, – det vil si for implementasjon som dekker tre basestasjoner i kommunen, sier seksjonssjef Rune Kanck i Sikkerhetsavdelingen i Nkom, til Telecom revy.
Som regel inkluderer dette ny, uavhengig fiberkabel til hver basestasjon.
Det er i dag 102 kommuner som har fått denne typen nødstrømkapasitet gjennom Forsterket ekom-programmet, og fram til 2030 skal rundt 200 kommuner ha fått basestasjoner som kan gå 72 timer for egen maskin ved strømbrudd.
I tillegg til utvidelsen av Forsterket Ekom-programmet, skal flere hundre basestasjoner i Norge få mellom åtte og 24 timers reservestrømkapasitet, ifølge den nasjonale sikkerhetsplanen for digital infrastruktur.
Ingrid Vestvik blir finansdirektør i Altibox Carrier
Ingrid Vestvik har fått jobben som finansdirektør i Altibox Carrier, nettverkselskapet Altibox, der Lyse-konsernet er største eier.
Vestvik er i dag administrerende direktør i Lyse Neo, et selskap i Lyse-konsernet som jobber med infrastruktur og sirkulær energi, og har prosjekter innen blant annet fjernvarme, fjernkjøling, biogass og CO2-fangst.
Vestvik tiltrer jobben i løpet av våren 2026, ifølge meldingen Altibox Carrier har sendt ut.
Vestvik har sittet i styret til Altibox Carrier, som hun var med på å starte i 2019, og har også jobbet i KPMG og Telenor før hun begynte i Lyse Neo.
KI-utvalg slår alarm: Vil skrote hjemmeeksamen
Regjeringens ekspertutvalg om kunstig intelligens i høyere utdanning advarer mot hjemmeeksamen og andre vurderingsformer der det er vanskelig å kontrollere hvem som faktisk har skrevet oppgaven.
– Det er nesten umulig å skille hva en student har gjort og hva et KI-verktøy har gjort, sier utvalgsleder Anders Malthe-Sørensen til NRK.
Utvalget anbefaler at universiteter og høyskoler slutter å bruke hjemmeeksamen, mappeoppgaver og andre ikke-kontrollerte innleveringer som eneste vurderingsform.
– Institusjonene skal gå god for hva en student har lært. Dersom de bare bruker hjemmeeksamen, kan de ikke det, sier Malthe-Sørensen.
Ifølge utvalget bruker rundt halvparten av studieprogrammene slike vurderingsformer i dag.
– Hvis hjemmeeksamen skal videreføres, bør den kombineres med for eksempel muntlig utspørring, sier han.
Utvalget fraråder også bruk av KI-detektorer for å avsløre juks.
– Faren for feil er så stor at vi mener det ikke er forsvarlig å bruke dem. Det er en fare for studentenes rettssikkerhet, sier Malthe-Sørensen.
I fjor ble 116 studenter felt for KI-juks, ifølge Khrono. Flere saker har senere blitt omgjort etter klage.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) forventer at rådene får konsekvenser.
– Dette er en svært viktig rapport. Jeg vil sterkt oppfordre institusjonene til å følge anbefalingene, sier hun.
Norske forskere får tilgang til europeiske superdatamaskiner
Forskere ved Universitetet i Oslo blir med i et europeisk samarbeid om å utvikle store språkmodeller med vekt på europeiske språk.
Forskningsgruppen for språkteknologi ved Institutt for informatikk får gjennom prosjektet tilgang til de fire største superdatamaskinene i Europa, skriver Uniforum.
Prosjektet OpenEuroLLM består av 20 partnere, ledende europeiske forskningsgrupper på maskinlæring og språkteknologi.
Prosjektet har vært omtalt i blant annet Forbes som «Europas svar på OpenAI». Dette er imidlertid litt feilaktig, mener UiO-professor Stephan Oepen, som sier at tross et betydelig budsjett er det kun en dråpe i havet i det større bildet.
– Det er svært gledelig at UiO-forskere får delta i OpenEuroLLM-samarbeidet, slik at norsk likestilles med offisielle språk i EUs medlemsland. I et nasjonalt perspektiv mangler vi imidlertid koordinering og finansiering av forskning på språkmodeller. Det jobber vi for å få til sammen med våre partnere ved blant annet Nasjonalbiblioteket og NTNU, skriver Oepen i eposten til Uniforum.
Sverige slår sammen Teletilsynet og myndigheten for digital forvaltning
Den svenske regjeringen har bestemt seg for å innlemme myndigheten for digital forvaltning (Digg) i Post- og Teletilsynet (PST). Det skriver Telekomnyheterna.
Sammenslåingen skal gjennomføres første januar 2027.
Målet er blant annet å samle og styrke arbeidet med digitalisering, digital infrastruktur og cybersikkerhet.
- Nå samler vi store deler av digitaliseringspolitikken på samme sted, alt fra utbygging av bredbånd til sikre digitale tjenester for offentlig sektor", sier Sveriges civilminister Erik Slottner.
Konkurransetilsynet skal vurdere Telenors varslede milliardoppkjøp
Telenors planer om å styrke fibersatsingen settes på vent. Konkurransetilsynet skal vurdere om oppkjøpet kan føre til høyere priser på bredbånd.
Nå skal Konkurransetilsynet «se litt mer» på det varslede milliardoppkjøpet av GlobalConnect, opplyser tilsynet i en pressemelding.
prosjektleder Eva Nysæther i Konkurransetilsynet understreker hvor viktig bredbåndstjenester er for hverdagslivet til folk flest.
– Dersom konkurransen svekkes, kan det føre til høyere priser og færre valgmuligheter for kundene, sier hun i pressemeldingen.
Tilsynet skal se nærmere på om oppkjøpet kan gjøre det vanskeligere for andre bredbåndsaktører å få tilgang til Telenors infrastruktur.
Hvorvidt oppkjøpet gir negative virkninger på konkurransen om TV-tjenester til privatkunder, skal også vurderes.
Da Telenor i sommer kunngjorde at de kjøper GlobalConnects fibervirksomhet for privatkunder, ble det lagt fram som en viktig brikke i Telenors langsiktige plan om å styrke fiberdekningen i Norge.
Telenors pressesjef Anders Krokan sier det er naturlig at Konkurransetilsynet gjør vurderinger av slike oppkjøp.
– Vi har god dialog med tilsynet og leverer all informasjon de ber om. Vår klare vurdering er at oppkjøpet vil styrke konkurransen og gi kundene bedre tjenester over hele landet, skriver han i en epost til NTB.
Elektroniske produkter kan spionere på deg hjemme – myndighetene advarer før julehandelen
Nesten alle nye elektroniske hverdagsprodukter har mulighet til å koble seg til internett. Nå advarer myndighetene om å kjøpe usikre produkter under julehandelen.
Norske hjem fylles av smarte løsninger som kan kobles til internett og gjøre hverdagen enklere, men robotstøvsugere, smartplugger, smarte kjøleskap og smartbelysning kan også utgjøre en sikkerhetsrisiko hvis du ikke vet hva du kjøper.
Nå advarer myndighetene om å kjøpe usikre produkter under julehandelen, skriver Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en pressemelding.
Risikoen er at produkter du kobler opp til hjemmenettverket ditt kan inneholde spionvare og andre sikkerhetstrusler. Nkom nevner som eksempel at et WiFi-kamera på en robotstøvsuger eller babycall kan misbrukes til skjult overvåking.
«Hackere kan også utnytte utstyret til å gjennomføre cyberangrep på annet internett-tilkoblet utstyr, eller få tilgang til personopplysninger lagret i enheten», skriver de i meldingen.
– Vi skal ikke overdrive bekymringen, men heller ikke være naive. Når vi bruker produkter som kan kobles til internett, gir vi fra oss informasjon som kan utnyttes, enten det er personopplysninger eller betalingsinformasjon. Før handelen til julen vet vi at særlig kostbare elektriske produkter selges rabattert. Det er ikke noe galt i det, men vær obs på hva du kjøper, sier avdelingsdirektør i Nkom, Espen Slette.