Fjerner minoriteter og kvinner fra amerikansk krigshistorie
I kampen mot mangfold, likestilling og inkludering (DEI), går det amerikanske Forsvarsdepartementet løs på egne arkiver. Minoriteter og kvinner forsvinner.
Det vakte stor oppsikt da nyhetsbyrået AP for et par uker siden fikk tak i en database over 26.000 dokumenter og bilder som skulle fjernes fra forsvarets arkiver og nettsider.
Reaksjonene er harde fra sinte lovgivere, lokale ledere og innbyggere over at helter og historiske hendelser blir radert ut.
– Galskapen må stoppes
Borgerkrigshistorikeren Kevin M. Levin slår alarm om at nettsiden til Æresgravlunden i Arlington har begynt å slette historiene om svarte, latinamerikanske og kvinnelige krigsveteraner fra sitt nettsted.
– Det er en trist dag når vårt eget militær blir tvunget til å vende ryggen til historiene om de modige menn og kvinner som har tjent dette landet med ære. Denne galskapen må stoppe, skriver historikeren i sosiale medier.
– Diskriminerer hvite menn
Slettingen av militære arkiver er en oppfølging av presidentordren Donald Trump utstedte i slutten av januar. Her beordrer han stans i alle føderale programmer som fremmer DEI – mangfold, likestilling og inkludering.
Republikanerne har i mange år kritisert disse ordningene for å hindre kvalifikasjonsbaserte ansettelser og diskriminere hvite menn.
Fjernet kvinner, fargede og urfok
Forsvarsminister Pete Hegseth har fulgt opp med omfattende anti-DEI tiltak. Det er under Hegseths ledelse av den omfattende opprydningen i arkivene er satt i gang.
Historiene om Tuskege Airmen – de første afroamerikanske militære flygerne under andre verdenskrig – er fjernet fra arkivene.
Nettsiden om Women Air Service Pilots (WASPs) er også borte. Den handlet om de kvinnelige pilotene under andre verdenskrig som var avgjørende for å frakte militære fly.
Etterkommere etter de såkalte Navajo-kodepraterne reagerte kraftig på at forfedrenes innsats forsvant fra den militære offentlige historien.
Har vært veldig usynlige
– Vi har vært veldig usynlige i dette landet fra starten av. Å miste en så viktig historie om oss som urfolk, føles vondt, sier historikeren Zonnie Gorman til AFP.
Hennes far Carl Gorman var en av de unge Navajo-kodepraterne som USAs marine rekrutterte i 1942 for å teste bruken av deres språk. Navajo-språket har en kompleks struktur som gjorde det til en svært effektiv krigskode.
Kodepraterne skulle spille en avgjørende rolle i amerikanske seiere i Stillehavskrigen, blant annet slaget om Iwo Jima.
Nøkkelord identifiserte
Det er uklart hvor mange titusener oppføringer som er slettet. Rundt et dusin nøkkelord som «homofil» (gay), «skjev» og «kvinne» er ifølge AP brukt for å identifisere uønsket innhold i søk generert av kunstig intelligens (KI).
Søkeordet gay rammet også flyet Enola Gay som slapp atombomben over Hiroshima. Flyet var oppkalt etter pilotens mor Enola Gay Tibbets.
Forsvarsdepartementet uttaler at de vil rette opp feil. Historien om Navajo-kodepraterne og Enola Gay skal gjenopprettes, heter det.
Uvesentlig om noe er historisk
Anonyme kilder i Forsvarsdepartementet forteller at de ikke har fått retningslinjer om historiske hendelser er et kriterium for å komme tilbake i arkiver og nettsteder.
Mange har forstått at det ikke spiller noen rolle om en hendelse er historisk. Hvis forsvarsminister Pete Hegseth mener at materialet handler om kjønn, rase eller andre viktige egenskaper, skal det fjernes.
Det blir sett som farlig å ikke følge ordren, ifølge kildene. Hvis et innlegg som feirer mangfold blir oppdaget kan det føre til at høytstående militære ledere blir sparket eller straffet.
KI merket DEI-innhold
Tjenestemenn forklarer at kunstig intelligens ble brukt til å søke etter nøkkelord på nettsidene til departementet, militæret og kommandoene.
Hvis en artikkel eller et bilde inneholdt ett av disse ordene, ble «DEI» lagt til i nettadressen. Dette signaliserte at innholdet skulle fjernes.
Å rydde innlegg fra X, Facebook og andre sosiale medier er mer komplisert og tidkrevende. En KI-kommando fungerer ikke like godt på disse sidene.
Derfor har både militært personell og sivile vurdert innleggene manuelt. De har jobbet sent om kvelden og i helgene med å gjennomgå enhetenes sosiale medier, og de har registrert og slettet referanser som går flere år tilbake. Fordi enkelte sivile ikke fikk jobbe i helgene, måtte militæret kalles inn for å ta over, ifølge kildene til AP.
Også næringslivet fjerner DEI
Presidentens beslutning om å avslutte DEI-programmene har ikke bare rammet den føderale regjeringen.
Siden Trump vant fjorårets valg har flere store amerikanske selskaper – blant annet Google, Meta, Amazon og McDonald’s – enten fjernet eller kraftig redusert sine DEI-programmer.
Ifølge New York Times er andelen som nevner «diversity, equity and inclusion» i sine rapporter falt med nesten 60 prosent siden 2024 blant de 500 største amerikanske selskapene (S&P 500).
Regjeringen vil gi politiet mer tilgang til persondata
Regjeringen har foreslått en endringer i flere lover slik at politiet kan bruke personlige opplysninger til å teste og utvikle informasjonssystemer.
Informasjonssystemene skal brukes til politimessige formål eller til grensekontrollformål.
– Det digitale etterslepet i politiet er stort, og det er behov for en digital omstilling, skriver regjering i en orientering om lovforslaget, som ble lagt fram i statsråd fredag
Der påpekes det at flere offentlige organer de senere årene har fått hjemler til å benytte personopplysninger til testing og utvikling av informasjonssystemer, men ikke politiet. Per nå brukes fiktive eller anonyme opplysninger, men det er ikke alltid tilstrekkelig.
– Utvikling og testing av eksisterende og nye digitale informasjonssystemer er en forutsetning for at politiet skal kunne utføre oppgavene etaten er pålagt på en effektiv måte, påpeker regjeringen.
Ansiktsbilder og fingeravtrykk som innhentes i grensekontrollen, skal kunne lagres i inntil seks måneder utelukkende til bruk for testing og utvikling av informasjonssystemer til grensekontrollformål.
Telenor gjennomfører salget av True
Telenor forteller i en børsmelding at de har solgt 24.95 prosent av aksjene i den thailandske mobiloperatøren True for 100,9 milliarder THB (thailandske baht), tilsvarende 30,5 milliarder norske kroner etter dagens kurs. Av dette har Telenor mottatt 98,8 thailandske baht. De resterende 2 milliardene vil bli mottatt innen seks måneder.
Etter gjennomføringen av første del av salget har Telenor en eierandel på 5,35 prosent i True. (hf)
Ny måling: Telenor har nesten godt omdømme
Telenor styrker omdømmet sitt i årets Traction Norge-måling, en omdømmemåling utført av kommunikasjonsbyrået Apeland og Norstat.
Selskapet får en omdømmescore på 64 på en skala fra 0 til 100. Det plasserer selskapet i kategorien middels godt omdømme, rett under godt omdømme, skriver Apeland i en melding.
For at et selskap skal ha godt omdømme i Traction Norge-målingen, må det ha 65 poeng eller mer.
Også Ice nærmer seg godt omdømme, og passerer med sine 63 poeng, Telia, som blir stående på samme poengsum som ved fjorårets måling; 61.
Det er for ordens skyld også mulig for et selskap å oppnå svært godt omdømme. Da må det ha mer enn 80 poeng, og det er det bare NRK, Q-Meieriene, Apotek1, Vinmonopolet, Rørosmeieriet og Vipps - som eneste teknologiselskap - som har klart.
De to eneste selskapene med direkte dårlig omdømme i Traction Norge, er for øvrig Tesla og Meta.
Telenor med flere tiltak for å få kjøpe Globalconnect
Konkurransetilsynet behandler fortsatt Telenors kjøp av Globalconnects virksomhet i privatmarkedet. Det gjelder 140.000 bredbåndskunder og deres fiberaksesser, som Telenor sommeren 2025 inngikk en avtale om å kjøpe for seks milliarder kroner.
Den 9. mars omtalte vi at Telenor hadde levert forslag om avhjelpende tiltak til Konkurransetilsynet. Nå melder Konkurransetilsynet at de 10. mars har mottatt reviderte forslag til avhjelpende tiltak i saken. Det er foreløpig ikke kjent offentlig hva innholdet i disse tiltakene er.
Fristen Konkurransetilsynet har for å enten fatte vedtak om avhjelpende tiltak, eller stanse oppkjøpet, er nå utsatt til 27. mars, etter først å ha blitt utsatt fra 18. februar til 6. mars, og seinere til 17. mars.
Én av fem australske tenåringer bruker fortsatt sosiale medier etter forbud
Én av fem australske tenåringer under 16 år bruker fortsatt sosiale medier to måneder etter at landet forbød plattformene for mindreårige, viser bransjedata.
Antallet 13-15-åringer som bruker Tiktok og Snapchat, de mest populære appene blant australske tenåringer, har falt siden forbudet trådte i kraft i desember. Likevel bruker fortsatt mer enn 20 prosent av tenåringene appene, ifølge en rapport fra selskapet Qustodio, som lager programvare for foreldrekontroll.
Flere land vurderer nå lignende regler. Den australske regjeringen og minst to universitetsstudier følger utviklingen, men ingen av dem har foreløpig publisert resultater.
– Blant barn der foreldrene ikke har blokkert tilgangen, fortsetter et betydelig antall å bruke plattformer som er begrenset etter forbudet, heter det i rapporten fra Qustodio.
Rapporten bygger på data fra australske familier samlet inn fra slutten av 2024 til februar.
Ifølge den nye loven må plattformer som Instagram, Facebook og Threads (Meta), Youtube (Google), Tiktok og Snapchat blokkere brukere under 16 år. Hvis ikke kan de få bøter på opptil 49,5 millioner australske dollar, tilsvarende rundt 350 millioner kroner.
Frykten for at tenåringer skulle flytte over til uregulerte plattformer har foreløpig ikke slått til, ifølge rapporten.
Meta til historisk bunnivå i omdømmemåling
Teknologigiganten Meta ender helt nederst i årets omdømmemåling Traction Norge. Selskapet får en score på 30 poeng, som er det laveste resultatet målt i undersøkelsens historie. Meta ledes av grunnlegger Mark Zuckerberg og står bak plattformer som Facebook, Instagram og WhatsApp.
Undersøkelsen gjennomføres av byrået Apeland og Norstat. Den måler befolkningens tillit til landets 50 mest synlige selskaper over et helt år. Resultatene viser at nordmenn er spesielt kritiske til etikk og ledelse i det amerikanske selskapet.
– Folk oppfatter at Meta har en svært lav etisk standard og er dårlig ledet, sier administrerende direktør Ole Christian Apeland i en pressemelding.
Han påpeker at de amerikanske gigantene svekkes i det norske markedet, mens store norske industriselskaper styrker sin posisjon. Mens Meta ligger i bunnen, troner betalingstjenesten Vipps øverst på listen for tredje år på rad med en score på 90 poeng.
Digi har rettet en henvendelse til Meta og vil oppdatere notisen ved svar.
Nkom advarer Fiberhub mot forsinkelser
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) godtar Fiberhubs forsinkelse på to måneder, men advarer: Hvis den frivillige åpningen ikke gir reell konkurranse, har myndigheten et hurtigspor til tvungen regulering – med ESA på sin side, skriver Telecom Revy.
Etter at Lyse bekreftet at Fiberhub-plattformen går på lufta 1. september – to måneder senere enn opprinnelig kommunisert – er tonen fra tilsynsmyndigheten tydelig. Nkom aksepterer forsinkelsen, men ikke flere. Fiberhub er en løsning der netteiere og leverandører av tjenester som internett og nett-TV møtes, og er nødvendig for åpning av nettene for konkurranse.
– Vi er utålmodige, det er det ikke noen tvil om, sier fagsjef for marked og tjenester, Kenneth Olsen i Nkom, til Telecom Revy.
Olsen bekrefter at Nkom nylig har hatt et møte med Lyse, der selskapet forklarte at forsinkelsen skyldes en endring i TM Forum-standarden som Fiberhub bygger på. En del av standarden ble ferdigstilt for sent, og den nye funksjonaliteten må testes før plattformen kan lanseres. Nkom har forståelse for at en standardendring må testes for å sikre et godt tilgangsprodukt. Men Olsen er tydelig på at myndigheten ikke vil akseptere at det stadig dukker opp nye grunner som forskyver tidsplanen.
Telenor lover kundene digital ro
Sju av ti nordmenn er bekymret for egen digital sikkerhet, viser en ny undersøkelse fra Telenor. Selskapets nye totalløsning for sikkerhet skal gi kundene digital ro. Løsningen har fått navnet «Sikre», og beskrives som en totalløsning for privatkunder, som skal beskytte hele familien både når de er på mobil og på hjemmenettet.
– Vi ønsker å gi kunder digital ro og trygghet. De skal vite at vi gjør det vi kan for å hindre dem mot å bli utsatt for digital kriminalitet. Samtidig vil vi ha gode løsninger for hjelp og støtte om noe skulle skje, sier Wiweke Reymert, leder for sikkerhetstjenester i privatmarkedet i Telenor Norge.
– Sikkerhetssenteret vil varsle blant annet om svindeltrender vi ser nå, om du har personopplysninger på avveie eller om noen tar opp kreditt i ditt navn, forklarer Reymert.
Sikre gir også rett til rådgivning og advokathjelp, økonomisk kompensasjon og psykologbistand dersom man opplever digital kriminalitet som for eksempel bilder på avveie, falske nettkjøp, ID-tyveri med mer.
Telenor-sjefene kjøper aksjer
Telenor forteller i en børsmelding at 11 av sjefene i konsernet har fått tildelt aksjer i forbindelse med selskapets plan for at (noen) ansatte kan kjøpe aksjer. Allokeringen av aksjer denne gang skjer til en kurs på 172,702 kroner per aksje. Her er lista over antall aksjer hver av sjefene nå har:
Benedicte Schilbred Fasmer 0/27.922
Torbjørn Wist 0/29.209
Dan Ouchterlony 202/31.848
Jon Omund Revhaug 289/25.321
Rita Skjærvik 290/25.131
Sigvart Voss Eriksen 289/10.920
Sune Jakobsson 290/7162
Irene Vold 290/5479
Roger Rønning 145/5844
Henrik T.A. Yttervik 232/645
Sabah Qayyum 46/440
Skatteetaten har problemer – får opp andres navn
Skatteetaten bekrefter til NTB at de undersøker pågående problemer. Visningsfeilen skal ikke gjøre at andre ser personlig informasjon, melder skatteetaten.
– Vi har hatt det som fremstår som en visningsfeil på våre nettsider. Dette medfører at enkelte som har logget inn har fått opp en liste over navn. Etter det vi kjenner til, har ingen andre fått sett andres personopplysninger, eller skatteforhold, sier pressesjef i Skatteetaten Christer Gilje til NTB.
De vet ikke hvor mange personer som rammes av feilen.
– Vi undersøker nå hva som er årsaken til dette og jobber med å rette feilen, sier han.
Adresseavisen meldte om problemene først.