Fjerner minoriteter og kvinner fra amerikansk krigshistorie
I kampen mot mangfold, likestilling og inkludering (DEI), går det amerikanske Forsvarsdepartementet løs på egne arkiver. Minoriteter og kvinner forsvinner.
Det vakte stor oppsikt da nyhetsbyrået AP for et par uker siden fikk tak i en database over 26.000 dokumenter og bilder som skulle fjernes fra forsvarets arkiver og nettsider.
Reaksjonene er harde fra sinte lovgivere, lokale ledere og innbyggere over at helter og historiske hendelser blir radert ut.
– Galskapen må stoppes
Borgerkrigshistorikeren Kevin M. Levin slår alarm om at nettsiden til Æresgravlunden i Arlington har begynt å slette historiene om svarte, latinamerikanske og kvinnelige krigsveteraner fra sitt nettsted.
– Det er en trist dag når vårt eget militær blir tvunget til å vende ryggen til historiene om de modige menn og kvinner som har tjent dette landet med ære. Denne galskapen må stoppe, skriver historikeren i sosiale medier.
– Diskriminerer hvite menn
Slettingen av militære arkiver er en oppfølging av presidentordren Donald Trump utstedte i slutten av januar. Her beordrer han stans i alle føderale programmer som fremmer DEI – mangfold, likestilling og inkludering.
Republikanerne har i mange år kritisert disse ordningene for å hindre kvalifikasjonsbaserte ansettelser og diskriminere hvite menn.
Fjernet kvinner, fargede og urfok
Forsvarsminister Pete Hegseth har fulgt opp med omfattende anti-DEI tiltak. Det er under Hegseths ledelse av den omfattende opprydningen i arkivene er satt i gang.
Historiene om Tuskege Airmen – de første afroamerikanske militære flygerne under andre verdenskrig – er fjernet fra arkivene.
Nettsiden om Women Air Service Pilots (WASPs) er også borte. Den handlet om de kvinnelige pilotene under andre verdenskrig som var avgjørende for å frakte militære fly.
Etterkommere etter de såkalte Navajo-kodepraterne reagerte kraftig på at forfedrenes innsats forsvant fra den militære offentlige historien.
Har vært veldig usynlige
– Vi har vært veldig usynlige i dette landet fra starten av. Å miste en så viktig historie om oss som urfolk, føles vondt, sier historikeren Zonnie Gorman til AFP.
Hennes far Carl Gorman var en av de unge Navajo-kodepraterne som USAs marine rekrutterte i 1942 for å teste bruken av deres språk. Navajo-språket har en kompleks struktur som gjorde det til en svært effektiv krigskode.
Kodepraterne skulle spille en avgjørende rolle i amerikanske seiere i Stillehavskrigen, blant annet slaget om Iwo Jima.
Nøkkelord identifiserte
Det er uklart hvor mange titusener oppføringer som er slettet. Rundt et dusin nøkkelord som «homofil» (gay), «skjev» og «kvinne» er ifølge AP brukt for å identifisere uønsket innhold i søk generert av kunstig intelligens (KI).
Søkeordet gay rammet også flyet Enola Gay som slapp atombomben over Hiroshima. Flyet var oppkalt etter pilotens mor Enola Gay Tibbets.
Forsvarsdepartementet uttaler at de vil rette opp feil. Historien om Navajo-kodepraterne og Enola Gay skal gjenopprettes, heter det.
Uvesentlig om noe er historisk
Anonyme kilder i Forsvarsdepartementet forteller at de ikke har fått retningslinjer om historiske hendelser er et kriterium for å komme tilbake i arkiver og nettsteder.
Mange har forstått at det ikke spiller noen rolle om en hendelse er historisk. Hvis forsvarsminister Pete Hegseth mener at materialet handler om kjønn, rase eller andre viktige egenskaper, skal det fjernes.
Det blir sett som farlig å ikke følge ordren, ifølge kildene. Hvis et innlegg som feirer mangfold blir oppdaget kan det føre til at høytstående militære ledere blir sparket eller straffet.
KI merket DEI-innhold
Tjenestemenn forklarer at kunstig intelligens ble brukt til å søke etter nøkkelord på nettsidene til departementet, militæret og kommandoene.
Hvis en artikkel eller et bilde inneholdt ett av disse ordene, ble «DEI» lagt til i nettadressen. Dette signaliserte at innholdet skulle fjernes.
Å rydde innlegg fra X, Facebook og andre sosiale medier er mer komplisert og tidkrevende. En KI-kommando fungerer ikke like godt på disse sidene.
Derfor har både militært personell og sivile vurdert innleggene manuelt. De har jobbet sent om kvelden og i helgene med å gjennomgå enhetenes sosiale medier, og de har registrert og slettet referanser som går flere år tilbake. Fordi enkelte sivile ikke fikk jobbe i helgene, måtte militæret kalles inn for å ta over, ifølge kildene til AP.
Også næringslivet fjerner DEI
Presidentens beslutning om å avslutte DEI-programmene har ikke bare rammet den føderale regjeringen.
Siden Trump vant fjorårets valg har flere store amerikanske selskaper – blant annet Google, Meta, Amazon og McDonald’s – enten fjernet eller kraftig redusert sine DEI-programmer.
Ifølge New York Times er andelen som nevner «diversity, equity and inclusion» i sine rapporter falt med nesten 60 prosent siden 2024 blant de 500 største amerikanske selskapene (S&P 500).
Røkke øker investeringen i undervanns-wifi
Det italienske vekstselskapet Wsense har datterselskap i Bergen og en investor i Norge. De har nylig avsluttet en emisjon på 85 millioner kroner. Selskapet utvikler teknologi for trådløs kommunikasjon under vann, for det de kaller «internet of underwater things» (IOUT), skriver Shifter, som siterer en pressemelding.
Flere av investorene fra en runde i 2023 er også med nå, blant annet Røkke og Akers ventureselskap Runway FBU, CDP Venture Capital SGR, Swen’s Blue Ocean og Axon Partners Group. Wsense har også fått 12 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet. (hf)
Eidsiva Digital fikk 494 millioner kroner fra eierne
Selskapet som til 24. mars i år het Eidsiva bredbånd, nå Eidsiva Digital, leverte et driftsresultat etter første kvartal på 40 millioner kroner, opp fra 34 millioner kroner i samme kvartal i 2023. I dette tallet er også resultater fra Eidsiva Fiberinvest inkludert. Økningen skyldes ifølge en pressemelding: «skalering og økt inntekt per kunde». Den omtaler også kundevekst, men uten å tallfeste veksten.
I rapporten for Q1 ser vi også at Eidsiva Digital er tilført 494 millioner kroner fra eierne. Heller ikke her står det noe konkret om veksten i antallet bredbåndskunder.
Eidsiva-konsernet leverte et underliggende driftsresultat på 1167 millioner kroner i første kvartal 2025, en økning på 80 millioner fra samme kvartal i 2024. Samlede driftsinntekter i Q1 er på 3412 millioner kroner (3028 millioner kroner). Konsernets resultat etter skatt for første kvartal 2025 ble 1267 millioner kroner (1019 millioner kroner).
Pakistan hevder regjeringskonto på X ble hacket
Natt til fredag la Pakistans næringsdepartement ut en tweet der de ba om lån fra verdenssamfunnet på grunn av konflikten med India. Nå sier de at de ble hacket.
Meldingen på X handlet om at Pakistan trengte lån fra landets internasjonale partnere på grunn av den spente situasjonen med India.
– Vi jobber med å få deaktivert kontoen, sier næringsdepartementet nå til nyhetsbyrået Reuters.
Det er ikke kjent hvem som har lurt til seg tilgang til X-kontoen
Reuters trakk en sak om tweeten da det ble kjent at den var falsk.
Kommune-anbud: Vil ha elektronisk system for gravemeldinger
Fauske kommune har hatt ute på anbud en anskaffelse av et elektronisk system som skal håndtere gravemeldinger, gravesøknader, arbeidsmeldinger og håndtering av utleie av kommunens areal. Tjenesten skal gi kommunens kunder mulighet til å gjøre sine bestillinger digitalt på en enkel og effektiv måte.
Kommunen skriver i en kunngjøring at det bare er gjennom en avtale med Geomatikk AS at Fauske kommunes kunder får tilgang til kart og påvisning med beskrevne netteiere. Kontrakten de vil inngå med Geomatikk vil ha en varighet på ett år som kan utvides til fire. Prisen på anskaffelsen er stipulert il 1,2 millioner kroner.
Strand Consult: USA-lov vil avslutte Big Techs gratisreise på bredbånd
Eksplosiv vekst i internett-trafikk gir stor belastning på bredbåndsleverandører globalt. Det er vanskelig å få tilbakebetalt investeringer i nettverk. I USA ønsker den politiske ledelsen å øke investeringene i bredbånd, samtidig som prisene holdes lave. Men Big Tech (Google, Meta, Amazon, Microsoft, Apple, Tiktok og Netflix) tjener på økende nettverkskapasitet uten å bidra til å dekke kostnadene de skaper.
«Lowering Broadband Costs for Consumers Act of 2025» foreslår foreslår endringer i et fond for universelle tjenester på ni milliarder dollar. Det foreslås her at universelle tjenester også skal inkludere bredbånd- og tilbydere i randsoner i nettene. Dette inkluderer Big Tech.
I dag omsetter Big Tech-selskaper rundt 200 milliarder dollar årlig fra regioner som er finansiert av universelle tjenester, uten å bidra til programmet på ni milliarder dollar, ifølge Strand Consult.
Bill Gates vil gi bort 200 milliarder dollar de neste 20 årene
Stiftelsen til Microsoft-gründer Bill Gates planlegger å bruke over 200 milliarder dollar over de neste 20 årene, før den legges ned i 2045.
Tidligere var planen at Gates Foundation skulle holde på i 20 år etter Bill Gates' død, men nå fremskyndes altså oppløsningen av stiftelsen.
200 milliarder dollar, som i dag tilsvarer rundt 2200 milliarder kroner, utgjør 99 prosent av formuen til Gates.
Pengene skal blant annet gå til globalt helsearbeid og utdanning i USA.
Fremskyndingen kommer som følge av at stiftelsen ser mulighetene som ligger i kunstig intelligens for at mennesker skal få det bedre, samtidig som flere land reduserer bevilgningene til bistand.
WP: USA presser land til å godkjenne Musks Starlink
I forhandlingene om handelsavtaler legger USA press på andre land for å få dem til å godkjenne Elon Musks satellittnettverk Starlink, ifølge Washington Post.
Under to uker etter at president Donald Trump kunngjorde 50 prosent toll på Lesotho, holdt landets kommunikasjonsmyndighet et møte med representanter for Starlink.
Musks selskap ble da tildelt landets første lisens for satellittbaserte internettjenester, skriver Washington Post.
Intern kommunikasjon som avisen har fått tilgang til fra USAs utenriksdepartementet og amerikanske ambassader, viser hvordan det legges press på flere land for å få dem til å anerkjenne amerikanske satellittselskaper, særlig Starlink, selv om dette ikke eksplisitt er nevnt som et krav.
I forbindelse med slike forhandlinger har Starlink inngått avtaler med flere land, blant annet India, Somalia, Kongo, Bangladesh, Pakistan og Vietnam.
USAs utenriksdepartement understreker i en uttalelse at konkurransen med kinesiske selskaper er viktig og at «enhver patriotisk amerikaner bør ønske at et amerikansk selskap lykkes globalt».
Starlink er et prosjekt i regi av det amerikanske romfartsselskapet Space X, der mangemilliardær og Trumps rådgiver Elon Musk er største aksjonær.
Onecall til topps innen kundetilfredshet
Telia-eide Onecall vinner i år som i fjor bransjekategorien «mobilabonnement» i Norsk Kundebarometer, og havner på en svært sterk femteplass totalt sett. Telia mobil klatrer til pallplass på bransjelisten, ifølge en pressemelding fra Telia.
– Hos Onecall skal du kunne bruke mobilen som du vil, uten å betale mer enn du må. Det har vært vår filosofi i over 20 år, og det at vi nå har vunnet denne prisen syv av de siste åtte årene viser at vi lykkes. Vi er utrolig glade i kundene våre, og blir selvsagt henrykt når følelsen er gjensidig! Vi jobber alltid for å gjøre ting billigst mulig, men må innrømme at det ble en ekstra salami på brødskiva i dag, sier Jonatan Asplin, leder for Onecall og Mycall.
– I tillegg vil vi nok en gang si tusen takk for tilliten. Vi har jo verdens beste kunder, så derfor varmer det utrolig godt å få disse tilbakemeldingene fra dem!
Fiber-seier i Porsanger
Infranord Fiber åpner for bestillinger etter at de vant anbudet i Porsanger. Selskapet skal bygge ut bredbånd med høy hastighet i området Holmfjord-Mårnes-Ytre Leirpollen. Prosjektet omfatter strekking av fiber fra Børselvnes til Ytre Leirpollen, skriver Radio Nordkapp.
Infranord Fiber har totalansvar for prosjektering, bygging, eierskap og drift av nettverket. – Tilgang til raskt og stabilt internett er en forutsetning for bosetting, bolyst og næringsutvikling i distriktene. Vi er stolte av å bidra til digital utvikling i Porsanger, sier Håkon André Opgård, teknisk leder i Infranord Fiber.
– Unødvendig med gigabit-ytelse
Nextgentel lanserte under Telecom World-konferansen en ny kunde-app som viser hvor mye kapasitet og hastighet hver enkelt faktisk bruker på bredbåndet sitt. Målet er å hjelpe kundene med å velge riktig abonnement og avdekke det selskapet omtaler som «hastighetsbløffen» i bredbåndsmarkedet, skriver Telecom Revy.
– Vi selger altfor mye kapasitet og hastighet i forhold til det kunden faktisk trenger, sa Trond Bjorøy Larsen, administrerende direktør i NextGenTel, fra scenen.
Larsen argumenterer med at gigabit-ytelse slett ikke er nødvendig for den store majoriteten av norske bredbåndsbrukere. Han gikk så langt som å vise til salget av stadig raskere bredbånd som «hastighetsbløffen».