Nyhetsstudio

Det er mye bruk av kunstig intelligens blant de 26 ulike doktorgradsprosjektene som nå får 58 millioner kroner på deling fra regjeringen. Blant prosjektene er fremtidens forvaltning av sjøområder, læring og produktivitet i byggebransjen, og samhandling mellom Nav og helsetjenesten for sykmeldte med psykiske lidelser.

I Skatteetaten skal en ansatt ta doktorgrad på bruk av kunstig intelligens for beslutningstaking i offentlig sektor. I Øygarden kommune skal en ansatt forske på bruk av generativ KI og digital teknologi i utvikling av kritisk lesing i leseopplæringen.

I Kristiansand skal det forskes på økt kvalitet og arbeidsflyt med KI-metoder. Tolletaten skal se på datadrevet risikovurdering og beslutningsstøtte. I Øygarden skal det forskes på bruk av generativ KI og digital teknologi i utvikling og kritisk lesing.  Sykehusinnkjøp HF skal se på bruk av KI i innkjøpsprosesser. (hf)

For å møte behovene til seniorene tilbyr Telia gratis hjelp i butikk for alle kunder over 67 år. Målet er en tryggere og enklere hverdag med mobiltelefon og digitale tjenester, skriver selskapet i en pressemelding.

Mange er usikre når det kommer til å beskytte seg mot telefonsvindel, overføre kontakter og innhold fra gammel til ny telefon eller hvordan man oppretter sterke passord.

– Vi vet at mange seniorer setter pris på å kunne komme inn i en butikk og få hjelp. Derfor tilbyr vi litt ekstra til våre eldre kunder, sier John Sebastian Schmidt Slørdahl, leder for privatmarkedet på mobil i Telia Norge. Telia har 42 butikker over hele landet.

Kunder med ny mobil eller som vil flytte over innholdet sitt får hjelp til oppsett av mobil og SIM/eSIM, innlogging til sosiale medier og viktige apper, overføring av kontakter, bilder og apper, montering av inkludert skjermbeskytter, samt hjelp til oppdateringer, sikkerhetskopi og sikkerhet.

– Digital inkludering og å øke digitale ferdigheter hos alle generasjoner er et ansvar vi ønsker å ta, og dessuten et viktig mål for bærekraftsarbeidet vårt, sier Slørdahl. (hf)

𝗣𝗿𝗼𝗯𝗹𝗲𝗺𝗲𝘁 𝗲𝗿 𝗷𝗼 𝗶𝗸𝗸𝗷𝗲 𝗮𝘁 𝗼𝗳𝗳𝗲𝗻𝘁𝗹𝗶𝗴 𝘀𝗲𝗸𝘁𝗼𝗿 𝗯𝗿𝘂𝗸𝗲𝗿 𝗞𝗜 𝗳𝗼𝗿 𝗹𝗶𝘁𝗲 (𝗲𝗹𝗹𝗲𝗿 𝗳𝗼𝗿 𝗺𝘆𝗸𝗷𝗲). 𝗨𝘁𝗳𝗼𝗿𝗱𝗿𝗶𝗻𝗴𝗮 𝗸𝗷𝗲𝗺 𝗱𝗲𝗿𝘀𝗼𝗺 𝘃𝗶 𝗯𝗿𝘂𝗸𝗮𝗿 𝗞𝗜 𝘂𝗸𝗿𝗶𝘁𝗶𝘀𝗸.

– Når kunstig intelligens kan gi oss betre tjenestar, smartare arbeidsprosessar og potensielt frigjere tid i offentlig sektor – då er det sjølvklart at vi skal bruke KI, skriver Tekna-leder Elisabet Haugsbø på Linkedin.

Men vi må greie å roe ned den "halleluja-stemninga" litt... Bruk av verktøyet (KI) kan ikkje bli eit krav i seg sjølv. Målet må vere rett bruk og dermed rett enderesultat – ikkje bruk i seg sjølv. Når regjeringen (fortsatt) har mål om at 80 prosent av offentleg sektor skal ta i bruk KI, er det heilt avgjerande at vi samtidig greier å stille følgande spørsmål:

- Kva problem skal teknologien faktisk løyse?
- Kva utfordringar er det vi prøvar å fikse eller forbedre?
- Korleis sikrar vi at dei ansatte har kompetansen, medvirkninga og rammene som trengs?
KI må aldri erstatte kritisk tenking, faglig skjønn eller ansattes evne til å utføre sjølvstendig arbeidet. 𝗧𝗲𝗸𝗻𝗼𝗹𝗼𝗴𝗶 𝘀𝗸𝗮𝗹 𝘀𝘁𝘆𝗿𝗸𝗲 𝗳𝗮𝗴𝗮 𝗼𝗴 𝗳𝗮𝗴𝗹𝗲𝗴 𝗸𝗼𝗺𝗽𝗲𝘁𝗮𝗻𝘀𝗲 – 𝗶𝗸𝗸𝗷𝗲 𝘀𝘃𝗲𝗸𝗸𝗲 𝗱𝗲𝗻!

(hf)

KI-agenter, programmer som skal kunne gjøre en del oppgaver selvstendig, er tek-selskapenes nyeste satsningsområde. Nå har Microsoft betalingsmodellen klar.

For å holde tritt med de skyhøye kostnadene til maskinvare og strøm, er planen at kundene skal betale for hver gang de bruker den nye KI-agenten.

Det ble kjent da den amerikanske teknologikjempen tirsdag lanserte Copilot Cowork – en KI-agent som selvstendig kan utføre kontoroppgaver som å skrive dokumenter, lage regneark og sende eposter. Tanken er at den skal fungere som en assistent som kan handle på vegne av brukeren.

Verktøyet krever fortsatt et betalt Microsoft 365 Copilot-abonnement, men nå faktureres hver oppgave separat, basert på hvor mye datakraft den bruker.

I likhet med konkurrerende verktøy fra Google og Amazon kan den få en oppgave og så jobbe med den på egen hånd, noen ganger i flere timer.

Microsoft sier at en kunde brukte den til å sammenligne nesten 4.000 dokumenter i løpet av noen timer.

Årsaken til den nye prismodellen handler om kostnader: å kjøre disse KI-systemene krever langt mer datakraft enn en søkemotor eller en chatbot, og bruken kan variere mye fra bruker til bruker.

For å hindre uforutsette kjemperegninger må tjenesten skrus på aktivt, og selskaper kan sette tak på bruken for enkeltansatte eller for hvert team eller avdeling.

Romfartsselskapet Space X blar opp 60 milliarder dollar for å kjøpe opp KI-selskapet Cursor.

Nyheten om oppkjøpet kommer kun to dager etter at Elon Musks romfartsselskap gikk på børs i USA, noe som umiddelbart gjorde det til et av verdens høyest verdsatte.

Selskapet Anysphere er eierselskapet til KI-oppstartsbedriften Cursor. Tjenesten brukes særlig til koding og utvikling. SpaceX sier de venter at oppkjøpet kan fullføres i årets tredje kvartal.

Cursor ble grunnlagt i 2022 og har raskt fått en rekke kunder som bruker kunstig intelligens til utvikling og automatisert koding. De inngikk nylig avtaler med Anthropic og Google om å leie datakraft verdt 26 milliarder dollar hos deres datasentre.

Fra før eier SpaceX KI-tjenesten Xai, som driver KI-tjenesten på det sosiale mediet X, som Musk også eier etter at han kjøpte det som Twitter. De nevnte først interessen for Cursor i april, ifølge Reuters.

Den franske innenlandske etterretningstjenesten DGSI avslutter samarbeidet med det kontroversielle amerikanske teknologiselskapet Palantir.

Bakgrunnen er frykten for å bli avhengige av USA, som Frankrike har begynt å anse som en upålitelig partner.

– Vi kan ikke akseptere ny strategisk avhengighet i den digitale sfæren, sa statsminister Sébastien Lecornu i en video der han kunngjorde offentlige investeringer verdt 655 millioner euro (7,25 milliarder kroner) i utviklingen av fransk KI-industri.

I forrige uke valgte amerikanske myndigheter å sperre tilgangen til Fable-modellen til KI-giganten Anthropic for ikke-amerikanske brukere.

– Frankrike burde ikke være avhengig av godvilje fra enkelte partnere, som kan stenge tilgangen til kunstig intelligens, sa Lecornu.

Palantir ble grunnlagt av Peter Thiel, som lenge har hatt tette bånd til Trump-administrasjonen. Staters bruk av selskapets produkter har blitt svært kontroversielt i Europa, blant annet på grunn av potensialet for masseovervåking, brudd på individets rettigheter og personvernshensyn.

Det norske Forsvaret vurderer å ta Palantir i bruk, skriver blant annet Morgenbladet.

Frankrikes statsminister varsler investeringer på 7,2 milliarder kroner i kunstig intelligens de neste årene, blant annet i en KI-chat for ansatte i staten.

Statsminister Sébastien Lecornu kunngjorde tirsdag 655 millioner euro i KI-investeringer fram mot 2030. Blant annet skal det lages en digital helseassistent knyttet til det statlige helseforsikringsselskapet Ameli.

– Som elektrisiteten i sin tid, og som internett for 30 år siden, så endrer kunstig intelligens allerede livene våre, skriver Lecornu i sosiale medier.

De neste årene skal det lages en ny plattform for å gjøre tilgang til offentlig data enklere og en felles chat for alle offentlig ansatte.

– Vi kan enten bli utsatt for denne revolusjonen, eller vi kan lede den, skriver han.

Under et KI-toppmøte i Paris i Februar la president Emmanuel Macron fram sin visjon for å få fart på KI-utviklingen i Frankrike, som blant annet innebar nedkutting av byråkrati.

Hvordan Norge posisjonerer seg i EUs nye romsatsing og arktiske strategi var tema da Norges delegasjonen til EU inviterte til seminar med representanter fra EU-institusjoner, norske myndigheter, industri og forskningsmiljøer i Brussel forrige uke, kan vi lese i et nyhetsbrev fra regjeringen. 

EU er i gang med å oppdatere sin arktiske strategi og Norge har spilt inn at strategien bør bygge på sterke partnerskap og gjensidig nytte.

Under arrangementet understreket Kommisjonen betydningen av det nære samarbeidet med Norge, og omtalte Norge som EUs nærmeste partner på romområdet. Romdialogen i rammen av Partnerskapsavtalen for sikkerhet og forsvar ble beskrevet som en viktig milepæl i samarbeidet.

Det pågående samarbeidet ble også reflektert i EU–Norge Arktis dialog som fant sted i Oslo forrige uke. (hf)

Teknologiprodusenten Nvidia har fortalt om en rekke prosjekter i Sør-Korea, det meste knyttet til kunstig intelligens. De skal levere sin referansearkitektur for SK Telecoms nye gigawatt-skala sky-infrastruktur.

Nvidia har også inngått avtale med SK Hynix for utvikling av neste generasjon minnebrikker for KI-fabrikker, og LG Group bygger en KI-fabrikk basert på Nvidia-teknologi.

Hva som er viktigst er ikke lett å spå, men dårlig tilgang på minnebrikker er ventet å bremse mange KI-prosjekter rundt om i verden. SK Hynix skal utvikle minneenheter for Nvidias serie av superdatamaskiner, CPUer, PCer og selskapets robotplattform. (hf)

I Danmark vil regjeringen kutte pressestøtte til medier som bruker kunstig intelligens til å skrive nyheter. – Håpløst forslag, sier VG-topp Gard Steiro.

Den danske regjeringen lover i sin ferske regjeringsplattform å gjøre endringer i pressestøtten. For å regulere bruken av kunstig intelligens i mediene, vil de slutte å betale ut pressestøtte for KI-genererte nyheter.

Til Klassekampen sier VGs ansvarlige redaktør Gard Steiro at tiltaket vil virke svært begrensende for utviklingen til mediene.

– Det er litt som å stå i 1995 og si at medier som bruker internett, ikke skal få pressestøtte, sier han.

– Det finnes forsvarlig bruk av KI, og det finnes dårlig bruk av KI, men å forby det er en dårlig idé, legger han til.

Også Nettavisen-redaktør Alexandra Beverfjord er skeptisk.

– Brukt riktig av redaktørstyrte medier med tydelige etiske rammer kan kunstig intelligens tilføre verdi til både samfunnsoppdraget og til leserne, sier hun.

Verken VG eller Nettavisen mottar direkte pressestøtte i form av produksjonstilskudd, men nyter godt av momsfritaket, som ofte omtales som indirekte pressestøtte.