Fjerner minoriteter og kvinner fra amerikansk krigshistorie
I kampen mot mangfold, likestilling og inkludering (DEI), går det amerikanske Forsvarsdepartementet løs på egne arkiver. Minoriteter og kvinner forsvinner.
Det vakte stor oppsikt da nyhetsbyrået AP for et par uker siden fikk tak i en database over 26.000 dokumenter og bilder som skulle fjernes fra forsvarets arkiver og nettsider.
Reaksjonene er harde fra sinte lovgivere, lokale ledere og innbyggere over at helter og historiske hendelser blir radert ut.
– Galskapen må stoppes
Borgerkrigshistorikeren Kevin M. Levin slår alarm om at nettsiden til Æresgravlunden i Arlington har begynt å slette historiene om svarte, latinamerikanske og kvinnelige krigsveteraner fra sitt nettsted.
– Det er en trist dag når vårt eget militær blir tvunget til å vende ryggen til historiene om de modige menn og kvinner som har tjent dette landet med ære. Denne galskapen må stoppe, skriver historikeren i sosiale medier.
– Diskriminerer hvite menn
Slettingen av militære arkiver er en oppfølging av presidentordren Donald Trump utstedte i slutten av januar. Her beordrer han stans i alle føderale programmer som fremmer DEI – mangfold, likestilling og inkludering.
Republikanerne har i mange år kritisert disse ordningene for å hindre kvalifikasjonsbaserte ansettelser og diskriminere hvite menn.
Fjernet kvinner, fargede og urfok
Forsvarsminister Pete Hegseth har fulgt opp med omfattende anti-DEI tiltak. Det er under Hegseths ledelse av den omfattende opprydningen i arkivene er satt i gang.
Historiene om Tuskege Airmen – de første afroamerikanske militære flygerne under andre verdenskrig – er fjernet fra arkivene.
Nettsiden om Women Air Service Pilots (WASPs) er også borte. Den handlet om de kvinnelige pilotene under andre verdenskrig som var avgjørende for å frakte militære fly.
Etterkommere etter de såkalte Navajo-kodepraterne reagerte kraftig på at forfedrenes innsats forsvant fra den militære offentlige historien.
Har vært veldig usynlige
– Vi har vært veldig usynlige i dette landet fra starten av. Å miste en så viktig historie om oss som urfolk, føles vondt, sier historikeren Zonnie Gorman til AFP.
Hennes far Carl Gorman var en av de unge Navajo-kodepraterne som USAs marine rekrutterte i 1942 for å teste bruken av deres språk. Navajo-språket har en kompleks struktur som gjorde det til en svært effektiv krigskode.
Kodepraterne skulle spille en avgjørende rolle i amerikanske seiere i Stillehavskrigen, blant annet slaget om Iwo Jima.
Nøkkelord identifiserte
Det er uklart hvor mange titusener oppføringer som er slettet. Rundt et dusin nøkkelord som «homofil» (gay), «skjev» og «kvinne» er ifølge AP brukt for å identifisere uønsket innhold i søk generert av kunstig intelligens (KI).
Søkeordet gay rammet også flyet Enola Gay som slapp atombomben over Hiroshima. Flyet var oppkalt etter pilotens mor Enola Gay Tibbets.
Forsvarsdepartementet uttaler at de vil rette opp feil. Historien om Navajo-kodepraterne og Enola Gay skal gjenopprettes, heter det.
Uvesentlig om noe er historisk
Anonyme kilder i Forsvarsdepartementet forteller at de ikke har fått retningslinjer om historiske hendelser er et kriterium for å komme tilbake i arkiver og nettsteder.
Mange har forstått at det ikke spiller noen rolle om en hendelse er historisk. Hvis forsvarsminister Pete Hegseth mener at materialet handler om kjønn, rase eller andre viktige egenskaper, skal det fjernes.
Det blir sett som farlig å ikke følge ordren, ifølge kildene. Hvis et innlegg som feirer mangfold blir oppdaget kan det føre til at høytstående militære ledere blir sparket eller straffet.
KI merket DEI-innhold
Tjenestemenn forklarer at kunstig intelligens ble brukt til å søke etter nøkkelord på nettsidene til departementet, militæret og kommandoene.
Hvis en artikkel eller et bilde inneholdt ett av disse ordene, ble «DEI» lagt til i nettadressen. Dette signaliserte at innholdet skulle fjernes.
Å rydde innlegg fra X, Facebook og andre sosiale medier er mer komplisert og tidkrevende. En KI-kommando fungerer ikke like godt på disse sidene.
Derfor har både militært personell og sivile vurdert innleggene manuelt. De har jobbet sent om kvelden og i helgene med å gjennomgå enhetenes sosiale medier, og de har registrert og slettet referanser som går flere år tilbake. Fordi enkelte sivile ikke fikk jobbe i helgene, måtte militæret kalles inn for å ta over, ifølge kildene til AP.
Også næringslivet fjerner DEI
Presidentens beslutning om å avslutte DEI-programmene har ikke bare rammet den føderale regjeringen.
Siden Trump vant fjorårets valg har flere store amerikanske selskaper – blant annet Google, Meta, Amazon og McDonald’s – enten fjernet eller kraftig redusert sine DEI-programmer.
Ifølge New York Times er andelen som nevner «diversity, equity and inclusion» i sine rapporter falt med nesten 60 prosent siden 2024 blant de 500 største amerikanske selskapene (S&P 500).
Telenor lover kundene digital ro
Sju av ti nordmenn er bekymret for egen digital sikkerhet, viser en ny undersøkelse fra Telenor. Selskapets nye totalløsning for sikkerhet skal gi kundene digital ro. Løsningen har fått navnet «Sikre», og beskrives som en totalløsning for privatkunder, som skal beskytte hele familien både når de er på mobil og på hjemmenettet.
– Vi ønsker å gi kunder digital ro og trygghet. De skal vite at vi gjør det vi kan for å hindre dem mot å bli utsatt for digital kriminalitet. Samtidig vil vi ha gode løsninger for hjelp og støtte om noe skulle skje, sier Wiweke Reymert, leder for sikkerhetstjenester i privatmarkedet i Telenor Norge.
– Sikkerhetssenteret vil varsle blant annet om svindeltrender vi ser nå, om du har personopplysninger på avveie eller om noen tar opp kreditt i ditt navn, forklarer Reymert.
Sikre gir også rett til rådgivning og advokathjelp, økonomisk kompensasjon og psykologbistand dersom man opplever digital kriminalitet som for eksempel bilder på avveie, falske nettkjøp, ID-tyveri med mer. (hf)
Telenor-sjefene kjøper aksjer
Telenor forteller i en børsmelding at 11 av sjefene i konsernet har fått tildelt aksjer i forbindelse med selskapets plan for at (noen) ansatte kan kjøpe aksjer. Allokeringen av aksjer denne gang skjer til en kurs på 172,702 kroner per aksje. Her er lista over antall aksjer hver av sjefene nå har:
Benedicte Schilbred Fasmer 0/27.922
Torbjørn Wist 0/29.209
Dan Ouchterlony 202/31.848
Jon Omund Revhaug 289/25.321
Rita Skjærvik 290/25.131
Sigvart Voss Eriksen 289/10.920
Sune Jakobsson 290/7162
Irene Vold 290/5479
Roger Rønning 145/5844
Henrik T.A. Yttervik 232/645
Sabah Qayyum 46/440
Skatteetaten har problemer – får opp andres navn
Skatteetaten bekrefter til NTB at de undersøker pågående problemer. Visningsfeilen skal ikke gjøre at andre ser personlig informasjon, melder skatteetaten.
– Vi har hatt det som fremstår som en visningsfeil på våre nettsider. Dette medfører at enkelte som har logget inn har fått opp en liste over navn. Etter det vi kjenner til, har ingen andre fått sett andres personopplysninger, eller skatteforhold, sier pressesjef i Skatteetaten Christer Gilje til NTB.
De vet ikke hvor mange personer som rammes av feilen.
– Vi undersøker nå hva som er årsaken til dette og jobber med å rette feilen, sier han.
Adresseavisen meldte om problemene først.
Aker økte syv milliarder etter Nscale-kjøp
Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker deltok mandag i en stor emisjon i datasenter-selskapet Nscale. Investeringen fra Aker var på 3,4 milliarder kroner.
– Det fantastiske er at markedsverdien av Aker steg med cirka syv milliarder kroner, altså det dobbelte av hva Aker investerte i Nscale-emisjonen, skriver kommentator Thor Chr. Jensen i Dagens Næringsliv.
Han kaller det Aker gjør her for finansiell trolldom og anbefaler selskapet å fortsette å pøse inn så mye penger som mulig i den KI-relaterte datasenter-virksomheten.
UP varsler storkontroll neste uke
Utrykningspolitiet varsler om storkontroll kommende uke. Bruk av mobiltelefon bak rattet og manglende bruk av sikkerhetsbelte er særlig to feil de ser etter.
UP-sjef Knut Smedsrud sier til DinSide at de retter søkelyset spesielt mot disse to tingene, fordi de ofte får fatale konsekvenser i trafikken.
– Dette er målrettede kontroller for å forebygge ulovlig mobilbruk bak rattet og feil eller manglende bruk av bilbeltet. De fleste lar mobilen ligge, eller bruker håndfri mens de kjører, men vi ser fortsatt utfordringer – spesielt blant tungbilsjåfører og på motorveier, sier Smedsrud.
Utrykningspolitiets første aksjonsuke i 2026 starter mandag. Blir du tatt for ulovlig bruk av mobiltelefon bak rattet, koster det deg nå 10.750 kroner. For manglende bruk av bilbelte, vanker det et gebyr på 1500 kroner.
I hvert tredje dødsfall i trafikken, pekes det på manglende oppmerksomhet, ifølge Statens vegvesens analyser av dødsulykker. Det resulterte i 21 trafikkdrepte i 2024.
Regjeringsrapport: Norske mobilkunder får mindre for pengene enn Norden-naboene
En rapport konsulentselskapet Tefficient har laget på oppdrag fra Digitaliseringsdepartementet, viser at norske mobil- og bredbåndskunder betaler mye mer for tjenestene enn kunder i Sverige, Finland og Danmark.
Den norske Arpuen - månedlige inntekter per bruker (Average Revenue Per User) - ligger i de fleste tilfeller godt over nivåene i resten av Norden.
I tillegg bruker norske mobilkunder langt mindre data enn sine nordiske naboer.
Rapporten viser at teleselskapenes mobilinntekter per forbrukt gigabyte som følge av dette, er mellom 1,7 og 3,9 ganger høyere i Norge enn i de andre nordiske landene.
Norske abonnenter betaler også mer per Mbit/s median nedlastingshastighet sammenlignet med kunder i nabolandene.
Tefficient skriver at selv om norske mobiloperatører oftere inkluderer cybersikkerhet og skytjenester, forklarer disse tilleggene bare delvis det høye Arpu-nivået. Totalt sett får norske mobilabonnenter mindre igjen for pengene enn abonnenter i de andre nordiske landene, konkluderer rapporten.
Også for bredbånd betaler norske kunder mest. I tre av fire sammenligninger er Arpuen i Norge høyest.
Mobilnettet skrus av i Moskva med jevne mellomrom – Kreml sier det er «for sikkerhetsformål»
Det har vært flere tilfeller de siste ukene av at tilgangen til mobilt internett plutselig forsvinner i Moskva og andre russiske storbyer.
– Alle frakoblinger og kommunikasjonsbegrensninger foretas i tråd med gjeldende lovgiving. Alt er knyttet til behovet for å opprettholde sikkerheten, sier Kremls talsperson Dmitrij Peskov tirsdag.
Han la til at det jobbes med å finne løsninger på problemer det skaper for næringslivet.
Mandag ble problematikken veldig tydelig i etterkant av telefonsamtalen mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin. Journalister la merke til at den utenrikspolitiske rådgiveren Jurij Usjakovs forbindelse falt ut tre ganger under en telefonkonferanse.
Kreml har nylig gått inn for å begrense Russlands allerede tungt sensurerte internett ytterligere ved å blokkere meldingsapper som Telegram og Whatsapp.
Luftfartstilsynet fikk bekymringsmelding om droneregister
En feil har gjort det mulig å hente ut data fra Norges offisielle register for alle som flyr drone i Norge. Feilen er nå rettet, opplyser Luftfartstilsynet.
Luftfartstilsynet fikk bekymringsmeldingen sist onsdag, 4. mars, om en sårbarhet i flydrone.no, Norges offisielle register for alle som flyr drone i Norge.
– En feil i utviklingen av registeret gjorde det mulig å hente ut data om registrerte organisasjoner og piloter som er knyttet til organisasjonene, som man ikke skulle hatt tilgang til. Det er viktig å presisere at vi foreløpig ikke vet om sårbarheten har blitt utnyttet, skriver Luftfartstilsynet i en pressemelding.
Feilen er rettet, og det sjekkes om sårbarheten er blitt utnyttet.
– Vi meldte avviket til Datatilsynet på fredag, og den tekniske løsningen ble også implementert samme dag.
For organisasjoner var det i en periode mulig å hente ut navn, kontaktinformasjon, operatørnummer, forsikringsselskap og polisenummer samt betalingsinformasjon der fire av sifrene i kortnummeret er byttet ut med ****. For piloter knyttet til organisasjoner kunne man hente ut navn, kontaktinformasjon, type sertifikat og hvilken organisasjon piloten flyr for.
Dekningsdirektør: Dagevis med batteri løser ingenting
Uten strøm hjelper det verken med mobil eller satellitt, advarer Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor. Etter fjorårets vinterstormer ble store deler av Nord-Trøndelag mørklagt, og flere steder var uten mobildekning i mange dager.
I forkant av Trønder-Avisas folkemøte om beredskap i Steinkjer tirsdag 10. mars, tar Telenors dekningsdirektør, Bjørn Amundsen, et knallhardt oppgjør med den norske strømberedskapen.
– Det er ingen løsning at vi skal ha dagevis med batteri på basestasjonene våre. I slike tilfeller vil du uansett ikke få fylt bensin eller ladet bilen din. Butikkdørene vil ikke engang åpne seg, fordi strømmen er nede, forklarer Amundsen.
Majoriteten av de store utfallene vi har hatt i de siste stormene, skyldes kraftsvikt og brudd i strømnettet. Når stormene river ned infrastrukturen, ropes det ofte på bedre batterikapasitet på mobilmastene. Det mener telegiganten er å begynne i helt feil ende.
KI-selskapet Anthropic stevner Trump-administrasjonen for utestengelse
Anthropic ligger i strid med Trump-administrasjonen som vil bruke KI-teknologi til masseovervåking og autonome våpensystemer. Nå går saken til retten.
Pentagon-sjef Pete Hegseth kastet fredag Anthropic ut og begrunnet det med at selskapet nå er en «risiko i forsyningsleddet for nasjonal sikkerhet».
Forsvarsdepartementets beslutning kom noen timer etter at president Donald Trump beordret alle føderale etater til å skrinlegge samarbeid med Anthropic.
Anthropic vil ikke gå med på Pentagons krav og leverte mandag to stevninger, én ved en føderal domstol i California, den andre ved en føderal ankerett i Washington. De to stevningene gjelder ulike sider av Pentagons utestengelse av selskapet.
Målet med stevningene er å få opphevet Pentagons beslutning.