Fjerner minoriteter og kvinner fra amerikansk krigshistorie
I kampen mot mangfold, likestilling og inkludering (DEI), går det amerikanske Forsvarsdepartementet løs på egne arkiver. Minoriteter og kvinner forsvinner.
Det vakte stor oppsikt da nyhetsbyrået AP for et par uker siden fikk tak i en database over 26.000 dokumenter og bilder som skulle fjernes fra forsvarets arkiver og nettsider.
Reaksjonene er harde fra sinte lovgivere, lokale ledere og innbyggere over at helter og historiske hendelser blir radert ut.
– Galskapen må stoppes
Borgerkrigshistorikeren Kevin M. Levin slår alarm om at nettsiden til Æresgravlunden i Arlington har begynt å slette historiene om svarte, latinamerikanske og kvinnelige krigsveteraner fra sitt nettsted.
– Det er en trist dag når vårt eget militær blir tvunget til å vende ryggen til historiene om de modige menn og kvinner som har tjent dette landet med ære. Denne galskapen må stoppe, skriver historikeren i sosiale medier.
– Diskriminerer hvite menn
Slettingen av militære arkiver er en oppfølging av presidentordren Donald Trump utstedte i slutten av januar. Her beordrer han stans i alle føderale programmer som fremmer DEI – mangfold, likestilling og inkludering.
Republikanerne har i mange år kritisert disse ordningene for å hindre kvalifikasjonsbaserte ansettelser og diskriminere hvite menn.
Fjernet kvinner, fargede og urfok
Forsvarsminister Pete Hegseth har fulgt opp med omfattende anti-DEI tiltak. Det er under Hegseths ledelse av den omfattende opprydningen i arkivene er satt i gang.
Historiene om Tuskege Airmen – de første afroamerikanske militære flygerne under andre verdenskrig – er fjernet fra arkivene.
Nettsiden om Women Air Service Pilots (WASPs) er også borte. Den handlet om de kvinnelige pilotene under andre verdenskrig som var avgjørende for å frakte militære fly.
Etterkommere etter de såkalte Navajo-kodepraterne reagerte kraftig på at forfedrenes innsats forsvant fra den militære offentlige historien.
Har vært veldig usynlige
– Vi har vært veldig usynlige i dette landet fra starten av. Å miste en så viktig historie om oss som urfolk, føles vondt, sier historikeren Zonnie Gorman til AFP.
Hennes far Carl Gorman var en av de unge Navajo-kodepraterne som USAs marine rekrutterte i 1942 for å teste bruken av deres språk. Navajo-språket har en kompleks struktur som gjorde det til en svært effektiv krigskode.
Kodepraterne skulle spille en avgjørende rolle i amerikanske seiere i Stillehavskrigen, blant annet slaget om Iwo Jima.
Nøkkelord identifiserte
Det er uklart hvor mange titusener oppføringer som er slettet. Rundt et dusin nøkkelord som «homofil» (gay), «skjev» og «kvinne» er ifølge AP brukt for å identifisere uønsket innhold i søk generert av kunstig intelligens (KI).
Søkeordet gay rammet også flyet Enola Gay som slapp atombomben over Hiroshima. Flyet var oppkalt etter pilotens mor Enola Gay Tibbets.
Forsvarsdepartementet uttaler at de vil rette opp feil. Historien om Navajo-kodepraterne og Enola Gay skal gjenopprettes, heter det.
Uvesentlig om noe er historisk
Anonyme kilder i Forsvarsdepartementet forteller at de ikke har fått retningslinjer om historiske hendelser er et kriterium for å komme tilbake i arkiver og nettsteder.
Mange har forstått at det ikke spiller noen rolle om en hendelse er historisk. Hvis forsvarsminister Pete Hegseth mener at materialet handler om kjønn, rase eller andre viktige egenskaper, skal det fjernes.
Det blir sett som farlig å ikke følge ordren, ifølge kildene. Hvis et innlegg som feirer mangfold blir oppdaget kan det føre til at høytstående militære ledere blir sparket eller straffet.
KI merket DEI-innhold
Tjenestemenn forklarer at kunstig intelligens ble brukt til å søke etter nøkkelord på nettsidene til departementet, militæret og kommandoene.
Hvis en artikkel eller et bilde inneholdt ett av disse ordene, ble «DEI» lagt til i nettadressen. Dette signaliserte at innholdet skulle fjernes.
Å rydde innlegg fra X, Facebook og andre sosiale medier er mer komplisert og tidkrevende. En KI-kommando fungerer ikke like godt på disse sidene.
Derfor har både militært personell og sivile vurdert innleggene manuelt. De har jobbet sent om kvelden og i helgene med å gjennomgå enhetenes sosiale medier, og de har registrert og slettet referanser som går flere år tilbake. Fordi enkelte sivile ikke fikk jobbe i helgene, måtte militæret kalles inn for å ta over, ifølge kildene til AP.
Også næringslivet fjerner DEI
Presidentens beslutning om å avslutte DEI-programmene har ikke bare rammet den føderale regjeringen.
Siden Trump vant fjorårets valg har flere store amerikanske selskaper – blant annet Google, Meta, Amazon og McDonald’s – enten fjernet eller kraftig redusert sine DEI-programmer.
Ifølge New York Times er andelen som nevner «diversity, equity and inclusion» i sine rapporter falt med nesten 60 prosent siden 2024 blant de 500 største amerikanske selskapene (S&P 500).
Nokia og Tampet utvider 5G-nett i Mexicogulfen
Tidligere i år satte Tampet inn basestasjoner fra Nokia på offshore-installasjoner i Nordsjøen. Nå skal erfaringene herfra tas i bruk når Tampnets mobilnett i Mexicogulfen skal moderniseres til 5G.
Alle de 120 basestasjonene Tampnet har i gulfen skal nå få Nokia-utstyr. I tillegg skal nettet gi dekning til 350-400 plattformer, rigger, flytende produksjons- og lagringsenheter, vindkraftverk og skip. Tampnet har både et offentlig mobilnett og private mobilnett i området, i tillegg til et undersjøisk fibernett som knytter basestasjoner og plattformer til nettverket på land. (hf)
Historisk KI-åpning i Bergen
Onsdag åpner Universitetet i Bergen (UiB) og NTNU det nye forskningssenteret AI LEARN. Senteret er en del av regjeringens satsing på kunstig intelligens.
AI LEARN er ett av seks miljøer som deler regjeringens «KI-milliard», og har mottatt 200 millioner kroner i støtte. Dette er den største enkelttildelingen til et forskningssenter ved UiB noensinne.
Senteret skiller seg ut ved å fokusere på de menneskelige sidene ved teknologien, fremfor bare kode og algoritmer. Med 35 partnere skal de forske på hvordan kunstig intelligens påvirker læring, juss og etikk.
– Det er avgjørende å forstå samspillet mellom mennesker og KI, og hvordan vi skal lære og arbeide sammen fremover, sier senterdirektør Barbara Wasson i en pressemelding.
Tieto selger Bekk Consulting for 1,7 milliarder
IT-giganten Tieto (tidligere Tietoevry) har inngått en avtale om å selge det norske konsulentselskapet Bekk Consulting til oppkjøpsfondet Axcel.
Prislappen på transaksjonen er satt til 1,7 milliarder kroner. Salget ble bekreftet i en pressemelding sendt ut mandag.
Bekk Consulting, som har rundt 600 ansatte fordelt på kontorer i Oslo og Trondheim, har vært en del av Tietoevry-konsernet, men selges nå ut som ledd i en strategisk endring. Ifølge meldingen ønsker eierselskapet å redefinere sitt strategiske fokus innen teknologirådgivning, og har konkludert med at Bekk vil ha bedre forutsetninger for videre vekst på egne ben sammen med nye eiere.
– Vi er glade for å samarbeide med Bekk for å støtte deres fortsatte utvikling som en ledende partner innen digital transformasjon, uttaler Axcel i forbindelse med oppkjøpet.
Salget forventes gjennomført i løpet av første kvartal 2026, og provenyet skal etter planen benyttes til å redusere gjeld samt distribueres tilbake til aksjonærene.
Datatilsynet kritiserer Helseplattformen etter tilsyn – varsler pålegg om retting
Datatilsynet har funnet «vesentlige mangler» og brudd på personvernreglene under et tilsyn med det omdiskuterte journalsystemet Helseplattformen.
– Vi har identifisert svakheter i organiseringen og ansvarsforhold. Det viktigste nå er at eksisterende feil blir rettet. At mye har fungert godt nok i praksis, skyldes at aktørene som bruker Helseplattformen – og da særlig helseforetakene – har tatt et ansvar de juridisk sett ikke har, sier direktør Line Coll i Datatilsynet.
De åpnet tilsynet med journalsystemet etter å ha fått flere bekymringsmeldinger og meldinger om brudd på personopplysningssikkerheten.
Helseplattformen leverer journalløsning og samhandlingsløsning til sykehus og kommuner i Midt-Norge. Systemet har fått kritikk for feil og mangler blant annet ved St. Olavs hospital i Trondheim.
Flere tilsyn
Under tilsynet har Datatilsynet undersøkt Helseplattformen AS, samt St. Olavs hospital og Melhus kommune, som bruker løsningen.
Datatilsynet har ikke kontrollert forhold som har direkte betydning for pasientsikkerheten, for eksempel henvisninger som ikke har kommet fram til mottakeren.
– Dette har vært alvorlige feil, men de faller likevel ikke naturlig inn under vår tilsynsmyndighet, understreker Coll. Datatilsynet er heller ikke rette myndighet til å vurdere om Helseplattformen er et godt og egnet arbeidsverktøy for helsepersonell.
Parallelt har imidlertid Statens helsetilsyn og Statsforvalteren gjennomført tilsyn med deler av Helseplattformen som går på pasientsikkerhet.
Varsel om vedtak
Datatilsynet varsler nå pålegg om retting, og Helseplattformen AS må utarbeide en tidsplan for dette arbeidet.
– Dette er kun er varsel om vedtak. Helseplattformen AS har frist til 6. januar med å uttale seg om saken før endelig vedtak fattes, skriver Datatilsynet.
Stortinget vedtok i februar en gjennomgang av Helseplattformen, som innebærer uavhengige økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske analyser av fordeler og ulemper med Helseplattformen.
Tidligere har Riksrevisjonen gitt sterk kritikk til innføringen av Helseplattformen, og mener at den har truet pasientsikkerheten.
Telenor bygger fiber til 37 i Iveland
I første halvår av 2026 vil private husstander på Ranestad, Dalane-Øyna og Fredheim-Fjermedalen få tilbud om tilknyttning til fibernettet, skriver Iveland kommune på sitt nettsted. Telenor har fått tildelt oppdraget og skal stå for utbyggingen.
Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har bevilget en ramme på 23,6 millioner kroner til bredbåndsprosjekter i Agder for 2025. Det er fylkeskommunen som fordeler disse pengene basert på søknadene kommunene sender inn. Det er 10 prosent egenandel (kommunal andel). Følgende tre prosjekt har mottatt tilskudd og vil igangsettes første halvår 2026:
- Sammen med Birkenes kommune er det tildelt offentlig støtte på kr. 4,8 mill. til 30 husstander (22 i Iveland) på strekningen Fredheim – Fjermedalen
- Det er tildelt offentlig støtte på 2 mill kroner til ni husstander på strekningen Dalane – Øyna
- Det er tildelt offentlig støtte på kr. 1,24 mill kr til seks husstander på Ranestad
(hf)
Vedum: – Skulle gjerne kommet lenger på bredbånd
Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum advarer i Nationen SV og MDG mot å sette inn Frp og Høyre i regjering. Han peker på at Frp vil kutte fire milliarder kroner og Høyre vil kutte 1,5 milliarder kroner i jordbruksoppgjøret.
Vedum trekker særlig fram pengeløftet for Kommune-Norge, skroting av gjødselavgiften, sikring av jordbrukskonto for bøndene og styrking av veterinærdekning som klare seire for partiet.
Han skulle gjerne hatt mer: – Vi kunne gjerne kommet enda lenger på bredbånd, som vi har løftet. Men helheten i budsjettet er bra. Så vi er opptatt av å få flertall for den.
SP fikk løftet bredbåndsstøtten fra 34 til 125 millioner kroner i forslaget til budsjettet for 2026. (hf)
OT-rapport viser angrep og nedetid
Rapporten “The European Countries OT Security Landscape: From Operational Stability to Cyber-Ready Manufacturing”, tar for seg sikkerhet rundt operasjonell teknologi (OT). Dette er teknologien som styrer eksempelvis industriproduksjon.
Basert på svar fra 185 europeiske industrielle organisasjoner fra Østerrike, Italia, Spania og Norden, viser rapportene en sektor der cybersikkerhet ikke lenger kun er et krav til etterlevelse, men en strategisk faktor som fremmer innovasjon og vekst, skriver Octoplant, som står bak rapporten, i en pressemelding. Her er hovedfunnene:
- 71 % av europeiske industrielle organisasjoner har opplevd cybersikkerhetshendelser, hovedsakelig datainnbrudd og uautorisert tilgang
- 88 % av OT-systemeiere erkjenner utfordringer knyttet til nedetid, mens 41 % av sporadiske OT-brukere og 42 % av beslutningstakere involvert i OT deler dette synet
- 68 % av mindre selskaper (300–499 ansatte) opplevde systemnedetid og utstyrsfeil
- 88 % av organisasjonene planlegger å implementere prediktivt vedlikehold og sanntidsanalyse
(hf)
Telia lover bedre dekning i utkanten i Sverige
Med en halv milliard kroner skal den svenske «glesbygden» få bedre mobildekning. 17.000 kvadratkilometer av landet skal få nye master og bedre mobildekning fram mot 2030.
– Målet er et robust og sikkert mobilnett som når flere, uansett hvor man bor eller drar, skriver Telia i en pressemelding.
Telia skriver at deres 4G og 5G-nett vil dekke 99,9 prosent av befolkningen ved årskiftet og 94 prosent av arealet. Den nye satsingen skjer i 13 fylker og i 43 kommuner. (hf)
9228 skal få bredbånd fra statsstøtte
Den svenske Post- och telestyrelsen har fordelt 740 millioner kroner i støtte til bredbånd for 2025. Totalt 9228 husstander, bedrifter og fritidsboliger får nå mulighet til å knytte seg til hurtig bredbånd via 182 prosjekter som kan begynne utbygging den 1. desember, skriver Telekomnyheterna. Det betyr at støtten er på i gjennomsnitt drøyt 80.000 kroner per husstand.
Operatører, kommuner og fiberforeninger sendte inn søknader på til sammen 1,25 milliarder kroner. Ifølge PTS kom søknadene fra 82 ulike aktører og omfattet 273 prosjekter over hele Sverige.
I gjennomsnitt ble det søkt om 4,6 millioner per prosjekt, som gjennomsnittlig ville bygge til 53 husstander. Det gir en gjennomsnittlig kostnad per husstand på 87.000 svenske kroner i søknadsmassen. (hf)
Telias 2G-nett er historie 2. desember
Siden august har Telia stengt 2G fylke for fylke, og 2. desember er det slutt også i Oslo, Akershus, Drammen, Østfold og Vestfold. Stengingen har bydd på få problemer for kundene, som i stor grad har vært godt forberedt. Samtidig er det de mest folkerike områdene som gjenstår, og Telia oppfordrer folk til å sjekke utstyret sitt så raskt som mulig.
Telia har kommunisert direkte med både privatkunder, offentlige kunder og bedriftskunder over lengre tid og informert om konsekvensene av stengingen og hva folk må gjøre for å forberede seg. Dette gjelder også for kunder av OneCall, Mycall og Phonero, da de er en del av Telia og bruker samme mobilnett.
– Jeg vil gjerne berømme både privat- og bedriftskundene for at de har gjort sin del av jobben. Informasjonen vi har sendt ut både direkte til kunder og gjennom mediene har hatt god effekt, og kundene har forstått hva de må gjøre for fortsatt å kunne ringe og bruke utstyret sitt, sier Morten Karlsen Sørby, fungerende administrerende direktør i Telia Norge.
Telia oppfordrer nå kunder i de gjenstående områdene til å sjekke utstyret sitt så raskt som mulig. Utstyr som kun støtter 2G slutter nemlig å fungere det øyeblikket Telia skrur av 2G, så det er viktig at kundene forholder seg til stengingen og konsekvensene av den. For å ringe må de bytte til en telefon som støtter 4G eller 5G. Det gjelder også kunder som har SIM-kort som støtter 2G i andre enheter som modem og IoT-utstyr, som for eksempel ring hytta varm-løsninger, garasjeporter, heiser og lignende. Kunder som er usikre bør sette seg inn i informasjonen på nettsiden, ta kontakt med Telias kundesenter eller gå innom sin nærmeste Telia-butikk.
– Tenk også på eldre og yngre familiemedlemmer og venner, som kanskje har eldre mobiltelefoner, men som ikke forstår teknologi så godt og som trenger hjelp til å finne ut av dette, sier Karlsen Sørby. (hf)