Fjerner minoriteter og kvinner fra amerikansk krigshistorie
I kampen mot mangfold, likestilling og inkludering (DEI), går det amerikanske Forsvarsdepartementet løs på egne arkiver. Minoriteter og kvinner forsvinner.
Det vakte stor oppsikt da nyhetsbyrået AP for et par uker siden fikk tak i en database over 26.000 dokumenter og bilder som skulle fjernes fra forsvarets arkiver og nettsider.
Reaksjonene er harde fra sinte lovgivere, lokale ledere og innbyggere over at helter og historiske hendelser blir radert ut.
– Galskapen må stoppes
Borgerkrigshistorikeren Kevin M. Levin slår alarm om at nettsiden til Æresgravlunden i Arlington har begynt å slette historiene om svarte, latinamerikanske og kvinnelige krigsveteraner fra sitt nettsted.
– Det er en trist dag når vårt eget militær blir tvunget til å vende ryggen til historiene om de modige menn og kvinner som har tjent dette landet med ære. Denne galskapen må stoppe, skriver historikeren i sosiale medier.
– Diskriminerer hvite menn
Slettingen av militære arkiver er en oppfølging av presidentordren Donald Trump utstedte i slutten av januar. Her beordrer han stans i alle føderale programmer som fremmer DEI – mangfold, likestilling og inkludering.
Republikanerne har i mange år kritisert disse ordningene for å hindre kvalifikasjonsbaserte ansettelser og diskriminere hvite menn.
Fjernet kvinner, fargede og urfok
Forsvarsminister Pete Hegseth har fulgt opp med omfattende anti-DEI tiltak. Det er under Hegseths ledelse av den omfattende opprydningen i arkivene er satt i gang.
Historiene om Tuskege Airmen – de første afroamerikanske militære flygerne under andre verdenskrig – er fjernet fra arkivene.
Nettsiden om Women Air Service Pilots (WASPs) er også borte. Den handlet om de kvinnelige pilotene under andre verdenskrig som var avgjørende for å frakte militære fly.
Etterkommere etter de såkalte Navajo-kodepraterne reagerte kraftig på at forfedrenes innsats forsvant fra den militære offentlige historien.
Har vært veldig usynlige
– Vi har vært veldig usynlige i dette landet fra starten av. Å miste en så viktig historie om oss som urfolk, føles vondt, sier historikeren Zonnie Gorman til AFP.
Hennes far Carl Gorman var en av de unge Navajo-kodepraterne som USAs marine rekrutterte i 1942 for å teste bruken av deres språk. Navajo-språket har en kompleks struktur som gjorde det til en svært effektiv krigskode.
Kodepraterne skulle spille en avgjørende rolle i amerikanske seiere i Stillehavskrigen, blant annet slaget om Iwo Jima.
Nøkkelord identifiserte
Det er uklart hvor mange titusener oppføringer som er slettet. Rundt et dusin nøkkelord som «homofil» (gay), «skjev» og «kvinne» er ifølge AP brukt for å identifisere uønsket innhold i søk generert av kunstig intelligens (KI).
Søkeordet gay rammet også flyet Enola Gay som slapp atombomben over Hiroshima. Flyet var oppkalt etter pilotens mor Enola Gay Tibbets.
Forsvarsdepartementet uttaler at de vil rette opp feil. Historien om Navajo-kodepraterne og Enola Gay skal gjenopprettes, heter det.
Uvesentlig om noe er historisk
Anonyme kilder i Forsvarsdepartementet forteller at de ikke har fått retningslinjer om historiske hendelser er et kriterium for å komme tilbake i arkiver og nettsteder.
Mange har forstått at det ikke spiller noen rolle om en hendelse er historisk. Hvis forsvarsminister Pete Hegseth mener at materialet handler om kjønn, rase eller andre viktige egenskaper, skal det fjernes.
Det blir sett som farlig å ikke følge ordren, ifølge kildene. Hvis et innlegg som feirer mangfold blir oppdaget kan det føre til at høytstående militære ledere blir sparket eller straffet.
KI merket DEI-innhold
Tjenestemenn forklarer at kunstig intelligens ble brukt til å søke etter nøkkelord på nettsidene til departementet, militæret og kommandoene.
Hvis en artikkel eller et bilde inneholdt ett av disse ordene, ble «DEI» lagt til i nettadressen. Dette signaliserte at innholdet skulle fjernes.
Å rydde innlegg fra X, Facebook og andre sosiale medier er mer komplisert og tidkrevende. En KI-kommando fungerer ikke like godt på disse sidene.
Derfor har både militært personell og sivile vurdert innleggene manuelt. De har jobbet sent om kvelden og i helgene med å gjennomgå enhetenes sosiale medier, og de har registrert og slettet referanser som går flere år tilbake. Fordi enkelte sivile ikke fikk jobbe i helgene, måtte militæret kalles inn for å ta over, ifølge kildene til AP.
Også næringslivet fjerner DEI
Presidentens beslutning om å avslutte DEI-programmene har ikke bare rammet den føderale regjeringen.
Siden Trump vant fjorårets valg har flere store amerikanske selskaper – blant annet Google, Meta, Amazon og McDonald’s – enten fjernet eller kraftig redusert sine DEI-programmer.
Ifølge New York Times er andelen som nevner «diversity, equity and inclusion» i sine rapporter falt med nesten 60 prosent siden 2024 blant de 500 største amerikanske selskapene (S&P 500).
KI-selskapet Anthropic stevner Trump-administrasjonen for utestengelse
Anthropic ligger i strid med Trump-administrasjonen som vil bruke KI-teknologi til masseovervåking og autonome våpensystemer. Nå går saken til retten.
Pentagon-sjef Pete Hegseth kastet fredag Anthropic ut og begrunnet det med at selskapet nå er en «risiko i forsyningsleddet for nasjonal sikkerhet».
Forsvarsdepartementets beslutning kom noen timer etter at president Donald Trump beordret alle føderale etater til å skrinlegge samarbeid med Anthropic.
Anthropic vil ikke gå med på Pentagons krav og leverte mandag to stevninger, én ved en føderal domstol i California, den andre ved en føderal ankerett i Washington. De to stevningene gjelder ulike sider av Pentagons utestengelse av selskapet.
Målet med stevningene er å få opphevet Pentagons beslutning.
Krigens algoritmer: Hvordan KI former krigen
Kunstig intelligens har fått en stadig viktigere rolle i militære operasjoner, noe som blir veldig tydelig i den pågående konflikten mellom Israel, USA og Iran. Teknologien brukes til å analysere enorme mengder data fra satellitter, droner og overvåkningssystemer for å identifisere mønstre og mål raskere enn mennesker kan. Dette inkluderer å overvåke hackede trafikkameraer og avskjære kommunikasjon mellom iranske tjenestemenn for å kartlegge bevegelser og aktiviteter, skriver redaktør Saf Malik i Capacity Global.
Bruken av KI gir militære fordeler ved å muliggjøre raskere og bedre informerte beslutninger, men øker også risikoen for feil og eskalering, advarer forsvarseksperter. Feilaktige data eller skjevheter i modellene kan føre til feilaktige konklusjoner, og den raske beslutningstakingen kan redusere muligheten for diplomatiske løsninger, skriver nettstedet. (hf)
Dugnadstjeneste har passert 5000 saker
FiksGataMi har nå passert 5000 innsendte saker siden tjenesten ble gjenopplivet for omtrent ett år siden. Den digitale dugnadstjenesten lar innbyggere melde fra om alt fra hull i veien og forsøpling til dårlig belysning i sitt nærmiljø.
Systemet bruker åpne data fra blant annet Kartverket og Statens vegvesen for å sende meldingene automatisk til riktig instans. Dermed slipper brukeren å selv finne ut om det er kommunen, fylket eller staten som har ansvaret for det aktuelle området.
Initiativtaker Christer Gundersen har stått for mye av utviklingen med hjelp fra frivillige. Han ser på milepælen som et bevis på at mange ønsker å bidra til fellesskapet.
– 5000 mennesker har stoppet opp i hverdagen, tatt frem telefonen, beskrevet et problem og sendt inn et forslag til forbedring i sitt nærmiljø. Det synes jeg er verdt å feire litt, skriver Gundersen i et innlegg på LinkedIn.
Han mener tjenesten først og fremst fungerer som en kanal for lokalt engasjement. Siden oppstarten har det kommet inn bidrag fra hele landet.
Telenor sukrer pillen for Globalconnect-kjøp
Fristen for Konkurransetilsynet til å si ja eller nei til Telenors oppkjøp av fiberkundene til Globalconnect er utsatt enda en gang, nå til 17. mars.
Telenor har, ifølge DN.no, kommet med et forslag om avhjelpende tiltak til Konkurransetilsynet. Det er ikke kjent hva det er Telenor har foreslått. Dermed er fristen Konkurransetilsynet har for å enten fatte vedtak om avhjelpende tiltak, eller stanse oppkjøpet, utsatt til 17. mars, etter først å ha blitt utsatt fra 18. februar til 6. mars, slik Digi tidligere har meldt.
Oppkjøpet gjelder Telenors kjøp av 140.000 fiberkunder fra Globalconnect, inkludert selve fiberkablene. Prisen ble oppgitt til seks milliarder kroner da kjøpet ble kjent 8. juli 2025. (hf)
Vipps utvider med grønlandske numre
Nå kan også grønlendere motta og sende penger på Vipps med sine grønlandske telefonnumre. Mange grønlendere har både danske og grønlandske simkort, og har hittill måtte bruke danske telefonnumre for å kunne bruke Vipps.
Fra mandag er det også mulig å velge grønlandsk språk i appen. Det blir det syvende språkvalget i Vipps-appen, i tillegg til bokmål, nynorsk, svensk, dansk finsk og engelsk.
Etter at Vipps fusjonerte med Mobile Pay i 2024 kan man bruke Vipps/Mobile Pay i både Norge, Sverige, Finland og Danmark - inkludert Grønland, som har rundt 27.000 brukere.
– Dette er et godt eksempel på hvordan konkrete løsninger kan binde Norden tettere sammen i praksis, og Vipps gjør i rekordfart det som det offisielle nordiske samarbeidet ennå ikke har fått helt til, sier generalsekretær Espen Stedje i Foreningen Norden i meldingen Vipps har sendt ut i forbindelse med Grønland-satsingen.
Fiberutbyggingen i Fåvang starter snart
Eidsiva beklager forsinkelsen i prosjektet, men nå skal fiberutbyggingen i Fåvang sør snart i gang, skriver Ringebu kommune. Nye planer for utbyggingen er endelig på plass og gravemaskinene står klare så snart vinteren slipper taket. Da starter omsider fiberutbyggingen i Fåvang Sør. Forberedende aktiviteter har allerede startet. Det er mer effektivt å levere til alle når bestillingene er inne, før graving og strekking av fiber starter så Eidsiva håper at fleste mulig bestiller fiber nå.
Alle får nå et nytt tilbud fra Eidsiva; kr 4 990,- i tilkobling og kampanjepris kr 999,- per måned for TV og bredbånd med 500 Mbit/s i 12 måneder. Det er selvsagt mulig å bare bestille bredbånd også eller velge et annet månedsabonnement, kan vi lese i meldinga fra kommunen. (hf)
Finnmarksløpet rammet av jamming
GPS-systemet til Finnmarksløpets hoveddistanse, kalt FL1200, fungerte ikke rett etter løpsstart fredag grunnet en militærøvelse.
Løperne sto helt stille på løpets kartløsning, ifølge NRK.
– Det pågår militærøvelser som dessverre påvirker GPS-trackingen med jamming og spoofing, skrev Finnmarksløpet til brukere på Facebook.
GPS-løsningen er i år lagt bak betalingsmur og koster 69 kroner, ifølge arrangørens nettsider. Årsaken er kostnadene rundt arrangementet, og løsningen er helt ny i år.
Meta saksøkes for smarte briller
Meta saksøkes for personvernsbrudd og villedende markedsføring knyttet til selskapets såkalte smarte KI-briller, melder Techcrunch.
I en stevning fra advokatfirmaet Clarkson Law Firm heter det at Metas smarte briller med kunstig intelligens markedsføres med løfter om at de er «bygget for ditt personvern». Det gir grunn til å tro at brukernes innspillinger med brillene ikke overvåkes, skriver Techcrunch.
Samtidig hevder advokatfirmaet at brukerne ikke kan velge å si nei til at innspillingene lagres i en database for gransking.
Meta opplyser på sin side at deres ansatte går gjennom informasjonen for å forbedre brukernes opplevelse. Det forklares i Metas personvernregler.
Ifølge både Svenska Dagbladet og Göteborgs-Posten, som begge har gransket Meta, spres brukernes innspilte innhold til ulike steder i verden uten at brukerne har forstått det.
Indonesia innfører aldersgrense for sosiale medier
Indonesia vil innføre en aldersgrense på 16 år for sosiale medier på såkalte høyrisikoplattformer.
Plattformene gjelder blant annet Youtube, Tiktok, Facebook, Instagram, Threads, X, Bigo Live og Roblox.
Digitalminister Meutya Hafid sier innføringen av den nye reguleringen starter 28. mars og skal skje gradvis etter det fram til plattformene oppfyller sine forpliktelser.
– Utgangspunktet er klart. Barna våre møter en økning av reelle trusler. Fra å bli utsatt for pornografi, nettmobbing, nettsvindel og viktigst av alt, avhengighet. Regjeringen er her slik at foreldre ikke lenger må kjempe alene mot algoritmegiganter, sier Hafid.
Tråler kuttet fiberkabel mellom Norge og Storbritannia
En dansk tråler mistenkes for å ha kappet Altibox Carriers NO-UK-kabel mellom Norge og Storbritannia.
Telecom Revy skriver at bruddet skjedde om ettermiddagen 25. februar vest for Egersund på norsk sokkel i Nordsjøen. Et kabelskip arbeider nå på bruddstedet med å reparere skaden.
Kort tid etter hendelsen ble det klart at en dansk fiskebåt hadde vært i området da forbindelsen på kabelen ble brutt, og undersøkelser med en fjrernstyrt undervannsdrone bekreftet mistanken om at tråling var årsaken til bruddet, opplyser Andreas Veggeland, kommunikasjonssjef for tele i Lyse til Telecom Revy.
– Vi har nå ingen grunn til å tro at dette er sabotasje. Alt tyder på at det er et uhell, sier han.
Veggeland sier at ingen kunder har merket noe til kabelbruddet, fordi trafikken er blitt rutet over på andre kabler. Han opplyser at målet er å reparere kabelen i løpet av fredag.