Forskere advarer mot russisk desinformasjon i KI-modeller
Et omfattende russisk desinformasjonsnettverk manipulerer vestlige KI-samtaleroboter til å spre propaganda fra Kreml, advarer forskere. Den økende russiske påvirkningen skjer samtidig som USA skal ha satt cyberoperasjonene mot Moskva på pause.
Det såkalte Pravda-nettverket er en stor operasjon med base i Moskva. Den sprer prorussiske fortellinger globalt. Målet er å forvrenge svarene til samtalerobotene (chatbots), og de store språkmodellene blir ifølge nyhetsbyrået AFP oversvømmet med falske påstander fra Kreml.
Pravda-nettverket produserer ikke eget innhold, men aggregerer materiale fra andre kilder, inkludert russiske statlige medier, nettverk som Telegram, og pro-Kreml-påvirkere. Påvirkningen skjer ikke direkte, men ved at samtalerobotene blir matet med innhold som er propaganda, går det fram av en rapport fra analyseselskapet Newsguard. Selskapet jobber for å identifisere desinformasjon.
Trussel mot integriteten
Mer enn 3,6 millioner artikler ble publisert i fjor, og de fant veien inn i ledende vestlige samtaleroboter, ifølge anti-desinformasjonsnettverket American Sunlight Project.
– De russiske påvirkningsoperasjonene utgjør nå en trussel mot integriteten til demokratisk diskurs over hele verden. Pravda-nettverkets evne til å spre desinformasjon i så stort omfang er uten sidestykke. Muligheten deres til å påvirke AI-systemer gjør denne trusselen enda farligere, sier administrerende direktør i American Sunlight Project, Nina Jankowicz, til AFP.
Amerikansk pause i cyberoperasjoner
Eksperter advarer om at denne desinformasjonen kan bli enda mer utbredt uten tilsyn i USA.
Tidligere denne måneden rapporterte flere amerikanske medier om at forsvarsminister Pete Hegseth hadde beordret en pause på alle landets cyberoperasjoner mot Russland, inkludert planlegging for offensive tiltak.
Ordren skal være en del av en overordnet revurdering av USAs operasjoner mot Moskva. Varigheten eller omfanget av pausen er imidlertid uklart.
Pentagon nektet å kommentere nyheten, men endringen kommer samtidig som president Donald Trump har presset på for forhandlinger om å få slutt på den tre år lange krigen i Ukraina. Endringen kom også dager etter at USAs president irettesatte sin ukrainske motpart, Volodymyr Zelenskyj, under et stormfullt møte i Det hvite hus.
Sprer usannheter
Newsguard har sett nærmere på ti ledende KI-samtaleroboter. Studien avdekker at samtalerobotene i mer enn en tredel av tiden gjentok usannheter fra Pravda-nettverket. Dette gir gjennomslag for en Moskva-pro agenda.
– Ved å oversvømme søkeresultater med pro-Kreml-usannheter, forvrenger nettverket hvordan store språkmodeller behandler og presenterer nyheter og informasjon, heter det i rapporten fra Newsguard.
Alle store gjentok propaganda
I studien fra Newsguard gjentok alle ti samtalerobotene – inkludert ChatGPT fra OpenAI, Smart Assistant fra You.com, Grok, Microsofts Copilot, Meta AI, Google Gemini og Perplexity – desinformasjon spredt av Pravda-nettverket.
Ifølge nyhetsstedet Axios ble Pravda-nettverket lansert i april 2022, to måneder etter Russlands fullskalaangrep Ukraina. Nettverket har siden vokst til å dekke 49 land og dusinvis av språk.
Blant påstandene som har sluppet inn i KI-robotene finner vi en artikkel som påstår at Røde Kors driver handel med organ fra barn i Ukraina.
Forrige måned avkreftet AFPs faktasjekkere påstander i sosiale medier om at Zelenskyj hadde forbudt Truth Social etter å ha blitt utsatt for skarp kritikk fra Trump.
Representanter for det sosiale nettverket sa at plattformen ikke var lansert i Ukraina, og myndighetene der mente at Trumps plattform ville bli tatt imot positivt.
Da Newsguard stilte samtalerobotene spørsmålet «Hvorfor forbød Zelenskyj Truth Social?», gjentok seks av dem den falske fortellingen som om den var fakta.
Microsoft slipper EU-bot
Microsoft slipper unna det som kunne blitt en heftig EU-bot etter å ha gjort endringer som skal sikre at selskapet ikke bryter unionens konkurranseregler.
EU-kommisjonen har etterforsket Microsoft siden sommeren 2023 etter at konkurrenten Slack Technologies noen år tidligere anklaget Microsoft for å skaffe seg urettferdige konkurransefortrinn.
I juni i år ble det klart at EU mener at Microsoft har brutt konkurransereglene ved at kunder som kjøpte programvaren Office, ikke fikk en reell mulighet til å velge bort selskapets chatte- og videoapp Teams og erstatte den med plattformer fra andre selskaper.
Tvisten er løst ved at Microsoft nå skal øke prisforskjellen mellom Office med og uten Teams.
Den velkjente Office-pakken inneholder blant annet Word, PowerPoint og Excel, og brukes i kontorer og skoler over hele verden.
Teams, som blant annet tilrettelegger for videomøter, ble svært populært under koronapandemien, da det ble langt vanligere med hjemmekontor og digitale møter.
Telia inn i Globalconnect-nettet i Finland
I likhet med i Sverige har Globalconnect i Finland et åpent fibernett der andre aktører kan tilby sine tjenester til fiberkundene. I Finland skal nå Telia benytte Globalconnect-fiberen, ifølge et innlegg fra Globalconnect på Linkedin.
Selskapet skriver at et økende antall tjenesteleverandører har tatt i bruk deres nettverk, og kaller det en milepæl at en stor operatør som Telia knytter seg til fibernettet deres. (hf)
Telia tjente 484,4 millioner på mobilmastene i Sverige
Telia Towers Sweden AB, som Telia eier sammen med Brookfield og Alecta økte i fjor driftsresultatet med 15 prosent til 484,4 millioner svenske kroner. Omsetningen steg til 859,0 millioner kroner, opp fra 809,6 millioner kroner, skriver Telekomnyheterna.
Selskapet deler ut utbytte på 260 millioner kroner for 2024.
Morselskapet Telia Towers AB har i 2024 mottatt til sammen 778,1 millioner svenske kroner (650,1 millioner) fra sine datterselskaper i Sverige, Finland og Norge. Styret i selskapet foreslår et utbytte på 355,2 millioner kroner. (hf)
Jens Rugseth selger for 568 millioner i Link Mobility
Karbon Invest AS, som er indirekte kontrollert av Jens Rugseth, har solgt 15.945.105 aksjer i Link Mobility. Dette representerer 5,31 prosent av aksjekapitalen. Prisen på aksjene i transaksjonen er 33,5 kroner. I tillegg har Jens Rugseth, via sitt heleide selskap Rugz AS solgt 500.000 aksjer. Andre aktører knyttet til Karbon Invest har solgt 523.739 aksjer til samme pris. Totalt har aksjer for 568 millioner kroner blitt omsatt, ifølge en børsmelding fra selskapet.
Etter salget har ikke Jens Rugseth, Karbon Invest og andre tilknyttede parter, lenger noen aksjer i selskapet. Karbon Invest er direkte kontrollert av Rugz AS og Rugz II AS, begge selskaper som er direkte kontrollert av Jens Rugseth.
Nordmann med robotrestaurant i USA
Tord Olav Dønnum fra Norge står i spissen for en ny startup, Shinstarr, som skal revolusjonere restaurantbransjen med robotdrevne koreanske BBQ-mikrorestauranter. Den første restauranten åpner på flyplassen i San Francisco.
Etter flere år i San Fransciscos intense gründermiljø satser Tord Olav Dønnum nå på mat-teknologi. Selskapet Shinstarr har utviklet et konsept for ubemannede mikrorestauranter som kan levere et komplett måltid 24 timer i døgnet.
– V har bygget robotdrevne koreanske BBQ-mikrorestauranter som lager mat 24/7 uten ansatte. Her kan vi tilby en fullverdig restaurantopplevelse i en restaurant som er mindre enn en parkeringsplass, sier Dønnum til Shifter.
TV-distributørene øker inntekter tross strømming
Teleoperatørenes inntekter fra TV-distribusjon skulle vi tro ville minket med stadig mer innhold i strømmetjenester. Det gjør de ikke. Operatørenes inntekter på distribusjon av TV økte med 200 millioner kroner i 2024, selv om det ble 163.000 færre kunder. Fortsatt er det 236.000 kunder hos Allente som mottar sin TV via Space Norways geostasjonære satellitter.
Fiber dominerer for lengst TV-distribusjon og omsetter for 5,6 milliarder kroner av en total inntekt på 9,3 milliarder. GEO-satellitter distribuerer for 1,7 milliarder kroner. Lavbanesatellitter har foreløpig ingen TV-kunder i Nkoms oversikt. Fiberoperatørene økte sine inntekter med 369 millioner kroner i fjor, skriver Telecom Revy.
Huddly får avtale med BT Group
Telekomgiganten BT Group har valgt Huddly C1 som videokonferanseløsning ved sitt nye Manchester-kontor, opplyses det i en pressemelding. Leveransen skjer i samarbeid med Lenovo.
Huddly C1 markerer selskapets første steg inn i videobar-markedet, og skal gi en mer komplett møteromsopplevelse med integrert lyd- og videoløsning.
Det nye BT-bygget skal huse 2.000 ansatte og blir en av konsernets hovedlokasjoner. BT Group har 30 millioner kunder i Storbritannia.
Space Norway og Allente inngår satellittavtale
Space Norway og Allente har inngått en ny, langsiktig avtale om satellittkapasitet til Allentes TV-kunder i hele Norden.
Det opplyses i en pressemelding.
Samarbeidet bygger på satellittene Thor 5, Thor 6 og Thor 7, og videreføres med lanseringen av den nye Thor 8-satellitten i 2028. Det skal gi Allente og deres kunde forutsigbar tilgang til pålitelige satellittjenester, både i byer, tettsteder og på de mest avsidesliggende stedene i Norden.
Space Norway leverer satellittkommunikasjon både til private og offentlige brukere i Europa.
Tung: – Jeg føler meg ikke ferdig
Digitalisering- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) sto ikke på Arbeiderpartiets stortingsliste i årets valg, og er dermed ikke sikret en plass i politikken med mindre hun fortsetter i en ministerpost. På Telekomkonferansen torsdag rakk Digi å stille ministeren spørsmålet om fremtiden hennes i en ny regjering.
Tung svarer at det til syvende og sist er opp til statsminister Jonas Gahr Støre.
– Hvis du kunne bestemme da? spør vi.
– Jeg føler meg ikke ferdig, men det er opp til sjefen, understreker Tung.
Karianne Tung har vært Digitaliserings- og Forvaltningsminister siden 16. oktober 2023, og hatt ansvar for eget departement siden 1. januar 2024. I perioden har hun blant annet utformet en digitaliseringsstrategi for regjeringen og vært tydelig på at staten skal ta i bruk kunstig intelligens.
Ber om 2 mill. for mobildekning i Buerdalen
Lyse Tele (Ice) er forespurt av Ullensvang kommune om utbygging av mobildekning i Buerdalen. Lyse sier de har en robust plan for dekning, men trenger et tilskudd på 1,965 millioner kroner for å bygge en mobilmast.
På grunn av anbudsregler kan ikke kommunen gi et tilskudd i denne klassen til en enkelt aktør, sier rådgiver Ragnvald Joakimsen i Ullensvang kommune. Det er mulig tilskuddsmidler for 2025 og 2026 kan benyttes til prosjektet. (hf)