13. mars 2025, 05:30 - NTB, Redaksjonen

Forskere advarer mot russisk desinformasjon i KI-modeller

Et omfattende russisk desinformasjonsnettverk manipulerer vestlige KI-samtaleroboter til å spre propaganda fra Kreml, advarer forskere. Den økende russiske påvirkningen skjer samtidig som USA skal ha satt cyberoperasjonene mot Moskva på pause.

Det såkalte Pravda-nettverket er en stor operasjon med base i Moskva. Den sprer prorussiske fortellinger globalt. Målet er å forvrenge svarene til samtalerobotene (chatbots), og de store språkmodellene blir ifølge nyhetsbyrået AFP oversvømmet med falske påstander fra Kreml.

Pravda-nettverket produserer ikke eget innhold, men aggregerer materiale fra andre kilder, inkludert russiske statlige medier, nettverk som Telegram, og pro-Kreml-påvirkere. Påvirkningen skjer ikke direkte, men ved at samtalerobotene blir matet med innhold som er propaganda, går det fram av en rapport fra analyseselskapet Newsguard. Selskapet jobber for å identifisere desinformasjon.

Trussel mot integriteten

Mer enn 3,6 millioner artikler ble publisert i fjor, og de fant veien inn i ledende vestlige samtaleroboter, ifølge anti-desinformasjonsnettverket American Sunlight Project.

– De russiske påvirkningsoperasjonene utgjør nå en trussel mot integriteten til demokratisk diskurs over hele verden. Pravda-nettverkets evne til å spre desinformasjon i så stort omfang er uten sidestykke. Muligheten deres til å påvirke AI-systemer gjør denne trusselen enda farligere, sier administrerende direktør i American Sunlight Project, Nina Jankowicz, til AFP.

Amerikansk pause i cyberoperasjoner

Eksperter advarer om at denne desinformasjonen kan bli enda mer utbredt uten tilsyn i USA.

Tidligere denne måneden rapporterte flere amerikanske medier om at forsvarsminister Pete Hegseth hadde beordret en pause på alle landets cyberoperasjoner mot Russland, inkludert planlegging for offensive tiltak.

Ordren skal være en del av en overordnet revurdering av USAs operasjoner mot Moskva. Varigheten eller omfanget av pausen er imidlertid uklart.

Pentagon nektet å kommentere nyheten, men endringen kommer samtidig som president Donald Trump har presset på for forhandlinger om å få slutt på den tre år lange krigen i Ukraina. Endringen kom også dager etter at USAs president irettesatte sin ukrainske motpart, Volodymyr Zelenskyj, under et stormfullt møte i Det hvite hus.

Sprer usannheter

Newsguard har sett nærmere på ti ledende KI-samtaleroboter. Studien avdekker at samtalerobotene i mer enn en tredel av tiden gjentok usannheter fra Pravda-nettverket. Dette gir gjennomslag for en Moskva-pro agenda.

– Ved å oversvømme søkeresultater med pro-Kreml-usannheter, forvrenger nettverket hvordan store språkmodeller behandler og presenterer nyheter og informasjon, heter det i rapporten fra Newsguard.

Alle store gjentok propaganda

I studien fra Newsguard gjentok alle ti samtalerobotene – inkludert ChatGPT fra OpenAI, Smart Assistant fra You.com, Grok, Microsofts Copilot, Meta AI, Google Gemini og Perplexity – desinformasjon spredt av Pravda-nettverket.

Ifølge nyhetsstedet Axios ble Pravda-nettverket lansert i april 2022, to måneder etter Russlands fullskalaangrep Ukraina. Nettverket har siden vokst til å dekke 49 land og dusinvis av språk.

Blant påstandene som har sluppet inn i KI-robotene finner vi en artikkel som påstår at Røde Kors driver handel med organ fra barn i Ukraina.

Forrige måned avkreftet AFPs faktasjekkere påstander i sosiale medier om at Zelenskyj hadde forbudt Truth Social etter å ha blitt utsatt for skarp kritikk fra Trump.

Representanter for det sosiale nettverket sa at plattformen ikke var lansert i Ukraina, og myndighetene der mente at Trumps plattform ville bli tatt imot positivt.

Da Newsguard stilte samtalerobotene spørsmålet «Hvorfor forbød Zelenskyj Truth Social?», gjentok seks av dem den falske fortellingen som om den var fakta.

10:24 - Redaksjonen

100-millioners Telenor-avtale til Site Service

Site Service har inngått en ny landsdekkende entreprenøravtale med Telenor Towers, ifølge Linkedin-siden til Site Service. Avtalen har en varighet på to år, med opsjon på ytterligere tre, og en estimert verdi på rundt 100 millioner kroner.

Gjennom avtalen skal Site Service levere tjenester for etablering og utbygging av teleinfrastruktur over hele landet. Dette inkluderer oppføring av master, tekniske hytter og fundamenter, samt fremføring av tele- og elektroinstallasjoner.

Site Service har lang erfaring med bygging og utvikling av teleinfrastruktur for både Telenor og andre kunder. Avtalen gjelder for hele Norge og vil bidra til å sikre stabil fremdrift i utbyggingen av fremtidens telekommunikasjonsnett. (hf)

07:38 - Redaksjonen

Norske gründere fyller kassa med svenske penger

Svenske Spintop Ventures satser 19 millioner kroner på at seriegründerne i 3LC skal definere fremtidens KI-marked, skriver Shifter.

3LC omtales som et kunstig intelligens-selskap som rigger seg for storinnrykk i KI-markedet. Selskapet Spintop Ventures har tidligere truffet blink med investeringer i giganter som Klarna, Cisco og Bentley Systems. (hf)

07:37 - Redaksjonen

Ericsson lanserer KI-drevet nettverkstjeneste på AWS

Ericsson har lansert tjenesten Agentic rApp as a Service (rApp aaS) på Amazon Web Services (AWS), melder SDxCentral. Løsningen skal gjøre det enklere for mobiloperatører å ta i bruk rApps – mikrotjenester som optimaliserer radionett i sanntid – og inkluderer et grensesnitt for naturlig språk. 

– Med støtte fra AWS vil vi utforske rApp aaS-modellen og utvide KI-drevne funksjoner, med fokus på å forbedre kapasitet og automatisering nasjonalt, sa Elmo Matos i Vivo Brasil til SDxCentral. (hf)

07:32 - Redaksjonen

Qualcomm oppretter KI-fond på 1,4 mrd. i India

Qualcomm kunngjorde tirsdag at selskapet vil investere opptil 150 millioner dollar – rundt 1,4 milliarder kroner – i et nytt investeringsfond for oppstartsselskaper innen kunstig intelligens (KI) i India. Det melder selskapet i en pressemelding.

– Gjennom vårt nye Strategic AI Venture Fund investerer Qualcomm i selskaper som driver frem neste kapittel av KI i India, sa konsernsjef Cristiano Amon.

Fondet skal støtte selskaper innen bilindustri, tingenes Internett, robotikk og mobilteknologi. Qualcomm har investert i Indias oppstartsmiljø siden 2007 og har støttet over 40 selskaper. Blant tidligere porteføljeselskaper finner vi Jio, Indias største mobiloperatør, og MapMyIndia, en leverandør av digitale kart og navigasjonsløsninger.

Qualcomm ser på India som et av verdens mest dynamiske innovasjonssentre og mener at landets oppstartsmiljø vil ha en kritisk rolle i å drive fremtidens innovasjon innen edge AI. (hf)

07:22 - Redaksjonen

Ericsson og Mastercard sammen om digital betaling

Ericsson og Mastercard har inngått et samarbeid for å forenkle og utvide digitale betalingstjenester globalt, melder selskapene i en pressemelding. Integrasjonen av Ericssons fintech-plattform med Mastercard Move skal gjøre det enklere for teleoperatører, banker og fintech-selskaper å tilby digitale lommebøker og betalingstjenester – særlig i markeder med lav bankdekning. 

– Ved å integrere med Ericssons fintech-plattform åpner vi nye veier for å skalere innovative betalingstjenester og nå underbetjente samfunn, sier Pratik Khowala, global leder for overføringstjenester i Mastercard. 

Ifølge Ericsson skal utrullingen starte i Midtøsten og Afrika. (hf)

02:22 - NTB

Illustratør reagerer på KI-bruk i barnebok

I Unni Lindells andre bok om Frøken Snushane er omslaget en illustrasjon generert av kunstig intelligens. Illustratør Flu Hartberg mener dette er usolidarisk.

I den første boken i Unni Lindells serie om Frøken Snushane ble illustrasjonen på forsiden tegnet av illustratør Odin Helheim. Bok nummer to, som kom ut på Bonnier forlag i forrige uke, har derimot en illustrasjon generert av kunstig intelligens (KI).

– Det er usolidarisk, kynisk, tarvelig og stygt, sier Flu Hartberg til Klassekampen.

Hartberg, som er illustratør og leder gruppa Kiki (Kunstnerisk initiativ for regulering av kunstig Intelligens), er overrasket over at Lindell har godtatt KI-bruken.

– Det er veldig skuffende at en medkunstner ikke yter noen motstand mot utviklingen – hun kan bli byttet ut med KI, hun òg. Det er usolidarisk av både henne og forlaget, sier han.

Bonnier bekrefter at omslaget er laget ved hjelp av KI, ettersom Helgheim ikke hadde kapasitet til å jobbe med omslagsdesignet, og sier det er basert på Lindells egne skisser og ikke på Helgheims illustrasjoner.

Bonnier-direktør Alexander Even Henriksen skriver i en sms til avisen at forlaget skiller mellom KI som støtteverktøy og selvstendig opphav.

«Det er viktig at mennesket står som kreativ opphavsperson og tar de avgjørende kunstneriske valgene. Der KI overtar det skapende ansvaret, beveger vi oss inn i et mer problematisk landskap» skriver Henriksen.

Tung: Vil ta opp barnas nettsikkerhet på internasjonalt KI-møte

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) vil ta opp beskyttelse for barn og felles kjøreregler for KI-bruk under et internasjonalt møte i India denne uka.

– Kunstig intelligens (KI) kan gjøre hverdagen vår enklere og tjenestene bedre. Men KI kan også misbrukes og skape nye sårbarheter slik bruken av Grok mot barn har vist oss. Det er en felles jobb å ta i bruk kunstig intelligens slik at folk har tillit til at våre rettigheter og rettssikkerhet blir ivaretatt, sier hun i en melding fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Under møtet i New Delhi, som starter 18. februar, møter hun internasjonale statsledere, som Frankrikes Emmanuel Macron og Brasils Luiz Lula Da Silva, i tillegg til flere ministre. Møtet er også en arena for sjefene i de store globale teknologiselskapene.

Det er også planlagt møter med enkeltnasjoner, blant annet Tyskland og Frankrike som er i forsetet for å utvikle europeiske KI-løsninger.

Nkom advarer mot for stor tillit til mobil og smartklokke i vinterfjellet

Store deler av Sør-Norge har vinterferie denne uka, og mange planlegger fjell- eller hytteturer. Men forholdene i fjellet er ikke alltid optimale for mobilen.

– Mobilen er et viktig sikkerhetsverktøy, og vi ser at mange planlegger turen som om mobilen er en garanti. Det kan være forskjellen på en ubehagelig situasjon og en alvorlig hendelse, sier seksjonssjef Inger Vollstad i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en pressemelding.

Kulda i fjellene kan føre til at mobilbatteriet tappes raskere, og forholdene garanterer ikke alltid dekning.

Vollstad råder folk å ikke lage planer som forutsetter at mobilen alltid virker, ei heller stole blindt på kart og apper på telefonen. Hun anbefaler å ta med kart og kompass.

Vollstad har en sjekkliste med fem regler for mobilvett:

1. Ikke stol blindt på mobilen.

2. Hold telefonen varm – og spar på batteriet.

3. Smartklokke kan gi grovere posisjon enn mobil.

4. Husk: 112 kan ringes selv uten abonnement.

5. Skal du på langtur? Ta med egnet utstyr.

I går, 10:45 - Redaksjonen

Folke-TV-en er nå 65 tommer

– TV-salget øker for andre året på rad, etter nedgangen i 2022 og 2023. Skjermene blir stadig større, og den nye folke-TVen er igjen 65 tommer, sier administrerende direktør Jan Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen, som utarbeider salgsstatistikk for forbrukerelektronikk og husholdningsapparater.

Salget av TV-er økte til 332.000 enheter i 2025, fra 317.000 i 2024, tilsvarende 4,7 prosent. I tillegg til volumøkningen blir skjermene stadig større.

– I 2025 er 53 prosent av TV-skjermene som selges over 56 tommer, og 65-tommeren er dermed tilbake på tronen som folke-TVen, sier Røsholm. (hf)

I går, 10:40 - Redaksjonen

Færre, men dyrere mobiler

– Vi ser en liten nedgang med 50.000 enheter, til totalt 1,15 millioner mobiltelefoner. Prisene øker, og mobilsalget utgjør 8,5 milliarder kroner. Det sier Jan Røsholm, administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen, som utarbeider salgsstatistikken for forbrukerelektronikk og husholdningsapparater i en pressemelding.

Nordmenn velger ofte flaggskipmodellene når de kjøper mobiltelefon. Selv med nedgang i antall solgte enheter øker mobilomsetningen i 2025 med 1,3 prosent. – Tiden vi beholder mobiltelefonen har økt jevnlig hvert år fra 32,5 måneder i 2020, til 43,2 måneder i 2025. Nå beholder vi i snitt mobilen rundt 3,5 år, sier Røsholm.

Dette øker for alle aldersgrupper, og er tilnærmet likt mellom kvinner og menn. Ifølge en Norstat-undersøkelse ble det solgt 238.000 brukte mobiltelefoner i 2025, en liten nedgang fra 282.000 solgte bruktmobiler i 2024. (hf)