Nyhetsstudio

Nato-fly skjøt søndag ned nok en russisk drone, den tredje på tre dager. Russlands ambassadør er kalt inn til det rumenske utenriksdepartementet for å forklare seg.

Romania grenser til Ukraina og har opplevd tallrike grenseoverskridende droner siden invasjonen i 2022. Men ingen var blitt skutt ned før fredag.

Søndag skjøt et F-16-fly fra det rumenske flyvåpenet ned en drone over Svartehavet, fem minutter etter at den hadde krysset inn i rumensk luftrom, opplyser forsvarsminister Radu Mirura på Facebook.

President Nicusor Dan har opplyst at dronen som ble skutt ned fredag, var av typen Shahed, en drone russerne ofte bruker i sine angrep mot ukrainske mål. Granskingen av dronene fra lørdag og søndag pågår fortsatt.

– Det er totalt uakseptabelt at den russiske føderasjonen fortsetter sine krenkelser av rumensk luftrom, som også er Natos og EUs luftrom, skriver Dan på X.

To KI-modeller fra OpenAI gjennomførte et dataangrep mot teknologiselskapet Hugging Face over flere dager, uten at OpenAI oppdaget det.

Det tok flere dager før OpenAI skjønte at deres egen agent sto bak angrepet, opplyser kilder til nyhetsbyrået Reuters.

Agenten forsøkte å bryte ut av sitt isolerte testmiljø hos OpenAI rundt 9. juli. Innbruddet hos Hugging Face begynte 11. juli og varte til 13. juli, ifølge Thomas Wolf, medgründer av Hugging Face.

De to selskapene kommuniserte for første gang om dataangrepet rundt 20. juli, ifølge Wolf og tre personer med kjennskap til etterforskningen.

OpenAIs tap av kontroll over KI-agenten reiser spørsmål om selskapets sikkerhetsprosedyrer, mener eksperter på cybersikkerhet.

– Betyr det at de lot den operere uten tilsyn og ikke visste hva den gjorde? Eller visste de kanskje det, men visste ikke hvordan de skulle stoppe den? Begge deler er like farlig og urovekkende, sier ledende etterretningsspesialist Marley Smith ved World Ethical Data Foundation til Reuters.

OpenAI sier angrepet var enestående og at det «markerer et viktig øyeblikk for KI-sikkerhet». Selskapet gjennomgår hendelsen og vil publisere en teknisk rapport.

SpaceX testet natt til lørdag den kraftige Starship-raketten. Den vellykkede testen er den første siden selskapet ble børsnotert.

– Starship er intakt, flyter i sjøen og sender telemetridata, sier SpaceX-sjef Elon Musk etter testen, som er den 13. i rekken for den kraftige raketten.

I romfartsselskapets hovedkvarter jublet de ansatte mens de fulgte med på at raketten landet i Indiahavet.

– Dette er et drømmescenario for teamet som prøver å få data om varmeskjoldet. Det er første gang vi har fått en intakt Starship-rakett ned i sjøen, sier talsperson Dan Huot.

Hovedmålet var å se hvordan Starship oppfører seg etter justeringer av designet. Det var tredje generasjon av raketten som nå ble testet.

Den øverste delen av totrinnsraketten plasserte ut 20 Starlink-satellitter i løpet av den rundt en time lange ferden.

SpaceX har kontrakt med den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa om å lage en modifisert versjon av Starship som skal brukes til å lande på månen.

EU-kommisjonen sier at Tiktok ikke beskytter barns privatliv godt nok, siden voksne gis tilgang til mindreåriges kontoer.

Dette utsetter barn for bøllete oppførsel, uønsket tilnærming og regelrett mobbing, sier kommisjonen.

Granskingen inngår i kommisjonens offensiv mot de store teknologiselskapene, som Meta og Apple, for å sikre at de overholder EUs regler på området.

Tiktok har nå anledning til å forsvare seg mot kritikken og utdype hvordan selskapet arbeider for å innfri EUs krav.

Hvis kommisjonen ikke er fornøyd med svaret fra det kinesiske selskapet, er neste skritt at det utstedes en beslutning om manglende overholdelse og en mulig bot som oppad kan tilsvare 6 prosent av den årlige omsetningen.

Kommisjonen kom i februar til at Tiktok hadde forbrutt seg mot en annen regel i den digitale kjøreboka til EU. Den gang gjaldt innvendingen avhengighetsskapende design som kan svekke den fysiske og mentale helsen til brukerne, særlig mindreårige.

Både Tesla og Google-eier Alphabet falt kraftig på børsen torsdag etter at de la fram skuffende kvartalstall.

Elbilprodusenten Tesla falt 14,5 prosent gjennom dagen, etter at kvartalsrapporten de la fram onsdag kveld viste at de tjener mindre enn ventet samtidig som utgiftene øker.

Samtidig falt Alphabet med 6,9 prosent etter at de i kvartalsrapporten onsdag offentliggjorde høyere utgifter til investeringer samt negativ kontantstrøm.

Børsene ble også trukket ned av oljeprisen, som har steget kraftig det siste døgnet.

Teknologiindeksen Nasdaq falt 2,2 prosent, den brede S&P-indeksen endte ned 1,2 prosent, mens industriindeksen Dow Jones dalte med 1 prosent.

Indiske myndigheter har beordret teleselskaper til å skru av mobildata i sentrale deler av New Delhi i forbindelse med demonstrasjonene i landet, ifølge to Reuters-kilder.

De siste dagene har studentdemonstrasjonene i India eskalert etter at politiet brukte tåregass og batonger mot demonstrantene, og 178 personer ble skadet.

Under onsdagens demonstrasjoner ble tilgang til internett slått av, og folk ble brutalt banket opp, ifølge talsperson for demonstrantene, Ashutosh Ranka. Nå oppgir to kilder til Reuters at indiske myndigheter har beordret mobildata avslått.

En rekke uregelmessigheter i eksamenssystemet har gjort at tiltroen til systemet har forvitret. Blant annet måtte 2 millioner kandidater til medisinstudiet ta en prøve på nytt etter at oppgaver ble lekket.

Helt siden juni har demonstrantene krevd utdanningsminister Dharmendra Pradhans avgang.

Med tiden har demonstrasjonene utviklet seg til å bli en bredere opposisjonsbevegelse. Demonstrantene krever flere muligheter for unge og protesterer mot arbeidsledighet og det de beskriver som statsminister Narendra Modis stadig mer autoritære måte å styre landet på.

Alphabet omsatte for 119 milliarder dollar i andre kvartal, sammenlignet med 96,4 milliarder dollar i samme periode i fjor.

Google-eier Alphabet overgikk Wall Streets forventninger til kvartalsveksten onsdag.

Det var knyttet stor forventning til resultatene onsdag.

På forhånd hadde analytikerne ventet en omsetning på 101 milliarder dollar, skriver Dagens Næringsliv, med henvisning til en Bloomberg-sammenstilling.

Selv om Google Cloud har gjort Alphabet til en stor vinner i KI-boomen, har selskapets egne KI-satsinger avtatt noe, spesielt etter at lanseringen av Gemini 3.5 Pro ble utsatt fra juni.

Rivalene Microsoft og Amazon legger fram sine kvartalstall neste uke.

– Skremmende, sier professor om at KI-modeller på egen hånd hacket seg gjennom sikkerhetsbarrierer og inn på systemene til et annet KI-selskap.

Det var selskapet Hugging Face som i forrige uke oppdaget at systemene deres var hacket. Det viste seg å være KI-modeller fra OpenAI som sto bak.

Informatikkprofessor Hussein Abbass ved University of New South Wales i Australia mener hendelsen er utrolig på flere måter.

– Den angrep ikke bare Hugging Face. Den angrep faktisk sitt interne system for å utnytte sine egne sårbarheter, sier han til nyhetsbyrået AFP.

– Og det er skremmende, legger han til.

Brøt seg ut

OpenAI opplyser at KI-modellene opererte i en såkalt sandkasse – et testmiljø hvor det ikke skal være mulig å få tilgang til internett.

En kombinasjon av to modeller valgte så å bruke betydelig datakraft på å bryte ut av «sandkassen» og få tilgang til internett likevel.

Deretter hacket de seg inn på systemene til Hugging Face, som har et stort «bibliotek» med millioner av KI-modeller. Målet var å løse en testoppgave, ifølge OpenAI.

– Den viktigste lærdommen fra denne hendelsen er at sikkerheten og beskyttelsen rundt modellene må holde følge med den raske tekniske utviklingen, skriver selskapet, som blant annet står bak ChatGPT, i en uttalelse.

– Hva er risikoen?

Toppsjef Clément Delangue i Hugging Face sier de ganske raskt mistenkte at dataangrepet stammet fra et av verdens fremste KI-laboratorier.

– Det er ganske utrolig at alt dette skjedde autonomt, mener han.

Deleangue understreker at de ikke tror det lå ondsinnede hensikter bak hendelsen fra OpenAIs side.

Professor Dierdre Mulligan ved University of California mener det framstår som «sandkassen» OpenAI hadde laget for den aktuelle testen, ikke var trygg nok.

– Hvis dette er den eneste måten disse testene kan konfigureres på, hva er risikoen? sier hun til The New York Times.

Hun spør om verdien av testen veier opp for den mulige faren ved at KI-modeller «rømmer» ut på internett.

– Vil være katastrofalt

Nyhetsbyrået Reuters har forsøkt å få en kommentar til hendelsen fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA, men henvendelsen er så langt ikke besvart.

Hussein Abbass ved University of New South Wales sier avanserte KI-verktøy normalt brukes av ansvarlige aktører.

– Men det vil være katastrofalt hvis dette havner i hendene til noen som ønsker å gjøre skade, advarer han.

Matt Suiche fra datasikkerhetsselskapet Tolmo mener hendelsen viser at KI-systemer nå er like kapable som de dyktigste hackerne.

En av de to modellene som brøt seg ut av OpenAIs «sandkasse», er foreløpig ikke tilgjengelig for allmennheten. Men Suiche sier til Reuters at hans selskap har observert lignende resultater med teknologi som er allment tilgjengelig.

– Vi har ikke en gang tilgang til de siste modellene, legger han til.

Fossefall-gründer Eirik Wiik (39), som sitter på aksjer for over en halv milliard kroner i datasenterselskapet Fossefall, flytter fra Horten til Sankt Gallen i Sveits.

Til lokalavisen Gjengangeren forklarer han det med at han jobber med internasjonale kunder og investorer som gjør det naturlig å sitte midt i Europa, men at skatt også er en del av vurderingen.

– Jeg sitter ikke med kontanter til å betale formuesskatten. Da må jeg ta ut utbytte for å betale skatt. Du risikerer å havne i en situasjon der selskapet vokser voldsomt, mens du ikke har likviditet til å betale skatten, sier han til Gjengangeren.

DN skrev nylig at Fossefall ble priset til 2,5 milliarder kroner bare ett år etter det ble etablert med 20 millioner kroner i startkapital. Fossefall ble startet av Øyvind Vesterdal, Eirik Wiik, Børge Granli og Espen Fjeldberg. Til sammen sitter de på nær 40 prosent av aksjene i selskapet, hvorav  Wiik alene har 21,8 prosent.

Fifa opplyser at mer enn sju millioner potensielt skadelige eller krenkende innlegg og kommentarer er blitt fjernet fra sosiale medier under fotball-VM. Det er 14 ganger flere enn under VM i Qatar.

Tallene kommer fra Fifas tjeneste for beskyttelse i sosiale medier (SMPS), som overvåker og modererer innhold rettet mot spillere, trenere, dommere og andre aktører under VM i USA, Canada og Mexico.

Siden turneringsstart 11. juni er over sju millioner innlegg og kommentarer blitt identifisert som potensielt skadelige eller krenkende.

Til sammen har SMPS moderert mer enn 53 millioner innlegg og kommentarer i ulike sosiale medier.

Kraftig økning

Under VM i Qatar i 2022 ble rundt 470.000 potensielt skadelige eller krenkende innlegg fanget opp. Ifølge Fifa er tallet dermed 14 ganger høyere under årets mesterskap.

Antallet hatefulle eller truende innlegg som er rapportert eller fulgt opp, har samtidig økt fra 19.600 under VM i 2022 til over 200.000 i årets mesterskap.

Forbundet peker på at årets VM er det første med 48 lag, mot 32 for fire år siden. Flere lag og kamper har ført til betydelig høyere aktivitet i sosiale medier.

Trusler sendt til politiet

Kunstig intelligens flagget over en halv million meldinger for nærmere vurdering under mesterskapet. Av disse ble flere enn 15.000 sendt til ytterligere gjennomgang.

Over 1000 alvorlige trusler ble oversendt politiet og andre rettshåndhevende myndigheter.

Tidligere i mesterskapet opplyste Fifa at 89.000 hatefulle innlegg var blitt registrert bare i gruppespillet. 11 prosent av disse inneholdt rasistisk sjikane, som var den største enkeltkategorien av krenkende innhold.

Parallelt med overvåkingen av sosiale medier har Fifa gjennomført flere kampanjer mot diskriminering under mesterskapet. Ifølge forbundet har innhold knyttet til kampanjen «No Racism» blitt vist over en milliard ganger i sosiale medier.