Nyhetsstudio

Tysk rett har slått fast at Open AI har brutt opphavsretten ved å trene sin KI-modell på sangtekster uten tillatelse, melder Kode24. Norske Tono kaller dommen historisk.

Dommen fra forrige uke er den første store og prinsipielle i Europa som setter grenser for hvordan generativ KI kan bruke musikk og tekster.

Det er den tyske rettighetsorganisasjonen GEMA som har fått medhold i søksmålet mot Open AI. Dommen gjelder brudd på opphavsretten til ni kjente tyske sangtekster.

Retten slo fast at både lagringen av sangtekstene i modellens parametere og gjengivelsen av tekstene i Chat GPT sine svar utgjør opphavsrettskrenkelser, opplyser Willy Martinsen i Tono til Kode24.

Rettighetsorganisasjonen Tono innkrever vederlag for offentlig bruk av musikk og distribuerer inntektene til komponister, sangtekstforfattere og musikkforlag.

Dommen fra lagmannsretten i München slår også fast at det er Open AI som er ansvarlig for innholdet chatboten genererer, og ikke brukerne, som Open AI mente.

– Det er en historisk og viktig seier for musikkskapere og et viktig skritt på veien mot bedre regulering av kunstig intelligens, sier administrerende direktør Karl Vestli i Tono.

Martinsen understreker at dommen er viktig fordi det som skjer i Tyskland, får presedens for hele Europa. Dommen er ikke rettskraftig ennå, og det er uklart om Open AI vil anke.

Skytjenestene til tech-gigantene Amazon og Microsoft kan bli underlagt strengere regler i EU, melder EU-kommisjonen.

Under et teknologitoppmøte i Berlin sier teknologikommissær Henna Virkkunen at de to selskapenes rolle skal bli grundig gjennomgått og reglene eventuelt skjerpet.

– Skytjenester er av avgjørende betydning for Europas konkurransedyktighet og motstandskraft. Vi ønsker at denne strategiske sektoren skal vokse på en åpen og rettferdig måte, også når det kommer til konkurransevilkår, sa EUs antitrust-sjef, kommisjonens visepresident Teresa Ribera.

Ingen selskaper er immune mot følgene dersom KI-boblen skulle komme til å briste, advarer Google-sjef Sundar Pichai.

I et eksklusivt intervju med BBC sier Pichai at investeringsveksten i KI-sektoren har vært helt eksepsjonell, men at det er noe han kaller en viss irrasjonalitet innbygd i den pågående KI-boomen.

Pichai er toppsjef i Alphabet, selskapet som blant annet eier Google og Youtube.

Uro

Bakteppet for advarselen til Pichai er en tiltakende uro i Silicon Valley og andre teknologisentre for at det har utviklet seg en usunn KI-boble. Verdien til de store KI-selskapene har skutt i været de siste månedene, og stadig flere aktører bruker enorme summer i den blomstrende industrien.

På spørsmål om hvorvidt Google vil være immun mot følgene av at boblen eventuelt sprekker, svarte Pichai at selskapet har muskler til å stå imot. Men han kom med en klar advarsel:

– Jeg tror ikke noe selskap vil være uberørt av en slik utvikling, heller ikke oss.

Store summer

Tilstanden til KI-markedet blir for tiden fulgt med argusøyne, og analysene er tallrike og sprikende. Alphabet har doblet sin børsverdi på sju måneder, et uttrykk for at markedene har tiltro til at søkegiganten har kraft til å stå imot utfordringene fra ChatGPTs eier Open AI.

Uroen i markedene skyldes frykt for overinvestering og en boble-effekt som den som rammet dotcom-markedet og internett på 2000-tallet.

– Industrien kan skyte over målet midt i en investeringssyklus som nå. Vi kan se tilbake på erfaringene fra internettutviklingen, men ingen av oss vil stille spørsmål ved det grunnleggende ved internett. Jeg venter at KI kan gå gjennom det samme, sier Pichai til BBC.

Han sier at det i dag både er elementer av rasjonalitet og irrasjonalitet i KI-sektoren.

Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Rødt, er kritisk til den raske utbyggingen av datasentre i landet. Både Rødt og SV vil ha nasjonal kontroll over utbyggingen. Det melder Klassekampen.

Marhaug vil kalle digitaliseringsminister Karianne Tung inn på teppet på Stortinget.

– Vi vil utfordre henne på å få nasjonal kontroll. Vi må bestemme hva som skal bygges ut fra egne nasjonale interesser, ikke markedsinteressene til Sam Altman, sier hun til Klassekampen.

Dermed kan det bli nye debatter om konsesjonsordninger og kontroll med datasenternæringa i Stortinget.

Stadig mer sofistikerte cyberangrep og økt risiko fra personer på innsiden av kritiske virksomheter utgjør de største truslene for den norske ekomsektoren.

Det skriver Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i sin årlige risiko- og sårbarhetsrapport. Ekom-sektoren, som omfatter mobilnett og bredbåndsfiber, datasentre og satellittsystemer, er under økende trusler og mål for hybride angrep, også i Norge, går det fram av rapporten.

Kriminelle nettverk, ofte rekruttert av statlige aktører, bruker kunstig intelligens til å planlegge, automatisere og skjule digitale angrep mot kritisk infrastruktur, skriver Nkom i omtalen av rapporten.

– Årets rapport viser en klar økning i alvorlige cyberhendelser der vi internasjonalt stadig ser angrep på telekomsektoren, sier direktør John-Eivind Velure i Nkom.

Innsidere

I august gikk PST ut og bekreftet at de mente prorussiske hackere hadde angrepet et damanlegg i Bremanger og tatt kontroll over styringen av et lukkesystem. Angrepet førte til at lukene ble åpnet for fullt og slapp ut 500 liter vann i sekundet før det ble oppdaget og stanset. PST kommenterte hendelsen med at Russland var blitt en farligere nabo.

Foruten trusler utenfra advarer Nkom også mot aktører på innsiden av kritiske organisasjoner, som bevisst eller ubevisst kan utgjøre en trussel mot system og stabilitet.

– Et angrep fra innsiden kan være like ødeleggende som et digitalt angrep utenfra. Når noen med tilgang misbruker tillit, kan det ramme både systemene og samfunnets tillit til dem, sier Nkom-direktøren.

GPS-jamming

De fleste nettutfall de siste årene har vært forårsaket av ekstremvær og ikke angrep. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung har varslet en oppgradering av sikkerheten til Norges kritiske infrastruktur. Norge er blitt et av verdens mest digitaliserte land og er blitt svært avhengig av at systemene fungerer og er oppe.

– Samfunnets økende avhengighet av digitale tjenester og et stadig mer alvorlig trusselbilde gjør en robust og sikker digital infrastruktur helt avgjørende for beredskapen og tryggheten vår, sier Tung.

En annen trussel som også har økt kraftig etter Russlands angrep mot Ukraina, er såkalt jamming av GPS-signaler, særlig i Nord-Norge og Øst-Finnmark. Slike forstyrrelser utgjør en betydelig risiko og fare for feilnavigasjon for både luftfart og sjøfart.

I en sammenstilling er Telenor Sveriges konkurransemerke Vimla best, med Telia Sveriges tilsvarende merkevare Fello som nummer to, før dansker fyller de tre neste plassene. (Andre, CBB og Oister.) Beste norske merkevare er Chilimobil, som er deleid av Telia Norge.

Analytikerne i Tefficient har på Linkedin satt sammen to undersøkelser av kundetilfredshet, fra EPSI Rating Group og Svenskt Kvalitetsindex. Selv om kundetilfredshet egentlig må sees per marked, viser grafen at kundenes tilfredshet med sine leverandører er best i merkevarene selskapene bruker til å konkurrere om de minst lojale kundene.

Tydeligste resultat er at hovedmerkevarene til mobilnetteierne har jevnt over dårlig kundetilfredshet. Like tydelig er det at svenske aktører ikke bare er på topp, men bekler også de fem plassene med aller minst fornøyde kunder. (hf)

Ingen musikk, ingen sang. Bare litt båndsus og klirring. Slik lyder den første låten Paul McCartney har utgitt på fem år.

Sangen er en del av albumet « Is This What We Want», som er britisk musikkbransjes svar på foreslåtte endringer i landets opphavsrettslover.

Platen, som er ute digitalt, utkommer i november i begrenset vinylopplag med McCartneys bidrag som bonuslåt.

Lovendringene kan gi store teknologiselskaper lov til å bruke opphavsrettsbeskyttet materiale for å trene generative KI-modeller – selv uten tillatelse fra skaperne.

– Vi må være forsiktige, for det kan bare ta over, og det ønsker vi ikke skal skje, har McCartney uttalt ifølge The Guardian.

Han har uttrykt særlig bekymring for dagens unge musikere og komponister. Bak protesten stiller tusen britiske artister seg, blant dem Kate Bush, Sam Fender, Pet Shop Boys, Annie Lennox, Damon Albarn, Billy Ocean, The Clash, Jamiroquai, Imogen Heap og Yusuf/Cat Stevens.

De byr på stille opptak fra sine studioer. McCartneys bidrag beskrives av avisen som 55 sekunder med båndsus før 15 sekunder med udefinerbar klirring, før ytterligere 80 sekunder med sus og rasling, før «låten» fader ut.

Låttitlene danner til sammen setningen «The British Government Must Not Legalise Music Theft To Benefit AI Companies».

På et toppmøte om europeisk digital suverenitet i Berlin, har flere europeiske tenke-tanker og institutter gått sammen i et nytt nettverk.

− Europa står i kritisk digital avhengighet og begrenset valgfrihet i essensiell teknologi, mener det ferske nettverket, som har tatt navnet European Network for Technological Resilience an Sovereignty (ERTS)

Målet er å samkjøre, til nå, adskilte forsøk på å utbedre situasjonen, gjennom deling av kompetanse, politisk påvirkning og koordinering av tiltak og forskning.

Nå er nettverket på jakt etter flere eksperter og institusjoner som vil bli med på arbeidet.

− Systematisk svikt mot barn og unge.

Det mener en gruppe danske organisasjoner og eksperter som nå saksøker Meta.

Saksøkerne oppfordrer foreldre og andre å bli med å holde plattformen ansvarlige, gjennom å bli med på søksmålet.

− Sosiale medier profiterer på barn og unge, man har gjort alt for lite for å beskytte dem. Det har vært nærmest umulig for foreldre og barn å ta opp kampen mot disse gigantene, sier Ask Hesby Holm, direktør i Digitalt ansvar, om søksmålet.

Søksmålet er det   første av sitt slag i Danmark, melder DR.

Flyktninghjelpen, som har en omfattende innsats i Ukraina, sier de er blitt utsatt for et russisk cyberangrep. Det ble ifølge organisasjonen avverget.

– Fra Russlands perspektiv er nok logikken at dersom de klarer å redusere humanitære organisasjoners evne til å bistå ukrainerne, kan det over tid bidra til å svekke Ukrainas forsvarsvilje, sier forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Eskil Grendahl Sivertsen til Panorama.

Flere store hjelpeorganisasjoner ble også angrepet i det sofistikerte spearphishing-angrepet i oktober. Slike angrep er mer sofistikert enn vanlig phishing fordi det er skreddersydd ved å bruke informasjon angriperen har samlet om offeret på forhånd.

Målet med angrepet var å skaffe fjerntilgang til systemene til den som blir angrepet, skriver nettstedet Cyber Security News.

Ifølge SentinelLABS skjedde angrepene ved hjelp av eposter som utga seg for å være fra den ukrainske presidentens kontor.

Flyktninghjelpens IKT-sjef Anthony Nichols forteller at organisasjonen klarte å avverge angrepet.

– Ingen enheter, servere eller tjenester ble påvirket. Det skapte ingen forstyrrelser i Flyktninghjelpens operasjoner, verken i Ukraina eller andre steder, sier Nichols.

Flyktninghjelpen jobber kontinuerlig for å sikre seg mot angrep.