Nyhetsstudio

Europol har avdekket 731 aktive kriminelle nettverk med over 400.000 medlemmer i Europa.

De kriminelle bandene, som har medlemmer fra hele 118 land, opererer ofte på tvers av landegrenser og er svært profesjonelle.

85 prosent av dem bruker også lovlige forretningsstrukturer til å begå kriminalitet, ifølge Europol.

Narko og menneskehandel

Bandene er aktive innenfor alt fra narkotikahandel og nettkriminalitet til menneskesmugling, menneskehandel, svindel og hvitvasking.

De utnytter også flittig digital teknologi, global handel og geopolitisk ustabilitet i virksomheten.

For to år siden presenterte Europol den første omfattende studien om kriminelle nettverk i Europa. Den gang identifiserte de 821 nettverk.

Hard kjerne

Oppfølgingsstudien som nå er lagt fram, viser at 76 prosent av dagens nettverk er nye, men at en hard kjerne på 198 nettverk består.

Selv om pågripelse av sentrale bandeledere kan destabilisere et kriminelt nettverk, påpeker Europol at nye aktører raskt dukker opp for å fylle maktvakuumet.

Det er derfor ikke nok for politiet å bare gå etter nøkkelpersoner. Etterforskere må også slå til mot de kriminelle bandenes logistiske, finansielle og digitale infrastruktur, mener Europol.

Mens temperaturene øker drastisk på den nordlige halvkule har University of Sydney lansert en app som forteller når det er farlig å trene. 33 typer aktivitet, fra fotball til padling er med.

– De fleste som driver med sport vurderer varmen ved å se på temperaturen, eller bare hvordan det føles. Men den virkelige faren avhenger av mye mer enn det. Fuktighet, solen, hvor hardt du trener og hvor mye varme kroppen trenger å kvitte seg med, påvirker regnestykket, skriver universitetet i en melding.

Deres bidrag til en løsning er «The Sports Heat Tool», en app som kalkulerer risiko for alle, og gir veiledning basert på type sport. Appen svarer på spørsmålet millioner har i sommer: Er det for varmt til den aktiviteten jeg planlegger, der jeg er?

Mobiltelefonen trenger beskyttelse mot både sol, varme, vann og skader. Her er Telias tips til hvordan ta vare på mobilen i sommer, skriver selskapet i en pressemelding.

1. Ikke la mobilen ligge i solen – legg den i skyggen eller i vesken
2. Unngå vann – bruk vanntett etui på stranden og i båt
3. Hold åpninger rene for sand og lo
4. Reparer knust skjerm raskt – små skader blir fort store
5. Bruk deksel og skjermbeskytter
6. Tegn mobilforsikring, slik at du er godt dekket hvis noe uheldig skulle skje i løpet av sommeren

– Vi legger fra oss mobilen i sola uten å tenke oss om. Det kan føre til overoppheting og i verste fall permanent skade hvis den blir liggende over en lengre periode i direkte sollys, advarer John Sebastian Schmidt Slørdahl, leder for privatmarkedet for mobil i Telia Norge. 

Starlink tilbyr gratis internettilgang til brukere i Venezuela i én måned etter de to jordskjelvene som rammet landet.

Det opplyser satellittinternett-selskapet, som er eid av Elon Musk-selskapet SpaceX.

Selskapet opplyser videre at de jobber med å sende ut Starlink-terminaler og gjenopprette internettforbindelsen i de hardest rammede områdene.

Microsoft øker prisene på Xbox-konsoller verden over med mellom 100 og 150 dollar fra 1. august. Prisøkningen skyldes økte komponentkostnader, drevet av etterspørselen etter databrikker til kunstig intelligens.

I USA øker prisen på den billigste Xbox-modellen, Series S, til 500 dollar, nesten 5000 kroner, i sommer. Series X øker til opptil 800 dollar. Microsoft har ennå ikke oppgitt nye priser for Europa, der Series X i dag koster rundt 600 euro, snaue 7000 kroner.

Modellen med to terabyte lagringsplass fjernes fra sortimentet. Dette er den tredje prisøkningen på Xbox. Microsoft hevet prisene globalt i mai i fjor og deretter i USA i oktober.

Også andre produsenter av forbrukerelektronikk rammes av økte komponentpriser. De siste månedene har både Sony og Nintendo hevet prisene på spillkonsoller. Apple varslet torsdag betydelige prisøkninger på Mac- og iPad-modeller.

Utbyggingen av datasentre til trening og bruk av kunstig intelligens har sendt prisene på minne- og lagringsbrikker kraftig opp. Slike brikker finnes i nær sagt all elektronikk.

Ifølge Microsoft er kostnaden for lagring og minne mer enn doblet og ventes å doble seg på nytt innen utgangen av 2027.

Sony økte prisen på PlayStation 5 med 100 euro i Europa i april. Standardversjonen koster nå 650 euro. Nintendo har varslet en prisøkning på over 6 prosent for Switch 2 fra 1. september.

KI-krig om dataminne har ført til økte priser og økt etterspørsel – noe som er bakgrunnen for at Apple nå hever prisene på flere av sine hovedprodukter.

– Vi har aldri før opplevd at prisen på en komponent har steget så mye på kort tid, skriver Apple i en pressemelding.

Brikkeprodusenter som Micron, som produserer dataminne, har de siste månedene prioritert bestillinger fra KI-selskaper som Nvidia. Dette har skapt forsyningsproblemer og dermed høyere priser for elektronikk-giganter som Apple.

Nå har selskapet jekket opp prisen på Neo, sitt billigste MacBook-produkt, fra 599 til 699 dollar, en prisøkning på snaue tusenlappen i norske kroner.

MacBook Air med 512 gigabyte lagring stiger fra 1099 til 1299 dollar. iPad Air med 128 gigabytes lagringsplass går fra å koste 599 til 749 dollar.

Etter pris-nyheten torsdag gikk Apple-aksjene ned 0,7 prosent.

Apples kronjuvel i porteføljen, iPhone, som er selskapets hovedinntektskilde, blir skjermet fra prisjusteringene.

Noen tech-ledere har en visjon for en verden der du bruker mye mindre tid på å stirre på mobiltelefonen din. Er det en løsning på for mye skjermtid, eller bare en ny dystropi? Spør journalist Thomas Germain i BBC.

Ifølge Bloomberg vil Apple komme med øreplugger med kamera neste år. Disse kameraene skal ikke ta bilder, men informasjon om omgivelsene skal leveres til den virtuelle assistenten Siri. Målet er nye måter å interagere med enheter uten å se på dem.

Sammen med smartbriller og andre dingser vil vi bruke mindre tid foran skjermene. Dette skal revolusjonere måten vi bruker datamaskiner på. Men er dette starten på en mer human relasjon til teknologien vi bruker hver dag, eller tegner det et bilde av en framtid der teknologien invaderer enda mer av livet? Før vi kommer dit må vi svare på ett spørsmål: Er det noen som faktisk vil ha dette? (hf)

En tidligere innleid IT-ansatt på Stortinget er tiltalt for å ha vært del av en kriminell gruppe som kan ha svindlet folk for 14 millioner kroner, skriver VG.

Ifølge tiltalen pågikk bedrageriet fra mars til juli i 2024 og påførte de fornærmede og banker tap, eller fare for tap, på minst 14 millioner kroner.

Ifølge VG har mannen særlig bidratt med å bruke ulike systemer for masseutsendelse av tekstmeldinger.

Ifølge tiltalen har 49 personer blitt lurt av den organiserte kriminelle gruppen til å gi dem tilgang til nettbank eller andre sensitive opplysninger.

Mannens forsvarer, advokat Marijana Lozic, ønsker ikke å kommentere saken.

.

En europeisk kontroll av produkter viste at halvparten innhold forbudte stoffer og dermed ulovlige å selge og trukket tilbake fra salg.

– Jeg er bekymret over funnene av forbudte og farlige stoffer i produkter som selges i Norge, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.

Ifølge Eriksen skal folk kunne stole på produkter på det norske markedet.

Totalt ble 173 produkter kontrollert for innhold av miljøgifter og metaller. Stoffene som ble funnet i produktene, var ftalater (plastmyknere) og bly, som kan gi alvorlig helseskader.

Målet med kontrollen var å sjekke innholdet i billige elektriske produkter innen kategorien kjøkkenutstyr og kroppspleie, fritidsprodukter med solceller eller USB-lading. Produktene ble kjøpt inn fra fysiske butikker og nettbutikker.

Når Tore Renberg slipper sin nye roman i august, skal det stå «skrevet uten hjelp fra djevelen».

– KI er en djevel innenfor alt som handler om menneskelig tenkning og de kreative fagene, sier den prisbelønte forfatteren til Vårt Land.

Det er først og fremst generativ kunstig intelligens og bruken av språkmodeller Renberg omtaler som djevelen.

Han mener man er «på overtid» når det gjelder å trekke en linje i litteraturen og de norske forlagene og si at «her hører ikke KI hjemme»:

– Ikke i det kreative arbeidet, eller i noe som har med tekstproduksjon, det redaksjonelle arbeidet og forfatterne å gjøre, sier forfatteren.

Renberg har selv stilt krav til forlaget sitt, Oktober, om ikke å bruke KI. Forlagssjef i Oktober Ingeri Engelstad bekrefter overfor Vårt Land at forlaget ikke bruker KI til å lese eller redigere tekst, og at det i normalkontrakten mellom forfatter og forlag er lagt til at bruk av KI ikke skal skje uten at den andre part har samtykket.

– Så vidt meg bekjent er ikke dette tatt i bruk hos noen av våre forfattere, sier Elstad. Hun understreker at Oktober «utgir kunst skapt av mennesker», og at språket dermed er viktigste verktøy.

– Det som utgis, må komme fram av en menneskelig erfaring, sier forlagssjefen.