Nyhetsstudio

Da Netflix laget svensk seriemorderserie ved hjelp av den engelske «Lupin»-skaperen George Kay, er det norske Jakob Oftebro som spiller hovedrollen.

I «Blodsoffer», som har premiere torsdag på strømmetjenesten, spiller Oftebro politimannen Thomas, som motvillig tar imot hjelp fra sin far, den pensjonerte etterforskeren Alfred (Peter Andersson), som han har et anstrengt forhold til.

Målet er å få tak i en seriemorder som dreper politifolk på en bestemt ukedag.

Politisk ukorrekt

– Det er to menn som skal samarbeide, men de har så mye de burde ha sagt til hverandre som de ikke har gjort. De har ikke snakket ut, forklarer Jakob Oftebro.

– Faren er ikke akkurat politisk korrekt, om man kan si det slik. Og han har gått litt i kjelleren, skyter Andersson, kjent svensk teaterskuespiller, inn.

Jakob Oftebro har dermed sikret seg sin tredje svenske TV-hovedrolle etter «Stenbeck»-serien, som han vant TV-prisen Kristallen for, i fjor, og «Hamilton»-serien fra 2020–2022. På CV-en har han fra før av en solid innsats i danske produksjoner.

– Jeg har lagt ned mye jobb i svensken, det har gått i svenske lydbøker, og en liten periode hadde jeg også språkkonsulent, sa han til NTB før «Hamilton»-innspillingen.

Insisterte

Bak den nye krimserien «Blodsoffer», som er i fem episoder, står briten George Kay. Han skapte den franske krimserien «Lupin», en av Netflix’ største europeiske suksesser, som kommer i fjerde sesong i oktober.

Kay insisterte på at «Blodsoffer» skulle spilles inn i Sverige – og ikke i Baltikum eller Øst-Europa, som er vanlig også i skandinavisk TV-bransje for å spare penger.

– Det var viktig å utnytte det særegne med Stockholm, de lange lyse nettene og andre kulturelt spesifikke elementer, sier Kay, som lenge har vært stor fan av nordic noir. Han skrev manuset på engelsk, før dialogen ble oversatt til svensk.

Når serier dubbes eller tekstes, spiller det mindre rolle at svensk er et så lite språk, mener Kay ifølge TT.

George Kay har i tillegg til «Lupin» skrevet «Misstänkt» (SVT), «Hijack» (Apple TV+) og den kommende «War» (HBO Max).

En ukrainer er pågrepet i Kroatia i forbindelse med etterforskningen av Nord Stream-sabotasjen, melder tysk påtalemyndighet.

Rørledningene mellom Russland og Tyskland ble ødelagt av eksplosjoner i Østersjøen i 2022.

Sabotasjeaksjonen skjedde et drøyt halvår etter at Russland invaderte Ukraina med store militære styrker. En rekke teorier verserte om hvem som kunne stå bak sabotasjen, og i vestlige land ble Russland raskt utpekt som hovedmistenkt.

En ukrainsk mann er fra før tiltalt i saken i Tyskland. Tysk påtalemyndighet uttalte i sommer at de mener ukrainske myndigheter bestilte sabotasjen. Målet med aksjonen var å stanse gassforsyningene gjennom rørledningene permanent og hindre Russland i å bruke gassinntekter til å finansiere krigen, ifølge påtalemyndigheten.

IKT-næringen fosser fram med 97 prosent flere nyregistreringer i årets andre kvartal, sammenlignet med i samme periode i 2025.

Totalt ble det registrert 17.052 nye foretak i andre kvartal 2026, en økning på 21 prosent fra samme kvartal året før. Det er i næringen informasjon og kommunikasjon at antallet nyetableringer øker mest.

– Her ser vi en tydelig og rask endring i norsk næringsliv. Så gjenstår det å se om dette er en varig utvikling, eller et blaff som i transportnæringen under covid-pandemien, da alle handlet på nett, sier seksjonssjef Erik Fjærli i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Generelt ligger tilveksten av nye foretak nå høyere enn i perioden før covid-pandemien.

– Det er naturlig at antallet nye foretak vokser over tid, siden vi blir flere folk, men etableringstakten var også høy når vi tar hensyn til dette, sier Fjærli.

Nyregistreringene fordeler seg på 7327 aksjeselskap, 9604 enkeltpersonforetak og bare 121 var andre selskapsformer.

Kripos har samlet oppdatert kunnskap om nettrelaterte trusler mot barn og unge. Funnene understøtter lovforslaget om 16 års aldersgrense for sosiale medier, konstaterer de.

Politiet erfarer at internett og sosiale medier åpner dører for kriminelle aktører som vil barn vondt.

– Nettbasert kriminalitet er vanskelig for omsorgspersoner å fange opp, og det er en type kriminalitet som politiet ikke klarer å bekjempe alene, sier Kripos-sjef Kristin Kvigne i en pressemelding.

Temarapporten viser at nettbasert kriminalitet øker, både i Norge og internasjonalt.

Det er et bredt spekter av kriminalitet barn kan blir ofre for eller utsatte andre barn for.

– Nå har vi et kunnskapsgrunnlag som kan gjøre oss i stand til å se mer helhetlig på problemet. Kunnskapen er viktig for alle som er ansvarlige for barn og unges trygghet, sier Kvigne.

For at en aldersgrense i sosiale medier skal fungere etter hensikten, må det følges opp.

– En innføring av aldersgrense krever en effektiv løsning for aldersverifisering, tiltak som styrker etterlevelse hos plattformeierne og tiltak som øker kunnskapen hos foresatte., sier Kvigne.

Personopplysninger knyttet til 1,2 millioner personer og 200.000 bedrifter er blitt stjålet i et stort nettangrep i Latvia, sier landets vegdirektorat.

Angrepet skjedde i forrige uke og førte angivelig til at både for- og etternavn, betalingsdetaljer, registreringsnummer på biler og adresser som var registrert i forbindelse med servicetimer for kjøretøy, ble stjålet.

Latvia har en befolkning på rundt 1,9 millioner innbyggere.

Det er uklart hvem som sto bak nettangrepet. Men statsminister Andris Kulbergs sier at man ikke kan utelukke at angrepet ble utført fra et annet land, melder det latviske nyhetsbyrået Leta.

Statsministeren har beordret etterforskning og kritisert Latvias vegdirektorat for ikke å ha varslet om nettangrepet raskt nok. Myndighetene advarer om at opplysningene kan bli misbrukt av svindlere.

Mandag skrev Digi at en russisk hackergruppe hevder å ha stjålet data om 160.000 norske bileiere.

Norske forskere har fulgt 747 barn i to år og funnet at foreldrenes skjermbruk kan ha større betydning for barns språkutvikling enn barnets egen skjermtid.

Det er forskere ved SpedAims, Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering ved Universitetet i Oslo, som står bak studien som fulgte barn fra de var fem til de fylte sju år.

– Det var først og fremst foreldrenes mobilbruk og barns eierskap til digitale enheter som viste en sammenheng med språkferdighetene, sier postdoktor Junyi Yang.

Forskerne fant at én ekstra time daglig smarttelefonbruk hos foreldrene var knyttet til om lag 3,6 prosent lavere gjennomsnittlig vekst i barnas ordforråd hvert år.

Barna som eide egen digital enhet, skåret 10 prosent under gjennomsnittet i ordforråd og 12 prosent under i grammatikk.

I tillegg så forskerne ingen tydelige sammenhenger mellom hvor mye tid barna brukte foran skjerm og veksten i verken ordforråd eller grammatikkforståelse.

– Tidligere studier har ofte fokusert på mengden skjermbruk alene, mens innholdet på skjermen og hvordan skjermene brukes kan være minst like viktig. En halvtime med pedagogiske aktiviteter sammen med en voksen kan for eksempel ha en helt annen betydning enn flere timer med passiv underholdning, sier Yang.

– Resultatene viser at vi bør se på skjermbruk som en del av familiens samlede miljø, ikke bare som et individuelt valg hos barnet, sier hun.

(©NTB)

Telenor og Vodafone Procure & Connect har inngått en avtale som innebærer at Vodafone skal håndtere Telenors internasjonale talevirksomhet. I dag er det Telenor Linx som drifter tjenestene i de nordiske selskapene Telenor Norge, Telenor Sverige, DNA Finland, Telenor Danmark og Telenor Maritime, skriver Vodafone i en pressemelding.

Vodafone Procure & Connect vil fungere som den operative porten for innkommende og utgående internasjonal taletrafikk. Overgangen skal gjennomføres gjennom et trinnvis migreringsprogram i løpet av de neste seks månedene. Denne ordningen påvirker ikke kundetjenester, eksisterende kommersielle relasjoner eller avtalte tjenester for taleinterconnect.

Stig Waagbo, administrerende direktør i Telenor Linx, sier i meldingen at strategiske partnerskap spiller en avgjørende rolle for å skape effektivitet og levere større verdi til kundene. De selskapene samarbeider fra før om innkjøp internasjonalt. (hf)

Om Meta taper rettssaken som starter tirsdag, kan det få store konsekvenser for selskapet. Saken stammer fra et søksmål i 2023 fra 30 av USAs stater, inkludert New York og California. De hevder Meta bryter en rekke føderale og statlige lover som gjelder barns privatliv, skriver BBC News.

Til sammen kreves det nær en billion dollar, altså 10 opphøyd i 12. dollar, eller nær 9531 milliarder kroner. I tillegg krever statene at Meta endrer Instagram og Facebook. Blant endringene er å fjerne muligheten til å telle «likes», samt fjerne uendelig skrolling. Lista over endringer som kreves er lang, og inneholder også forbud mot autoplay av videoinnhold og bildefiltre som endrer utseendet.

Dermed handler rettssaken om fundamentale endringer til måten unge opplever sosiale medier. (hf)

— Hvis ikke universitetet lærer studentene å skrive selv, da er det nesten ikke noe poeng å være et universitet lenger. Vi kan ikke gi ut en grad til noen som ikke har gått gjennom den nødvendige læringen, sier Jill Walker Rettberg til Khrono.

Hun mener tiden nå er moden for å begynne kjøre studenttekster gjennom KI-detektorer som  Pangram, som hun selv bruker når hun leser forskningsartikler. — Men jeg vet at jeg har mange mot meg, sa hun nylig til Aftenposten, der hun først framsnakket KI-detektorer.

Malthe-Sørenssen-utvalget har frarådet å bruke KI-detektorer i høyere utdanning til sensur og fuskesaker. Utvalget mener sannsynligheten for falske positiver er for høy. (hf)

Nylig kunngjorde eliteuniversitetet MIT — Massachusetts Institute of Technology at det skal installere over 500 KI-integrerte kameraer på campus. Kameraene kan identifisere, huske og følge ikke bare mennesker, men også spesifikke objekter som klesplagg, ryggsekker og kjøretøy, skriver Khrono.

MIT er langt fra alene. Selv om det ikke finnes noen samlet oversikt over hvor mange amerikanske universiteter som har tatt i bruk slike systemer, vet vi at flere store utdanningsinstitusjoner — blant dem San Diego State University og Michigan State University — allerede har gjort det.

Utviklingen er heller ikke begrenset til USA. Sikkerhetsselskapet Verkada opplyser at deres overvåkningsløsninger brukes ved utdanningsinstitusjoner med til sammen rundt 20 millioner studenter verden over. (hf)