Helseplattformen får totalslakt – helseministeren vil ikke vrake den
Riksrevisjonen mener innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge har truet pasientsikkerheten. Helseforetaket er enig i mye av kritikken.
– Vi erkjenner at det har vært betydelige svakheter med innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge. Vi tar til oss at Riksrevisjonen har konkludert med at planlegging, organisering og den regionale styringen av prosjektet har vært sterkt kritikkverdig, sier administrerende direktør Jan Frich i Helse Midt-Norge i en pressemelding.
Riksrevisjonen la torsdag fram sin rapport om innføringen av den digitale pasientjournalen Helseplattformen.
I rapporten gir de planleggingen, organiseringen og innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge vurderingen «sterkt kritikkverdig», som er det sterkeste av tre kritikknivåer hos Riksrevisjonen.
– Har truet pasientsikkerheten
Helseplattformen ble innført i Trondheim kommune og St. Olavs hospital i 2022. Senere ble den rullet ut i Helse Møre og Romsdal, men her med litt færre problemer.
– Svakhetene har truet pasientsikkerheten. Svakhetene har også ført til at drift og videreutvikling av systemet har blitt mer kostnadskrevende, noe som kan innebære at det økonomiske handlingsrommet til andre prioriterte områder i helseregionen blir mindre, skriver Riksrevisjonen.
De mener også at det har vært betydelige svakheter i arbeidet med å planlegge, organisere og innføre Helseplattformen i Midt-Norge.
– Det var kjente, alvorlige feil i løsningen som ikke ble løftet opp i styringslinjen før St. Olavs hospital tok Helseplattformen i bruk i november 2022, skriver de.
I en spørreundersøkelse Riksrevisjonen gjennomførte i april i år, svarte 84 prosent av legene og 64 prosent av sykepleierne ved St. Olavs hospital at de mener Helseplattformen bidrar til dårligere pasientsikkerhet.
– Selv om helsepersonellet opplever at Helseplattformen fungerer bedre i 2024 enn i 2023, er Riksrevisjonens vurdering at IT-systemet må bli vesentlig enklere å bruke for de ansatte for å understøtte effektiv pasientbehandling, skriver Riksrevisjonen.
Ber Helsedepartementet ta grep
Riksrevisjonen mener at Helse- og omsorgsdepartementet nå må ta grep i situasjonen.
De mener at departementet bør følge opp at Helseplattformen bidrar til å nå de nasjonale helsepolitiske målene om bedre kvalitet i pasientbehandlingen og bedre ressursbruk.
Helse Midt-Norge-direktør Frich påpeker at de jobber med å gjøre systemene bedre og at det må være kortere vei mellom brukerne og de som arbeider med å forbedre systemet.
– Vi skal sikre en sterkere og mer tydelig styring av IKT-området, sier han.
– Flere urovekkende funn
Riksrevisjonens undersøkelse er gjennomført i samarbeid med Trondheim kommunerevisjon.
– Vi har gjort flere urovekkende funn knyttet til pasientsikkerhet i innføringen av Helseplattformen. Systemet oppleves som lite intuitivt, komplekst og tidkrevende å bruke, og ansatte bruker mye tid på å lete etter informasjon, sier direktør for Trondheim kommunerevisjon Per Olav Nilsen i en pressemelding.
Kommunerevisjonens rapport avdekker utfordringer med legemiddellistene, og en økning i medisinavvik etter at kommunen tok i bruk Helseplattformen.
– Det har hendt at pasienter ikke har fått den hjelpen de skal få, fordi gjøremål har forsvunnet fra arbeidslisten til de ansatte i hjemmetjenesten, skriver revisjonen.
Opposisjonen krever exit-plan
Dette bør være siste spiker i kista for Helseplattformen, mener Frps helsepolitiske talsperson Bård Hoksrud.
– Nå forventer jeg at helseministeren slutter å skyve helseforetaket foran seg og trekker i nødbremsen, sier Hoksrud.
Også SV mener at man ikke kan leve med et system som både truer pasientsikkerheten og er ineffektivt.
– Nå må Vestre lage en exit-plan istedenfor å fortsette å rulle et ekstremt dårlig system til flere sykehus, sier helsepolitisk talsperson Marian Hussein.
Vestre vil ikke be om skroting
Helseminister Jan Christian Vestre sier på sin side til TV 2 at det ikke er aktuelt å be Helse Midt-Norge om å skrote den omstridte Helseplattformen.
– Helse Midt-Norge sier at det vil koste mange milliarder, det vil kunne ta mange år og det er ingen garanti for at man får et bedre system, sier Vestre.
– Det er veldig alvorlig rapport. Jeg kommer selvfølgelig til å sørge for at Helse Midt-Norge følger opp anbefalingene, og at vi aldri skal komme i en situasjon der vi skal sette spørsmålstegn ved om pasientsikkerheten blir ivaretatt, sier helseministeren.
Ber Norge koble seg fri fra USA
Ivar Friheims kolleger ved den internasjonale straffedomstolen (ICC) har fått digitale tjenester sperret etter sanksjoner fra USA. Nå ber han norske myndigheter ta kontroll over egne data, skriver Klassekampen.
Ivar Friheim er en av få nordmenn som har vært ansatt i den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag. Der jobber han med etterforskning av digitale spor, som sikring og analyse av mobiltelefoner og datamaskiner, og dekryptering og gjenskaping av slettede meldinger.
Mens han har jobbet der, har amerikanske sanksjoner mot dommere og andre ansatte ved domstolen satt et annet aspekt ved vårt digitale liv på dagsordenen: avhengigheten av de amerikanske teknologiselskapene.
I februar 2025 ble ICCs sjefaktor Karim Khan ilagt sanksjoner av USA. Det skjedde etter at han ba retten utstede arrestordre mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant.
USA har seinere ilagt sanksjoner mot ti andre personer i ICCs aktorat og dommerstab.
Dermed nektes de innreise til USA, og eiendelene deres der fryses. Men sanksjonene forbyr også amerikanske selskaper fra å ha noe med dem å gjøre. Det har ført til at kredittkortene deres har blitt kansellert umiddelbart, og at kontoer hos Apple ID, Icloud, Amazon, Airbnb og Paypal har blitt stengt over natta. (hf)
Nå kan alle få en Munch i stua
Munchmuseet og Samsung har inngått et samarbeid som gjør at 37 av Edvard Munchs mesterverk nå blir tilgjengelig digitalt på Samsungs kunst-TV-modeller.
Samarbeidet gjør at alle nå kan få en Munch i stua gjennom Samsung Art Store.
Den digitale samlingen omfatter 37 mesterverk, blant annet «Skrik», «Livets dans» og «Melankoli», samt flere sjeldne verk fra museets samling.
– Dette samarbeidet gir oss en unik mulighet til å dele Edvard Munchs kunst med publikum langt utenfor museumsveggene i Oslo, sier Munch-direktør Tone Hansen i en pressemelding.
Canvas-hackingen: Norsk leverandør dropper anmeldelse
Den norske leverandøren av Canvas velger å ikke anmelde dataangrepet mot den internasjonale eieren Instructure.
Canvas brukes av over 9000 læresteder over hele verden, og nesten samtlige av norske universiteter og høyskoler. Tidligere i mai ble det kjent at Instructure har kommet til enighet med hackerne, og ifølge Inside Higher Ed ble det betalt et ukjent beløp i løsepenger i bytte mot alle stjålne personopplysninger og garantier om at ingen kunder vil bli utsatt for utpressing.
Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, Sikt, har vurdert saken og konkludert med at de ikke vil politianmelde saken, melder nettstedet Khrono fredag.
Sikt påpeker at Instructure har anmeldt saken til relevante myndigheter i USA.
– Hver enkelt institusjon i Norge må selv vurdere om de ønsker å politianmelde, skrev Sikt i en oppdatering på sin nettside torsdag.
Sikt begrunner dette også med at de ikke er behandlingsansvarlig for brukerdata i Canvas.
Dataangrepet, som ble kunngjort av Instructure 1. mai, er det andre på åtte måneder. Begge angrepene ble utført av samme gruppe, kalt «Shinyhunters», ifølge Inside Higher Ed.
(©NTB)
Nkom-feil avslørte navn på selskaper underlagt sikkerhetsloven
Navnet på flere selskaper underlagt sikkerhetsloven har blitt feilaktig offentliggjort av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
Feilen ble oppdaget da E24 ba om innsyn i et brev sendt fra Nkom til et selskap som skulle underlegges sikkerhetsloven. I avslaget på søknaden ble nettstedet gjort oppmerksom på at informasjonen aldri skulle blitt offentliggjort.
– Vi gjør oppmerksom på at dokumenttittel med navnet til virksomheten ved en feil ble publisert slik at du fikk kjennskap til det. Navnet og tittelen er unntatt offentligheten av sikkerhetsmessige hensyn, skrev Nkom til E24.
Navnet på flere selskaper underlagt sikkerhetsloven var i en periode tilgjengelig for offentligheten. Nkom innrømmer feilen, men mener skadene er begrenset i omfang. Kun navnet på hvert enkelt dokument skal ha vært tilgjengelig, ikke innholdet i dem.
– Nkom praktiserer meroffentlighet og legger stor vekt på åpenhet, men det forutsetter også at vi skjermer informasjon som ikke skal være offentlig. Her har rutinene ikke fungert godt nok, og vi jobber nå med å få oversikt og rette opp feilene, sier avdelingsdirektør for Virksomhetsstyring og utvikling Ann-Helen Moum.
Selskaper underlegges sikkerhetsloven dersom de behandler gradert informasjon eller har en viktig nasjonal funksjon.
Steven Spielberg om bruken av KI: – Ikke la den ha siste ordet
Steven Spielberg gikk ut mot bruken av kunstig intelligens i filmproduksjon da han gjestet podkasten til Michelle Obama nylig.
– Bruk KI som et verktøy, men la ikke KI ha siste ord om noe kreativt. Det er der jeg setter grensen, sa Spielberg i podkasten «IMO», som Michelle Obama og broren Craig Robinson står bak.
Filmskaperlegenden er sommeraktuell med science fiction-storfilmen «Disclosure Day» og vil ifølge Variety ikke at KI skal ta over den kreative prosessen i Hollywood.
– Der jeg ikke liker KI, er når den tar en posisjon eller det er en tom stol ved manusforfatterbordet, sa Spielberg:
– Jeg tror ikke det finnes noen erstatning for sjelen. Jeg tror ikke det finnes en algoritme som kan oppfinne det. En datamaskin som tror den føler mer enn vi føler, er i strid med måten jeg ble oppdratt på og hvordan jeg vil utøve mitt eget håndverk som produsent og regissør i framtiden.
Spielberg ser for seg en framtid der KI kan hjelpe filmarbeidere med praktiske oppgaver som å finne innspillingssteder. Men han vil aldri at KI skal fortelle ham hvordan lage film.
– Ikke fortell meg hvordan jeg skal skrive dialogen for denne karakteren. Ikke fortell meg hvor kameraet må stå. Og ikke fortell meg hvordan settet skal se ut, med mindre KI bare er et verktøy i scenografens store verktøykasse.
Skatteetaten tapte sak om mobilkopiering
Skatteetaten hadde ikke lov til å kopiere datasenter-toppenes mobiler, ifølge en fersk dom fra Oslo tingrett.
– Jeg er glad for at rettssystemet fungerer. Alle skjønner at det må være feil at Skatteetaten har gitt seg selv rett til å speilkopiere alle norske bedriftsledere og -eiere sin mobil uten at det foreligger noen form for mistanke eller bevis for ulovligheter, sier datasentergründer Lars Naas til Dagens Næringsliv.
Han og tre forretningspartnere gikk til søksmål mot Skatteetaten for å hindre dem i å kopiere og gå gjennom innholdet på mobiltelefonene deres.
– Retten er kommet til at staten forbys innsyn i mobiltelefonene til saksøkerne, herunder å foreta ytterligere kopiering, sortering, gjennomgåelse, søk og utlevering av materiale fra mobiltelefonene, konkluderer tingrettsdommer Helge Johannessen.
Skatteetaten har vunnet fram i to lignende saker tidligere. Den ene mot lakseinvestor Lars Måsøval, som tapte i både tingrett og lagmannsrett. Den andre mot Aker-topp Ola Snøve.
Skatteetaten har selv understreker at mobilene inneholder deler av «virksomhetens arkiv», som den har krav på innsyn i. Skatteetatens advokat, David Magnus Myr hos Regjeringsadvokaten, sier de skal vurdere hvorvidt de ønsker å anke kjennelsen.
– Tingretten gir Skatteetaten medhold i at den kan kopiere private mobiltelefoner som brukes i virksomheter. Når det kommer til denne konkrete saken, har tingretten et annet syn enn skattemyndighetene på om de aktuelle mobiltelefonene inneholder skatterelevante opplysninger, sier Myr.
Teknisk feil ga OpenAI tilgang til Schibsted-journalisters interne notater
En teknisk feil ga OpenAI tilgang til interne kommentarer, kladder og kildeinfo i Schibsted-avisene i over ett år. Selskapet sier de ikke ble brukt.
Avisene visste ingenting, skriver Morgenbladet.
Interne kommentarer i Schibsteds publiseringsverktøy brukes til tilbakemeldinger rundt artikler, til å skrive utkast og kladder og til transkribering av intervjuer. Notatene kan også brukes til overleveringer med kilders kontaktinformasjon.
Som følge av avtalen med selskapet, der OpenAI har tilgang til Schibsted-avisenes journalistikk for å trene opp modellene sine, har de også fått tilgang til de interne notatene i avisenes publiseringssystemer.
Dette skjedde ved en feil i koblingen Schibsted designet for å dele stoff med OpenAI – en kobling som lar to datasystemer kommunisere med hverandre.
Kommunikasjonsdirektør Bjørn-Martin Bache-Nordby i Schibsted svarer Morgenbladet følgende per epost:
«OpenAI har bekreftet at fram til vi stoppet delingen av interne kommentarer, så har denne metadataen blitt automatisk filtrert bort fordi slike kommentarer ikke er relevant for dem å benytte til noe. De interne kommentarene har derfor ikke blitt eksponert for utenforstående, og de er ikke brukt til noe av OpenAI».
Banktrøbbel for DNB løst
Torsdag formiddag var DNBs og Sparebanken Norges nettbanktjeneste nede. Like over klokken 14 er problemene løst.
– Feilen er nå rettet, og mobil- og nettbank i DNB og i Sbanken-appen fungerer som normalt igjen. Vi jobber fortsatt med opprydning etter hendelsen, og det kan i en periode forekomme noe ustabilitet. Vi beklager ulempene det har medført, sier Lukas Loeb, pressevakt DNB til kode24.
Flere kunder opplevde problemer med innlogging.
Sparebanken Norge meldte også på sine nettsider om driftsproblemer tidligere torsdag. Også disse er løst.
– Det stemmer at en av våre underleverandører har hatt tekniske utfordringer i dag. Problemet er nå løst, sier kommunikasjonsdirektør Hanne Dankertsen.
(NTB)
Dataangrepet i Lørenskog: Fikk tilgang etter internettsøk
Et vanlig internettsøk utført av en ansatt ble inngangen til dataangrepet mot Lørenskog kommune tidligere i mai.
Det opplyser kommunen i en ny redegjørelse om hendelsen.
Ifølge kommunen gjennomførte en ansatt et internettsøk 7. april og klikket seg inn på en nettside som fremsto som legitim. Der lastet vedkommende ned en fil som inneholdt skadevare.
Skadevaren ga hackere tilgang til PC-en til den ansatte. Rundt to uker senere tok angriperne seg videre inn i kommunens servere, før selve angrepet ble gjennomført 8. mai.
– Metodene til kriminelle hackere er svært avanserte og utvikler seg raskt, sier Svein Erik Engebretsen, leder for IKT i Lørenskog kommune.
Kommunen oppdaget angrepet dagen etter og stengte ned nettverk og servere.
Ifølge kommunen tyder undersøkelsene så langt på at angriperne ikke fikk tilgang til personsensitive opplysninger eller kommunens sikkerhetskopier.
Kommunen opplyser også at PC-en som ble kompromittert var blant rundt 200 maskiner som ennå ikke hadde fått installert en ny sikkerhetsløsning. Kommunen har totalt rundt 3000 PC-er.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) bistår i arbeidet etter angrepet.
– Dette er ikke et spørsmål om hvis, men når det skjer, sier NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl.
Han understreker at også godt sikrede virksomheter kan bli rammet av denne typen angrep.
DNV deler ut 50-100 millioner kroner
I oktober 2025 besluttet styret i Stiftelsen Det Norske Veritas å sette av to milliarder kroner i et fond. Fondet vil gi avkastning rundt 50-100 millioner kroner per år. Avkastningen er utelukkende viet til vitenskapelig grunnforskning, skriver Khrono.
Nå åpner stiftelsen sin første utlysning, og nordiske universiteter inviteres til å søke midler til grunnforskning innen autonome systemer, kritiske råmaterialer og samfunnsrisiko. Blant annet sikter fondet på forskning på hvordan kunstig intelligens og autonome teknologier kan utvikles, forstås og styres på en sikker og pålitelig måte i kritiske anvendelser.
– Vi ser at sårbarhetene i samfunnet i økende grad oppstår i komplekse systemer og i samspillet mellom teknologi, klima og geopolitikk. Dette er områder hvor det er behov for ny grunnleggende kunnskap for samfunnet, i tråd med vårt formål om å sikre liv, verdier og miljø, sier Jon Fredrik Baksaas, styreleder i Stiftelsen Det Norske Veritas, i en pressemelding fra Veritas. (hf)