Nyhetsstudio

En ny avtale mellom Disney og selskapet OpenAI åpner for at brukere skal få lage korte KI-genererte videoer med Disney- og Marvel-figurer.

Avtalen ble kunngjort av selskapene torsdag. Også figurer fra Pixar- og Star Wars-universene kan få «roller» i videoer laget med ChatGPT og KI-videoplattformen Sora.

Mikke og Minni Mus, figurer fra Frozen-filmene, Iron Man og Darth Vader står på listen over dem brukerne får tilgang til.

Lisensavtalen har en varighet på tre år. Samarbeidet innebærer også at Disney skal investere 1 milliard dollar i OpenAI.

Nkom har lyst ut en rekke nye stillinger. Blant de ni stillingene man nå kan søke på, er fire knyttet til at Nkom etablerer en egen utviklergruppe med en dataingeniør, en low code-utvikler og to fullstack-utviklere. I tillegg skal det ansettes en webutvikler.

- Alle våre prosesser skal digitaliseres, og vår evne til å utvikle og forvalte effektive og sikre løsninger blir mer kritiske. KI/ML benyttes i økende grad for å få merverdi av våre data. Det er derfor en strategisk satsning å etablere en ny utvikler-gruppe, skriver Nkom i stillingsannonsene.

Telia er allerede den første operatøren i Litauen med ren 5G, i bransjen kalt 5G standalone (5G SA). Nå blir teknologien tilgjengelig for alle mobilkunder i landet.

Ifølge en pressemelding fra Telia Company ser de for seg å levere tjenester som mulighet til å reservere nettverkskapasitet for å sikre seg topp hastighet, stabilitet og sikkerhet også når nettverkstrafikken er stor. 5G SA benytter ikke 4G-nettet til oppkobling, slik de fleste 5G-nettene fungerer i dag.

Den store endringen er at 5G i dag benytter 4G-nettets kjerneutstyr og 5G i radioutstyret. Med 5G i hele nettet kan operatørene tilby nye tjenester. I starten vil tilbudet gjelde et begrenset antall kunder. Telia 5G SA-nett i Litauen benytter en kombinasjon av 3,5 GHz- og 700 MHz-båndene. (hf)

Lærere er bekymret over at elever kan bruke KI til å få raske svar på oppgaver og prøver i skolen. Derfor ønsker Utdanningsforbundet klarere retningslinjer.

– Lærerne er opptatt av å gjøre rettferdige og faglig gode vurderinger, og da må du vite hva elevene faktisk kan og forstår, sier sentralstyremedlem Morten Skauen Sørmo i Utdanningsforbundet i NRK Dagsnytt.

Utdanningsforbundet vil ha klarere retningslinjer rundt hvordan kunstig intelligens (KI) skal brukes i skolen.

Lærere sier at det er krevende å vurdere elvene når de har muligheten til å bruke KI til å løse oppgaver. Det gjør at flere lærere går over til å bruke penn og papir i en vurderingssituasjon, noe som tar lengre tid for dem å rette.

– I dag har vi kommet dit at det er umulig å vite om elevene har brukt kunstig intelligens eller ikke, sier Sørmo.

KI-funksjoner blir stadig mer integrert og tilgjengelige i alle slags dataverktøy. Kunnskapsministeren mener det ikke er i orden at KI sniker seg inn i skolehverdagen og PC-ene til elevene. Derfor ønsker regjeringen å sertifisere lærere til å bruke KI i klasserommet.

– Vi ser på flere grep utover de som vi allerede har gjort med verktøy og kompetanse på akkurat elevene, men også dette med å være enda tydeligere i forhold til når man i hvert fall ikke skal innføre KI i undervisningen, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

I Norge utgjør frekvensavgiftene om lag seks milliarder kroner over de siste 10-12 årene. Det er her de store pengene har gått til staten. I den samme perioden har staten betalt ut 3,1 milliarder kroner i tilskudd til bredbånd, skriver Arne Joramo, fagredaktør i Telecom Revy.

Slik profiterte staten på frekvensene: 2021 (5G-auksjonen): Dette var den dyreste auksjonen. Staten hentet inn cirka 3,9 milliarder kroner for frekvensene i 2,6 GHz- og 3,6 GHz-båndene. Skal vi være litt mer nøyaktig gikk 480 millioner av frekvensavgiftene tilbake til operatørene via dekningstilskudd til fast trådløst bredbånd.
2019 (700 MHz og 2,1 GHz): Denne auksjonen innbrakte cirka 735 millioner kroner.
Desember 2013 (4G-auksjonen): For frekvenser i 800, 900 og 1800 MHz-båndene betalte operatørene totalt 1,78 milliarder kroner.
Resultatet av frekvensauksjonen i desember 2013 var den direkte årsaken til at Tele2 måtte gi opp sin satsing som egen nettoperatør i Norge. Da hadde de cirka 21 prosent markedsandel. Det har Ice ennå ikke nådd. (hf)

Nordland er igjen på jumboplass i bredbåndsdekning, mener KrFs Linda Helen Haukland. Hun advarer mot konsekvensene av regjeringens kutt i bredbåndsmidler.

Hun tok opp saken under fylkestingets samling i Mo i Rana denne uken. Det kommer frem i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune, skriver NRK Nordland.

– Regjeringens kutt i tildeling av bredbåndsmidler til ikke-kommersiell utbygging i innstillingen til statsbudsjettet gjør situasjonen prekær. Vi må bekjempe det digitale utenforskapet og jobbe strategisk fremover, sier Haukland.

Ved utgangen av 2024 hadde 99,1 prosent av norske husstander tilgang til bredbånd med minst 100 megabit per sekund. For Nordland var tallet 87 prosent. Haukland oppfordret fylkesråd Svein Øyen Eggesvik til å være proaktiv og foreslo å tilsette en ekstra fagperson som kan jobbe med bredbåndsdekningen i Nordland. Hun viste til at departementet har bekreftet at stillingen kan finansieres gjennom statlige bredbåndsmidler. (hf)

Satellitt-kommunikasjon er i ferd med å påvirke telekom. Tidligere denne uka meldte Reuters at Elon Musks SpaceX planlegger en børsnotering for å hente minst 30 milliarder dollar fra en verdifastsettelse på rundt 1500 milliarder dollar. Det tilsvarer 10.000 milliarder kroner med dagens kurs, skriver Fierce Network.

Tidligere denne uka fortalte nettstedet Light Reading at SpaceX nylig har søkt beskyttelse i USA for merkevarene «Starlink Mobile» og «Powered by Starlink». Det antyder at SpaceX kan ha store planer for å endre mobilmarkedet.

I tillegg har det kommet nyheter om at satellittselskapene tar for seg av støtten i USAs Bead-program (Broadband Equity, Access and Deployment). SpaceX og Amazon Leo ser ut til å ta fire prosent av statsstøtten på 20 milliarder dollar. De to satellitt-selskapene ligger også an til å få 21 prosent av rundt 887.600 lokasjoner med Bead-støtte. (hf)

USAs utenriksminister Marco Rubio vil at alle amerikanske diplomater skal bruke skrifttypen Times New Roman, ikke forgjengerens mer folkelige valg Calibri.

I et internt skriv som Reuters har fått innsyn i, går det fram at forgjengeren Anthony Blinkens beslutning om å bruke den mer uformelle fonten Calibri ikke uttrykte den profesjonalisme som Trump-administrasjonen etterstreber.

Blinken innførte i januar 2023 bruken av den mer moderne og avrundede skrifttypen Calibri, med den begrunnelse at den var lettere å forstå for personer med lesevansker.

Calibri er en font uten tverrstreker oppe og nede på bokstavene, også kalt seriffer, og er standardfonten i Microsoft-produkter inntil 2024. Nå bruker Microsoft skrifttypen Aptos.

I skrivet heter det at Times New Roman mer er i tråd med den stilen administrasjonen ønsker og at den vil bli brukt som en enhetlig font for alle typer meddelelser fra Utenriksdepartementet.

Dette er i overensstemmelse med Donald Trumps direktiv om at det offisielle USA skal snakke med én stemme og skrive med én font i forhold til andre land.

Nkom varsler overtredelsesgebyr på 250.000 kroner mot Kongsberg Satellite Services (KSAT) for å ha kommunisert med en satellitt fra Svalbard uten tillatelse.

– Det er alvorlig, og vi har derfor varslet et overtredelsesgebyr, skriver avdelingsdirektør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Espen Slette, i en pressemelding.

Dette ble avdekket da Nkom førte tilsyn med satellittoperatører på Svalbard tidligere i år.

At selskaper kommuniserer med satellitter på Svalbard uten tillatelse fra Nkom, er i strid med forskriften som regulerer bruk av jordstasjoner på Svalbard.

Første gang

– Det er viktig at de som har tillatelse til å drive satellittaktivitet på Svalbard, gjør det i tråd med regelverket. Det er viktig for tilliten mellom myndigheter og aktører og for tilliten mellom norske og utenlandske myndigheter. Dette er første gang Nkom varsler overtredelsesgebyr mot en norsk satellittaktør på Svalbard.

Slette opplyser til NTB at hendelsen skjedde i mars i år. Han forklarer at det er spesielle regler på Svalbard for kommunikasjon med satellitter på grunn av Svalbardtraktaten.

– Bakgrunnen er at alle landene som har skrevet under, har rett til å etablere seg på Svalbard, og det er spesielt viktig å vise at alle aktører følger regelverket som gjelder der.

Slette påpeker at Nkom kun forholder seg til aktørene som opererer jordstasjonen, og at en jordstasjon kan kommunisere med satellitter fra hvor som helst i verden. Så vidt Nkom vet, ble det ikke overført noen data mellom satellitten og jordstasjonen, og dette skal kun ha dreid seg om en kommunikasjonstest.

Han sier at hendelsen, så vidt Nkom kjenner til, ikke har utgjort noen form for risiko utover at KSAT ikke opererte i tråd med traktaten.

KSAT beklager

Administrerende direktør i KSAT, Rolf Skatteboe, skriver i en epost til NTB at de er innforstått med at Nkom har sendt et varsel om vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr, og at de er enige i Nkoms vurdering.

– Vi har ikke fanget opp avviket under våre interne rutiner, og beklager dette. KSAT presiserer at ingen andre aktører har vært involvert.

Han bekrefter at det han omtaler som en intern svikt, skjedde under testing.

– Testkommunikasjonen med satellitten varte i to satellittpasseringer på fjorten minutter hver. Ingen data fra satellitten ble lagret hos KSAT under testen eller oversendt til satellitteier, forklarer han.

Gamingindustrien er på vei ut av nedgangstiden, ifølge en ny rapport fra Boston Consulting Group (BCG). Ifølge rapporten er det voksne spillere som driver mye av veksten.

Blant 60-åringer og eldre (babyboomere) spiller over 40 prosent minst fem timer i uken, viser analysen. Blant 40–50-åringer (Generasjon X) er tallet over 50 prosent.

Mange i disse gruppene introduserer også barna for gaming allerede før skolealder – noe som bidrar til en bredere og mer langsiktig spillerbase, påpeker konsulentselskapet.

Yngre gamere foretrekker konsoller – særlig PlayStation og Switch – mens de over førti bruker mest tid på mobilspilling, viser BCGs «Video Gaming Report 2026».

55 prosent av gamere spiller mer enn for seks måneder siden, og industrien går igjen inn i vekstmodus etter flere år med stagnasjon, mener BCG.

På utviklersiden skjer det samtidig et teknologisk skifte. KI gjør utviklingen raskere og billigere og det blir stadig mer brukergenerert innhold (UGC). Fortnite og Roblox alene utbetaler anslagsvis 1,5 milliarder dollar til skapere i år. Cloud gaming er også i ferd med å gå fra nisje til mainstream, mener BCG som spår at dette markedet vil vokse fra 1,4 milliarder dollar til 18 milliarder dollar før 2030.