Nyhetsstudio

Kjøpet av danske 2C er det 23. oppkjøpet Netnordic foretar seg siden 2015. I en pressemelding forteller Netnordic at 2C er spesialister innen IT- og OT-nettverk, samt IT-sikkerhet. De tilbyr rådgivning, design og integrasjon innen nettverk og IT-sikkerhet, har base i Aarhus og har 15 ansatte.

Netnordic hadde i 2024 en omsetning på ca. 2,9 milliarder kroner og 650 ansatte i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det er ikke oppgitt noen sum på kjøpet av 2C.

– Vi er kontinuerlig på jakt etter selskaper som passer inn i vår vekststrategi, og vi opplever at det finnes mange solide virksomheter som ønsker å bli en del av en større enhet, sier Ulrik Kjeldgaard, administrerende direktør i Netnordic Danmark. Han legger til at behovet for økt kompetanse og kapasitet innen sikkerhet og moderne nettverksarkitektur øker. (hf)

Ti nye digitaliseringsprosjekter har fått tildelt 180 millioner kroner fra statens medfinansieringsordning, ifølge en pressemelding fra Digitaliseringsdirektoratet. Denne ordningen, som har vært i drift siden 2016, har generert over 1,4 milliarder kroner i årlige gevinster for både stat og kommune. I tillegg har den ført til betydelige fordeler i privat sektor.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) uttaler at ordningen er en viktig drivkraft for digitaliseringen av Norge. – Det fører til bedre tjenester, redusert tidsbruk og lavere kostnader for innbyggere og næringsliv, sier hun.

Blant prosjektene som har mottatt støtte i 2025 er Jernbanedirektoratets initiativ for å standardisere beregning av CO2-utslipp for kollektivtransport, og Statens arbeidsmiljøinstitutts nasjonale eksponeringsdatabase EXPO. Universitetet i Bergen, Norsk Filminstitutt, og Folkehelseinstituttet er også blant mottakerne, med prosjekter som spenner fra digitaliseringsplaner til sanntids dyrehelsestatistikk. (hf)

Personopplysninger om rundt 450 ansatte i kraftkonsernet Aneo kan være på avveie etter et cyberangrep mot en av selskapets underleverandører.

Den 1. august ble det oppdaget et avvik hos Aneos leverandør Profitbase, som behandler konsernets personalopplysninger, skriver Europower.

Det kommer fram i et brev fra Aneo til Datatilsynet. Profitbase ble rammet av et løsepengevirus.

– I starten av august ble vi varslet av vår underleverandør Profitbase om at de hadde blitt utsatt for et dataangrep, skriver kommunikasjonsdirektør i Aneo, Ole Martin Buene, i en epost til Europower.

De berørte er nåværende og tidligere ansatte i konsernet. Alle er varslet om hendelsen.

– Vi vet ikke om våre data faktisk er kommet på avveie, men vi følger situasjonen tett og har så langt ikke sett tegn til at informasjonen er spredd eller misbruk, sier Buene.

I tillegg til informasjon om ansatte i Aneo er det mulig at personopplysninger om nåværende og tidligere ansatte i TrønderEnergi og Midtgard er på avveie.

Opplysningene er relatert til lønn og kan inneholde navn, adresse og telefonnummer. Det er også en mulighet for at dataene inneholder informasjon om eventuelle lønnstrekk og fagforeningstilhørighet.

Aneo eies av TrønderEnergi og det Rogalandsbaserte fondet HitecVision.

Nokia og test- og måleselskapet Rohde  Schwarz har laget og testet en 6G-radiomottaker som benytter kunstig intelligens (maskinlæring) for å løse en av de forventet største utfordringene for 6G. Det handler om dekningsutfordringer i bruk av spektrum i høye frekvenser, skriver Nokia.

Maskinlæring identifiserer og kompenserer for forvrengning i trådløse signaler, noe som skal gi en betydelig forbedring i signalene ut av mobile enheter og dermed bedre dekning i høye frekvenser. Teknologien skal vises for offentligheten under Brooklyn 6G Summit i disse dager. Forbedringen i avstand partnerne snakker om ligger fra 10-25 prosent.  (hf)

Nokia har inngått et partnerskap med Onelayer som skal bidra til at kraftselskaper kan modernisere sine kraftnett med sikker 5G/4G. Ifølge reklamen skal det gi synlighet til enhetene i nettet, forbedret driftseffektivitet og sterkere sikkerhet på tvers av private mobilnett.

Økningen i antall enheter som er tilknyttet private nettverk, gir muligheter for sømløs interaksjon mellom ulike deler av nettverket. En utfordring som skapes er økt sårbarhet for sikkerhetstrusler. De fleste cyberangrep har sammenheng med utilstrekkelig sikkerhet som svikter i å oppdage og håndtere trusler fra utsiden. Samarbeidet skal redusere slike trusler. (hf)

Norden står overfor en ny sikkerhetsvirkelighet der digitale og fysiske trusler stadig oftere veves sammen og der samarbeid over grensene blir avgjørende. Telenor har lansert rapporten Nordic Digital Security 2025, som oppfordrer regjeringer og bedrifter til å agere sammen for å beskytte samfunnskritiske funksjoner og styrke den digitale motstandskraften.

– Sikkerhet handler om tillit mellom mennesker, bedrifter og samfunn. For å beskytte Sverige og Norden trenger vi å samarbeide over grensene og bygge digital motstandskraft sammen, sier Jonas Edén, sjef for Telenor Sverige i en pressemelding.

Telenor presenterer i rapporten fem forslag til handling.
– Gjør robusthet til en nordisk prioritet gjennom å etablere et felles rammeverk for sikkerhet og beredskap.
– Samordne regler og rutiner gjennom å harmonisere sikkerhetsklareringer, rapporteringskrav og standarder.
– Styrke felles kapasiteter ved å forbedre informasjonsdeling og felles hendelseshåndtering.
– Bygg redundans og tydelige roller ved å sikre støttestrukturer og backup-systemer
– Øv sammen ved å gjennomføre regelmessige nordiske beredskapsøvelser. (hf)

Tampnet har levert en digital tilkobling til Beacon Offshore Energys Shenandoah-utbygging i Mexicogulfen – et dypvannsprosjekt i Walker Ridge-området. Shenandoah er en ny utbygging på felt som skal fungere som et regionalt knutepunkt. Tampnet skriver i en pressemelding at deres digitale infrastruktur vil muliggjøre sanntidsovervåking, fjernsamarbeid og datadrevne beslutninger gjennom hele anleggets livssyklus.

For å støtte Shenandoah og andre nærliggende utbygginger har Tampnet utvidet sitt undersjøiske fiber- og 4G/5G-nettverk i regionen. Selskapet sier de er Mexicogolfens ledende leverandør av offshore-kommunikasjon.

Tampnets nettverk i Mexicogolfen kobler nå sammen mer enn 20 offshore-installasjoner, strekker seg over 1700 kilometer med undersjøisk fiber, og fungerer som regionens kritiske kommunikasjonsryggrad, ifølge selskapet selv. (hf)

Etter 19 år med forsøk venter et par i USA sitt første barn, takket være kunstig intelligens. Også Norge utvikler KI-system til hjelp for ufrivillig barnløse.

Leger ved fertilitetssenter Columbia University i USA har over fem år utviklet en bildeteknologi, Sperm Tracking and Recovery (STAR), som de mener kan løse menns infertilitet ved hjelp av kunstig intelligens (KI), skriver Columbia Spectator.

– STAR-systemet er en KI-styrt mikrofluidisk plattform som kan identifisere og isolere noen få sædceller i sædprøver, i høy hastighet og i sanntid, forklarer leder av temaet ved Columbia University, doktor Zev Williams i en artikkel i The Lancet.

Williams beskriver i detalj metoden han har brukt til å hjelpe et par, der mannen ha fått diagnosen azoospermi. Det er en medisinsk tilstand der det ikke finnes sædceller i sæden. Azoospermi rammer rundt 1 prosent av menn generelt og gjelder rundt 10–15 prosent av menn som har fertilitetsproblemer.

Som «en nål i tusen høystakker»

I en normal sædprøve kan det være 100–300 millioner sædceller. Men i noen er det bare noen få. Selv de beste fertilitetsekspertene kan ha problemer med å finne spermier i sædprøven da.

Men STAR-systemet kan gjennomgå flere millioner bilder av sæden på kun få timer – og finne de få sædcellene som kanskje er der.

Williams forklarte det litt forenklet til Time Magazine i sommer: STAR er trent til å finne slike «virkelig, virkelig, virkelig sjeldne sædceller». Han sammenligner det med å finne én nål gjemt i tusen høystakker. Sædcellene kan hentes forsiktig ut og brukes i forsøk på å befrukte egg.

Gravide for første gang

Etter å ha prøvd en rekke ulike metoder i 19 år og vært gjennom 15 mislykkede forsøk med prøverørsbefruktning, ble et barnløst par gravide i mars, etter å ha brukt STAR-systemet.

En sædprøve på 3,5 milliliter ble undersøkt med STAR, etter at konvensjonelle metoder hadde slått fast at den ikke inneholdt sædceller. STAR-systemet analyserte 2,5 millioner bilder av prøven på omtrent to timer og oppdaget sju sædceller: to i bevegelse og fem passive. De to sædcellene som beveget seg, ble isolert og injisert i to modne eggceller, som begge utviklet seg til embryoer. Begge embryoene ble overført til kvinnen på dag tre. Tretten dager senere testet hun positivt på en graviditetstest, for første gang i livet.

Etter åtte ukers svangerskap viste ultralyd normal fosterutvikling og en hjertefrekvens på 172 slag per minutt hos den lille.

En milepæl

I sommer ble svangerskapet gjort kjent, og termin er i desember.

Williams kaller det vellykkede fertiliseringsprosjektet en milepæl innen KI-teknologi for ufrivillig barnløse.

– Faktorer hos mannen er årsak til omtrent 40 prosent av ufrivillig barnløshet i USA, og azoospermi er ansvarlig for omtrent 10 prosent av disse tilfellene. Inntil nylig var det lite leger kunne gjøre for å løse mangelen på sædceller som trengs for å befrukte et egg, annet enn å bruke donorsæd, sier Williams.

Teknologien ble nylig kåret av TIME Magazine til en av de beste oppfinnelsene i 2025.

Ligger noen år unna

Også i Norge har det vært forsket på bruk av KI i kampen mot ufrivillig barnløshet, men ikke på systemer rettet mot azoospermi.

Forskere fra Universitet i Tromsø (UiT) og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har utviklet Spermotile, et verktøy som ved hjelp av KI, vil kunne analysere individuelle spermier fra sædprøver for å kvalitetssikre utvalget til assistert befruktning.

– Vi er fremdeles under forskning og utvikling og sikter mot å etablere selskap for å kommersialisere teknologien i 2027, sier forretningsutvikler Lars Sørensen i Norinnova til NTB. Norinnova leder kommersialiseringen av prosjektet.

– Nyheten fra STAR-systemet er noe vi er glad for å høre, da bruk av KI kan styrke behandling av infertilitet, sier Sørensen.

Spermotile retter seg ikke direkte mot azoospermi, men vil kunne brukes for å hjelpe fertilitetsklinikker med blant annet dette, og å forbedre og forenkle behandlinger hos fertilitetsklinikker.

Eksplosiv utvikling

Ved Oslo Met har det blitt forsket på bruk av KI ved assistert befruktning i flere år, primært prosjekter der KI skulle bidra til å finne de best egnede sædcellene fra mannen og de beste embryoene fra kvinnen.

– Vi var tidlig ute internasjonalt, men det har vært en eksplosiv utvikling globalt på feltet, sier professor emeritus i biomedisin Trine B. Haugen ved Oslo Met.

I det amerikanske prosjektet var målet å finne spermier der de ikke kan påvises på vanlig måte, for deretter å isolere de som beveget seg – hvis de fantes.

– For menn med azoospermi har en måte å få tak i spermier på, vært å hente ut celler fra testikkelen. Men fertilisering ved denne metoden er ofte mislykket og er et kirurgisk inngrep. Den amerikanske metoden kan være et bedre tilbud til denne pasientgruppen, sier Haugen.

I dag forsker Oslo Met mest på utvikling av KI for å analysere sædprøver på en bedre og mer tidsbesparende måte enn dagens metode ved utredning av infertilitet.

Kospi-indeksen på børsen i Seoul falt 4,5 prosent onsdag morgen. I Tokyo var Nikkei-indeksen ned 3,8 prosent. Fallet drives av frykt for en KI-boble.

Databrikkegigantene Samsung og SK hynix falt begge mer enn 4 prosent som følge av markedets frykt for overoppheting i verdivurderinger av kunstig intelligens.

Nedturen i Seoul fulgte etter en nedstemt handelsdag i New York. Spekulasjonene tiltar om hvorvidt oppgangen blant teknologiaksjer i det siste kan ha gått for langt og at en smertefull korrigering av markedet er i vente.

IT-sikkerhetsselskapet Check Point oppdaget store sikkerhetshull i Microsoft Teams som gjorde at svindlere kunne utgi seg for å være andre personer.

Systemfeilen ble oppdaget i fjor, og Check Point varslet Microsoft 23. mars 2024. Siden har tekgiganten rettet opp smutthullet i flere oppdateringer, hvorav den siste kom i oktober 2025.

– Check Point avdekket fire sårbarheter som lot hackere utgi seg for å være ledere, manipulere meldinger, endre varsler og forfalske identiteter i video- og lydsamtaler, skriver Check Point i en pressemelding tirsdag.

Sikkerhetshullet kunne blant annet ført til økonomisk svindel og desinformasjonskampanjer, skriver selskapet.

Microsoft har selv ikke kommentert saken.

Microsoft Teams har over 320 millioner månedlige brukere over hele verden. I Norge brukes programmet av en rekke ulike bedrifter.