Nyhetsstudio

Svenske forskere har prøvd ut et nytt verktøy for å teste risiko for gaming-avhengighet, der 44 prosent av gutter og 12 prosent av jenter er i faresonen.

Spillavhengighet er et globalt voksende problem, men det er viktig å skille negativt spillatferd – spillavhengighet – fra lidenskapelig gaming, som for mange er noe positivt. Forskere ved Jönköping Universitet har for første gang brukt de fire spørsmålene i Gaming Disorder Test (GDT) i kombinasjon med spørreskjema for å se hvor mange skoleungdommer som er i risikosonen for spillavhengighet. Mer enn 5300 tenåringer fra Jönköping i alderen 15 til 17 år deltok.

Studien viste store ulikheter mellom kjønnene. Nær 44 prosent av guttene var i risikosonen og nær 12 prosent av jentene.

– Det overrasket oss å se så tydelige kjønnsforskjeller i risikomønster, sier professor Gunilla Björling ved Helsehøyskolen i Jönköping og en av forskerne bak studien, omtalt på universitetets nettsider.

Forskningen er nylig publisert i tidsskriftet Comprehensive Psychiatry.

Tegner seg et mønster

I undersøkelsen svarte ungdommene på spørsmål om helse og livsstil, inkludert søvn, fysisk aktivitet, velvære og selvfølelse. De svarte også hvor mye tid de brukte på spill. Svarene ble sett i sammenheng med hva de svarte på de fire spørsmålene i GDT. Testen er kort og lettbrukt, basert på de fire kriteriene Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt for diagnosen spillavhengighet.

Kriteriene er et mønster de siste 12 månedene med økende spillavhengighet. Dette kjennetegnes av at man har problemer med å kontrollere hvor mye man spiller, spillingen blir prioritert framfor venner, familie og aktiviteter, spillingen fortsetter til tross for negative konsekvenser, og man opplever alvorlige problemer med jobb/skole og relasjoner til andre på grunn av spillingen.

– Dette er veldig relevante spørsmål når det er snakk om å spillavhengighet, sier seniorforsker Beate Wold Hygen ved avdelingen Mangfold og Inkludering ved NTNU Samfunnsforskning AS.

Hun har blant annet forsket på barns utvikling og gaming og er medforfatter på en NTNU-studie som har sett på hvordan gamingavhengighet utvikles hos barn i alderen 10 til 18 år. En av konklusjonene i den studien var at drøye 10 prosent av guttene oppfylte kriteriene til dataspillavhengighet, mens nærmere 2 prosent av jenter gjorde det.

Ulike risikofaktorer

For begge kjønn er mye spilletid en sterk risikofaktor for spillavhengighet. Gutter spiller dobbelt så mye som jentene gjør.

– Utover lang spilletid var den sterkeste risikofaktoren for spillavhengighet hos gutter dårligere psykisk velvære, mens det hos jenter var lav fysisk aktivitet, sier Björling.

Enkelte faktorer hadde ikke så mye å si som tidligere antatt.

– Det var overraskende at selvfølelse og søvn ikke hadde noen signifikant sammenheng med spillavhengighet, til tross for at mange tidligere studier har pekt på det. Resultatene tyder på at ungdommers psykiske helse og levevaner spiller en større rolle enn tradisjonelle psykologiske faktorer, sier Björling.

Test for å forebygge

Forskerne mener GDT gjør det mulig å tidlig identifisere unge som risikerer å utvikle spillproblemer, slik at man kan sette inn forebyggende tiltak.

Ansvarlig forsker for studien og professor Amir Pakpour mener både skoler og helsevesen kan benytte testen for å forebygge spillavhengighet. Han mener resultatene fra forskningen tyder på at man bør vurdere ulik tilnærming for gutter og jenter.

– For gutter bør fokus ligge på å styrke psykisk velvære, for eksempel gjennom samtalestøtte, stresshåndtering og sosiale aktiviteter. For jenter bør tiltak som fremmer fysisk aktivitet – som bevegelsespauser, idrettsprogram og aktiv fritid brukes for å forebygge spillavhengighet, sier Pakpour.

Viktig å ikke svartmale

Hygen ved NTNU Samfunnsforskning AS sier til NTB at det er svært viktig å skille potensielt avhengighetsskapende spilling fra det som for svært mange er en lærerik, sosial og givende hobby.

– Mange kan bruke mye tid på å spille, ha mye glede av det og uten at det er et problem. Det fungerer for mange unge som en forlengelse av det fysiske sosiale samværet med venner. Problemene oppstår først når spillingen begynner å gå negativt utover livet ellers, sier Hygen.

Hun mener gaming fort blir uglesett.

– Fortsatt har vi mye skam knyttet til dataspill, og særlig hvis noen bruker mye tid på det. Men vi hadde ikke vært like negative om ungdommen brukte timevis hver dag på sjakk, sier hun.

Schibsted har en nødløsning for nettsidene for VG og Aftenposten dersom USAs president Donald Trump skulle blokkere tilgangen til amerikanske tek-løsninger.

Ifølge Klassekampen jobber også andre medier med løsninger, og flere er positive til samarbeid.

– Vi befant oss i en situasjon der vi ikke bare trengte å være bekymret for Russland, men også for USA, sier Noah Hall, en av Schibsteds ledende utviklere, til svenske Dagens Media, som omtalte saken først.

Scenarioet der forholdet mellom USA og Europa surner ytterligere, er plutselig blitt mer realistisk, forteller han til Klassekampen. Schibsted bruker i dag blant annet Google, Microsoft og Apple-produkter. Avisenes nettsider bruker Amazon Web Services.

– Vi tror jo ikke det er sannsynlig at USA vil gjøre noe som er veldig skadelig for vår drift, men med tanke på trusler om ulike sanksjoner har vi tenkt at vi må ha en reserveløsning, sier Hall, som opplyser at Schibsted vil dele en «fallback»-kode med andre mediehus i Norden.

Amedia er positive til samarbeid, forteller teknologidirektør Jon Grunnan, som også opplyser at konsernet jobber for å sikre at en robust digital infrastruktur uavhengig av enkeltleverandører.

Teknologidirektør Asle Vestvik i Polaris Media forteller at konsernet har beredskap og alternative løsninger, og at de vil øke det samarbeidet de allerede har med Schibsted.

NRKs sikkerhetssjef Øyvind Vasaasen opplyser at de har et planverk som gjør at de kan opprettholde produksjonen i ulike scenarioer.

AI-løft bidro til at den sørkoreanske teknologigiganten Samsung Electronics leverte et rekordhøyt driftsresultat i fjerde kvartal i fjor.

Selskapet er en stor aktør på det globale markedet for både mobiltelefoner og databrikker. Sistnevnte er Sør-Koreas største eksportvare. Det gode kvartalsresultatet er drevet av økende etterspørsel etter databrikker til kunstig intelligens, opplyser selskapet.

I fjerde kvartal hadde teknologselskapet en rekordomsetning på 93,8 billioner – altså 93.800 milliarder – won, som tilsvarer 629 milliarder kroner med dagens kurs. Omsetningen økte med 9 prosent fra kvartalet før.

Også driftsresultatet ble rekordhøyt og endte på 20,1 billioner won, viser selskapets kvartalsrapport.

Samsung Electronics er flaggskipet i Samsung-konglomeratet, som dominerer sørkoreansk næringsliv.

Oljefondet hadde ved årsskiftet sin største investering i databrikkeselskapet Nvidia, med hele 574 milliarder kroner.

Fondets totale verdi var ved utgangen av 2025 på rundt 21.286 milliarder kroner, ifølge tallene for fondets investeringer som ble publisert på Oljefondets nettsider onsdag kveld.

E24 har omtalt tallene.

Til sammenligning var fondets verdi ved utgangen av tredje kvartal i fjor oppgitt til 20.440 milliarder, og for ett år siden lå verdien på 19.742 milliarder.

Fondet er tungt investert i teknologi, med Apple som nest største aksje, med 497 milliarder kroner, etterfulgt av Microsoft, med 459 milliarder.

Resten av topp ti-lista ser slik ut:

* Alphabet: 439 milliarder kroner

* Amazon: 308 milliarder kroner

* Taiwan Semiconductor Manufacturing Co: 229 milliarder kroner

* Broadcom: 216 milliarder kroner

* Meta: 196 milliarder kroner

* Tesla: 161 milliarder kroner

* Eli Lilly & Co: 121 milliarder kroner

Microsoft slo forventningene og omsatte for 81,27 milliarder dollar i seneste kvartal.

Gevinsten per aksje endte på 4,14 dollar, høyere enn 3,97 dollar som var det analytikere hadde spådd på forhånd.

Det gikk ikke knirkefritt da Aurskog-Høland kommune forsøkte å bruke KI til å rydde opp i rot med vann- og avløpsbetalinger. Kommunalsjefen angrer på forsøket.

– Det er viktig å se seg selv i speilet, se hva vi har gjort feil og hva vi burde gjort annerledes, sa Marianne Grimstad Hansen da hun orienterte kommunens formannskap om saken onsdag, ifølge Indre Akershus Blad.

Hun er kommunalsjef for kultur og samfunnsutvikling i kommunen.

Kommunen avdekket for et år siden en feil i faktureringen av vann- og avløpsgebyrer som rammet 1.000 innbyggere. Feilen viste seg å ha pågått en stund, og siden kommunen kun har mulighet til å kreve tilbakebetaling tre år tilbake i tid, ønsket de å bli ferdig med saken i 2025.

– Vi brukte kunstig intelligens for å spare tid, og tenkte det var godt nok, men vi burde tatt oss en dag eller to ekstra og gått gjennom lista, sa Grimstad Hansen.

Forsøket gikk ikke så bra. Hastverket og bruk av KI førte til at blant annet barn fikk brev om å betale. Reaksjonene lot ikke vente på seg.

– To jobbet gjennom romjula for å ta unna henvendelser. Det var viktig at noen tok telefonen da. Etter nyttår satte vi på flere, og fem ansatte turnerte med å ta imot henvendelser, fortalte kommunalsjefen.

Hun understreket at de ikke vil glatte over det som har skjedd.

– Vi kunne hentet ut adresselista fra leverandøren av det nye systemet. Vi burde hatt flere øyne på brevet som ble sendt ut og kvalitetssikret det. Innbyggertorget og andre burde vært informert tidligere, oppsummerte Grimstad Hansen i møtet.

USA tok over den amerikanske delen av Tiktok tidligere denne måneden. Californias guvernør ønsker en granskning etter at flere har meldt om uregelmessigheter i anti-Trump-innlegg.

– Det er på tide å etterforske, skrev California-guvernør Gavin Newsom fra Demokratene i sosiale medier tidligere denne uka.

Flere brukere har hevdet at videoer som omhandler Ice-politiet og helgens dødelige skyting i Minneapolis, har blitt sensurert.

– Jeg har satt i gang en undersøkelse av hvorvidt Tiktok bryter delstatens lover ved å sensurere Trump-kritisk inneholdt, skriver Newsom videre.

Jobber med å løse problemet

Jamie Favazza, som er kommunikasjonssjef for TikToks nye USA-virksomhet, sier til NBC News at frykten for sensur er ubegrunnet, og at problemene skyldes brudd med et datasenter. Mange innlegg har fått visningsproblemer på grunn av dette, sier Favazza, som legger til at det jobbes med å få alt tilbake som normalt.

Tiktok i USA uttalte tidligere denne uka at de «fortsetter arbeidet med å løse et omfattende infrastruktur-problem» som har fått mange innlegg til feilaktig å bli fremstilt som de har null visninger.

Krevde amerikansk eierskap

De nye amerikanske Tiktok-investorene består av den amerikanske IT-giganten Oracle og investeringsselskapet MGX i Abu Dhabi, samt Silver Lake, et annet investeringsselskap. De nye investorene eier dermed til sammen over 80 prosent av Tiktoks amerikanske del.

Amerikanske myndigheter har krevd at Tiktoks virksomhet i USA måtte fjernes fra kinesiske hender, av hensyn til USAs nasjonale sikkerhet. Hvis Bytedance ikke hadde gått med på salget, ville Tiktok ha mistet et marked med over 200 millioner brukere i USA.

Datatilsynet er bekymret for om norske kommuner er flinke nok til å sikre seg mot at uvedkommende får tilgang til folks personopplysninger.

Det svikter ofte i grunnleggende sikkerhetstiltak, ifølge Kristine Stenbro, seksjonssjef for tilsyn i Datatilsynet.

– Det er for dårlig eller for svak påloggingsmekanisme for en del av systemene. Og da kan konsekvensene bli fryktelig store, sier Stenbro til Altinget.

Nå får alle norske kommuner brev fra tilsynet. Der blir de bedt å kartlegge hvordan de jobber med å sikre personopplysninger.

Ofte er det snakk om manglende eller utilstrekkelig autorisering i løsningene kommunen bruker.

– For en del svært kritiske systemer, for eksempel pasientjournalsystemer og andre systemer som inneholder svært sensitiv informasjon, så må man gjøre løpende vurderinger på om en tradisjonell tofaktorautentisering faktisk er nok, sier seksjonssjefen.

I tillegg vil tilsynet sjekke om kommunene har gode nok rutiner for å lagre og gjenopprette data. Konsekvensene av digitale angrep blir unødvendig store hvis kommunene ikke er godt nok forberedt, påpeker Stenbro.

Brev ble sendt til alle landets kommuner denne uken, og Datatilsynet vil også ha stedlig tilsyn hos utvalgte kommuner, opplyser de i en pressemelding.

– Vi gjør ikke dette bare for å finne feil, men for å kunne gi god, konkret veiledning knyttet til disse sikkerhetstiltakene også i etterkant, sier Stenbro.

Teknologigiganten ASML gikk 9,6 milliarder euro i overskudd etter skatt i fjor, opp fra 7,6 milliarder året før. Selskapet kutter likevel rundt 1700 stillinger.

Nederlandske ASML regnes som en av verdens ledende produsenter av maskiner som lager de mikroskopiske kretsene i databrikker, utstyr til såkalt nanolitografi.

Kuttene er del av intern omorganisering og skal primært gjøres i ledersjiktet, opplyser ledelsen.

– Tilbakemeldingene fra våre kolleger, leverandører og kunder viser at arbeidsmetodene våre i noen tilfeller har blitt mindre smidige, sier administrerende direktør Christophe Fouquet i en uttalelse til de ansatte. Videre skriver han at det er enkelte roller, primært på ledernivå, som muligens vil bli overflødige som følge av prosessen.

Selskapet fikk inn bestillinger for 13,2 milliarder euro i fjerde kvartal, opp fra 5,4 milliarder euro kvartalet i forveien, noe som gledet investorer. Aksjekursen gikk opp rundt 7 prosent etter åpning på børsen i Amsterdam.

ASML satte salgsrekord med 32,7 milliarder euro i fjor, og ny rekord ventes dette året. Selskapet prognoser er på mellom 34 og 39 milliarder euro.

På lang sikt venter ASML at KI-markedet vil dytte det årlige salget opp til mellom 44 og 60 milliarder euro innen 2030.

Basert på ungdommers erfaringer kommer Unicef med tre hovedanbefalinger for bruk av kunstig intelligens i skolearbeid og på fritiden.

– Barn og unge i Norge bruker kunstig intelligens (KI) i skolearbeidet, men mangler opplæring, felles regler og tydelige rammer, slår Unicef Norge fast i en ny rapport. Den er basert på intervjuer med 85 barn og unge om KI-bruk på skolen og i fritiden, i samarbeid med teknologiselskapet Tieto.

Ifølge Unicef Norge savner de unge klare og enhetlige regler og god opplæring på skolen. Dermed er ungdommene usikre på hva som er lov og hva som regnes som fusk. Opplæringen er ofte mangelfull eller fraværende, så de vet ikke hvordan verktøyene bør brukes på en trygg og ansvarlig måte.

– Barn skal ikke overlates til seg selv i møte med kraftige KI-verktøy. Det trengs klare nasjonale retningslinjer, kompetente lærere og lik tilgang for alle, sier generalsekretær Maria Greenberg Bergheim i Unicef Norge i en pressemelding.

Basert på intervjuene kommer Unicef med tre hovedanbefalinger:

* La barn og unge få en reell stemme når retningslinjer for KI skal utformes.

* Sørg for at alle får opplæring i hvordan KI kan brukes trygt og ansvarlig.

* Jobb aktivt for å hindre at noen faller utenfor i det digitale kappløpet.

– Ungdommene forteller at de ønsker at KI skal styrke læring, ikke bli et verktøy for å slippe å tenke selv, sier Bergheim.