Nyhetsstudio

Donald Trump møter motbør for sine påstander om hvor store investeringer som strømmer inn til USA. Ifølge presidenten investeres mer enn 100 ganger oljefondet.

– På åtte måneder har vi allerede sikret løfter om investeringer på 17.000 milliarder dollar. Ingen andre land har gjort noe lignende, sa presidenten i en tale i forrige måned.

Hvis påstanden var reell, ville investeringene tilsvare hele Kinas økonomi. Verdien tilsvarer mer enn 100 ganger det norske oljefondet, eller EUs samlede økonomi i BNP.

Det hvite hus har ikke forklart hvordan Trump kommer fram til 17.000 milliarder, til tross for gjentatte forespørsler. Bak regnestykket ligger troen på at toll og press mot selskaper kan gi økonomisk vekst. Det er ifølge nyhetsbyrået AP et risikabelt spill dersom de store ordene ikke fører til nye jobber og høyere lønninger.

Anslagene øker kraftig

Tidlig i presidentperioden anslo Donald Trump at hans politikk ville føre til investeringer 3.000 milliarder dollar. Pengene skal finansiere nye fabrikker, ny teknologi, flere arbeidsplasser og høyere inntekter.

Siden den gang har Trump flere ganger oppjustert kraftig anslagene over hva summen av tollpolitikken, skattekutt og personlige salgsevner utløser av nye investeringer.

Etter noen måneder hevdet Trump at hans politikk utløser investeringer på 10.000 milliarder dollar. Nå er det blitt 17.000 milliarder dollar.

– Sterkt overdrevet

Men ifølge uttalelser fra selskaper, utenlandske myndigheter og Det hvite hus’ egen nettside, er tallet sterkt overdrevet. Nettstedet viser til investeringer på 8.800 milliarder dollar. Det ser ifølge AP dessuten ut til å inkludere prosjekter som ble lovet under Joe Biden.

I en måling fra AP – NORC i september støtter bare 37 prosent av amerikanerne Trumps økonomiske politikk – mot 56 prosent i toppåret 2020.

– Det har vært en reell økning i investeringsløfter, men i størrelsesorden hundrevis av milliarder, ikke billioner, sier Adam Poznan ved Peterson Institute for International Economics. Han advarer mot at presset mot allierte land kan slå tilbake.

– Åpenbart tull

Den kjente økonomen Peter Schiff avviser Trumps tall. I et innlegg på X kaller han påstanden «åpenbart tull», og viste til at 17.000 milliarder dollar på ett år ville bety en økonomisk eksplosjon uten sidestykke.

– Hvis det hadde vært sant, ville USAs BNP økt med rundt 50 prosent, sier Schiff, med henvisning til at landets nåværende bruttonasjonalprodukt er på om lag 30.000 milliarder dollar, ifølge Yahoo Finance.

– Qatar skal investere fem ganger sitt BNP

Trump-administrasjonen mener toll er et effektivt virkemiddel for å få andre land og internasjonale selskaper til å investere i USA. Presidentens budskap til velgerne er at han personlig skal følge opp løftene, og at pengestrømmen som starter neste år, vil gjenreise arbeidsmarkedet.

– Forskjellen mellom hypotetiske investeringer og faktiske byggeprosjekter er godt lederskap og fornuftig politikk, sier talsmann Kush Desai i Det hvite hus.

Ifølge administrasjonen skal Japan investere 1.000 milliarder dollar, EU 600 milliarder, De forente arabiske emirater 1.400 milliarder over ti år, Qatar 1.200 milliarder, Saudi-Arabia 600 milliarder, India 500 milliarder og Sør-Korea 450 milliarder.

Men detaljene er uklare. Noen tall er omstridt eller matematikken tvilsom. I Qatar utgjør summen over fem ganger landets årlige BNP, ifølge AP.

– Disse løftene er omtrent like mye verdt som papiret de ikke er skrevet på, sier Jared Bernstein, tidligere sjeføkonom i Bidens regjering.

Tar æren for Bidens prosjekter

For EUs del bygger tallet på at europeiske selskaper «har uttrykt interesse» for investeringer fram til 2029 – ikke på formelle avtaler.

Foreløpig vises ingen tydelig vekst i amerikanske investeringer. De første seks månedene av Trumps presidentperiode har bedriftsinvesteringene ligget stabilt rundt 14 prosent av BNP – omtrent som før pandemien.

Økonomer peker også på dobbeltføring og at Det hvite hus tar æren for prosjekter som ble lansert under Biden, blant annet i forbindelse med satsingen på kunstig intelligens og mikrochips.

Ifølge Reuters har Trump-administrasjonen lagt inn en rekke prosjekter som opprinnelig ble startet under Joe Biden i sitt regnskap over «nye investeringer». På nettstedet Trump Effect, der Det hvite hus lister opp påståtte resultater av presidentens politikk, finnes flere prosjekter som i realiteten ble kunngjort flere år tidligere. Blant annet gjelder det store investeringer innen mikrochip-industrien som ble støttet av Bidens CHIPS and Science Act fra 2022. Reuters konkluderer med at Trump «tar æren for investeringer gjort under sin forgjenger».

Tenåringer på Instagram får ikke se innhold med høyere aldersgrense enn 13 år og må få lov av foreldre for å endre grensen.

Barn som bruker tenårings-konto på Instagram, får dermed ikke sett innhold med høyere aldersgrense enn 13 år, kunngjorde eierselskapet Meta tirsdag. Barna får heller ikke muligheten til å endre grensen uten godkjenning fra en forelder.

Aldersgrensen blir standard for alle eksisterende og nye kontoer for tenåringer. Tenårings-kontoene ble innført i fjor. Begrensningene gjelder blant annet sterkt språk, stunt med høy risiko, narkotika og sex.

Ungdoms-kontoer får heller ikke følge kontoer som publiserer eller lenker til slikt innhold. Meta sier at de allerede blokkerer en rekke søkeord.

Instagram har fått hard kritikk for å skape unge brukere. Selskapet har tidligere lovet at unge ikke skal se innhold om selvskading eller spiseforstyrrelser.

(NTB)

Det internasjonale pengefondet (IMF) har økt sin prognose for global vekst i år, men advarer om at KI kan bli en «hype» som ender med børskrakk og resesjon.

– Risikoen for dette er imidlertid ikke stor foreløpig, skriver IMF i sin nye utgave av World Economic Outlook.

IMFs vekstprognose for 2025 er justert opp fra 3,0 til 3,2 prosent, mens prognosen for 2026 holder seg uendret på 3,1 prosent.

Også utsiktene for eurosonen har bedret seg noe, og veksten forventes nå å bli 1,2 prosent i år, mot 1,0 prosent i IMFs prognose fra juli.

– Så langt har Trump-administrasjonens tollsatser og andre proteksjonistiske tiltak ikke hatt stor innvirkning på den økonomiske aktiviteten og prisutviklingen, heter det.

Frykter KI-boble

Likevel er bildet for verdensøkonomien fortsatt dystert, både på kort og lang sikt. IMF er blant annet urolig for at den massive satsingen på kunstig intelligens kan bli til et «luftslott».

– Overoptimistiske vekstforventninger til KI kan bli revidert når nye data kommer inn, og dette kan føre til en markedskorreksjon, skriver IMF.

Skulle teknologibedriftenes aksjekurser falle dramatisk, kan konsekvensene bli mer alvorlige for økonomien enn IT-krasjet i 2000–2001, konkluderer IMF-økonomene.

– Dette gjelder spesielt gitt dominansen til noen få store teknologiselskaper i børsindeksene og den mindre regulerte private kredittfinansieringen for industriutvidelse. En slik korreksjon kan utslette folks formue og redusere forbruket, advarer IMF.

Forventer lavere renter i USA

Selv om bildet for eurosonen er positivt utover året, anslår fondet en vekst i 2026 på 1,1 prosent, noe lavere enn tidligere forventet.

Dette begrunnes med vedvarende usikkerhet i handelspolitikken og mangel på klare, langsiktige avtaler etter innføringen av amerikanske tollsatser på europeiske varer.

Den amerikanske økonomien forventes imidlertid å prestere noe bedre enn tidligere antatt, med en forventet vekst på 2,0 prosent i år og 2,1 prosent i 2026 – begge 0,1 prosentpoeng høyere enn i forrige prognose. Vekstprognosen for Kina er den samme – 4,8 prosent i år og 4,2 prosent i 2026.

IMF-økonomene forventer at den amerikanske sentralbanken kutter styringsrenten med 0,50 prosentpoeng i år til 3,50–3,75 prosent. Kuttene forventes deretter å fortsette ned til 2,75–3,00 prosent tre år senere.

I eurosonen forventes styringsrenten å ligge på rundt 2,0 prosent.

I fjor var tallet på personer som hadde brukt mobiltelefonen til å betale i fysisk butikk på 30 prosent. Nå har det gått opp til 50 prosent, og det vil stige.

En undersøkelse utført av betalingsleverandøren Nets, viser at halvparten av befolkningen i Norge har brukt mobiltelefonen til å betale i fysiske butikker.

Åtte av ti unge mellom 18 og 39 år bruker mobiltelefonen til å betale i fysiske butikker. Litt under halvparten av alle i alderen mellom 40 og 59 har brukt mobilen, mens en av fire over 60 år har gjort det.

– Vi tror at flere eldre vil bruke mobilen som betalingsløsning etter hvert som markedsføringen når dem, og at de får hjelp til å sette i gang med mobilbetaling. Undersøkelsen viser at de eldre som handler med mobilen begrunner valget med at det er raskt og bekvemt. De skal bare dyttes pent i gang, sier leder av nordisk e-handel Nets Johanna Tell.

I 2023 var tallet på personer som hadde brukt mobiltelefon på under 15 prosent, i 2024 var tallet på 30 prosent.

– Vi tror at dette bare er starten på store endringer for betalingsløsninger. Spesielt spennende blir det hvordan ulike kundeklubber kommer til å påvirke betalingsmåter de neste årene, sier Tell.

(©NTB)

Komponent- og teknologiprodusenten Broadcom har lansert en serie brikker for neste generasjon wifi. I kunngjøringen er det selvsagt lagt sterk vekt på kunstig intelligens. Fire ulike brikker skal håndtere økt datakapasitet, lavere forsinkelse og symmetrisk opp- og nedlastningshastighet. Dette skal særlig være nødvendig for å håndtere KI-drevne belastninger i ytterkanten av nettverkene.

De første til å få lisens på teknologien i Wi-Fi 8 fra Broadcom er innen domenene mobil, transport og tingenes internett (IOT). Broadcom kunngjorde nylig et samarbeid med OpenAI, der selskapene sammen vil utvikle 10 gigawatt KI-akseleratorer og ethernet-baserte nettverk. (hf)

Produsenten av utstyr til mobil- og bredbåndsnett, Ericsson, har lagt fram resultater for tredje kvartal. Selskapet trekker fram store avtaler i India, Japan og Storbritannia, samt vekst i tre av fire markeder. Det forhindrer ikke at salget gikk ned med 2 prosent og endte på 56,2 milliarder svenske kroner.

Bruttooverskudd gikk ned fra 28,6 til 27 milliarder svenske kroner og beskrives som å ligge på «et sterkt og bærekrafig nivå». Det ga en justert bruttomargin på 48,1 prosent og ebitda på 15,8 milliarder svenske kroner.

Konsernsjef Börje Ekholm kommenterer at de i tredje kvartal har etablert marginer på et nytt langsiktig nivå. Han trekker fram sky-virksomheten og vekst i kjernenettverk. Han er også fornøyd med framgang i teknologi, blant annet innen åpne radionett – Open RAN. (hf)

Påtalemyndigheten i Sverige melder at etterforskning av grov sabotasje mot en kommunikasjonskabel mellom Sverige og Latvia nå stoppes. Kabelskaden som ble oppdaget i januar viste seg å være en ulykke, forårsaket av teknisk svikt, mistanke om dårlig sjømannskap og hardt vær, ifølge utredningen, skriver Telekomnyheterna.

Kabelen ble skadet den 26. januar og et mistenkt skip ble satt i arrest kort etter. Både det svenske sikkerhetspolitiet, politi, kystvakt og forsvaret har vært inne i etterforskningen. Data fra fartøyets svarte boks og videomateriale er undersøkt. Skadene oppsto når skipets anker løsnet etter en kraftig bølge og ved et uhell rev av kabelen nær Gotland. (hf)

Overskrifta stammer fra et vedtak i Leirfjord kommunestyre. De stiller seg enstemmig bak en uttalelse fra leder i plan- og utvikling, Ronny Amundsen, rettet til Telenor om manglende mobildekning i Skaret- og Tovåsen-området, ifølge Helgelands Blad.

Kommunestyret ber Telenor om å se på mulighetene for å sette opp en sender i masta på Tovåsen, eventuelt se på andre muligheter, for å gi bedre mobildekning i området.

«Mobildekning er noe alle bør ha», heter det i uttalelsen. (hf)

– To kraftige uvær allerede i år har avslørt hvor sårbare vi er. Tusenvis av trøndere sto uten strøm i mange timer og døgn – og så falt mobil, internett, DAB og Nødnett ut. Når basestasjoner bare har 2–4 timers batteri, går samfunnet i svart. Samtidig viste kvikkleireraset ved Åsen i Levanger hvor brutalt naturkreftene kan slå: E6 og jernbanen ble kuttet, ett menneskeliv gikk tapt. Dette er ikke bare enkeltstående hendelser. Det er klare varsler om at beredskapen er for svak. Ting tar for lang tid når krisen inntreffer, skriver Venstre-politikeren Tommy Reinås i et innlegg i Trønderavisa.

Han utfordrer regjeringen til å legge fram en nasjonal krisepakke for totalberedskap nå. Ikke flere runder med evaluering uten handling. Vi trenger konkrete grep, finansiert og styrt med tidsfrister.

Blant tiltakene Reinås ønsker seg er 72 timers krav til (strøm)backup på mobil- og nødnett, og gjerne lokale energikilder som vertikale vindturbiner. Han vil ha kraftlinjer ned i bakken, mobilebasestasjoner i beredskap, utvalgte butikker med aggregater og satellittelefon tilgjengelig lokalt. Kommunene må peke ut steder folk kan få informasjon, varme, lading og kontakt med nødetater. Og øvelser. (hf)

– KI-fabrikker som produserer intelligens genererer omsetning, men for å maksimere den omsetningen må alt: nettverket, datakraften, mekanikken, energien og kjølingen, designes som et hele, sa Nvidias Joe Delaere forut for den globale møteplassen for Open Compute Project (OCP), ifølge Network World.

Nvidia har sluppet nyheter på en rekke områder, deriblant debuten til «Vera Rubin MGX», neste generasjon arkitektur som fusjonerer CPU-er og GPU-er.

I tillegg har de fortalt om Spectrum-XGS Ethernet, et nettverk designet for giga-størrelse fabrikker for kunstig intelligens. Dette er en del av Nvidias nettverksplattform myntet på å skape gigantiske KI-fabrikker ved hjelp av datasentre plassert på ulike lokasjoner. (CPU – central prosessing unit. GPU – graphics prosessing unit). (hf)