Nyhetsstudio

Nettverk som krever minimalt med menneskelig håndtering kan ta form fra neste år, ifølge Nokias Raghav Sahgal, skriver Light Reading.

I dag er tusenvis av mennesker ansatt hos teleoperatører for drift, vedlikehold og feilsøking av nettverk. Med kunstig intelligens på plass kan mange av disse rollene forsvinne. Nokia tror nettverk vil være nær fullt autonome om ganske kort tid.

Sahgal sier nettverkene er i ferd med å bli for komplekse og har for mye informasjon til å kunne bli styrt av mennesker. (hf)

For første gang truer BBC med å saksøke et kunstig intelligens-selskap. USA-baserte Perplexity har en chatbot som reproduserer BBC-innhold uten tillatelse, mener BBC, som har bedt selskapet om å øyeblikkelig stoppe bruk av deres innhold og slette det.

Perplexity har svart at BBCs påstander bare er en del av de overveldende bevisene på at BBC vil gjøre alt for å beskytte Googles illegale monopol. Hvorfor de trekker inn Google i argumentasjonen, er ikke forklart, ifølge BBC.

Trusselen om søksmål kommer på toppen av at BBC tidligere i år fant at populære KI-chatboter, inkludert Perplexity AI – laget ukorrekte oppsummeringer av nyheter. (hf)

Trump-administrasjonen sendte søndag ut motstridende signaler til Iran. Først ville de gjenoppta forhandlinger, så åpnet Trump for regimeskifte.

– Det er ikke politisk korrekt å bruke uttrykket 'regimeendring', men hvis det nåværende iranske regimet ikke klarer å GJØRE IRAN STORT IGJEN, hvorfor skulle det ikke bli et regimeskifte???» skrev Trump i sosiale medier. «MIGA!!!»

Innlegget på Truth Social markerte et linjeskifte fra forsvarsminister Pete Hegseth, som tidligere på dagen hadde holdt en pressekonferanse der budskapet var et annet:;

– Dette oppdraget handlet ikke og har ikke handlet om regimeendring, sa Hegseth.

Presset

Frem til Trumps innlegg søndag ettermiddag hadde kommunikasjonen fra visepresidenten, forsvarssjefen, militære rådgivere og utenriksministeren tydet på at konsekvensene av angrepet var vurdert som håndterbare, og at Irans svekkede militære kapasitet ville presse landet tilbake til forhandlingsbordet.

Hegseth understreket at USA «ikke ønsker krig» med Iran. Visepresident J.D. Vance sa at angrepene ga Teheran en ny mulighet til å forhandle.

Men situasjonen er ikke fullt ut under amerikansk kontroll. Iran har flere muligheter til å svare på angrepet – blant annet ved å stenge Hormuzstredet, angripe amerikanske baser i regionen, gjennomføre cyberangrep eller gjenoppta sitt atomprogram.

Spørsmålet nå er om angrepet vil lede til en farligere fase av konflikten – eller presse fram forhandlinger. I USA fikk hendelsen også raskt innenrikspolitisk betydning, da Trump søndag brukte tid på å kritisere kongresspolitikere.

Mål oppnådd

På en felles pressekonferanse i Pentagon sa Hegseth og luftforsvarssjef Dan Caine at målet med operasjonen – å ødelegge anleggene i Fordo, Natanz og Isfahan – ble oppnådd.

«Endelig skaderapport vil ta noe tid, men foreløpige vurderinger viser at alle tre anleggene ble påført ekstremt store skader og ødeleggelser,» sa Caine.

Visepresident Vance sa i et TV-intervju at han ikke ville dele «sensitiv etterretning», men var «svært trygg på at vi har forsinket deres utvikling av atomvåpen betydelig».

Til NBCs Meet the Press sa han: «Jeg tror vi virkelig har skjøvet programmet deres tilbake med svært lang tid. Jeg tror det vil ta mange, mange år før iranerne er i stand til å utvikle et atomvåpen.»

DNB hadde lørdag morgen problemer med sin nettbank. Klokken 9.50 meldte banken at feilen var rettet.

Til VG opplyste DNB at andre tjenester fungerte som normalt, og at kunder kommer inn på banken via mobilbank.

Det er ikke kjent hva feilen skyldtes.

Under konferansen Critical Communications World 2025 i Brussel i Belgia denne uken har Funk-Electronic Piciorgros GmbH lansert produktet Starbridge, som de kaller «revolusjonerende». I korte trekk er dette et system som kobler sammen Tetra-baserte nødnett-grupper i områder uten dekning fra det bakkebaserte nødnettet.

En talsmann for Starbridge sier til Critical Communications Today at dette er en mulighet for å sikre ubrutt kommunikasjon i kritiske situasjoner. (hf)

Kunstig intelligens endrer hvordan vi bygger tunneler. Vi kan forutsi farlige forhold i berget før vi treffer dem. Det gir tryggere tunneler, lavere kostnader, mindre naturinngrep og bedre beslutninger under bakken, skriver Tom F. Hansen, seniorspesialist hos NGI – Norges Geotekniske Institutt i en kronikk hos Forskning.no.

Hver dag blir det bygget nye tunneler i berg over hele landet. De ferdige tunnelene er trygge, men selve byggefasen byr på utfordringer. For de som arbeider med å sprenge og bore tunneler, er risikoen for ras, vanninntrengning eller uforutsigbare bergforhold en del av hverdagen. Hvordan kan vi gjøre denne fasen tryggere, mer presis og mindre kostbar?

Svaret mitt er: ved hjelp av kunstig intelligens.

I dag finnes det mye mer data enn vi bruker. En moderne boremaskin samler inn tusenvis av målinger i minuttet mens den borer. Dette kalles MWD-data, som står for «Measure While Drilling».

MWD-data fungerer som en signatur for berget:

Vi får informasjon om hvor motstandsdyktig berget er, hvor mye vannspyling som kreves for boring, og hvor stort trykk som kreves for å bore fremover. Disse dataene blir ofte bare lagret og ikke brukt aktivt til å ta beslutninger. (hf)

President Donald Trump forlenger fristen med ytterligere 90 dager for når kinesisk-eide ByteDance må ha funnet en kjøper til Tiktok.

En amerikansk lov om å forby Tiktok av hensyn til rikets sikkerhet med mindre selskapet selges til ikke-kinesiske eiere, skulle egentlig tre i kraft dagen før Trump ble gjeninnsatt som president i januar.

Trump skriver i sosiale medier torsdag at han har undertegnet en presidentordre som utsetter et slik forbud fram til 17. september.

Fristen har blitt forlenget to ganger tidligere.

– Administrasjonen vil bruke denne tiden til å sikre at en avtale kommer på plass, så det amerikanske folket kan fortsette å bruke Tiktok i trygg forvissning om at dataene deres er sikre, sa pressesekretær Karoline Leavitt i Det hvite hus tidligere i uken, da de varslet at utsettelsen kom.

Kinesisk-eide ByteDance, som eier Tiktok, sier i en kommentar at de «er takknemlig over president Trumps lederskap og støtte til å sikre at Tiktok fortsetter å være tilgjengelig».

Trump, som brukte sosiale medier for alt de er verdt under valgkampen, har tidligere sagt at han liker videodelingsappen.

Omfanget av bedrageri via epost og sms er blitt et stort samfunnsproblem, mener politiet. Ikke klikk på lenker på sms eller epost, advarer de.

Vi har en bølge av svindelmeldinger som utgjør seg å være fra offentlige etater, som namsmannen, politiet eller skatteetaten. Det er ventet en topp mot slutten av uken og når ferien nærmer seg.

Hvis du får meldinger må man aldri klikke. Gå i steden selv inn på forsiden til nettsiden til etaten og logg deg på derfra, oppfordrer politiet.

– Svindlere spiller ofte på følelser som stress og frykt i sine svindelangrep. I dette tilfellet ser avsender ut som betydelige samfunnsaktører som befolkningen generelt har stor tillit til. Vi registrerer en økning i bedragerier, og omfanget er nå så stort at det er et samfunnsproblem. Svindlerne tilpasser seg hele tiden nye svindelmetoder og det er viktig å ikke være naiv, sier leder Fredrik Lykken i bedragerienheten i Økokrim i en pressemelding.

Svindelmeldingenes mål er å få tilgang til blant annet personlig informasjon som bank-id og bankinformasjon. Hvis du mistenker at du har blitt svindlet, kontakt banken din så raskt som mulig og anmeld til politiet.

(NTB)

Fem kommuner i Buskerud får til sammen 13 millioner kroner i bredbåndsstøtte. Totalt vil 150 husstander få et bedre tilbud.

Ringerike kommune får 5,9 millioner kroner (50 husstander). Sigdal kommune: 4 millioner kroner (72 husstander og virksomheter). Nesbyen kommune: 1,75 millioner (12 husstander). Gol kommune: 936 000 kroner (10 husstander). Flå kommune: 480 000 kroner (6 husstander).

Gjennomsnittlig statsstøtte per husstand eller virksomhet blir da, i kroner: RIngerike 118.000, Sigdal 55.555, Nesbyen 145.800, Gol 93.600 og Flå 80.000. I tillegg kommer eventuelle bidrag fra utbygger, fylkeskommune, kommune og husstand.

De seks Lofot-kommunene som eier Lofotkraft og dermed datterselskapet Lofotkraft Bredbånd, er ikke enige om restrukturering av selskapet, skriver Lofotposten.

I dag, torsdag, samles lofotkommunene til generalforsamling i Lofotkraft. Et bredt flertall i Vågan kommune sa tirsdag nei til forslaget fra Lofotkraft, som åpner for at eierkommunene kan selge seg ned og gjøre store endringer i konsernet. Målet er å hente inn mer kapital til både eiere og konsernet.

Samme dag sa flertallet i Vestvågøy kommune ja til å gå videre med prosessen. Disse to kommunene er de største eierne. Vågan savner alternativer og i debatten ble det uttrykt usikkerhet om andre eiere enn KLP kan dukke opp. (hf)