Nyhetsstudio

Internettilgangen i Iran skal gradvis vende tilbake til normalt i løpet av uka, etter to ukers fravær, ifølge myndighetene.

Iran stengte ned internett og internasjonale telefonsamtaler 8. januar, i forbindelse med de store demonstrasjonene som har preget landet de siste ukene.

– Internett skal gradvis vende tilbake til normale operasjoner denne uka, sa den iranske ministeren Hossein Afshin på statlig TV mandag.

Søndag ble det delvis åpnet for noen utenlandske nettsteder, deriblant Google. Slike nedstenginger av internett er relativt vanlige i Iran, men omfanget og lengden i dette tilfellet var uvanlig.

EU har flere våpen i kassen som kan tas fram dersom Donald Trump gjør alvor av å innføre straffetoll mot land som støtter Grønland.

Trump har skapt sjokkbølger i Europa ved å true åtte land med kraftig økte tollsatser fra 1. februar etter at de i forrige uke sendte militært personell til Grønland.

Seks av landene – Frankrike, Tyskland, Danmark, Sverige, Finland og Nederland – er EU-land. I tillegg er Norge og Storbritannia truet.

Ettersom EU har felles handel- og tollpolitikk, er det unionen som helhet som må svare på Trumps trusler.

Torsdag denne uka samles EU-lederne til ekstraordinært toppmøte for å bli enige om hvilke grep som skal tas. Det er særlig to våpen som diskuteres:

Gjengjeldelsestoll

Etter at Trump først lanserte sitt nye tollregime 2. april i fjor, utarbeidet EU en konkret plan for gjengjeldelsestoll. Planen beløper seg til i alt 93 milliarder euro – drøyt 1000 milliarder kroner.

Men etter at EU og USA i august ble enige om en avtale på 15 prosent toll på europeiske varer, ble denne planen utsatt til 7. februar i år. Da vil gjengjeldelsestollen automatisk tre i kraft – om ikke EUs medlemsland igjen stemmer for en ny utsettelse.

EU-parlamentet skulle etter planen gi endelig grønt lys for handelsavtalen med USA onsdag denne uka. Nå kan avtalen bli nedstemt – eller avstemningen utsatt.

EUs gjengjeldelsesplan omfatter toll på en lang rekke amerikanske produkter, herunder Boeing-fly, soya, bourbon og Harley Davidson motorsykler.

«Handelsbazooka»

EUs anti-tvangsinstrument ACI, kjent som bazookaen, er et nytt verktøy, etablert i 2023, som aldri tidligere har blitt brukt.

Hensikten er å avskrekke økonomisk tvang mot hvilket som helst av EUs 27 medlemsland. EU definerer tvang som at et tredjeland anvender eller truer med å anvende tiltak som påvirker handel eller investeringer, og med det forstyrrer EUs og medlemslandenes legitime, suverene valg.

Våpenet åpner en lang rekke muligheter for press mot dette landets – i dette tilfellet USAs – industri og økonomi.

For eksempel kan det handles i euro i stedet for dollar. Amerikanske virksomheter kan bli stengt ute fra offentlige anbud i EU, fra å investere i EU-land og fra bruke sine patenter i EU.

I tillegg kan EU innføre eksportforbud eller legge begrensninger på varer som USA trenger.

Tek-giganter i siktet

Dersom mekanismen tas i bruk, kan et av de største målene være amerikanske teknologigiganter.

Frankrikes president Emmanuel Macron har allerede ivret for å lade bazookaen.

Også lederen for den liberale Renew-gruppen i EU-parlamentet, Valerie Hayer, har oppfordret til å bruke mekanismen.

Andre EU-land er mer skeptiske og frykter at tiltaket kan skade EUs økonomi og europeiske forbrukere. I tillegg finnes det få alternativer til amerikanske fond for risikokapital.

For å aktivere mekanismen trengs grønt lys fra minst 15 medlemsland som til sammen representerer 65 prosent av EUs befolkning.

Lang tidsramme

Selv om dette skulle skje, kan det ta tid før tiltaket blir iverksatt. Først skal tredjelandet som anklages for skadelig handelspolitikk, granskes. Deretter får medlemslandene åtte til ti uker på seg til å støtte et forslag til handling.

Først da har kommisjonen grønt lys til å forberede tiltak, som skal tre i kraft innen seks måneder. EU sier tidsrammen er veiledende.

Men selv det å utløse en gransking under mekanismen kan sende et sterkt budskap om at EU er villig til å slå tilbake mot sin viktige allierte.

– Forbi rolige

EU-kommisjonen har fått kritikk for å legge seg flat for Trump i fjorårets handelsforhandlinger, og flere har tatt til orde for at denne gangen må man svare med hardt mot hardt.

Men EU-kommisjonens talsmann for handel Olof Gill oppfordret mandag til å roe gemyttene.

– Vi prøver å forbli rolige. Vår prioritet nå er å unngå opptrapping og å snakke om straffetoll. EU-lederne snakker sammen. I tillegg fortsetter forbindelsene til USA på alle nivåer. Noen ganger er det mest ansvarlige lederne kan gjøre, å vise tilbakeholdenhet, sa han.

Datasenterbransjens støvsuging av databrikker kan resultere i dyrere elektronikk. Det gjelder selv for elektronikk som ikke bruker avanserte brikker, melder Wall Street Journal, gjengitt av blant andre nettstedet Tomshardware.

Årsaken er at produksjonen av RAM har blitt nedprioritert. Alt fra husholdningselektronikk til biler vil kunne bli dyrere, melder avisa.

Meta-eide Threads har for første gang passert Elon Musks plattform X i antall daglige aktive brukere på mobil. Nye tall formidlet av Techcrunch viser nå et maktskifte i det sosiale medielandskapet.

Ifølge de ferske estimatene hadde Threads 141,5 millioner daglige aktive brukere på iOS og Android per 7. januar 2026. Til sammenligning viser tallene fra analyseselskapet Similarweb at X (tidligere Twitter) hadde 125 millioner mobilbrukere på samme tidspunkt.

Utviklingen markerer en milepæl for Meta, som har brukt aggressiv krysspromotering fra Instagram og Facebook for å sluse brukere inn i sin tekstbaserte satsing. Mens X har vært preget av driftsavbrudd og kontroverser den siste tiden, har Threads sett en jevn vekst i mobilengasjement på over 127 prosent det siste året.

Det er likevel for tidlig å avskrive Musks plattform helt. TechCrunch understreker at X fortsatt dominerer stort på web, med omtrent 145,4 millioner daglige besøk via nettleser, mot Threads’ beskjedne 8,5 millioner. Dataene antyder at Threads har blitt en daglig vane for mobilbrukere, mens X forblir den foretrukne plattformen for mer stasjonær aktivitet.

Vinterkulden kan være krevende for en smarttelefon, skriver Telia Norge. Den mest kuldefølsomme delen av en smarttelefon er batteriet. De fleste telefoner måler temperaturen, og når det blir kaldt kan den slå seg av som en sikkerhetsmekanisme.

– Fenomenet er midlertidig, og kapasiteten kommer tilbake ved romtemperatur. Trykksensitive skjermer blir tregere i kulda, noe som merkes som forsinket respons og en mørkere skjerm. En kraftig nedkjølt skjerm er også mer utsatt for skader, forteller Jonatan Asplin, fungerende leder for privatmarkedet for mobil i Telia Norge.

Telias fem råd for en trygg mobil i kulda:
1.  Hold telefonen nær kroppen
2.  Beskytt smarttelefonen mot fukt
3.  Ikke lad en kald telefon
4.  Bruk hodetelefoner ved behov
5.  Pass på batterinivået

(hf)

Byggesakskontoret Trondheim sier nei til en 24 meter høy mobilmast med tilhørende utstyrshytte som Lyse Tele ønsker å føre opp ved et lekeområde på Brøset. I avslaget ble det også vist til Plan- og bygningslovens paragraf 29-2 som omhandler visuelle kvaliteter, skriver Bydelsnytt.

Byggesakskontoret mener masten vil virke skjemmende i nabolaget. Både statsforvalter og fylkeskommunen fraråder byggingen. De mener det strider mot gjeldende planer og hensynet til barn og unges oppvekstvilkår.

Lyse Tele argumenterer med stor samfunnsnytte av bedre mobildekning, og at de har problemer med å finne alternative plasseringer. De har likevel foreslått å redusere høyden til 18 meter og kamuflere masten. (hf)

Onsdag deltok InsideFlyer på SAS’ første testflyvning med Starlink installert på en Airbus A320neo. Flyvningen, som både startet og sluttet i København, var ikke en vanlig PR-tur, men en målrettet stresstest av teknologien som skal rulles ut i hele flåten frem mot 2017.

E-sport-spillere fra Astralis spilte Counter Strike mot lag på bakken, og influensere strømmet live fra kabinen. Teknikere fra Starlink var også med, men hadde lite å gjøre underveis.

Resultatene viser at hastighetene lå typisk over 100 Mbit/s, med topper på 200-250 Mbit/s, selv om alle ble oppfordret til å koble seg på. Journaslistene i InsideFlyer strømmet video, jobbet i skybaserte systemer og lastet ned store filer – uten problemer. (hf)

Data fra hjerterytme og hjernebølger fra én natts søvn kan gi så mye informasjon at en ny kunstig intelligens-modell kan anslå risiko for 130 diagnoser.

Det er anerkjente forskere ved Stanford Medicine som har utviklet et KI-system kalt SleepFM. Det analyserer data fra én natts søvnregistrering, polysomnografi (PSG), og kan forutsi risiko for 130 ulike sykdommer. Modellen viser høy treffsikkerhet når det gjelder å forutsi demens, kreft og hjerte- og karsykdommer.

Mens tradisjonell søvnanalyse plukker ut noen få parametere for å diagnostisere lidelser som søvnapné eller andre søvnlidelser, bruker SleepFM alt av data: hjerneaktivitet, hjerterytme, pustemønster, muskelaktivitet under søvn og våkenhet, og øyebevegelser.

– Vi registrerer et forbløffende antall signaler når vi studerer søvn, sier Emmanuel Mignot, professor i søvnmedisin og medforfatter av studien, som er publisert i Nature Medicine.

Lærte seg søvnspråket

KI-modellen er trent opp med 585.000 timer med opptak fra rundt 65.000 personer som er testet ved ulike søvnklinikker. Den største pasientgruppen fikk søvnen registrert ved The Stanford Sleep Medicine Center i perioden 1999 til 2024. Rundt 35.000 pasienter i alderen 2 til 96 år ble fulgt over tid, med data som viste utvikling over opptil 25 år.

Bare en brøkdel av disse dataene var brukt. Forskerne har nå utviklet en KI-modell som trener seg selv på svært store mengder data og anvender det den har lært, slik språkmodeller som ChatGPT er trent basert på enorme mengder tekst.

– SleepFM lærer i bunn og grunn søvnens språk, sier medforfatter James Zou, professor i biomedisinsk datavitenskap.

Modellen sammenfatter dataregistrering fra hjerne, hjerte og muskler, plukker opp hvordan disse står i forhold til hverandre, og hva det kan bety. Et av de tekniske framskrittene som er gjort i arbeidet, er å harmonisere alle de ulike datagruppene, slik at de kan «snakke det samme språket». Slik kan SleepFM formidle hva søvnen faktisk forteller oss.

Svært god

Etter treningsfasen kunne forskerne finjustere KI-modellen til ulike oppgaver. Først testet de modellen på typiske søvnanalyseoppgaver, som allerede gjøres med PSG, der de hadde «fasiten». SleepFM presterte like godt som eller bedre enn de mest avanserte diagnosemodellene som brukes i dag.

Deretter fikk SleepFM i oppgave å forutsi fremtidig sykdom, basert på søvndata. Spådommene om risiko for sykdommer ble sjekket mot helsehistorikken hos deltakerne man hadde informasjon om over lang tid.

I helsehistorikken ble det plukket ut mer enn 1000 sykdommer og helsetilstander, hvorav SleepFM fant ut at 130 kunne forutsies med rimelig nøyaktighet ved hjelp av søvndata.

SleepFM var spesielt god på å forutsi Parkinsons sykdom, demens, hjertesykdom, hjerteinfarkt, prostatakreft, brystkreft og død.

Zou sier forskerne ble positivt overrasket over prestasjonsnivået for et såpass variert spekter av tilstander.

Med litt lavere nøyaktighet forutsa KI-modellen i hvilken grad en pasient ville respondere på ulike kreftbehandlinger. En slik spådom er svært nyttig i kliniske sammenhenger.

Søvnens signaler er undervurdert

Den nye studien er den første som bruker KI til å analysere så omfattende søvndata.

Søvnforsker Ingvild West Saxvig ved Nasjonalt senter for søvnmedisin i Bergen har ikke selv gått over forskningen fra Stanford, men sier det er mulig at informasjon fra en PSG-registrering kan gi en pekepinn om helse og sykdomsutvikling også på andre områder enn søvn.

– Det er en sterk kobling mellom søvn og mange ulike lidelser, både psykiske og somatiske. Polysomnografi er gullstandarden for å måle søvn, og inkluderer måling av mange fysiologiske parametere som også i seg selv kan være assosiert med andre sykdommer, sier hun i en epost til NTB.

Antallet studenter som blir tatt for fusk ved hjelp av kunstig intelligens (KI) ved norske universiteter, har doblet seg på ett år.

I 2025 ble 190 studenter felt for fusk med mistanke om bruk av KI. Det viser tall TV 2 har hentet inn fra de ti største studiestedene i landet. Til sammenligning ble 95 studenter felt for tilsvarende forhold i 2024, ifølge Khrono.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland reagerer på utviklingen.

– Det er ikke bra at antall studenter som felles for KI-fusk øker. Juks er ikke lov, og det er viktig at det får konsekvenser, sier Aasland til TV 2.

Hun understreker at eksamen skal måle studentenes faktiske kunnskap, og at tilliten til karakterer og vurderingsordninger er avgjørende.

– Eksamen skal teste hva studentene faktisk kan. Samfunnet må kunne stole på at karakterene gjenspeiler studentenes kompetanse, sier hun.

Samtidig peker statsråden på at de fleste studenter følger reglene.

– Det er viktig å huske på at det store flertallet av studenter ikke jukser, sier Aasland.

Tallene viser at nesten halvparten av all fusk ved universitetene nå skjer ved bruk av KI. Totalt ble 406 studenter felt for fusk ved de ti største studiestedene i 2025. Av disse gjaldt 190 saker bruk av kunstig intelligens.

Uganda har fått internettforbindelsen tilbake etter at den var stengt i fire dager i forbindelse med valget, sier AFP-journalister i landet.

Myndighetene stengte nettet tirsdag, for å begrense kommunikasjonen under valget, noe de hevdet var nødvendig for å hindre spredning av desinformasjon. Politiet har også slått hardt ned på opposisjonen i forkant av torsdagens valg.

81 år gamle Yoweri Museveni sikret seg nok en periode ved makten etter å ha ledet landet i 40 år.

Bare noen timer etter at han var utropt til valgets vinner lørdag, begynte internettforbindelsen å komme tilbake.