Ingebjørg Bratland juledebuterer med "Askeladden" Odd Nordstoga
– Jeg har vært litt redd for å bli en slik juleprinsesse, medgir Ingebjørg Bratland – som nå omsider legger ut på sin aller første juleturné.
Når hun gjør entré i julekonsertsirkuset, er det i selskap med selveste Odd Nordstoga.
Han er rene juleveteranen – helt tilbake fra da han var med å skape en moderne juleklassiker i 2006-serien «Jul i Svingen». For øvrig sunget av en 15 år gammel Ingebjørg på soundtracket.
– Det var det første vi to gjorde sammen, sier han.
Julekongen?
Nordstoga har gitt ut juleplater, både alene i selskap med Sissel Kyrkjebø, som har blitt suksesser.
Til NTB sa han for noen år siden at «det virker som om folk liker at jeg synger julesanger, og da gjør jeg jo gjerne det».
På spørsmål om han er julekongen, lyder svaret kjapt:
– Jeg har vært Jule-Askeladden.
Givende
Men det er ikke mye Askeladden over turneen som Nordstoga og Bratland sammen starter på neste uke: De har med seg hele Det Norske Kammerorkester, femten strykere, samt en trommeslager og en pianist.
– Vi er den rauseste juleturneen, hevder Odd Nordstoga på underfundig vis om hvor folksomt det blir på scenen med 19 personer.
Han blir faktisk mer alvorlig når spørsmålet dreier seg om julemusikk.
– Det er givende å spille. Det handler ikke lenger bare om våre låter. Vi går inn i en rolle, der vi knytter bånd til tradisjoner og historie som betyr noe for folk. Julemusikken hører til, folk synes det er noe viktig.
Julegraut
Men alvoret til tross – inn i den sakrale julestemningen, der det religiøse fremdeles henger litt igjen, hører også det humoristiske til i Odd Nordstogas hode.
– Det er Jesus og Nissen i samme skål. Så hva folk kan forvente seg av vår turné, er at den europeiske kunstmusikken møter norsk folkemusikk, blandet til julegraut!
Og så ler både han og Ingebjørg Bratland hjertelig, slik de ofte gjør. Det lover godt for julestemningen på scenen.
50.000
Årets turné med Det Norske Kammerorkester var for lengst avtalt. Odd Nordstoga skulle turnere med dem julen 2021 da koronatiltakene stengte konsertene ned igjen.
– «Vi sees i 2024», ble vi enige om. Men da visste jeg ikke at jeg kom til å gjøre 130 konserter sammen med Ingebjørg året før!
For etter at de ga ut det felles albumet «Langt heimafrå» i fjor spilte duoen nemlig så mange konserter for 50.000 publikummere over hele landet.
– Tredve til, pyttsan, føyer hun til.
Jul med o
Men det later ikke til å ha lagt noen demper på juleinteressen for dem, der flere av konsertene er utsolgt, og det er blitt ekstrakonserter.
Som alltid når de to er i lag, venter det både nyskrevne låter og tradisjonsrike folketoner. De ga også ut to julesanger i oktober.
Den ene den gamle julesalmen «Joleklokker over jorda» av Anders Hovden.
– Det var en vanlig sang å synge hjemme i julen. Og så skrev Odd en ny en, som er kjempesøt, sier Ingebjørg Bratland om «Eit lite tre, ei stjerne stor».
Julevers
Men synger folk med på alle disse julesangene? Kan publikum dem – og synger de dem hjemme lenger?
– Jeg er vokst opp med å gå rundt juletreet, og da hørte fire julesanger til før det ble pakkeåpning. Det har jeg tatt med videre til min egen familie. Det blir det litt høytid av – men det er også litt snodig, medgir trebarnsfaren Nordstoga.
I Ingebjørg Bratlands familie synger de et julevers rundt bordet når de benker seg til julemiddagen.
– Da vet ikke folk helt hvor de skal se! ler hun.
Teknologi-gigantene investerer mer enn EUs forsvar
I 2025 ventes Alphabet, Amazon, Microsoft og Meta til sammen å investere nærmere 400 milliarder dollar i kunstig intelligens. Det er mer enn hele EUs forsvarsbudsjett for 2024, skriver Wall Street Journal. Med dagens kurs tilsvarer det 4094 milliarder kroner.
Satsingen har blitt godt møtt fra børsene, som har sendt prisen på teknologiselskapene opp. Ifølge banken Morgan Stanley vil ikke selskapene kunne finansiere KI-satsingen fra egen drift, det mangler rundt 1,5 billioner dollar (tilsvarende 15.353 milliarder kroner) for perioden 2025-2028, skriver svenske Realtid.
Saksøker Telenor for 20 millioner
I juli i fjor inngikk Telenor en syvårig avtale om levering av bredbånd og innhold til de rundt 1850 husstandene som er tilknyttet fibernettet til Søm Multimediaanlegg (SMMA) i Kristiansand.
Mindre enn et halvt år ut i avtalen varslet imidlertid SMMA at de vil gå til retten for å få den kjent ugyldig, dersom ikke Telenor rettet opp det SMMA hadde innsigelser mot.
Nå har SMMA saksøkt Telenor, og krever inntil 20 millioner kroner for det de mener er avtalebrudd og kraftig prisøkning før tjenestene ble levert, melder Fædrelandsvennen.
Telenor sier til avisen at de har hatt flere møter med foreningen for å forsøke å finne fram til en minnelig løsning.
Informasjonssjef Vetle Andersen opplyser at Telenor har mottatt stevningen, og at de er i ferd med å gjennomgå den.
Private Chat GPT-samtaler ligger åpne på nettet
Trodde du at dine samtaler med Chat GPT var private? Med ett klikk kan dine mest personlige spørsmål og innerste tanker havne åpent på nettet, søkbart for hvem som helst på Google. Det skriver sosiale medier-eksperten Jorge Castro på svenske Realtid.
Han peker på at tusenvis av Chat GPT-samtaler nå ligger åpent, ikke fordi noen har hacket seg inn i systemet, men fordi vanlige brukere i god tro har trykket på knappen «del», uten egentlig å vite hva det innebærer. Castro kaller dette en designfeil.
Amerikansk studie: Ungdommer tyr til kunstig intelligens for vennskap og støtte
Kunstig intelligens spiller en stadig større rolle i ungdommers liv. Mange bruker chatbots daglig til råd om sminke, klær, personlige problemer – og vennskap.
– Alle bruker KI til alt nå. Det tar virkelig over. Jeg tror barn bruker KI for å slippe å tenke, sier amerikanske Kayla Chege (15).
Hun er selv en ivrig bruker av ChatGPT. Spørsmål om shopping, sminke, og ideer til feiringen av hennes kommende 16-årsdag er noe av det hun spør chatboten om.
I en ny studie sier ungdommer at de i økende grad snakker med KI som om det var en venn.
Over 70 prosent av tenåringer har brukt såkalte «KI-venner», og halvparten bruker dette jevnlig, ifølge studien fra Common Sense Media, en ideell organisasjon som forsker på og jobber for fornuftig skjermbruk.
Studien definerer KI-venner som plattformer som er laget for å fungere som en digital venn. Eksempler er Character.ai eller Replika. Disse kan tilpasses med spesifikke personlighetstrekk og kan tilby emosjonell støtte, vennskap, og samtaler som virker menneskelige.
Men også sider som ChatGPT og Claude, som i hovedsak svarer på spørsmål, brukes på samme måte, ifølge forskerne.
– Dystopisk
– KI er alltid tilgjengelig. Det blir aldri lei av deg, og dømmer deg aldri, sier 18 år gamle Ganesh Nair.
– Når du snakker med KI, har du alltid rett. Du er alltid interessant, og følelsene dine rettferdiggjøres, sier han.
Dette pleide å være forlokkende for Nair, men han ønsker nå å bruke mindre tid på KI. Vendepunktet kom da en kompis brukte en KI-venn til å formulere en melding for å slå opp med kjæresten sin. De hadde vært sammen i to år.
– Det føltes litt dystopisk at en datamaskin genererte avslutningen på et faktisk forhold. Det er nesten som om vi lar datamaskiner erstatte forholdene til andre mennesker, sier Nair.
Bruken øker også blant norsk ungdom
Ifølge undersøkelsen fra Common Sense Media synes 31 prosent av ungdommene at samtalene deres med KI-venner er like eller mer tilfredsstillende enn samtaler med ekte venner. Halvparten svarer at de ikke stoler på råd fra KI, men 33 prosent har likevel diskutert viktige eller alvorlige saker med KI istedenfor med mennesker.
Rundt 1000 tenåringer svarte på undersøkelsen, som ble gjennomført i april og mai.
Også i Norge bruker ungdommer KI mer og mer. Ifølge Opinions rapport Ung 2025, som ble lagt fram i oktober i fjor, svarte 35 prosent av nordmenn mellom 15 og 25 år at de bruker KI ukentlig eller oftere.
Det var en økning fra 27 prosent året før, ifølge NRK.
Flere, 40 prosent, svarte imidlertid at de sjelden eller aldri bruker KI.
Stoler ikke på seg selv
Funnene bekymrer Michael Robb, hovedforfatter av studien og ledende forsker ved Common Sense Media. Dette bør være en advarsel til både foreldre, lærere og politikere, mener han.
– Hvis ungdommer utvikler sine sosiale ferdigheter på KI-plattformer, der de konstant belønnes, ikke utfordres, ikke lærer å lese sosiale koder eller å forstå andres synsvinkler, kommer de ikke til å være godt nok forberedt i den virkelige verdenen, sier han.
Både forskere og lærere er bekymret for den kognitive kostnaden for ungdommer som bruker KI ofte, særlig for kreativiteten, kritisk tenkning og sosiale ferdigheter.
– En av bekymringene som har kommet fram, er at ungdommene ikke lenger stoler på egne avgjørelser. De trenger bekreftelse fra KI før de kan si at noe er en god idé, sier Eva Telzer, professor i psykologi og nevrovitenskap ved University of North Carolina. Hun leder flere studier på ungdom og KI.
Bruker KI daglig
17 år gamle Bruce Perry kjenner seg igjen i dette.
Han bruker KI daglig, blant annet til skolearbeid, som utkast til stiler og til korrekturlesing. Han ber også KI om råd til sosiale situasjoner, til hva han skal ha på seg og til å skrive eposter til lærere. KI klarer å formidle tankene hans raskere enn det han selv klarer, ifølge 17-åringen.
Han er glad for at KI-venner ikke fantes da han var yngre.
– Jeg er bekymret for at barn kan miste seg selv i dette. Jeg kan se for meg at barn som vokser opp med Ki-venner, ikke ser noen grunn til å prøve å få ekte venner.
Frp-Amundsen vil stoppe omstridt datasenter i Nord-Norge
Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) lover kamp mot planene om et datasenter for kunstig intelligens i Narvik i Nordland. Også Rødt er kritisk.
– Prosjektet i Kvandalen kommer vi i Frp til å stoppe om vi gis muligheten, fordi det er alle oss som bor i Nord-Norge som betaler prisen, sier stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) til Harstad Tidende.
Amundsen mener tildelingen av strømkapasitet på 230 megawatt er den virkelige verdien i prosjektet:
– Hele verdien i prosjektet er strømmengden de har fått lov til å bruke. De burde mistet reservasjonen de fikk på strøm, sier han.
Frp vil kjempe hardt for å stoppe det planlagte datasenteret for kunstig intelligens nord for Bjerkvik i Narvik. Nordkraft og Aker kunngjorde torsdag endrede planer for Kvandalen, der de nå planlegger et datasenter for kunstig intelligens i stedet for en tidligere planlagt ammoniakk- og hydrogenfabrikk.
Også Rødts førstekandidat i Troms, Hanne Stenvaag, er kritisk til planene:
– Det er ikke noen annen industri der strømforbruket er så høyt og arbeidsplassene så få, sier Stenvaag.
Nordkrafts administrerende direktør Eirik Frantzen har anslått en fremtidig strømpris rundt 45 øre per kilowattime som følge av datasenterets forbruk, noe Amundsen betviler.
Kvitter seg med 12.000 IT-ansatte
Indias største leverandør av IT-tjenester, Tata Services Consultancy (TCS), kunngjorde denne uken at de vil kutte rundt 2 prosent i sin globale arbeidsstyrke på grunn av «raske teknologiske endringer». Det utgjør så mange som 12.000 stillinger.
Det skriver nyhetsbyrået Bloomberg, som siterer lokale medier.
Det blir ikke pekt på KI som direkte årsak til nedbemanningen, men mange frykter at Indias IT-næring, som utgjør rundt 280 milliarder dollar, skal bli delvis utkonkurrert av kunstig intelligens.
Godt Iphone-salg ga sterkt Apple-resultat
Apple la torsdag fram tall som langt overgår forventningene, trass i bekymring for hvordan Trumps tollpolitikk vil påvirke selskapets forsyningskjeder.
Fortjenesten for andre kvartal endte på 23,4 milliarder dollar, 241,9 milliarder kroner, mens selskapet omsatte for 94 milliarder dollar. Det skjer selv om kvartalet pleier å være rolig.
– Apple er stolte over å legge fram rekordstor omsetning for andre kvartal, med tosifret vekst for Iphone, Mac og tjenester og vekst verden rundt, i alle geografiske segmenter, sier Apple-sjef Tim Cook.
Apple har jobbet med å flytte produksjonen av produkter som skal til USA, men selskapet har advart investorer om at tollpolitikken kan koste det så mye som 900 millioner dollar i tredje kvartal. Det er stadig uklart akkurat hvor hardt tollene vil slå ut, og det er enn så lenge unntak for mange produkter.
Salget i Nord- og Sør-Amerika, som inkluderer USA og kan bli rammet av tollene, økte med 9,3 prosent til 41,2 milliarder dollar.
Cook sier i et intervju med Reuters at det ble satt sesongrekorder for salg av både telefoner, datamaskiner og smartklokker. Selskapet anslår ifølge ham at 1 prosentpoeng av salgsveksten på 9,6 prosent dette kvartalet kan tilskrives at kunder legger inn bestillinger før tollene trer i kraft.
Amazon leverte bedre enn ventet, men aksjekursen faller
Den amerikanske netthandelsgiganten Amazon legger fram sterke tall for andre kvartal og slår markedets forventninger, men aksjen faller likevel i etterhandelen.
Omsetningen endte på 167,7 milliarder dollar, godt over 162,1 milliarder, som var det analytikere spurt av CNBC, hadde ventet.
Summen tilsvarer rundt 1730 milliarder norske kroner.
Nettofortjenesten endte på 18,2 milliarder dollar, tilsvarende 188 milliarder kroner, opp fra 13,5 milliarder i samme periode i fjor. Selskapet forklarer økningen med at store investeringer i kunstig intelligens (KI) har begynt å lønne seg.
Selskapet regner med at omsetningen ender på mellom 174 milliarder og 179,5 milliarder dollar i tredje kvartal. I prognosene påpekes det imidlertid at Trump-administrasjonens tollpolitikk skaper usikkerhet.
Aksjen var nede 4 prosent i etterhandelen.
Planen om datasenter i Narvik fører til bekymring for strømprisen
SV og Rødt er blant dem som er kritiske til planene om et gigantisk datasenter for kunstig intelligens i Narvik. De er blant annet bekymret for strømprisene.
– Regjeringens «velkommen» er himmelfallende naivt. Planer i Narvik er – sammen med Melkøya – blant de store kraftslukene i Nord-Norge. Å si ja til internasjonale tek-giganter uten tanke på høye strømpriser eller rovdrift på naturen er fullstendig hodeløst, sier Rødts energipolitiske talsperson Sofie Marhaug til E24.
Hun sier partiet vil ha stans i alle nye datasenterplaner inntil et skikkelig konsesjonssystem på plass, og henviser til hensynet til nasjonal sikkerhet og infrastruktur.
Også SV-nestleder Lars Haltbrekken er bekymret.
– Vi er dypt bekymret for konsekvensene av alle de planlagte datasentrene i Norge. Det kommer til å føre til høyere strømpriser for vanlige folk og alt annet næringsliv, sier SVs nestleder Lars Haltbrekken til NTB.
Han mener det burde være en nasjonal søknadsordning for datasentre, og at etableringen må skje i sammenheng med annen industri.
– Vi forventer at det blir stilt strenge krav til utnyttelse av overskuddsvarmen fra anlegget. Hvis ikke vil dette være en enorm sløsing av energi, sier Haltbrekken.
4900 uten nett - må stenge E6 for å fikse feilen
Rundt 4900 Telia-kunder i Moss og Råde er uten internett etter et kabelbrudd hos en av Telias leverandører natt til torsdag, skriver Moss Avis.
Bruddstedet ligger langs E6, og deler av et kjørefelt må sperres for at man skal kunne reparere bruddet. Sperringen gjennomføres fra klokken 19 torsdag, men det er foreløpig ikke estimert noen tid for når feilen skal være rettet.
Telia sier til Moss Avis at de jobber for å løse problemene så raskt som mulig.