Nyhetsstudio

Det norske teknologiselskapet Xplora Technologies har kjøpt opp den østerrikske produsenten av senior-telefoner, Emporia. Xplora har tidligere kjøpt opp Doro, den svenske markedslederen i seniortelefon-segmentet, og blir nå den ledende europeiske aktøren innen kommunikasjon for eldre, skriver selskapet.

I meldingen Xplora har sendt ut, skriver de at oppkjøpet er gjennomført på svært attraktive vilkår. Xplora overtar ansvaret for Emporias gjeldsforpliktelser, som innebærer en selskapsverdi på rundt 105 millioner kroner.

Xplora er også kjent for smartklokker beregnet for barn, og selskapets administrerende direktør, Sten Kirkbak, skriver at Emporia-oppkjøpet er et viktig steg mot å bygge "verdens ledende plattform for trygghet og kommunikasjon på tvers av generasjoner".

Ivar Friheims kolleger ved den internasjonale straffedomstolen (ICC) har fått digitale tjenester sperret etter sanksjoner fra USA. Nå ber han norske myndigheter ta kontroll over egne data, skriver Klassekampen.

Ivar Friheim er en av få nordmenn som har vært ansatt i den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag. Der jobber han med etterforskning av digitale spor, som sikring og analyse av mobiltelefoner og datamaskiner, og dekryptering og gjenskaping av slettede meldinger.

Mens han har jobbet der, har amerikanske sanksjoner mot dommere og andre ansatte ved domstolen satt et annet aspekt ved vårt digitale liv på dagsordenen: avhengigheten av de amerikanske teknologiselskapene.

I februar 2025 ble ICCs sjefaktor Karim Khan ilagt sanksjoner av USA. Det skjedde etter at han ba retten utstede arrestordre mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant.

USA har seinere ilagt sanksjoner mot ti andre personer i ICCs aktorat og dommerstab.

Dermed nektes de innreise til USA, og eiendelene deres der fryses. Men sanksjonene forbyr også amerikanske selskaper fra å ha noe med dem å gjøre. Det har ført til at kredittkortene deres har blitt kansellert umiddelbart, og at kontoer hos Apple ID, Icloud, Amazon, Airbnb og Paypal har blitt stengt over natta. (hf)

Munchmuseet og Samsung har inngått et samarbeid som gjør at 37 av Edvard Munchs mesterverk nå blir tilgjengelig digitalt på Samsungs kunst-TV-modeller.

Samarbeidet gjør at alle nå kan få en Munch i stua gjennom Samsung Art Store.

Den digitale samlingen omfatter 37 mesterverk, blant annet «Skrik», «Livets dans» og «Melankoli», samt flere sjeldne verk fra museets samling.

– Dette samarbeidet gir oss en unik mulighet til å dele Edvard Munchs kunst med publikum langt utenfor museumsveggene i Oslo, sier Munch-direktør Tone Hansen i en pressemelding.

Den norske leverandøren av Canvas velger å ikke anmelde dataangrepet mot den internasjonale eieren Instructure.

Canvas brukes av over 9000 læresteder over hele verden, og nesten samtlige av norske universiteter og høyskoler. Tidligere i mai ble det kjent at Instructure har kommet til enighet med hackerne, og ifølge Inside Higher Ed ble det betalt et ukjent beløp i løsepenger i bytte mot alle stjålne personopplysninger og garantier om at ingen kunder vil bli utsatt for utpressing.

Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, Sikt, har vurdert saken og konkludert med at de ikke vil politianmelde saken, melder nettstedet Khrono fredag.

Sikt påpeker at Instructure har anmeldt saken til relevante myndigheter i USA.

– Hver enkelt institusjon i Norge må selv vurdere om de ønsker å politianmelde, skrev Sikt i en oppdatering på sin nettside torsdag.

Sikt begrunner dette også med at de ikke er behandlingsansvarlig for brukerdata i Canvas.

Dataangrepet, som ble kunngjort av Instructure 1. mai, er det andre på åtte måneder. Begge angrepene ble utført av samme gruppe, kalt «Shinyhunters», ifølge Inside Higher Ed.

(©NTB)

Navnet på flere selskaper underlagt sikkerhetsloven har blitt feilaktig offentliggjort av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Feilen ble oppdaget da E24 ba om innsyn i et brev sendt fra Nkom til et selskap som skulle underlegges sikkerhetsloven. I avslaget på søknaden ble nettstedet gjort oppmerksom på at informasjonen aldri skulle blitt offentliggjort.

– Vi gjør oppmerksom på at dokumenttittel med navnet til virksomheten ved en feil ble publisert slik at du fikk kjennskap til det. Navnet og tittelen er unntatt offentligheten av sikkerhetsmessige hensyn, skrev Nkom til E24.

Navnet på flere selskaper underlagt sikkerhetsloven var i en periode tilgjengelig for offentligheten. Nkom innrømmer feilen, men mener skadene er begrenset i omfang. Kun navnet på hvert enkelt dokument skal ha vært tilgjengelig, ikke innholdet i dem.

– Nkom praktiserer meroffentlighet og legger stor vekt på åpenhet, men det forutsetter også at vi skjermer informasjon som ikke skal være offentlig. Her har rutinene ikke fungert godt nok, og vi jobber nå med å få oversikt og rette opp feilene, sier avdelingsdirektør for Virksomhetsstyring og utvikling Ann-Helen Moum.

Selskaper underlegges sikkerhetsloven dersom de behandler gradert informasjon eller har en viktig nasjonal funksjon.

Steven Spielberg gikk ut mot bruken av kunstig intelligens i filmproduksjon da han gjestet podkasten til Michelle Obama nylig.

– Bruk KI som et verktøy, men la ikke KI ha siste ord om noe kreativt. Det er der jeg setter grensen, sa Spielberg i podkasten «IMO», som Michelle Obama og broren Craig Robinson står bak.

Filmskaperlegenden er sommeraktuell med science fiction-storfilmen «Disclosure Day» og vil ifølge Variety ikke at KI skal ta over den kreative prosessen i Hollywood.

– Der jeg ikke liker KI, er når den tar en posisjon eller det er en tom stol ved manusforfatterbordet, sa Spielberg:

– Jeg tror ikke det finnes noen erstatning for sjelen. Jeg tror ikke det finnes en algoritme som kan oppfinne det. En datamaskin som tror den føler mer enn vi føler, er i strid med måten jeg ble oppdratt på og hvordan jeg vil utøve mitt eget håndverk som produsent og regissør i framtiden.

Spielberg ser for seg en framtid der KI kan hjelpe filmarbeidere med praktiske oppgaver som å finne innspillingssteder. Men han vil aldri at KI skal fortelle ham hvordan lage film.

– Ikke fortell meg hvordan jeg skal skrive dialogen for denne karakteren. Ikke fortell meg hvor kameraet må stå. Og ikke fortell meg hvordan settet skal se ut, med mindre KI bare er et verktøy i scenografens store verktøykasse.

Skatteetaten hadde ikke lov til å kopiere datasenter-toppenes mobiler, ifølge en fersk dom fra Oslo tingrett.

– Jeg er glad for at rettssystemet fungerer. Alle skjønner at det må være feil at Skatteetaten har gitt seg selv rett til å speilkopiere alle norske bedriftsledere og -eiere sin mobil uten at det foreligger noen form for mistanke eller bevis for ulovligheter, sier datasentergründer Lars Naas til Dagens Næringsliv.

Han og tre forretningspartnere gikk til søksmål mot Skatteetaten for å hindre dem i å kopiere og gå gjennom innholdet på mobiltelefonene deres.

– Retten er kommet til at staten forbys innsyn i mobiltelefonene til saksøkerne, herunder å foreta ytterligere kopiering, sortering, gjennomgåelse, søk og utlevering av materiale fra mobiltelefonene, konkluderer tingrettsdommer Helge Johannessen.

Skatteetaten har vunnet fram i to lignende saker tidligere. Den ene mot lakseinvestor Lars Måsøval, som tapte i både tingrett og lagmannsrett. Den andre mot Aker-topp Ola Snøve.

Skatteetaten har selv understreker at mobilene inneholder deler av «virksomhetens arkiv», som den har krav på innsyn i. Skatteetatens advokat, David Magnus Myr hos Regjeringsadvokaten, sier de skal vurdere hvorvidt de ønsker å anke kjennelsen.

– Tingretten gir Skatteetaten medhold i at den kan kopiere private mobiltelefoner som brukes i virksomheter. Når det kommer til denne konkrete saken, har tingretten et annet syn enn skattemyndighetene på om de aktuelle mobiltelefonene inneholder skatterelevante opplysninger, sier Myr.

En teknisk feil ga OpenAI tilgang til interne kommentarer, kladder og kildeinfo i Schibsted-avisene i over ett år. Selskapet sier de ikke ble brukt.

Avisene visste ingenting, skriver Morgenbladet.

Interne kommentarer i Schibsteds publiseringsverktøy brukes til tilbakemeldinger rundt artikler, til å skrive utkast og kladder og til transkribering av intervjuer. Notatene kan også brukes til overleveringer med kilders kontaktinformasjon.

Som følge av avtalen med selskapet, der OpenAI har tilgang til Schibsted-avisenes journalistikk for å trene opp modellene sine, har de også fått tilgang til de interne notatene i avisenes publiseringssystemer.

Dette skjedde ved en feil i koblingen Schibsted designet for å dele stoff med OpenAI – en kobling som lar to datasystemer kommunisere med hverandre.

Kommunikasjonsdirektør Bjørn-Martin Bache-Nordby i Schibsted svarer Morgenbladet følgende per epost:

«OpenAI har bekreftet at fram til vi stoppet delingen av interne kommentarer, så har denne metadataen blitt automatisk filtrert bort fordi slike kommentarer ikke er relevant for dem å benytte til noe. De interne kommentarene har derfor ikke blitt eksponert for utenforstående, og de er ikke brukt til noe av OpenAI».

Torsdag formiddag var DNBs og Sparebanken Norges nettbanktjeneste nede. Like over klokken 14 er problemene løst.

– Feilen er nå rettet, og mobil- og nettbank i DNB og i Sbanken-appen fungerer som normalt igjen. Vi jobber fortsatt med opprydning etter hendelsen, og det kan i en periode forekomme noe ustabilitet. Vi beklager ulempene det har medført, sier Lukas Loeb, pressevakt DNB til kode24.

Flere kunder opplevde problemer med innlogging.

Sparebanken Norge meldte også på sine nettsider om driftsproblemer tidligere torsdag. Også disse er løst.

– Det stemmer at en av våre underleverandører har hatt tekniske utfordringer i dag. Problemet er nå løst, sier kommunikasjonsdirektør Hanne Dankertsen.

(NTB)

Et vanlig internettsøk utført av en ansatt ble inngangen til dataangrepet mot Lørenskog kommune tidligere i mai.

Det opplyser kommunen i en ny redegjørelse om hendelsen.

Ifølge kommunen gjennomførte en ansatt et internettsøk 7. april og klikket seg inn på en nettside som fremsto som legitim. Der lastet vedkommende ned en fil som inneholdt skadevare.

Skadevaren ga hackere tilgang til PC-en til den ansatte. Rundt to uker senere tok angriperne seg videre inn i kommunens servere, før selve angrepet ble gjennomført 8. mai.

– Metodene til kriminelle hackere er svært avanserte og utvikler seg raskt, sier Svein Erik Engebretsen, leder for IKT i Lørenskog kommune.

Kommunen oppdaget angrepet dagen etter og stengte ned nettverk og servere.

Ifølge kommunen tyder undersøkelsene så langt på at angriperne ikke fikk tilgang til personsensitive opplysninger eller kommunens sikkerhetskopier.

Kommunen opplyser også at PC-en som ble kompromittert var blant rundt 200 maskiner som ennå ikke hadde fått installert en ny sikkerhetsløsning. Kommunen har totalt rundt 3000 PC-er.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) bistår i arbeidet etter angrepet.

– Dette er ikke et spørsmål om hvis, men når det skjer, sier NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl.

Han understreker at også godt sikrede virksomheter kan bli rammet av denne typen angrep.