Nyhetsstudio

Mobilnettet til Telenor og Telia er nede i deler av landet som følge av strømbrudd under uværet Amy.

– Rundt 93 % av basestasjonene våre går som normalt, men noen enkelte kommuner og regioner er mer rammet av utfall enn andre, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor kl. 18.45 lørdag.

Dette berører særlig kommunene rundt Røros og områder i Trøndelag – nord for Trondheim og sørover mot Dovrefjell. Nordre del av Østerdalen, områder i Telemark og Agder med blant annet Kragerø og Tvedestrand er også rammet.

Det er også problemer i enkeltområder på Vestlandet og andre steder på Østlandet.

Ifølge dekningskartet til Telia har også de utfall på flere basestasjoner i samme områdene som Telenor har problemer.

På vei med nødstrøm

– Det store flertallet av våre basestasjoner i mobilnettet fungerer som normalt, men i enkelte områder er flere basestasjoner ute av drift på grunn av strømbrudd, særlig nord i Innlandet og sør i Trøndelag. Her er vi nå på vei med nødstrøm enkelte steder, sier informasjonssjef Daniel Barhom i Telia Norge. Begge selskapene anbefaler at berørte kunder som har tilgang til strøm og internett via fastnettet om å ta i bruk WiFi-tale på mobilen. Da kan de bruke mobilen som normalt når de er tilkoblet nett.

Dekningen kommer tilbake med strømmen

– Mobilnettet er avhengig av strøm, og kraftutfall er den største utfordringen nå. Rundt 90 prosent av basestasjon-utfallene nå er forårsaket av strømbrudd, og vi forventer at dekningen kommer tilbake mange steder samtidig med strømmen, sier Amundsen.

Kunder kan oppleve å få dekning om de flytter på seg, er rådet han gir.

– Telenors basestasjoner har fire timer reservebatteri i områder med under 20 000 innbyggere. I mer tettbebygde områder med over 20 000 innbyggere, har basestasjonene to timer reservebatteri. Vi ser nå at reservebatteriet er brukt opp på mange basestasjoner.

Microsoft har brutt deler av samarbeidet med israelsk etterretning, som blant annet har fått bistand til å velge bombemål på Gazastripen.

Israelske, britiske og amerikanske gravejournalister avslørte tidligere i år hvordan den israelske hærens avdeling for signaletterretning i årevis har drevet massiv avlytting av palestinernes telefoner.

Ifølge israelske +972 og Local Call, samt britiske The Guardian og amerikanske AP, samarbeidet Enhet 8200 blant annet tett med Microsoft om lagring av materialet på deres Azure-servere i Nederland og Irland.

Ifølge kilder dreide det seg om data tilsvarene nærmere 200 millioner timer med lydopptak.

Bombemål

Lekkede dokumenter, delvis skaffet til veie av Drop Site News, samt kilder innen israelsk etterretning, viser at dataene benyttes til å peke ut bombemål i Gaza.

Over 66.000 palestinere er ifølge palestinske helsemyndigheter drept i israelske angrep på Gazastripen de siste to årene, trolig langt flere. Navnelister fra sykehusene viser at flertallet er barn og kvinner.

Tusenvis av palestinere er også tatt til fange på den okkuperte Vestbredden ved hjelp av databasen, mange mindreårige.

Sterke protester

Avsløringen av Microsofts samarbeid med israelsk etterretning utløste sterke protester mot den amerikanske datagiganten, blant annet var det demonstrasjoner utenfor selskapets datasenter i Nederland.

Da det også ble kjent at Microsoft hadde bistått Enhet 8200 i utviklingen av et KI-drevet system som også oversatte og analyserte millioner av palestinske telefonsamtaler daglig, vokste protestene.

Har deaktivert

Microsofts president Brad Smith innså at noe måtte gjøres og ba et advokatfirma granske. I august slo han fast at det var avdekket beviser for brudd på tjenestevilkårene.

I september opplyste Microsoft at de hadde «deaktivert» sine lagrings- og KI-tjenester til Enhet 8200.

– Vi tilbyr ikke teknologi for å legge til rette for masseovervåking av sivile, skrev Smith i et brev til Microsofts ansatte.

Intern glede

Også innad i Microsoft har det ulmet, og flere ansatte har fått sparken etter å ha dannet gruppen No Azure for Apartheid og protestert mot selskapets bidrag til Israels krigføring.

En av dem var Hossam Nasr. Han kaller ledelsens beslutning «en betydelig seier», men mener at selskapet bør kutte flere bånd til den israelske hæren.

– Microsoft har bare deaktivert en liten del av tjenestene til én enhet i den israelske hæren. Det store flertallet av Microsofts kontrakter med det israelske militæret forblir intakt, sier han til AP.

Trappet opp

Avsløringene viser at Microsofts samarbeid med den israelske hæren er trappet kraftig opp i løpet av den to år lange krigen på Gazastripen.

En rekke avdelinger innen hæren, flyvåpenet og marinen benytter seg i dag av Microsofts skylagringstjenester.

Microsoft har gjennom sine investeringer i selskapet OpenAI også gitt militære enheter i Israel tilgang til sin språkmodell, som regnes som motoren bak ChatGPT.

Første gang

Så vidt det er kjent, er det første gang at et stort amerikansk teknologiselskap har trukket tilbake den israelske hærens tilgang til noen av deres produkter under Gaza-krigen, konstarerer +972.

– Microsoft fortsetter likevel å arbeide med andre israelske militærenheter, som er langvarige kunder, påpeker de.

Lekkede dokumenter har avdekket at selskapet «har fotavtrykk i all større militær infrastruktur i Israel».

Overvåkningsdataene som lå i Microsofts skylagringstjeneste, har heller ikke gått tapt, men skal ifølge The Guardian nå være overført til Amazons skyplattform.

– Setter pris på

Israels militære ledelse har ikke kommentert detaljene i avsløringene, men bekrefter samarbeidet med Microsoft.

– Vi setter pris på Microsofts støtte, heter det i en kommentar de ga til The Guardian.

– Den israelske hæren opptrer i henhold til folkeretten og har som mål å bekjempe terrorisme og sørge for statens og innbyggernes sikkerhet, het det videre.

Norges Fredsråd mener kampanjen Stop Killer Robots fortjener Nobels fredspris 2025 for sitt arbeid mot autonome våpensystemer.

– I en tid med økende militarisering og teknologisk opprusting er det avgjørende at det settes grenser for hvordan kunstig intelligens brukes i krigføring, skriver Norges Fredsråd i en pressemelding.

Stop Killer Robots er en internasjonal kampanje grunnlagt i 2012, som jobber for å hindre utviklingen av autonome dødelige våpensystemer.

– Kampanjen har spilt en sentral rolle i å løfte debatten om autonome våpen til FN-nivå og har bidratt til økt bevissthet om de etiske, juridiske og sikkerhetspolitiske problemene ved slike våpensystemer, heter det i meldingen.

Norges Fredsråd mener en fredspris vil sende et viktig signal om at det internasjonale samfunnet må regulere kunstig intelligens i krigføring, på samme måte som andre inhumane våpen er regulert.

Strømbruddet som rammet Spania og Portugal i vår, kan ha vært uten sidestykke, ifølge eksperter. Strømbruddet var det mest alvorlige i Europa de siste 20 årene.

Leder Damian Cortinas for de europeiske systemoperatørene (ENTSOE) la fredag fram en foreløpig rapport om hendelsen.

Ifølge ham var en rekke med påfølgende overbelastninger årsaken til at store deler av landene mistet strømmen. Han omtaler strømbruddet som «det første i sitt slag» i Europa.

– Vi tror kanskje det er det første i verden også, sier Cortinas. Han understreker imidlertid at de ikke har all informasjon tilgjengelig fra alle land i verden.

– Dette er nytt territorium. Det er også derfor vi trenger litt mer tid for å forsikre oss om at vi analyserer hva som skjedde og hva som kan skje, men det er det første av sitt slag.

Overbelastninger oppstår når det er for mye elektrisk spenning i et nettverk og utstyret ikke takler belastningen. Det kan forårsakes av at det kommer store mengder strøm inn i nettverket, eksempelvis ved overforsyning eller lynnedslag, eller når beskyttelsesutstyr ikke fungerer.

Strømbruddet i april førte til at både nett- og telefonlinjene var nede, togtrafikk ble satt på vent og hele byer mørklagt i Spania og Portugal og også midlertidig i deler av det sørvestlige Frankrike.

Tidligere har cyberangrep blitt utelukket som årsak.

I tredje kvartal av 2025 håndterte Telenor Cyberdefence 71 alvorlige hendelser knyttet til våre tjenester innen sikkerhetsovervåking. Det er en markant økning sammenlignet med andre kvartal, hvor vi særlig så en kampanje knyttet til et ondsinnet PDF-redigeringsverktøy, skriver selskapet i en artikkel på sitt nettsted.

I samme periode ble det registrert 114 bekreftede DDoS-angrep, hvorav 51 ble avverget. Det gjennomsnittlige angrepet var på 9,07 Gbps og varte i 33 minutter. Det største angrepet var  basert på IP-fragmentering, DNS og UDP, med en topp på 244 Gbps og en varighet på 16 minutter.

I august ble en stor cyberkrimkampanje avdekket, hvor forfalskede nettsteder og Google-annonser ble brukt til å spre et falskt PDF-redigeringsverktøy kalt AppSuite PDF Editor. Programmet oppførte seg som en legitim applikasjon, men installerte i bakgrunnen skadevaren TamperedChef. Denne kunne stjele passord, nettleserdata og åpne bakdører for videre kompromittering. (hf)

PST mener hackere tilknyttet Russland utnyttet svake passord og utsatte to norske bedrifter for cyberangrep. Likevel henlegges sakene.

– PST ser indikasjoner på personer i denne konkrete gruppen, eller alliansen den er en del av, har tilknytninger til russiske statlige aktører, sier politiadvokat Per Niklas Hafsmoe i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til NRK.

Ett av angrepene fant sted 7. april i år, da den prorussiske hackergruppen tok styring over et damanlegg for settefisk på Vestlandet. Det førte til at lukkesystemet i en demning ble sabotert i fire timer, og slapp ut 500 liter vann i sekunder.

Det andre angrepet skjedde 21. mai, da en bedrift på Østlandet ble utsatt for et lignende datainnbrudd.

I begge tilfeller har hackeralliansen lagt ut skjermopptak fra datainnbruddet på Telegram, og påtatt seg ansvaret.

PST henlegger nå begge saker likevel.

– Etterforskningen har ikke avdekket hvilke personer som sto bak disse spesifikke datainnbruddene. Straffesakene avsluttes derfor av påtalemyndigheten som en følge av manglende opplysninger om gjerningsperson, sier Hafsmoe til kanalen.

Telenor-sjef Benedicte Schilbred Fasmer skriver på Linkedin at hun denne uka har vært på besøk i Thailand for å markere at Telenor har vært i landet i 25 år. Med på turen var også Jens Petter Olsen, Jon Omund Revhaug, Torbjørn Wist, Thomas Midteide og Prasoon Sinha.

– Thailand har spilt en definerende rolle i Telenors internasjonale reise. Fra vårt tidlige partnerskap med Bencharongkul-familien og veksten for Dtac, til den historiske fusjonen med CP Group for å skape True Corporation, har vår historie i Thailand vært basert på tillit, samarbeid og delte ambisjoner, skriver konsernsjefen. (hf)

Datatilsynet er positiv til å innføre aldersgrense i sosiale medier, men er bekymret over hvordan forslaget om aldersverifisering rammer personvernet.

Det foreslås en aldersgrense på 15 år for å bruke sosiale medier.

Barne- og familiedepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har sendt forslaget på høring.

Datatilsynet støtter intensjonen bak forslaget. Det har imidlertid vært et krevende forslag å ta stilling til, ifølge direktør i Datatilsynet Line Coll.

– Hensynet bak forslaget om å beskytte barn er svært viktig. Samtidig er forslaget til krav om aldersverifisering ment å innebære at alle som bruker sosiale medier, må verifisere sin alder for å få tilgang til tjenestene. Dette er et inngrep i personvernet til alle som bruker sosiale medier – ikke bare barn, sier hun.

Tilsynet mener at konsekvensene ved aldersverifisering ikke er godt nok utredet. Det gjelder både hvordan dette påvirker personvernet og hvilke tekniske løsninger som eventuelt oppfyller kravene i forslaget.

Datatilsynet anbefaler derfor at forslaget til krav om aldersverifisering utredes ytterligere.

– Vi mener også at departementene bør vurdere å innføre en lovfestet aldersgrense for sosiale medier før et eventuelt krav om aldersverifisering. Da vil vi kunne se effekten av aldersgrensen før det innføres mer inngripende tiltak som krav om aldersverifisering, sier Coll.

Snart to år etter at Telenor kunngjorde en avtale om å selge Telenor Pakistan til Pakistan Telecommunications Company Ltd (PTCL) for 5,3 milliarder kroner, har landets konkurransemyndigheter godkjent handelen. Ifølge en børsmelding fra Telenor.

– PTCL har informert om at godkjenning for transaksjonen nå er mottatt fra Konkurransekommisjonen i Pakistan (CCP). Med denne viktige milepælen i den regulatoriske prosessen oppnådd, vil vi nå gå videre med å søke godkjenning fra Pakistan Telecommunication Authority (PTA), skriver Telenor og legger til at selskapet ser frem til en effektiv videre godkjenningsprosess og endelig gjennomføring av transaksjonen.

Konkurransemyndighetene har for øvrig kommet med en rekke krav for å godkjenne kjøpet, ifølge en artikkel hos The Express Tribune. I tillegg til Telenor Pakistan med 43 millioner kunder, gjelder salget også masteselskapet Orion Towers med 7500 mobilmaster. Det kombinerte selskapet av PTCLs Ufone og Telenor Pakistan vil ha nær 69 millioner kunder og er nest størst etter Veon med merkevaren Jazz med 74,4 millioner kunder. Nummer tre er Zong med 49,4 millioner kunder, ifølge Mobile World Live. (hf)

Det er høy risiko for sabotasjeangrep mot det danske forsvaret, sier sjefen for Forsvarets Efterretningstjeneste (FE), Thomas Ahrenkiel.

FE la fram sin nye trusselvurdering fredag. Tjenesten mener Russland driver hybrid krigføring, men vurderer ikke at det er noen trussel for militære angrep mot Danmark.

– Vår vurdering er at Russland for øyeblikket fører en hybridkrig mot Danmark og Vesten. De vil forhindre at vi tar beslutninger som er imot deres interesser, sier Ahrenkiel på en pressekonferanse fredag.

Han sier det dreier seg om «flere forskjellige ting».

– Det er ikke bare i cyberspace vi ser truslene. Det finner også sted i det fysiske rom. Det er risiko for sabotasje, sier Ahrenkiel.

Ifølge ham har russiske krigsskip også flere ganger satt kurs mot danske krigsskip i danske farvann, og Russland vil «ha oss til å tro at det er en overhengende fare for krig».

Forsvarsminister Troels Lund Poulsen understreker at Danmark er i en alvorlig situasjon. Han viser til flere sabotasjeaksjoner i Europa og jamming av GPS-signaler.

– Det krever handling både i Danmark og Nato. Det krever ytterligere opprustning, og det krever samhold, sier han. Han sier danskene ikke må frykte at det går mot krig.

– Det er ingen militær trussel mot Danmark, men det er andre trusler vi må forholde oss til.

Trusselvurderingen kommer etter en rekke dronehendelser ved blant annet militære anlegg i Danmark og i andre europeiske land den siste tiden. Russland avviser at de står bak. Poulsen og Ahrenkiel sier observasjonene fortsatt er under etterforskning.