Nyhetsstudio

En ny, supertynn variant av iPhone – iPhone Air – er lansert av Apple. De kunngjør også nye Airpods og ny Apple Watch.

Den nye mobilen var ett av flere nye produkter som den amerikanske tek-giganten lanserte tirsdag.

Iphone Air har et kamera med 48 megapiksler og en ny prosessor. Også flere andre nye telefoner i serien iPhone 17 har kameraer med denne oppløsningen – i tillegg til nye og forbedrede skjermer.

De sier iPhone Air vil koste fra 999 dollar, iPhone 17 Pro vil koste fra 1099 dollar, mens en vanlig iPhone 17 vil koste 799 dollar.

En ny smartklokke, Apple Watch Series 11, kan blant annet overvåke brukerens blodtrykk. Nye øreplugger kalt Airpods Pro 3 har en funksjon som muliggjør «live» oversettelse. De skal også ha vesentlig bedre aktiv støykansellering enn forrige utgave, samt være resistente mot svette under trening.

I tillegg lover Apple bedre batteritid og sensorer som gjør at ørepluggene kan overvåke brukerens hjerterytme.

De nye iPhonene er de første som Apple lanserer siden Donald Trump igjen ble president og igangsatte sin tollkrig.

Ifølge nyhetsbyrået AP ventes de nye mobilene å bli laget i Kina og India – til Trumps store misnøye.

Det er ikke kjent når Apples nye dingser kommer til Norge.

En ukrainsk mann er siktet av amerikanske myndigheter for cyberkriminalitet og etterlyst blant annet for løsepengevirus-angrepet mot Norsk Hydro i 2019.

Det skriver Kripos i en pressemelding. Dusøren amerikanske myndigheter har satt er på 10 millioner dollar, som tilsvarer 100 millioner kroner.

– Mannen er allerede etterlyst av Tyskland og Frankrike, og han regnes som et høyt prioritert mål internasjonalt. Han er også lagt inn på listen over Europols mest ettersøkte personer. Kripos støtter den internasjonale etterlysningen, heter det i meldingen.

Norsk politi mener mannen har vært involvert i flere store globale cyberangrep, og at han har tjent betydelige summer på dette.

Hackerangrepet mot Hydro skjedde 19. mars 2019. Selskapet nektet å betale utpresserne løsepenger for å få tilgang til egne datasystemer. Kostnadene for angrepet havnet likevel på 800 millioner kroner.

Kripos har etterforsket angrepet i samarbeid med franske, britiske og ukrainske politimyndigheter. Det har blant annet blitt gjennomført to aksjoner i Ukraina hvor flere personer ble pågrepet, og det arbeides med straffeforfølgning av ulike personer i flere land.

– Det kriminelle nettverket har vært godt organisert, med klare, definerte roller og et strengt hierarki. I tillegg til de som lager skadevaren, infiserer virksomheter, utfører angrepene og senere presser virksomhetene for penger, er det også et stort apparat for å håndtere pengene, beskriver Kripos.

Svenske musikeres opphavsrettsorganisasjon har inngått en avtale med KI-selskaper – som dermed lovlig kan trene KI-systemer på opphavsrettsbeskyttet musikk.

Det kunngjorde rettighetsorganisasjonen Stim, som representerer over 100.000 låtskrivere, komponister og musikkforlag, tirsdag.

Ifølge pressemeldingen er det verdens første slike avtale. Den innebærer ifølge TT at opphaverne får erstatning i form av royaltyinntekter – både når KI-systemene trenes opp, og når de KI-genererte verkene spres og konsumeres.

Vil kunne spores

Den nye lisensen inkluderer krav om teknologi som kan spore KI-generert innhold, for å sikre åpenhet og at opphavspersoner får betalt.

– Vi etablerer en skalerbar og rettferdig modell for hele bransjen. Ved å ta i bruk verdens første kollektive KI-lisens viser vi at det er mulig å møte teknologiske endringer uten å undergrave menneskelig kreativitet, sier Lina Heyman, konstituert direktør i Stim, ifølge Reuters.

KI-lisensen skal nå innføres gradvis. Først ut til å bruke den er det nyetablerte svenske selskapet Songfox.

Svenskenes KI-lisens kommer som en reaksjon på den raske veksten i bruk av generativ KI i kreative bransjer. Det har ført til søksmål fra artister, forfattere og rettighetshavere som anklager KI-selskaper for å bruke opphavsrettsbeskyttet materiale uten samtykke eller kompensasjon.

Stort potensial

Ifølge CISAC, som er den internasjonale sammenslutningen av opphavsrettsorganisasjoner, kan kunstig intelligens føre til at musikkskaperes inntekter reduseres med opptil 24 prosent innen 2028.

Samtidig anslås det at verdien av generativ KI innen musikk kan nå en årlig verdi på nesten 17 milliarder dollar innen 2028. CISAC representerer fem millioner skapere og har norske Tono som medlem.

Ny EU-lov svikter

Så sent som i august klaget flere europeiske opphavsrettsorganisasjoner over at EUs nye Artificial Intelligence Act (AI Act) ikke gikk langt nok i å beskytte verkene deres, meldte Euro News.

Blant annet stilles det ikke krav nettopp om lisensiering, og at det er rettighetshaverne som må reservere seg mot bruk. Det er også uklart om opphavsretten i det hele tatt gjelder dersom treningen av KI-modeller skjer utenfor EU.

– Hvis dette blir stående, blir det umulig å ivareta musikkskapere og andre kreative yrker. Det vil være ekstremt skadelig, og vi, sammen med et samlet kreativt Europa, ber nå innstendig EU om å snu, het det fra Inger Elise Mey, avdelingsdirektør for Internasjonal i Tono, i en uttalelse da.

Den svenske regjeringen foreslår en stor satsning på nasjonal cybersikkerhet. I penger planlegger regjeringen å satse 300 millioner kroner i 2026, 350 millioner kroner i 2027 og 400 millioner kroner i 2028, skriver det svenske Forsvarsdepartementet i en pressemelding.

Pengene skal fordeles mellom det nasjonale cybersikkerhetssenteret (NCSC), Försvarets radioanstalt (FRA), samt kommuner og regioner.

– Det handler om å bygge opp Sveriges motstandskraft mot digitale trusler i en tid da cyberangrep blir vanligere og får mer alvorlige konsekvenser, sier minister for sivilt forsvar, Carl-Oskar Bohlin. (hf)

Den svenske Post- och telestyrelsen har fått 275 tekniske sluttrapporter for bredbåndsstøtten som ble betalt ut i 2021. 159 av rapportene er godkjent. Myndighetene har krevd tilbakebetalt støtten fra 132 prosjekter, til sammen 685 millioner kroner, skriver Telekomnyheterna.

I 2021 ble det fordelt nærmere 1,6 milliarder svenske kroner i bredbåndsstøtte i Sverige.

Akkurat som tidligere år, er det Open Infra og Globalconnect som står for 95 prosent av kravene om tilbakebetaling av bredbåndsstøtte. Open Infra står for 85 prosent av kravene og Globalconnect for 10 prosent.

Bakgrunnen for tilbakebetalingene i 2021 er i hovedsak at det allerede var fiber installert i mange husstander. (hf)

Kinesiske myndigheter mener Diors avdeling i Shanghai har drevet med ulovlig overføring av kundenes personopplysninger til moderselskapet i Frankrike.

Selskapet anklages for manglende sikkerhetsvurderinger og tiltak før dataene ble overført.

Brukerne fikk ikke beskjed om å kryptere informasjonen, noe som resulterte i en datalekkasje i mai, heter det i en uttalelse fra kinesiske sikkerhetsmyndigheter tirsdag.

Dior har foreløpig ikke svart på Reuters' henvendelse om en kommentar.

Selskapet er ilagt en bot, men kinesisk politi har ikke opplyst hvor stor boten er, melder South China Morning Post.

Bærum kommune har kjøpt inn telefonitjenester til seg selv og 18 andre kommuner og 14 offentlige virksomheter rundt Oslofjorden.

Blant de veldig mange kravene fra kommunene er dokumentasjon av dekning og plan for utbedring av mobildekningen i områder der dekningen er dårlig. Tjenestene de har kjøpt er i hovedsak mobiltelefoni, IP-telefoni/fasttelefoni, M2M (IoT), mobilt bredbånd og mobilt bedriftsnett med sentralbordløsning.

Den anslåtte summen mer enn antyder at det er en stor avtale. Det er 44.948 ansatte, 21.650 mobilabonnementer, 8855 mobilt bedriftsnett-brukere, 1095 mobilt bredbånd-brukere,  385 M2M og 450 SIP-trunk-linjer i disse kommunene. I de tilknyttede virksomhetene er det i tillegg 650 mobilabonnementer.

I de opprinnelige dokumentene antydes det en årlig kostnad på mellom 24-28 millioner kroner eksklusiv merverdiavgift. (hf)

Dørselgere i Hammerfest hevder at Hammerfest Energi Bredbånd er i ferd med å avvikle driften. Selskapet avviser påstandene og ber kundene stole på offisiell informasjon, skriver Telecom Revy.

«Vi har fått tilbakemeldinger om at det for tiden går dør-til-dør-selgere i Hammerfest som sprer feilaktig informasjon om Hammerfest Energi Bredbånd. Blant annet skal det ha blitt sagt at vi skal legge ned, eller at vi skal bytte leverandør fra Telia. Vi vil understreke at dette ikke stemmer», skriver Hammerfest Energi på sin Facebook-side. (hf)

Det er ikke mobildekning langs hele Sykkelbirken-løypa, noe som er en utfordring både med tanke på deltakernes sikkerhet og tidtakingssystemet. Telenor har tidligere sørget for midlertidig mobildekning rundt Bringbu under Sykkelbirken ved bruk av en mobilvogn drevet av et dieselaggregat. I år ble en ny mobil løsning, som Telenor foreløpig omtaler som en mobildekningsforlenger (MDF), brukt på samme sted.

– Den nye MDF-en representerer et stort teknologisk steg for oss. Den er kompakt, effektiv og langt mer miljøvennlig. Dette gjør at vi kan tilby god mobildekning og bedre kapasitet i avgrensende områder når det er behov for det, sier Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor.

Løsningen under årets arrangement besto av en komplett, flyttbar basestasjon i en kompakt størrelse som ble koblet opp til en fast stolpe med to antenner. For Birken er stolpen og antennene fastmontert hele året og kun i bruk under Birken-arrangementer, men MDF-en kan også benyttes med mobile og flyttbare stolper og antenner. MDF-en drives av en kombinasjon av oppladbare batterier og et svært stillegående, lite aggregat. (hf)

Bergen Fiber har hittil i år fått omtrent 3000 nye kunder. Med det har de rundet 70.000 fiberkunder, opp fra knappe 67.000 ved årsskiftet, skriver Telecom Revy, som har beregnet gjennomsnittlig omsetning per kunde til 541 kroner i 2024.

Med 3000 nye kunder det første halvåret har Bergen Fiber en vekst på linje med Telenor og NTE Telekom. Bergen Fiber har også solid økonomi, med 39 prosent ebitda-margin i 2024, et driftsresultat på 112 millioner kroner og ei bunnlinje på 70,3 millioner kroner etter skatt og finanskostnader. (hf)