Nyhetsstudio

Dette er de viktigste nyhetene fra torsdag 29. januar så langt.

Stig Millehaugen funnet død i fengsel – saken etterforskes

Drapsdømte Stig Millehaugen (56) ble torsdag morgen funnet død på cella i Kongsvinger fengsel. Dødsfallet var uventet og vil bli etterforsket, opplyser politiadvokat Ida Christiansen Jordan. Avdøde vil bli obdusert, og politiet har iverksatt ulike taktiske og tekniske etterforskningsskritt.

Millehaugen har tilbrakt nesten 37 år i fengsel og ble ofte omtalt som «Norges farligste mann». Han var dømt for to drap og var under etterforskning for drapet på Nokas-dømte Metkel Betew i Oslo i fjor vår. Hans mangeårige forsvarer Morten Furuholmen reagerer med sorg på dødsfallet.

Norge kjøper sørkoreanske raketter for 19 milliarder

Regjeringen har bestemt seg for å kjøpe et nytt rakettsystem for langtrekkende presisjonsild fra sørkoreanske Hanwha for 19 milliarder kroner. Systemet skal kunne nå mål 500 kilometer unna og leveres fra 2029.

KrF mener regjeringen har valgt feil og burde tatt en ny runde med det norsk-europeiske alternativet. Hanwhas CHUNMOO-system var det eneste tilbudet som oppfylte samtlige krav til ytelse, leveringstid og kostnadsramme.

Strand Larsen klar for Crystal Palace

Jørgen Strand Larsen (25) bytter klubb innad i Premier League og går fra Wolverhampton til Crystal Palace. Ifølge flere britiske medier skal overgangen koste Palace til sammen 50 millioner britiske pund, tilsvarende drøyt 660 millioner kroner.

Strand Larsen har slitt med spilletid i Wolves den siste tiden og har ikke startet en Premier League-kamp siden 20. desember. Overgangen kan være godt nytt for landslagssjef Ståle Solbakken foran sommerens VM-sluttspill.

Oljefondet slo ikke referanseindeksen – Tangen innrømmer KI-risiko

Oljefondets verdi økte med 1526 milliarder kroner, tilsvarende 15,1 prosent i fjor. Avkastningen var likevel 0,28 prosent svakere enn referanseindeksen. Aksjer innen teknologi, finans og materialer ga størst bidrag til den samlede avkastningen.

På pressekonferansen pekte Tangen på flere stresstester fondet gjennomfører, inkludert et scenario der KI-sektoren får en korreksjon og aksjene kan falle 35 prosent. Nvidia, Apple og Microsoft er fondets største aksjeposter. Tangen innrømmet også at fondet ikke kan selge seg ut av KI-investeringene uten videre.

Israel aksepterer palestinsk anslag om over 70.000 drepte i Gaza

Det israelske militæret (IDF) aksepterer et palestinsk anslag om at rundt 70.000 palestinere ble drept i Gaza-krigen de siste årene, ifølge avisene Haaretz og Jerusalem Post. IDF mener samtidig at ingen friske personer har dødd av sult.

Gazas helsedepartement sier 71.667 palestinere har blitt drept av israelske styrker siden krigen startet 7. oktober 2023. Tallet inkluderer ikke savnede personer som trolig ligger begravet under ruinene på Gazastripen.

Sabalenka til Australian Open-finale etter politisk betent duell

Aryna Sabalenka kjempet seg til sin fjerde strake Australian Open-finale ved å beseire Elina Svitolina 6-2, 6–3. Det var ingen håndtrykk etter kampen, da ukrainske Svitolina ikke hilser på motstandere fra Russland eller Belarus som følge av krigen.

Sabalenka møter kasakhstanske Jelena Rybakina i finalen. Rybakina tok seg videre etter å ha slått Jessica Pegula 6-3, 7–6 i den andre semifinalen.

Friidrettsutøvere straffes for gambling på lagkamerater

Tre friidrettsutøvere er funnet skyldige i å ha satt penger på egne lagkameraters prestasjoner under fjorårets VM i Tokyo og EM i Roma i 2024, melder Friidrettens integritetsenhet (AIU).

Den franske mellomdistanseløperen Aurore Fleury straffes med seks måneders utestengelse og 3000 euro i bot etter å ha veddet 2000 euro på en annen fransk løper under EM. De tyske diskoskasterne Henrik Janssen og Steven Richter får betingede utestengelser på tre måneder etter å ha veddet under VM.

Dansk etterretningstjeneste inviterer hackere til en intens fem måneder lang utdannelse.

Smarte folk med stort IT-talent oppfordres igjen til å søke seg til et såkalt hackerakademi som det danske forsvarets etterretningstjeneste (FE) har åpnet for søknader til.

Det er første gang på seks år at utdanningen gjennomføres.

FEs mål er å finne de to prosent beste innen offensiv IT-sikkerhet, skriver de. Deltakerne skal jobbe som hackere for dansk nasjonal sikkerhet.

– FE kan tilby helt unike rammer og oppgaver for hackere, fordi vi er de eneste som lovlig kan gjennomføre offensive hackeroperasjoner mot mål i utlandet, sier Thomas Ahrenkiel, sjef for Forsvarets Efterretningstjeneste.

Utdanningen starter i august. I utvalgsprosessen legges det vekt på IQ, læringsevne, personlighet og tekniske ferdigheter. Det er ikke krav om alder eller bakgrunn. De sier ikke hvor mange kandidater de ser etter.

Nordmenn må ikke bare få mer digital kompetanse, men også lære hvordan forholde seg til de store problemstillingene knyttet til kunstig intelligens, ifølge kompetansebehovsutvalget.

Utvalget har bevisst valgt en annen tilnærming enn å prøve å forutse eller spå hvilke oppgaver «robotene kan ta over», skriver de i en pressemelding.

De peker på at kunstig intelligens skaper store muligheter på mange områder.

– Men digitalisering generelt, og økt bruk av KI spesielt, kan også bidra til å svekke nasjonal kontroll over data og infrastruktur, utfordre personvernet, svekke læringsprosessene og øke utenforskapet, sier utvalgsleder Sveinung Skule.

Derfor peker de på at nordmenn må styrke sin digitale kompetanse, men at dette i seg selv ikke er nok.

– Alle må lære seg kritisk tenkning og kritisk omgang med teknologien, og forstå muligheter og begrensninger. Det forutsetter fagkunnskap, og kunnskap om konteksten KI brukes i, heter det i pressemeldingen.

Det gjelder blant annet juridisk og etisk kompetanse, også for å stille gode krav når norske bedrifter og etater kjøper teknologi fra utlandet. Utvalget advarer mot å bruke KI til å «ta snarveier som fører til kognitiv latskap og dårligere læringsprosesser».

Utvalget overrekker sin rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) torsdag.

Oljefondets verdi økte med 1526 milliarder kroner, tilsvarende 15,1 prosent i fjor, ifølge årsrapporten.

Fondets regnskapsmessige avkastning var på 2362 milliarder kroner, skriver de i en pressemelding. En styrket kronekurs dro derimot ned verdiøkningen til 1526 milliarder kroner.

– Fondet fikk en svært sterk avkastning i 2025. Aksjer innen teknologi, finans og materialer utmerket seg og ga et betydelig bidrag til den samlede avkastningen, sier Nicolai Tangen, leder i Norges Bank Investment Management, populært kalt oljefondet.

På en pressekonferanse om årsrapporten peker Tangen og fondets nestleder Trond Grande på flere såkalte stresstester som de gjennomfører jevnlig: et scenario der KI-sektoren får en «korreksjon», populært kalt en KI-sprekk, og aksjene kan falle 35 prosent.

Fondet ser da for seg et mulig fall på 35 prosent, langt mer enn de er vant til, skriver Nettavisen.

Andre stresstester fondet forbereder seg på er naturkatastrofer, regionale gjeldskriser og en mer fragmentert verden der handelen mellom ulike stormakter reduseres.

Kan ikke bare selge seg ut av KI

Nvidia, Apple og Microsoft er fondets største aksjeposter – alle teknologiselskaper. På pressekonferansen torsdag formiddag svarte Tangen slik på et spørsmål om risikoen for en boble innen kunstig intelligens:

– Det er veldig vanskelig å vurdere hva slags situasjon vi er i når det kommer til KI. Vi kan ikke bare selge oss ut, vi har ikke risikobudsjettet til å selge 20 prosent av fondet.

Han var heller ikke enig i journalistens premiss om at en nedtur innen KI er «sannsynlig», men innrømmet at noe har forandret seg.

– De tar nå opp gjeld, det er et nytt fenomen.

Svakere enn referanseindeksen

Fondet hadde en verdi på 21.268 milliarder kroner ved årsskiftet.

Likevel var resultatet 0,28 prosent svakere enn avkastningen av referanseindeksen, som er handlelistens fondet sammenlignes med. Referanseindeksen settes sammen av Finansdepartementet.

Til sammenligning fikk fondet i 2024 en avkastning på 13 prosent – tilsvarende 2511 milliarder kroner. De ti siste årene har fondet levert en solid positiv avkastning, med unntak av 2018 og 2022 der det gikk i minus.

Beholdningslistene for investeringene ved utgangen av fjoråret viste at 71 prosent av fondet var investert i aksjer, mens 27 prosent sto i rentepapirer. Øvrige verdier er investert i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi.

Svenske forskere har prøvd ut et nytt verktøy for å teste risiko for gaming-avhengighet, der 44 prosent av gutter og 12 prosent av jenter er i faresonen.

Spillavhengighet er et globalt voksende problem, men det er viktig å skille negativt spillatferd – spillavhengighet – fra lidenskapelig gaming, som for mange er noe positivt. Forskere ved Jönköping Universitet har for første gang brukt de fire spørsmålene i Gaming Disorder Test (GDT) i kombinasjon med spørreskjema for å se hvor mange skoleungdommer som er i risikosonen for spillavhengighet. Mer enn 5300 tenåringer fra Jönköping i alderen 15 til 17 år deltok.

Studien viste store ulikheter mellom kjønnene. Nær 44 prosent av guttene var i risikosonen og nær 12 prosent av jentene.

– Det overrasket oss å se så tydelige kjønnsforskjeller i risikomønster, sier professor Gunilla Björling ved Helsehøyskolen i Jönköping og en av forskerne bak studien, omtalt på universitetets nettsider.

Forskningen er nylig publisert i tidsskriftet Comprehensive Psychiatry.

Tegner seg et mønster

I undersøkelsen svarte ungdommene på spørsmål om helse og livsstil, inkludert søvn, fysisk aktivitet, velvære og selvfølelse. De svarte også hvor mye tid de brukte på spill. Svarene ble sett i sammenheng med hva de svarte på de fire spørsmålene i GDT. Testen er kort og lettbrukt, basert på de fire kriteriene Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt for diagnosen spillavhengighet.

Kriteriene er et mønster de siste 12 månedene med økende spillavhengighet. Dette kjennetegnes av at man har problemer med å kontrollere hvor mye man spiller, spillingen blir prioritert framfor venner, familie og aktiviteter, spillingen fortsetter til tross for negative konsekvenser, og man opplever alvorlige problemer med jobb/skole og relasjoner til andre på grunn av spillingen.

– Dette er veldig relevante spørsmål når det er snakk om å spillavhengighet, sier seniorforsker Beate Wold Hygen ved avdelingen Mangfold og Inkludering ved NTNU Samfunnsforskning AS.

Hun har blant annet forsket på barns utvikling og gaming og er medforfatter på en NTNU-studie som har sett på hvordan gamingavhengighet utvikles hos barn i alderen 10 til 18 år. En av konklusjonene i den studien var at drøye 10 prosent av guttene oppfylte kriteriene til dataspillavhengighet, mens nærmere 2 prosent av jenter gjorde det.

Ulike risikofaktorer

For begge kjønn er mye spilletid en sterk risikofaktor for spillavhengighet. Gutter spiller dobbelt så mye som jentene gjør.

– Utover lang spilletid var den sterkeste risikofaktoren for spillavhengighet hos gutter dårligere psykisk velvære, mens det hos jenter var lav fysisk aktivitet, sier Björling.

Enkelte faktorer hadde ikke så mye å si som tidligere antatt.

– Det var overraskende at selvfølelse og søvn ikke hadde noen signifikant sammenheng med spillavhengighet, til tross for at mange tidligere studier har pekt på det. Resultatene tyder på at ungdommers psykiske helse og levevaner spiller en større rolle enn tradisjonelle psykologiske faktorer, sier Björling.

Test for å forebygge

Forskerne mener GDT gjør det mulig å tidlig identifisere unge som risikerer å utvikle spillproblemer, slik at man kan sette inn forebyggende tiltak.

Ansvarlig forsker for studien og professor Amir Pakpour mener både skoler og helsevesen kan benytte testen for å forebygge spillavhengighet. Han mener resultatene fra forskningen tyder på at man bør vurdere ulik tilnærming for gutter og jenter.

– For gutter bør fokus ligge på å styrke psykisk velvære, for eksempel gjennom samtalestøtte, stresshåndtering og sosiale aktiviteter. For jenter bør tiltak som fremmer fysisk aktivitet – som bevegelsespauser, idrettsprogram og aktiv fritid brukes for å forebygge spillavhengighet, sier Pakpour.

Viktig å ikke svartmale

Hygen ved NTNU Samfunnsforskning AS sier til NTB at det er svært viktig å skille potensielt avhengighetsskapende spilling fra det som for svært mange er en lærerik, sosial og givende hobby.

– Mange kan bruke mye tid på å spille, ha mye glede av det og uten at det er et problem. Det fungerer for mange unge som en forlengelse av det fysiske sosiale samværet med venner. Problemene oppstår først når spillingen begynner å gå negativt utover livet ellers, sier Hygen.

Hun mener gaming fort blir uglesett.

– Fortsatt har vi mye skam knyttet til dataspill, og særlig hvis noen bruker mye tid på det. Men vi hadde ikke vært like negative om ungdommen brukte timevis hver dag på sjakk, sier hun.

Schibsted har en nødløsning for nettsidene for VG og Aftenposten dersom USAs president Donald Trump skulle blokkere tilgangen til amerikanske tek-løsninger.

Ifølge Klassekampen jobber også andre medier med løsninger, og flere er positive til samarbeid.

– Vi befant oss i en situasjon der vi ikke bare trengte å være bekymret for Russland, men også for USA, sier Noah Hall, en av Schibsteds ledende utviklere, til svenske Dagens Media, som omtalte saken først.

Scenarioet der forholdet mellom USA og Europa surner ytterligere, er plutselig blitt mer realistisk, forteller han til Klassekampen. Schibsted bruker i dag blant annet Google, Microsoft og Apple-produkter. Avisenes nettsider bruker Amazon Web Services.

– Vi tror jo ikke det er sannsynlig at USA vil gjøre noe som er veldig skadelig for vår drift, men med tanke på trusler om ulike sanksjoner har vi tenkt at vi må ha en reserveløsning, sier Hall, som opplyser at Schibsted vil dele en «fallback»-kode med andre mediehus i Norden.

Amedia er positive til samarbeid, forteller teknologidirektør Jon Grunnan, som også opplyser at konsernet jobber for å sikre at en robust digital infrastruktur uavhengig av enkeltleverandører.

Teknologidirektør Asle Vestvik i Polaris Media forteller at konsernet har beredskap og alternative løsninger, og at de vil øke det samarbeidet de allerede har med Schibsted.

NRKs sikkerhetssjef Øyvind Vasaasen opplyser at de har et planverk som gjør at de kan opprettholde produksjonen i ulike scenarioer.

AI-løft bidro til at den sørkoreanske teknologigiganten Samsung Electronics leverte et rekordhøyt driftsresultat i fjerde kvartal i fjor.

Selskapet er en stor aktør på det globale markedet for både mobiltelefoner og databrikker. Sistnevnte er Sør-Koreas største eksportvare. Det gode kvartalsresultatet er drevet av økende etterspørsel etter databrikker til kunstig intelligens, opplyser selskapet.

I fjerde kvartal hadde teknologselskapet en rekordomsetning på 93,8 billioner – altså 93.800 milliarder – won, som tilsvarer 629 milliarder kroner med dagens kurs. Omsetningen økte med 9 prosent fra kvartalet før.

Også driftsresultatet ble rekordhøyt og endte på 20,1 billioner won, viser selskapets kvartalsrapport.

Samsung Electronics er flaggskipet i Samsung-konglomeratet, som dominerer sørkoreansk næringsliv.

Oljefondet hadde ved årsskiftet sin største investering i databrikkeselskapet Nvidia, med hele 574 milliarder kroner.

Fondets totale verdi var ved utgangen av 2025 på rundt 21.286 milliarder kroner, ifølge tallene for fondets investeringer som ble publisert på Oljefondets nettsider onsdag kveld.

E24 har omtalt tallene.

Til sammenligning var fondets verdi ved utgangen av tredje kvartal i fjor oppgitt til 20.440 milliarder, og for ett år siden lå verdien på 19.742 milliarder.

Fondet er tungt investert i teknologi, med Apple som nest største aksje, med 497 milliarder kroner, etterfulgt av Microsoft, med 459 milliarder.

Resten av topp ti-lista ser slik ut:

* Alphabet: 439 milliarder kroner

* Amazon: 308 milliarder kroner

* Taiwan Semiconductor Manufacturing Co: 229 milliarder kroner

* Broadcom: 216 milliarder kroner

* Meta: 196 milliarder kroner

* Tesla: 161 milliarder kroner

* Eli Lilly & Co: 121 milliarder kroner

Microsoft slo forventningene og omsatte for 81,27 milliarder dollar i seneste kvartal.

Gevinsten per aksje endte på 4,14 dollar, høyere enn 3,97 dollar som var det analytikere hadde spådd på forhånd.

Det gikk ikke knirkefritt da Aurskog-Høland kommune forsøkte å bruke KI til å rydde opp i rot med vann- og avløpsbetalinger. Kommunalsjefen angrer på forsøket.

– Det er viktig å se seg selv i speilet, se hva vi har gjort feil og hva vi burde gjort annerledes, sa Marianne Grimstad Hansen da hun orienterte kommunens formannskap om saken onsdag, ifølge Indre Akershus Blad.

Hun er kommunalsjef for kultur og samfunnsutvikling i kommunen.

Kommunen avdekket for et år siden en feil i faktureringen av vann- og avløpsgebyrer som rammet 1.000 innbyggere. Feilen viste seg å ha pågått en stund, og siden kommunen kun har mulighet til å kreve tilbakebetaling tre år tilbake i tid, ønsket de å bli ferdig med saken i 2025.

– Vi brukte kunstig intelligens for å spare tid, og tenkte det var godt nok, men vi burde tatt oss en dag eller to ekstra og gått gjennom lista, sa Grimstad Hansen.

Forsøket gikk ikke så bra. Hastverket og bruk av KI førte til at blant annet barn fikk brev om å betale. Reaksjonene lot ikke vente på seg.

– To jobbet gjennom romjula for å ta unna henvendelser. Det var viktig at noen tok telefonen da. Etter nyttår satte vi på flere, og fem ansatte turnerte med å ta imot henvendelser, fortalte kommunalsjefen.

Hun understreket at de ikke vil glatte over det som har skjedd.

– Vi kunne hentet ut adresselista fra leverandøren av det nye systemet. Vi burde hatt flere øyne på brevet som ble sendt ut og kvalitetssikret det. Innbyggertorget og andre burde vært informert tidligere, oppsummerte Grimstad Hansen i møtet.