Nyhetsstudio

USAs president Donald Trump har skrevet under en avtale om å sikre tilfanget av sjeldne jordmetaller under et besøk i Japan.

Trump møtte Sanae Takaichi, som nylig ble valgt til Japans første kvinnelige statsminister, i Tokyo. De to partene signerte en rammeavtale for å sikre tilfanget av kritiske, sjeldne jordmetaller.

Uttrykket sjeldne jordmetaller brukes om 17 grunnstoffer som alle er metaller og som er viktige i produksjonen av elbiler, mobiltelefoner, vindturbiner og mange andre elektroniske produkter.

Det er ressurskrevende å utvinne disse metallene, og Kina er den desidert største produsenten på verdensbasis.

Trump sa videre at USA er Japans allierte på det sterkeste nivå.

– Vi er en alliert på det sterkeste nivå, og det er en stor ære, spesielt så tidlig, å være med deg som jeg tror vil bli en av de største statsministerne, sa Trump.

Takaichi vil også nominere Trump til Nobels fredspris, ifølge Det hvite hus.

Jens Stoltenberg advarer om at oljefondet kan måtte selge seg ut av Microsoft og Google. Jussprofessor Ola Mestad mener det er en overdramatisering.

Finansministeren la fram en redegjørelse i Stortinget torsdag i forrige uke om de etiske dilemmaene han mener oljefondet står i. Han mener terskelen for uttrekk bør heves og vil ha klarere grenser for når et selskap bidrar til folkerettslige brudd, skriver Dagens Næringsliv.

Stoltenberg brukte oljefondets uttrekk fra det amerikanske selskapet Caterpillar som eksempel. Etikkrådet vedtok i høst at fondet skulle selge seg ut, fordi Caterpillars bulldosere blir brukt til ødeleggelse av palestinsk eiendom.

– Selskapet leverer anleggsmaskiner over hele verden. Av dette går det en bittebitteliten andel til Israel, forklarte finansministeren.

– Hvis man legger samme type logikk til grunn for de store tek-selskapene som leverer tjenester til det israelske forsvaret, så vil vi havne i en situasjon hvor vi også kanskje må ut av dem, sa han til DN.

Tidligere leder av fondets etikkråd, jussprofessor Ola Mestad, mener det er en overdramatisering.

– Der synes jeg han kortslutter litt, sier Mestad om finansministerens argumenter.

Han mener at dagens regler gjør det mulig å skille mellom slike selskaper.

– Caterpillar lager stridsbulldosere. Generelle tjenesteytende leveranser har en annen karakter enn militære leveranser.

Telenor Groups datterselskap i Bangladesh, Grameenphone, har offentliggjort resultater for tredje kvartal 2025. Telenors konsoliderte tall i millioner kroner er som følger:

3. kvartal 2025 (3. kvartal 2024)
- Inntekter 3 326 (3 568)
- Justert EBITDA 1 960 (2 093)
- Driftsresultat 1 199 (1 318)
- Driftsmessige invest. før leasing 255 (346)

Tjenesteinntekter økte med 1,4 prosent på organisk basis, og justert EBITDA økte med 1,8 prosent på organisk basis. Antall abonnementer ble redusert med 0,7 millioner i løpet av kvartalet, skriver Telenor i en børsmelding.

Når du kjører inn i Loudon County i Virginia er noe av det første du legger merke til en summing. Det er lyden av 199 datasentre som surrer i bakgrunnen i det som er det rikeste countyet i USA. Stedet kom på radaren sist uke, da strømbrudd hos Amazon tok ned alt fra banker til Snapchat.

Datasentrene her dekker 45 millioner kvadratmeter, tar 3 prosent av landarealet og 40 prosent av inntektene. Regionen har 14 prosent av datasenterkapasiteten i verden. Neste på lista er Beijing og Oregon med 6 prosent hver.

Nå er det en stigende bekymring hos folk i området. Mest på grunn av støyen og litt på grunn av økende energipriser. Prisen på strøm har økt 267 prosent i områder nær datasentre, ifølge Bloomberg News. Årlig bidrar datasenterindustrien med 74.000 arbeidsplasser som har samlet lønnsinntekt på 5,5 milliarer dollar (50,5 milliarder kroner) i Virginia, skriver BBC News. (hf)

Den britiske regulatøren Ofcom har kunngjort resultatene av sin auksjon i millimeter-båndene rundt 26 GHz og 40 GHz. Disse er tenkt brukt for å gi stor kapasitet og hastighet i mobilnett i tett befolkede områder.

De tre store mobiloperatørene EE, O2 og VodafoneThree har alle sikret seg samme mengde spektrum: 800 MHz i 26 GHz-båndet og 1000 MHz i 40 GHz-båndet. Alle betaler 13 millioner pund for frekvensene, 173 millioner kroner. I en budrunde for å bestemme hvor i spektrum frekvensene skal ligge, var det ingen uenighet og ingen trengte betale mer, skriver Telecomlead. (hf)

Tradisjonell TV-distribusjon omsatte for 94 millioner kroner mer de siste 12 månedene fram til juli i 2025 til tross for 86.000 færre kunder. Fiberdistribusjon økte inntektene med hele 308 millioner kroner og der kom det også flere kunder, skriver Telecom Revy.

Det er lett å undervurdere teleoperatørenes TV-distribusjon fordi TV-selskapene krever en stor del av kaka og marginene er mindre enn på aksess. Men det er likevel store dimensjoner – over 10 milliarder kroner i året. 1,9 millioner av vel 2,5 millioner bebodde boliger i Norge har TV-abonnement, viser Nasjonal kommunikasjonsmyndighets halvårsrapport for 2025.

Fiberoperatørene tjente brutto over 6 milliarder kroner på 12 måneder. Telenor øker mest, med 109 millioner, deretter Viken Fiber med 56 millioner og RiksTV med 53 millioner. Telia mistet 18 millioner kroner i TV-inntekter. Både Telenor og Telia taper aksesskunder til fiber. (hf)

Flyselskapet Alaska Airlines måtte innstille over 400 flyginger fredag på grunn av dataproblemer. Nå lover de å oppgradere IT-systemene sine.

Flyselskapet falt 6 prosent på børsen fredag. Da hadde nesten 50.000 passasjerer blitt rammet av 400 innstilte flyginger.

Like etterpå lovte selskapet å oppgradere systemene sine etter en feil ved hoveddatasenteret. Datatrøbbel førte også til full stans i selskapets trafikk i juli.

Selskapet sa fredag at etter sommerens problemer har de gjort tiltak for å forbedre situasjonen, men at den nye feilen understreker behovet for å gjøre mer for å sikre stabilitet.

Alaska Airlines skulle ha lagt fram kvartalsresultatene sine fredag, men utsatte dette på grunn av problemene. De har foreløpig ikke anslått hvordan innstillingene påvirker resultatet.

Problemene ble løst like før midnatt lokal tid, 8.30-tiden fredag norsk tid.

Tek-gigantene Meta og Tiktok har brutt EUs regler for digitale tjenester, ifølge en foreløpig konklusjon fra EU-kommisjonen.

Selskapene beskyldes blant annet for ikke å ha gitt forskere tilstrekkelig innsyn i sine data, noe de er forpliktet til.

I ytterste konsekvens kan selskapene få bøter på opptil 6 prosent av sin globale omsetning. Men begge får mulighet til å forsvare seg og endre praksis for å unngå bøter.

Meta eier blant annet Facebook og Instagram, og kommisjonen mener at de sammen med Tiktok ikke har gitt tilstrekkelig innsyn i dataene deres, noe de er forpliktet til under det digitale tjenestedirektivet (DSA).

– Våre demokratier er avhengige av tillit. Det betyr at plattformene må styrke brukerne, respektere deres rettigheter og åpne systemene sine for granskning, sa visepresident i EU-kommisjonen Henna Virkkunen.

Meta er også under etterforskning for anklager om at de kan ha brutt loven om manglende beskyttelse av mindreårige mot avhengighetsskapende algoritmer.

(©NTB)

Nasjonalt Breibandråd går hardt ut mot regjeringens forslag om å kutte bredbåndsstøtten med 92 prosent i statsbudsjettet for 2026. Rådet advarer om at kuttet vil svekke beredskapen, forsinke måloppnåelsen og øke forskjellene mellom by og land.

Nasjonalt Breibandråd, som er et faglig administrativt organ for 14 fylkeskommuner for bredbåndsspørsmål, sier i en felles uttalelse at de uttrykker sterk bekymring for konsekvensene av kuttet. Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestland, Rogaland, Agder, Telemark, Vestfold, Innlandet, Buskerud, Akershus og Østfold peker alle på at bredbåndsutbygging fortsatt er et uferdig prosjekt i mange deler av landet.

– Å kutte bredbåndsmidlene nå vil forsinke måloppnåelsen, øke kostnadene ved senere utbygging og skape digitale forskjeller mellom by og land, skriver fungerende leder Hans Inge Gloppen i en epost til Telecom Revy.

Regjeringen foreslår å redusere de statlige midlene til bredbånd fra 415 millioner kroner i 2025 til 34 millioner kroner i 2026. Samtidig foreslås en dobling av satsingen på sikkerhet og beredskap i mobil- og bredbåndsnettene til over 400 millioner kroner. (hf)

Kunstig intelligens bommer i nesten halvparten av tilfellene når den svarer på spørsmål om nyheter. Det viser en rapport utført av 22 europeiske allmennkringkastere.

Europeiske kringkastingsunionen (EBU) har undersøkt fire KI-tjenester (ChatGPT, Copilot, Gemini og Perplexity) og hvordan de svarer om nyheter.

Testen ble gjort i 18 land på 14 forskjellige språk og viser at i 45 prosent av tilfellene inneholdt KI-tjenestenes svar noe vesentlig feil.

De ulike tjenestene ble vurdert ut fra kildebruk, nøytralitet og relevans, og resultatene varierte betydelig. Ifølge rapporten klarte Googles Gemini seg dårligst, nesten tre av fire svar herfra manglet korrekte kilder.

Samtidig viser tallene en viss forbedring. En BBC-undersøkelse gjort rett etter nyttår fant feil i omtrent hvert annet KI-svar, mens andelen nå har falt til rundt en tredel.

KI genererer dessuten stadig mer av innholdet som publiseres på nettet. Ifølge en rapport fra søkeoptimaliseringselskapet Graphite er flertallet av artiklene på nett nå produsert av kunstig intelligens. Dette gjelder både nyhetsartikler og annet innhold.