Nyhetsstudio

Torsdag formiddag er DNBs og Sparebanken Norges nettbanktjeneste nede. Flere kunder opplever problemer med innlogging.

– Vi har for øyeblikket problemer med flere av våre systemer, skriver DNB på nettsiden.

Det jobbes med å få løst feilen, ble det opplyst like etter klokken 10.30.

Sparebanken Norge melder også på sine nettsider om driftsproblemer, skriver Kode24.

– Vi jobber med å rette problemet, skriver banken på nettsiden.

(©NTB)

Et vanlig internettsøk utført av en ansatt ble inngangen til dataangrepet mot Lørenskog kommune tidligere i mai.

Det opplyser kommunen i en ny redegjørelse om hendelsen.

Ifølge kommunen gjennomførte en ansatt et internettsøk 7. april og klikket seg inn på en nettside som fremsto som legitim. Der lastet vedkommende ned en fil som inneholdt skadevare.

Skadevaren ga hackere tilgang til PC-en til den ansatte. Rundt to uker senere tok angriperne seg videre inn i kommunens servere, før selve angrepet ble gjennomført 8. mai.

– Metodene til kriminelle hackere er svært avanserte og utvikler seg raskt, sier Svein Erik Engebretsen, leder for IKT i Lørenskog kommune.

Kommunen oppdaget angrepet dagen etter og stengte ned nettverk og servere.

Ifølge kommunen tyder undersøkelsene så langt på at angriperne ikke fikk tilgang til personsensitive opplysninger eller kommunens sikkerhetskopier.

Kommunen opplyser også at PC-en som ble kompromittert var blant rundt 200 maskiner som ennå ikke hadde fått installert en ny sikkerhetsløsning. Kommunen har totalt rundt 3000 PC-er.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) bistår i arbeidet etter angrepet.

– Dette er ikke et spørsmål om hvis, men når det skjer, sier NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl.

Han understreker at også godt sikrede virksomheter kan bli rammet av denne typen angrep.

I oktober 2025 besluttet styret i Stiftelsen Det Norske Veritas å sette av to milliarder kroner i et fond. Fondet vil gi avkastning rundt 50-100 millioner kroner per år. Avkastningen er utelukkende viet til vitenskapelig grunnforskning, skriver Khrono.

Nå åpner stiftelsen sin første utlysning, og nordiske universiteter inviteres til å søke midler til grunnforskning innen autonome systemer, kritiske råmaterialer og samfunnsrisiko. Blant annet sikter fondet på forskning på hvordan kunstig intelligens og autonome teknologier kan utvikles, forstås og styres på en sikker og pålitelig måte i kritiske anvendelser.

– Vi ser at sårbarhetene i samfunnet i økende grad oppstår i komplekse systemer og i samspillet mellom teknologi, klima og geopolitikk. Dette er områder hvor det er behov for ny grunnleggende kunnskap for samfunnet, i tråd med vårt formål om å sikre liv, verdier og miljø, sier Jon Fredrik Baksaas, styreleder i Stiftelsen Det Norske Veritas, i en pressemelding fra Veritas. (hf)

En tre kilometer lang fiberoptisk kabel legges nå under vann ved Blekinge Tekniska Högskola (BTH) i Sverige. Ifølge en pressemelding fra BTH skal kabelen brukes til forskning på marin teknologi og overvåking av undervannsinstallasjoner.

Kabelen fungerer som en sensor som registrerer vibrasjoner, temperaturendringer og lyd langs havbunnen. Dette gjør det mulig å oppdage og analysere hendelser i omgivelsene, som for eksempel når skip passerer eller når noe påvirker infrastrukturen under vann.

Prosjektet er et samarbeid mellom BTH, NKT, Sjöstridsskolan, Kruthusen, Roxtec og Affärsverken. Christofer Odehammar, senior prosjektleder hos energikabel-produsenten NKT, understreker viktigheten av tidlig oppdagelse av feil i kabler som er kritiske for moderne energiforsyning. Ved å koble kabelen til BTHs monitoreringssystem, kan forskerne hente data og utvikle nye analyser som kan forbedre effektiviteten i energioverføring og oppdage potensielle trusler mot kabelinstallasjoner. (hf)

Elon Musks SpaceX har blitt tildelt en kontrakt på 2,29 milliarder dollar, tilsvarende rundt 21 milliarder norske kroner, av det amerikanske militæret.

Avtalen er at SpaceX skal bygge et satellittkommunikasjonsnettverk som er utformet for å koble sammen militære sensorer og våpenplattformer over hele verden.

SpaceX-sjef Elon Musk har lenge vært en støttespiller av USAs president Donald Trump og har arbeidet under hans administrasjon gjennom departementet for statlig effektivitet, eller DOGE.

Kontrakten ble utdelt av Space Force, en militær gren av USAs forsvar som ble opprettet under Donald Trumps første presidentperiode i 2019.

Også Jeff Bezos-eide Blue Origin er tildelt en kontrakt av Nasa verdt 188 millioner dollar. Avtalen inkluderer en opsjonsperiode verdt 280 millioner. Kontrakten gjelder to oppdrag for å levere rovere til månens sørpol.

USA ønsker å sende amerikanere til månen igjen innen Trumps presidentperiode er over i 2028. I mars kunngjorde Nasa et program med en prislapp på 20 milliarder dollar for å bygge en permanent base ved månens sørpol innen 2032.

(NTB)

For tredje år på rad har Ny Analyse på vegne av TEK Norge vurdert de nordiske landenes innsats på feltet kunstig intelligens (KI) innen næringsliv, offentlig sektor, forskning og utvikling, infrastruktur og befolkning/kompetanse, skriver Tek Norge i en pressemelding.

Det er særlig innen næringsliv at Norge sakker akterut, mens norsk offentlig sektor gjør det bra. Analysen ble overlevert til Karianne Tung på TEK Norges årskonferanse den 26. mai 2026.

For å tette gapet til Finland og Sverige må Norge ifølge rapporten «investere i regnekraft, stimulere privat KI-adopsjon, styrke koblingen mellom forskning og næringsliv, og utvide KI-utdanningstilbudet betydelig».

– I dag står vi overfor enorme utfordringer som krever mer teknologisk handlekraft med et enormt omstillingsbehov innen forsvar- og beredskap, økte cybertrusler, eldrebølgen og klimakrisen. Uten et taktskifte i KI-satsingen vil vår evne til å møte disse utfordringene svekkes år for år, sier Øyvind Husby i TEK Norge. (hf)

Et forslag om å avvikle den omstridte Helseplattformen fikk som ventet ikke flertall da Stortinget behandlet saken tirsdag.

Fremskrittspartiet og MDG ønsket å avslutte kontrakten med den amerikanske helsegiganten Epic og åpne for andre journalløsninger.

Helseplattformen, som brukes i store deler av Midt-Norge, har i årevis vært gjenstand for skarp kritikk, blant annet av Riksrevisjonen. Ansatte har klaget over et tungrodd system som er lite intuitivt.

Men trass i kritikken mener flertallet på Stortinget at å avvikle den elektroniske pasientjournalen nå er for risikabelt, og at det vil kunne gå ut over både pasienter og ansatte. Dessuten vil en skroting koste flere milliarder kroner, påpekes det.

Nedstemt

Dermed ble forslaget om at Norge bør kvitte seg med systemet, nedstemt tirsdag. I stedet ber Stortinget regjeringen sørge for at kostnader til Helseplattformen ikke går ut over sykehus i Helse Midt-Norge.

Men på grunn av surr i voteringen ble et forslag om at kostnader, risiko og pasienttrygghet skal utredes, ikke avklart, men må behandles senere.

Denne utredningen skal også vurdere nasjonal kontroll over helsedata i et langsiktig perspektiv.

Vil koste milliarder

Ifølge en rapport fra Sopra Steria vil det koste 14,2 milliarder kroner å bli kvitt systemet, men dette anslaget er altfor høyt, mener flere.

Blant dem IT-professor Dag Svanæs, som mener kostnadene vil ligge på mellom 5 og 7 milliarder kroner, ifølge NRK.

Arbeiderpartiet og Høyre har argumentert for at Norge bør beholde Helseplattformen og heller konsentrere innsatsen rundt å fikse problemene. Senterpartiet og Rødt er mer nølende. Partiene gikk inn for at man ikke bør avvikle ordningen nå, men gjennomføre en grundig utredning før man tar en beslutning.

Dagen etter at Irans president ga ordre om gjenåpning av internett i landet, er jobben delvis gjort, ifølge overvåkingstjenesten NetBlocks.

Regimet stengte i stor grad tilgangen til det globale internettet kort tid etter at USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar. I stedet ble kun det såkalte nasjonale internettet tillatt, som gir tilgang til statsgodkjente nettsteder. Mandag ga imidlertid president Masoud Pezeshkian ordre om gjenåpning, etter 87 dager.

NetBlocks, som overvåker både internettilgang og nedetid for enkelttjenester, melder at deres data viser en «delvis gjenoppretting» av internettilgangen i landet. Nedstengingen har vært den lengste i landets historie.

Datasenteret Nscale Narvik skal de første årene drives med strøm fra svenske Vattenfall.

Vattenfall og Nscale har undertegnet en avtale om kjøp av fornybar kraft for den første fasen av datasenterutvikling. Avtalen dekker «en betydelig del av behovet» for elektrisitet i perioden 2027-2031, opplyser selskapet i en pressemelding.

Anlegget er planlagt å ha kapasitet på 230 MW fra starten, med potensial for utvidelse senere.

Forrige uke ble det kjent at staten skal bidra med 2,2 milliarder kroner til lånefinansiering. I tillegg bidrar private banker og totalsummer vil være om lag 7,3 milliarder kroner.

Satsingen har vakt bekymring fra flere hold om at energikrevende datasenter vil «støvsuge Nord-Norge for kraft».

Administrerende direktør for Nscale Stian Jenssen er godt fornøyd med å ha inngått strømavtalen. Pålitelige partnere gjennom verdikjeden og fornybar energi er viktig for å utvikle storskala KI-infrastruktur, sier han.

Grunnloven pålegger staten å legge til rette for «en åpen og opplyst, offentlig samtale». Nå styres samtalen av algoritmer som fragmenterer offentligheten. Statens plikt innebærer vel at den må gjøre noe med det? Det skriver Birger Steen, adm.dir. i Norsar, Olav Lysne, professor på Simula og Oslomet, og Morten Holmboe, professor på Politihøgskolen og Høgskolen for kriminalomsorg i et innlegg på DN.no.

Regjeringen bør ta tak i en åpenbar skadevirkning av medieplattformer som skreddersyr virkelighet for hver enkelt av oss, og som kan fjernstyres av aktører vi ikke kjenner, titusenvis av kilometer fra riksgrensen: Den overhengende risikoen for manipulasjon av vår demokratiske prosess, og for valgpåvirkning spesielt.

Tanken er enkel. I en tidsavgrenset periode før valg og frem til valgresultatet er offisielt fastslått, bør plattformene dempe eller midlertidig slå av alle de manipulerbare algoritmene, ikke bare de som mikromålretter reklame. Personlig rangering av politisk innhold kan erstattes med mer nøytrale visninger. Mikromålretting av politiske annonser bør stanses. (hf)