Nyhetsstudio

Som ledd i en storstilt opprusting av forsvaret planlegger Storbritannia å bygge nye atomubåter og en stående hær som kan utkjempe krig i Europa.

I forbindelse med framleggingen av planene om de mest omfattende endringene i forsvaret siden annen verdenskrig sa statsminister Keir Starmer at Storbritannia ikke kan ignorere trusselen fra Russland.

– Vi må erkjenne at verden er endret. Den er mer ustabil enn den har vært på mange, mange år, og truslene er alvorligere, sa han mandag.

Den strategiske militærreformen legges fram av tidligere forsvarsminister og generalsekretær i Nato George Robertson samtidig som verden er preget av Russlands krig mot Ukraina og gjenvalget av Donald Trump i USA.

Sist det ble lagt fram en militærreform, i 2021, sa daværende statsminister Boris Johnson at æraen med store panserslag på europeisk jord var over. Tre måneder senere rullet russiske stridsvogner inn i Ukraina.

Vil øke forsvarsbudsjettet

Starmer sier han vil akseptere samtlige av de 62 anbefalingene Robertson kommer med for å motvirke trusler fra land, luft og hav, samt cybertrusler.

Forsvarsminister John Healey sier at Storbritannia er godt på vei til å øke utgiftene til forsvaret til 2,5 prosent av BNP i 2027, og at det ikke er tvil om at de skal nå 3 prosent innen 2034.

Starmer sier imidlertid at dette er en ambisjon, ikke en forpliktelse, og han sier selv at det ikke er klart hvor pengene til en slik opprustning skal hentes.

Men uansett er det en lavere andel enn andre ledere i Nato mener er nødvendig for å avskrekke Russland. Nato-sjef Mark Rutte mener 3,5 prosent er nødvendig, og Trump har krevd 5 prosent.

Atomdrevne ubåter

I forslaget som er lagt fram mandag, inngår bygging av opp til tolv nye atomubåter med konvensjonelle våpen i samarbeid med Australia og USA, samt en investering på 15 milliarder pund i det britiske atomvåpenarsenalet.

Storbritannia skal også øke sitt arsenal av konvensjonelle våpen med opp til 7000 britiskbygde langtrekkende våpen.

Det er også ventet at det blir opprettet en ny cyberkommando for å motvirke digitale trusler. Ifølge Healey står Russland bak 90.000 dataangrep mot Storbritannia de siste to årene.

Budskap til Russland og Trump

– Dette er et budskap til Russland, sa Healey til BBC.

Men det er også et budskap til Trump om at Europa tar på alvor hans krav om at Nato-landene bruker mer penger på forsvar.

Europeiske land, blant dem Storbritannia og Frankrike, har den siste tiden tatt alvorlig at USA under Trump synes å dra seg bort fra Europa mens han søker samarbeid med Russland for å få slutt på krigen i Ukraina.

Trump har lenge uttrykt tvil om poenget med Nato og klaget over at USA bidrar til europeisk sikkerhet uten at europeiske land betaler nok selv.

Charlie Ergen, milliardæren bak Echostar, er utsatt fra noe som ser ut til å være politisk motivert etterforskning fra FCC-leder Brendan Carr. Det er ikke bra, skriver Mike Dano, i Light Reading i en kommentar.

FCC – Federal Communications Commission – er telemyndigheten i USA, og ledet av et flertall av Trump-innsatte politikere. Dano skriver at Carr gjør det Elon Musk har bedt om, å ta frekvenser i 2 GHz-spektrum fra Echostar og gi det til Musks SpaceX.

Echostar kjemper mot denne avgjørelsen, samtidig som en rekke andre satellitt-selskaper også sier de ønsker seg selskapets 2 GHz-frekvenser. Samtidig ser FCC under Carr nå ut til å sette kampen mot «DEI – diversity, equity and inclusion» i senter for tillatelser.  

En ny undersøkelse fra Enders Analysis beskylder Amazon, Google, Meta og Microsoft for å ikke ta skritt for å hindre det de kaller «tyveri av innhold på industriell skala». Påstanden er blant annet at kringkasteres salg rammes i tillegg til økt fare for cyberkriminalitet, ifølge BBC.

Det er særlig direkte kringkastet sport og strømmetjenester som rammes av piratene, ifølge undersøkelsen. Teknisk sett er det Amazon Fire Stick som benyttes til å få tilgang til ulovlige videostrømmer. Undersøkelsen kaller det en «muliggjører for piratvirksomhet».

Main Capital Partners har hentet 520 millioner euro til et nytt fond. Selskapet fokuserer på å investere i programvare til bedrifter og organisasjoner i Europa og Nord-Amerika. Bak investeringen i det nye fondet er nye partnere, ledet av Lexington Partners og Stepstone Group.

I dag har Main Capital investeringer i 13 nordiske programvarehus innen en rekke ulike bransjer, blant annet finansnæring og helse.

Mer enn halvparten av befolkningen har brukt kunstig intelligens-verktøy det siste året, ifølge en undersøkelse fra Opinion.

55 prosent av de spurte oppga at de har brukt kunstig intelligens (KI) det siste året. 18 prosent sa at de bruker det både på jobb og privat, mens 26 prosent kun bruker det privat og 11 prosent kun på jobb.

42 prosent svarte at de ikke har brukt KI ennå, mens resten sa at de ikke visste.

Synes det er nyttig

Blant KI-brukerne sier 21 prosent at de bruker det daglig, mens 39 prosent sier de gjør det ukentlig. 24 gjør det månedlig og 16 prosent sjeldnere enn det. De yngste er de mest aktive.

70 prosent sier de synes KI er nyttig, mens 13 prosent sier de er uenige.

– KI har allerede blitt en del av hverdagen for mange nordmenn, og de fleste opplever teknologien som nyttig, selv om det er en risikosport å stole blindt på KI, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Flere bekymringer

49 prosent av de spurte tror KI hovedsakelig vil ha en god påvirkning på samfunnet, mens 22 prosent tror det vil innvirke mest negativt.

49 prosent tror at KI vil bidra til økt effektivitet og produktivitet, mot 12 prosent som er uenige, og like mange er også bekymret for hvordan teknologien vil påvirke arbeidsmarkedet framover. 16 prosent sier de er uenige i dette.

44 prosent sier de er bekymret for energiforbruket og klimaavtrykket som følger teknologien, mens 16 prosent er uenige i dette. En tredel av de spurte tror KI vil føre til økt ulikhet i samfunnet, noe 18 prosent er uenige i. Resten svarer verken eller vet ikke.

1500 mennesker er spurt i undersøkelsen, som ble gjennomført i uke 21. Opinion omtaler dem som et landsrepresentativt utvalg av befolkningen, og sier at feilmarginen i tallene er på mellom 1,1 og 2,5 prosentpoeng.

Svenske Saab holder på å utvikle et ubemannet kampfly som skal kunne slå ut mål dypt inne på fiendtlig territorium, sier toppleder Micael Johansson.

Det ubemannede kampflyet skal få mer slagkraft enn en drone, skal styres ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og skal kunne fly tett opp mot et tradisjonelt kampfly.

Til neste år skal det svenske forsvars- og teknologikonsernet foreta de første flygningene for til slutt å kunne levere et ubemannet kampfly. En av tankene er at flyet skal kunne brukes til høyrisikooppdrag, som å fly langt inn på fiendtlig territorium for å slå ut et mål.

Johansson sier til Dagens Nyheter at planen er å ha flyet klart til levering til potensielle kunder i 2029–2030.

– I partnerskap med andre eller på egen hånd må vi ha noe som kan være på markedet da. Vi kommer definitivt til å ha et produkt klart innen 2030, sier Saab-sjefen.

Journalsystemet ved sykehus på Østlandet og Sørlandet er oppe igjen etter å ha vært nede fredag.

– Systemer er oppe igjen og er tilgjengelig for alle sykehus, sier administrerende direktør hos Sykehuspartner Hanne Tangen Nilsen til TV 2.

Omtrent klokken 14 var systemene oppe igjen.

Helseforetaket Sykehuspartner leverer IKT-tjenester til sykehusene. Årsaken til feilen var at et internsertifikat som styrer tilganger, hadde utløpt på dato.

– Det er selvfølgelig noe vi skulle ha avdekt og oppdatert før det inntraff, men dessverre skjedde ikke det, sier Tangen Nilsen.

Også kommunikasjonssjef Cindy Empaynado i Sykehuspartner bekrefter at feilen er rettet, skriver NRK.

Journalsystemet Dips Arena var ute av funksjon i nesten hele Helse sør-øst, som omfatter 3,1 millioner innbyggere på Øst- og Sørlandet.

Feilen fikk følger for pasientene.

– Når en pasient kommer inn til sykehuset, får vi ikke opp all informasjon på skjermene. Vi må da vurdere å utsette enkelte operasjoner, sa pressevakt Anders Bayer ved Oslo universitetssykehus (OUS) til NTB tidligere fredag.

Han opplyste da at hendelsen fører til forsinkelser utover dagen.

Det digitale journalsystemet Dips arena er nede ved flere sykehus, blant annet Oslo universitetssykehus Ullevål.

– Journalsystemet er nede ved flere sykehus. Beredskapsledelsen følger situasjonen, sier pressevakt Anders Bayer ved Oslo universitetssykehus til NTB.

Et av sykehusene som er rammet, er Akershus universitetssykehus, som innførte Dips arena så sent som månedsskiftet november-desember 2024.

– Det er nede og utilgjengelig, bekrefter medievakt ved Akershus universitetssykehus (Ahus) Pernille Amdahl til Aftenposten.

Når det digitale journalsystemet er ute av drift, må de sykehuset ty til manuelle rutiner, forteller Amdahl.

– Det gjør det litt vanskeligere for dem som jobber ute i klinikken. De må bruke papir for å sjekke journaler og for å journalføre, sier hun.

Foreløpig er det ikke kjent at det vil få noen alvorlige konsekvenser for pasienter.

Omega 365 Consulting har signert en ny rammeavtale med Aker BP for levering av konsulenttjenester. Avtalen gjelder fra 1. juni 2025 til 30. juni 2030 og erstatter den forrige femårsavtalen inngått i 2020.

Avtalen omfatter spesialister og prosjektpersonell innen blant annet prosjektledelse, ingeniørtjenester, økonomi og planlegging. Selskapet har i dag 240 konsulenter i oppdrag for Aker BP.

– Vi setter pris på fornyet tillit fra Aker BP og ser frem til videre samarbeid, sier Kari Marie Usken, avdelingsleder i Omega 365 Consulting i en pressemelding.

Omega 365 Consulting er del av Omega 365-konsernet, med over 1000 ansatte i Norge og leveranser til prosjekter innen energi, infrastruktur og olje og gass. Konsernet har 2300 ansatte globalt.

I den nye digitaliseringsstrategien Sveriges regjering la fram onsdag, dropper myndighetene målet om gigabit-bredbånd til nesten hele landet.

Dette målet, som også den norske regjeringen ønsker å nå innen utgangen av 2030, er i stedet erstattet med en mer kvalitativ målsetting, skriver svenske Telekomnyheterna.

Det nye målet i strategien som gjelder fram mot 2030, er at alle skal ha tilgang til raskt, sikkert og robust bredbånd og mobile tjenester av god kvalitet.

Mens det gamle målet i praksis innebar fiberutbygging for å gi folk tilgang til bredbånd, legges det nå vekt på at flere ulike teknologier - som 5G, fast trådløst bredbånd og satellitt - skal kunne bidra til å oppfylle målet, så lenge kravene om god prestasjon og pålitelighet oppfylles.