Nyhetsstudio

Utvalgte Spotify-brukere får denne uken tilgang til en ny chattetjeneste i appen, opplyser selskapet tirsdag.

Chattetjenesten lar brukere snakke om og dele musikk med folk som de har samhandlet med på Spotify. Tjenesten vil bli tilgjengelig på smarttelefoner for brukere over 16 år i utvalgte markeder i løpet av inneværende uke.

Den vil bli tilgjengelig både for betalende og ikke-betalende brukere.

Spotify har hatt en lignende tjeneste før, men fjernet den i 2017 som følge av lite bruk. Men denne gang håper selskapet at en kraftig økning i abonnenter de siste årene kan gjøre at tjenesten får nytt liv – og gi dem nye markedsandeler.

Strømmegiganten eksperimenterer med nye tjenester for å holde på brukere i sterk konkurranse med Apple Music, Amazon Music og Youtube.

Musikktjenesten har for tiden nesten 700 millioner aktive brukere hver måned.

Den siste tiden har Spotify også økt prisene for brukere.

USAs president Donald Trump truer med økt toll mot alle land som prøver å regulere tek-selskaper, men EU insisterer på sin rett til å gjøre nettopp det.

– Å regulere økonomisk aktivitet på eget territorium er EUs og medlemslandenes suverene rett, sier EU-kommisjonens talsperson Paula Pinho tirsdag.

Trump truet dagen før med økt toll på varer fra land med «digitale skatter», lovgivning som retter seg mot digitale tjenester eller reguleringer av digitale markeder.

Han varslet også restriksjoner på eksport av amerikansk teknologi og amerikanske databrikker til slike land.

– Som USAs president vil jeg stå opp mot land som angriper våre fantastiske amerikanske tek-selskaper, skrev Trump på sitt nettsted Truth Social.

Han nevnte ikke navn, men EU har innført en rekke lover for å regulere tek-selskaper. Noen av reglene skal beskytte brukerne mot desinformasjon og hatefullt innhold.

Både Facebooks morselskap Meta og Google har i EU fått milliardbøter for brudd på konkurranseregler. Frankrike, Storbritannia og Spania er blant landene som har innført egne skatter på digitale tjenester.

I Norge har Datatilsynet gått hardt ut mot Facebooks bruk av brukernes personopplysninger. Regjeringen har varslet at EU-lovpakken DMA, som regulerer tek-selskaper, skal innføres også i Norge.

Apple må trekke en reklamekampanje for «karbonnøytrale» smartklokker i Tyskland etter at en domstol har slått fast at påstanden er villedende.

Miljøorganisasjonen Environmental Action Germany (DUH) gikk rettens vei for å få en slutt på det de omtalte som Apples «åpenbare grønnvasking», og en domstol i Frankfurt ga dem tirsdag medhold.

Apple kan anke kjennelsen, men de kan inntil videre ikke reklamere i Tyskland med at smartklokkene de selger er karbonnøytrale.

Domstolen har også varslet bøter på 250.000 euro – nærmere 3 millioner kroner – for hvert tilfelle der Apple eventuelt unnlater å rette seg etter forbudet.

Klimaprosjekter

Apple har helt siden 2023 markedsført tre av sine Apple Watch-modeller som «karbonnøytrale.»

Ifølge reklamene unngås mesteparten av utslipp både under produksjon og transport, mens en liten rest utslipp blir kompensert for gjennom klimaprosjekter.

Under det innledende rettsmøtet i juni fastslo imidlertid den tyske domstolen at klimaprosjektene Apple viste til ikke kan sies å være tilstrekkelig langsiktige.

Skogplanting

Apple har innrømmet at bare en firedel av skogplantingsprosjektet de driver i Paraguay kan sies å være langsiktig, og noen områdene bare er leid fram til 2030.

DUH mener at det knapt er noen positiv klimaeffekt fra plantingen ettersom det plantes eukalyptustrær som høstes hvert 14.- år og som hovedsakelig blir brent.

Skogprosjekter krever en varighet på flere hundre år for virkelig å binde CO2, mener organisasjonen.

Avviser kritikken

Apple avviser kritikken og fastholder at klokkene er karbonnøytrale.

– Våre karbonnøytrale produkter er et resultat av banebrytende innovasjon innen ren energi og lavkarbon-design som i betydelig grad reduserer utslipp, sier en talsperson.

– Samtidig investerer vi i nøye utvalgte naturbaserte prosjekter, legger vedkommende til.

Bahnhof opplyser i en melding at de overtar rundt 8000 bredbåndskunder fra Allente i Norge. Oppkjøpet innebærer at Bahnhof mer enn dobler tallet på kunder i Norge.

Bahnhof er en ny aktør i Norge, og kom inn på det norske markedet i februar i år, etter at de kjøpte Brdy, et selskap som hadde spesialisert seg på trådløst bredbånd og satellittbredbånd.

Samtidig med kundeovertakelsen begynner Bahnhof og Allente et kommersielt samarbeid om salg av TV-tjenester, som er det Allente skal fokusere på framover.

Telenor har som mål å fjerne 95 prosent av stolper og luftkabler i det gamle kobbernettet sitt innen utgangen av 2030. Hovedtyngden av arbeidet vil imidlertid bli gjennomført først fra 2028, etter at selskapet har gjennomført en pilotfase og hentet erfaringer fra den.

Det opplyser selskapet til næringsminister Cecilie Myrseth, som mandag viderebragte opplysningen i et svar til Senterpartiets stortingsrepresentant Siv Mossleth.

Hun viste til et tilfelle der beitedyr hadde skadet seg på gammel kobberinfrastruktur, og ville vite hva ministeren gjør for å få det delvis statseide Telenor til å få fortgang i kobberoppryddingen.

2. september har ikke Telenor lenger plikt til å gi tilgang til kobbernettet sitt teleselskaper som ønsker å videreselge bredbånd basert på dette nettet.

Telenor la ned kobbertjenesten til sine egne kunder allerede ved utgangen av 2022, men ble pålagt å videreføre tjenesten for andre aktører.

Det førte til at selskapet måtte legge bort sin opprinnelige plan om å fjerne kabler og stolper fra de gamle kobberlinjene, opplyste de via næringsministeren.

Ministeren la til at Telenor har fortalt at de uansett vil fjerne utstyr som er til fare for dyr eller mennesker, eller i veien for byggeprosjekter, og at de ber om å bli kontaktet via kundeservice dersom noen oppdager farlig kobberinfrastruktur.

USAs president Donald Trump truer med å innføre ytterligere eksportrestriksjoner og toll på avansert teknologi.

I et innlegg på Truth Social skriver Trump at han vil stå imot «land som angriper våre utrolige amerikanske teknologiselskaper».

Han ramser opp flere eksempler på hva slike «angrep» kan bestå av: digital skatt, lovgivning om digitale tjenester og markedsregulering skapt for å skade eller diskriminere amerikansk teknologi.

I innlegget mandag kveld hevder Trump også at andre land – som ikke navngis – gir frikort til Kinas største teknologiselskaper.

Advarsel

– Dette må ta slutt nå, skriver han – med utropstegn og delvis store bokstaver – før han legger til at dette er en advarsel til alle land om at han vil innføre heftig toll på deres varer dersom de ikke fjerner det han opplever som diskriminerende ordninger.

– USA og amerikanske teknologiselskaper er verken sparegriser eller dørmatter for resten av verden, skriver Trump.

Uttalelsen er tilsynelatende rettet mot EU og andre land som har innført lover som regulerer internett og nettselskaper. EU håndhever for eksempel det digitale tjenestedirektivet (DSA) og det digitale markedsdirektivet (DMA), som blant annet gjelder konkurranse og moderering av innhold.

Storbritannia skattlegger også teknologiselskaper.

Vurderer sanksjoner

Mandag rapporterte nyhetsbyrået Reuters at Trump vurderer å innføre sanksjoner mot EU eller offentlig ansatte i EUs medlemsland som er ansvarlig for å håndheve DSA. Nyhetsbyrået siterer to ikke navngitte kilder med kjennskap til saken.

Begrunnelsen er angivelig at lovene i DSA sensurerer amerikanere og påfører amerikanske teknologiselskaper kostnader.

Amerikansk UD har ennå ikke fattet noen endelig beslutning om slike sanksjoner, som i så fall vil være unike i sitt slag, skriver Reuters. Eventuelle sanksjoner vil trolig innebære visumrestriksjoner, ifølge kildene.

Elon Musk anklager Apple og Open AI for å kvele konkurransen innen kunstig intelligens (KI) og går til retten.

Anklagen fremmes i et 61 sider langt dokument som er innlevert til en føderal domstol i Texas.

Milliardæren følger med det opp en trussel han kom med for to uker siden, da han anklaget Apple for urettferdig å favorisere Open AI og deres Chat GPT i rangeringen av topp-apper for KI i Apples appbutikk.

Musk antydet i sitt innlegg at Apple hadde manipulert systemet mot Chat GPT-konkurrenter som chatboten Grok, utviklet av hans eget selskap xAI.

I søksmålet, som er innlevert av xAI og et annet av Musks selskaper, X Corp, fremmes en serie klagepunkter. Saksøkerne krever økonomisk erstatning og en rettslig kjennelse som forbyr de påståtte ulovlige taktikkene.

Konflikten mellom regjering og president i Polen kan føre til at Ukraina mister tilgangen til internettjenesten Starlink, ifølge en polsk visestatsminister.

Bakgrunnen for situasjonen er at det er Polen som betaler for Ukrainas bruk av Starlink. Den satellittbaserte nettjenesten er svært viktig for Ukrainas forsvarsstyrker.

Den polske presidenten Karol Nawrocki la mandag ned veto mot et budsjettvedtak som forlenger økonomisk støtte til ukrainske flyktninger i Polen. På meldingstjenesten X skriver visestatsminister og digitaliseringsminister Krzystof Gawkowski at vetoet også rammer finansieringen av Ukrainas Starlink-tilgang.

En talsperson for Nawrocki sier imidlertid at Starlink-finansieringen er sikret hvis nasjonalforsamlingen vedtar et budsjettforslag lagt fram av presidenten.

Den ukrainske kringkasteren Suspilne melder at Ukraina er i samtaler med Polen om Starlink-finansieringen. Det er det amerikanske selskapet SpaceX, ledet av Elon Musk, som står bak Starlink.

Regjeringen oppretter et nytt kontor for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i Tromsø. Det melder regjeringen selv i en pressemelding.

Økt tilstedeværelse vil bidra til å styrke sikkerhet og beredskap i nordområdene, mener regjeringen.

I pressemeldingen peker Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet på at det over lengre tid er registrert GPS-forstyrrelser i luftrommet over Øst-Finnmark, og spoofing av GPS-signaler. Slik jamming og falske signaler kan gjøre det vanskeligere å navigere til sjøs.

– Dette er en utvikling vi tar på alvor, og det er en viktig grunn til etableringen av Nkom-kontoret i Tromsø, sier Tung.

Kontoret skal være i drift i 2026.

Rettssaken mot kapteinen og to andre som er anklaget for sabotasje av fem sjøkabler da tankskipet deres seilte gjennom Finskebukta i fjor, startet mandag.

Påtalemyndigheten sier at skipet slepte ankeret langs havbunnen og dermed kuttet kraftkabelen Estlink 2 mellom Finland og Estland og fire internettkabler.

Skipet Eagle S, som var på vei fra Russland, ble stanset av finsk sikkerhetspoliti og beordret til finsk farvann. Den georgiske kapteinen og de to indiske offiserene risikerer opp til ti års fengsel.

De tre som står tiltalt, benekter alle anklager, og kapteinen sier episoden var et uhell. Nato slo alarm etter hendelsen, som var en av en rekke mistenkelige kabelbrudd i Østersjøen etter at Russland angrep Ukraina i februar 2022.