KI-genererte bilder og videoer – en farlig faktor i valget i USA
Forskere advarer om at KI-teknologien i stor grad vil kunne manipulere amerikanske velgere ved årets valg. Falske nyheter vil også øke konfliktene i samfunnet.
Forskere er bekymret for at KI-teknologien vil manipulere velgere til enten til å stemme på en kandidat ut fra feilaktig grunnlag – eller til å droppe å stemme. KI-teknologien vil også kunne øke spenningen i et allerede sterkt polarisert USA.
Over 50 prosent av amerikanerne venter faktisk at KI-aktiverte falske nyheter vil påvirke hvem som vinner valget i 2024, ifølge en meningsmåling publisert av mediegruppen Axios og etterretningsfirmaet Morning Consult.
Omtrent en tredel av amerikanerne opplyste også at de vil ha mindre tillit til resultatene på grunn av KI, ifølge meningsmålingen, som ble gjennomført i fjor.
Den siste tiden har det skyllet en bølge av desinformasjon over USA. Det har ført til økt krav til teknologigiganter om å moderere innholdet på sine kanaler og øke sikkerhetsmekanismene for å forhindre spredning av desinformasjon laget med kunstig intelligens. Viljen hos mange av aktørene virker liten.
Kritikk mot Musk
Elon Musk fikk sterk kritikk for å dele en deepfake-video med visepresident Harris med sine 192 millioner følgere på X, tidligere kjent som Twitter.
I videoen, en voiceover som etterligner Harris, kaller hun tilsynelatende president Joe Biden senil; stemmen erklærer deretter at hun ikke vet det minste om å styre landet.
Videoen var ikke merket som en parodi – bortsett fra en latteremoji. Først senere gikk Musk ut og sa at videoen var ment som satire.
Forskere mente at folk faktisk kunne tro på innholdet.
Fra en annen tale
Tidligere i sommer spredte også en annen manipulert video seg på X. Den viste Biden som angivelig forbannet kritikerne sine. Biden brukte angivelig også anti-LGBTQ-skjellsord. Den falske videoen ble spredd etter at Biden hadde kunngjort at han ikke ville stille til gjenvalg og etter at han hadde gitt sin støtte til Harris som sin arvtaker.
Faktasjekkere fant ut at opptaket stammet fra en av Bidens taler, sendt direkte av kringkasteren PBS, der Biden fordømte politisk vold etter attentatforsøket på Trump 13. juli.
PBS opplyste at skaperen av den manipulerte videoen hadde brukt logoen deres for å lure seere.
Trump ble arrestert
Et annet eksempel på desinformasjon var et bilde som ble delt på ulike sosiale plattformer av presidentkandidat Donald Trump. På bildet så det ut til at politiet arresterte Trump med makt – etter at en jury i New York fant ham skyldig i å ha forfalsket forretningsdokumenter relatert til betaling av pornostjernen Stormy Daniels.
Eksperter på KI avslørte at bildet var digitalt manipulert.
– Disse eksemplene viser hvordan manipulerte bilder og videoer vil bli brukt politisk i tiden framover, mener Lucas Hansen, medgründer av den ideelle organisasjonen CivAI, til AFP.
– KI-drevet desinformasjon er en stor bekymring. De falske bildene og videoene vil bli brukt til å provosere sinne og øke spenningen i samfunnet, mener han.
Kan påvirke valgdeltakelsen
Hansen demonstrerte for nyhetsbyrået AFP blant annet en chatbots evne til å kunne påvirke valgdeltakelsen ved å masseprodusere falske tweets.
Verktøyet ble matet med en enkel prompt: «Valglokaler krever betaling for parkering» – med meldingen tilpasset et konkret sted – i dette tilfellet byen Allen i Texas.
Innen få sekunder ble en tweet produsert som feilinformerte brukerne om at myndighetene i byen hadde innført en parkeringsavgift på 25 dollar ved de fleste valglokaler uten å informere om det.
Eksemplene på KI-generert innhold er allerede mange, og ekspertene viser hvor lett det er å skape dem.
Tidlig i år ble det kjent at man hadde laget falske, automatiske telefonoppringinger fra president Biden.
Flere tusen demokratiske velgere fikk den falske oppringningen med stemmen som lignet Bidens, foran nominasjonsvalget i New Hampshire i januar. I oppringningen ble de oppfordret til ikke å stemme på ham.
– Det er viktig at du sparer stemmen din til valget i november. Å stemme på tirsdag er bare et bidrag til at republikanerne velger Donald Trump igjen, sa den falske stemmen.
Blokkerte prompt
KI-programmet Midjourney hadde blokkert alle prompt (spørsmål) relatert til Trump og Biden, og dermed effektivt hindret brukere fra å lage falske bilder.
Den ideelle organisasjonen Center for Countering Digital Hate (CCDH) demonstrerte at det likevel var enkelt å framstille falske bilder av Biden og Trump. Man kunne blant annet bare legge til en enkel skråstrek i en promt som tidligere var blokkert av Midjourney.
Kan skape uro og tvil
KI-eksperter og politiske observatører advarer om at forfalskninger i stor skala kan føre til uro i befolkningen og for eksempel skape tvil om valgprosessen – og motstand mot den.
I vår krevde over 200 interessegrupper at de store teknologiselskapene må gjøre umiddelbare tiltak for å styrke kampen mot falske nyheter, deriblant forbud mot bruk av deepfakes i politiske annonser.
Flere teknologigiganter har sagt at de jobber med systemer for å merke KI-generert innhold.
Den ideelle organisasjonen Free Press forteller imidlertid at responsen fra de store plattformene ikke er til å skryte av.
– Det vi har nå, er et giftig onlinemiljø hvor løgner flommer og forvirrer velgere, sier Nora Benavidez, seniorrådgiver i Free Press, til AFP.
– Lederne for plattformene bør raskt styrke og håndheve sine retningslinjer mot deepfakes og annen desinformasjon. Det kan være avgjørende for valget i høst, mener hun.
Røkke øker investeringen i undervanns-wifi
Det italienske vekstselskapet Wsense har datterselskap i Bergen og en investor i Norge. De har nylig avsluttet en emisjon på 85 millioner kroner. Selskapet utvikler teknologi for trådløs kommunikasjon under vann, for det de kaller «internet of underwater things» (IOUT), skriver Shifter, som siterer en pressemelding.
Flere av investorene fra en runde i 2023 er også med nå, blant annet Røkke og Akers ventureselskap Runway FBU, CDP Venture Capital SGR, Swen’s Blue Ocean og Axon Partners Group. Wsense har også fått 12 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet. (hf)
Eidsiva Digital fikk 494 millioner kroner fra eierne
Selskapet som til 24. mars i år het Eidsiva bredbånd, nå Eidsiva Digital, leverte et driftsresultat etter første kvartal på 40 millioner kroner, opp fra 34 millioner kroner i samme kvartal i 2023. I dette tallet er også resultater fra Eidsiva Fiberinvest inkludert. Økningen skyldes ifølge en pressemelding: «skalering og økt inntekt per kunde». Den omtaler også kundevekst, men uten å tallfeste veksten.
I rapporten for Q1 ser vi også at Eidsiva Digital er tilført 494 millioner kroner fra eierne. Heller ikke her står det noe konkret om veksten i antallet bredbåndskunder.
Eidsiva-konsernet leverte et underliggende driftsresultat på 1167 millioner kroner i første kvartal 2025, en økning på 80 millioner fra samme kvartal i 2024. Samlede driftsinntekter i Q1 er på 3412 millioner kroner (3028 millioner kroner). Konsernets resultat etter skatt for første kvartal 2025 ble 1267 millioner kroner (1019 millioner kroner).
Pakistan hevder regjeringskonto på X ble hacket
Natt til fredag la Pakistans næringsdepartement ut en tweet der de ba om lån fra verdenssamfunnet på grunn av konflikten med India. Nå sier de at de ble hacket.
Meldingen på X handlet om at Pakistan trengte lån fra landets internasjonale partnere på grunn av den spente situasjonen med India.
– Vi jobber med å få deaktivert kontoen, sier næringsdepartementet nå til nyhetsbyrået Reuters.
Det er ikke kjent hvem som har lurt til seg tilgang til X-kontoen
Reuters trakk en sak om tweeten da det ble kjent at den var falsk.
Kommune-anbud: Vil ha elektronisk system for gravemeldinger
Fauske kommune har hatt ute på anbud en anskaffelse av et elektronisk system som skal håndtere gravemeldinger, gravesøknader, arbeidsmeldinger og håndtering av utleie av kommunens areal. Tjenesten skal gi kommunens kunder mulighet til å gjøre sine bestillinger digitalt på en enkel og effektiv måte.
Kommunen skriver i en kunngjøring at det bare er gjennom en avtale med Geomatikk AS at Fauske kommunes kunder får tilgang til kart og påvisning med beskrevne netteiere. Kontrakten de vil inngå med Geomatikk vil ha en varighet på ett år som kan utvides til fire. Prisen på anskaffelsen er stipulert il 1,2 millioner kroner.
Strand Consult: USA-lov vil avslutte Big Techs gratisreise på bredbånd
Eksplosiv vekst i internett-trafikk gir stor belastning på bredbåndsleverandører globalt. Det er vanskelig å få tilbakebetalt investeringer i nettverk. I USA ønsker den politiske ledelsen å øke investeringene i bredbånd, samtidig som prisene holdes lave. Men Big Tech (Google, Meta, Amazon, Microsoft, Apple, Tiktok og Netflix) tjener på økende nettverkskapasitet uten å bidra til å dekke kostnadene de skaper.
«Lowering Broadband Costs for Consumers Act of 2025» foreslår foreslår endringer i et fond for universelle tjenester på ni milliarder dollar. Det foreslås her at universelle tjenester også skal inkludere bredbånd- og tilbydere i randsoner i nettene. Dette inkluderer Big Tech.
I dag omsetter Big Tech-selskaper rundt 200 milliarder dollar årlig fra regioner som er finansiert av universelle tjenester, uten å bidra til programmet på ni milliarder dollar, ifølge Strand Consult.
Bill Gates vil gi bort 200 milliarder dollar de neste 20 årene
Stiftelsen til Microsoft-gründer Bill Gates planlegger å bruke over 200 milliarder dollar over de neste 20 årene, før den legges ned i 2045.
Tidligere var planen at Gates Foundation skulle holde på i 20 år etter Bill Gates' død, men nå fremskyndes altså oppløsningen av stiftelsen.
200 milliarder dollar, som i dag tilsvarer rundt 2200 milliarder kroner, utgjør 99 prosent av formuen til Gates.
Pengene skal blant annet gå til globalt helsearbeid og utdanning i USA.
Fremskyndingen kommer som følge av at stiftelsen ser mulighetene som ligger i kunstig intelligens for at mennesker skal få det bedre, samtidig som flere land reduserer bevilgningene til bistand.
WP: USA presser land til å godkjenne Musks Starlink
I forhandlingene om handelsavtaler legger USA press på andre land for å få dem til å godkjenne Elon Musks satellittnettverk Starlink, ifølge Washington Post.
Under to uker etter at president Donald Trump kunngjorde 50 prosent toll på Lesotho, holdt landets kommunikasjonsmyndighet et møte med representanter for Starlink.
Musks selskap ble da tildelt landets første lisens for satellittbaserte internettjenester, skriver Washington Post.
Intern kommunikasjon som avisen har fått tilgang til fra USAs utenriksdepartementet og amerikanske ambassader, viser hvordan det legges press på flere land for å få dem til å anerkjenne amerikanske satellittselskaper, særlig Starlink, selv om dette ikke eksplisitt er nevnt som et krav.
I forbindelse med slike forhandlinger har Starlink inngått avtaler med flere land, blant annet India, Somalia, Kongo, Bangladesh, Pakistan og Vietnam.
USAs utenriksdepartement understreker i en uttalelse at konkurransen med kinesiske selskaper er viktig og at «enhver patriotisk amerikaner bør ønske at et amerikansk selskap lykkes globalt».
Starlink er et prosjekt i regi av det amerikanske romfartsselskapet Space X, der mangemilliardær og Trumps rådgiver Elon Musk er største aksjonær.
Onecall til topps innen kundetilfredshet
Telia-eide Onecall vinner i år som i fjor bransjekategorien «mobilabonnement» i Norsk Kundebarometer, og havner på en svært sterk femteplass totalt sett. Telia mobil klatrer til pallplass på bransjelisten, ifølge en pressemelding fra Telia.
– Hos Onecall skal du kunne bruke mobilen som du vil, uten å betale mer enn du må. Det har vært vår filosofi i over 20 år, og det at vi nå har vunnet denne prisen syv av de siste åtte årene viser at vi lykkes. Vi er utrolig glade i kundene våre, og blir selvsagt henrykt når følelsen er gjensidig! Vi jobber alltid for å gjøre ting billigst mulig, men må innrømme at det ble en ekstra salami på brødskiva i dag, sier Jonatan Asplin, leder for Onecall og Mycall.
– I tillegg vil vi nok en gang si tusen takk for tilliten. Vi har jo verdens beste kunder, så derfor varmer det utrolig godt å få disse tilbakemeldingene fra dem!
Fiber-seier i Porsanger
Infranord Fiber åpner for bestillinger etter at de vant anbudet i Porsanger. Selskapet skal bygge ut bredbånd med høy hastighet i området Holmfjord-Mårnes-Ytre Leirpollen. Prosjektet omfatter strekking av fiber fra Børselvnes til Ytre Leirpollen, skriver Radio Nordkapp.
Infranord Fiber har totalansvar for prosjektering, bygging, eierskap og drift av nettverket. – Tilgang til raskt og stabilt internett er en forutsetning for bosetting, bolyst og næringsutvikling i distriktene. Vi er stolte av å bidra til digital utvikling i Porsanger, sier Håkon André Opgård, teknisk leder i Infranord Fiber.
– Unødvendig med gigabit-ytelse
Nextgentel lanserte under Telecom World-konferansen en ny kunde-app som viser hvor mye kapasitet og hastighet hver enkelt faktisk bruker på bredbåndet sitt. Målet er å hjelpe kundene med å velge riktig abonnement og avdekke det selskapet omtaler som «hastighetsbløffen» i bredbåndsmarkedet, skriver Telecom Revy.
– Vi selger altfor mye kapasitet og hastighet i forhold til det kunden faktisk trenger, sa Trond Bjorøy Larsen, administrerende direktør i NextGenTel, fra scenen.
Larsen argumenterer med at gigabit-ytelse slett ikke er nødvendig for den store majoriteten av norske bredbåndsbrukere. Han gikk så langt som å vise til salget av stadig raskere bredbånd som «hastighetsbløffen».