Nyhetsstudio

De forente arabiske emirater varsler investeringer for 40 milliarder euro i Tyskland, blant annet i datasentre.

Det ble kunngjort da Emiratenes president, Mohamed bin Zayed al-Nahyan, ble tatt imot til statsbesøk i Berlin torsdag. Beløpet tilsvarer over 400 milliarder kroner.

– Pakken omfatter investeringer i avansert digital infrastruktur, inkludert utviklingen av toppmoderne datasentre, heter det i en uttalelse fra regjeringen i Berlin.

Mohamed bin Zayed er den første emiratiske presidenten som noen gang har avlagt et statsbesøk i Tyskland.

– Verden har blitt et mer turbulent sted, og gamle garantier forvitrer, sier Tysklands president Frank-Walter Steinmeier på en statsbankett til ære for Mohamed bin Zayed.

«Rasjonelle partnere»

Steinmeier pekte på Irans angrep på Emiratene under den amerikansk-israelske krigen mot Iran, ifølge et manus av talen som ble offentliggjort i forkant.

– Nå, mer enn noen gang, er det viktig å ha troverdige partnere, rasjonelle partnere, partnere som hjelper hverandre og har noe å tilby hverandre, sa den tyske presidenten og fortsatte:

– Tyskland er en slik partner for dere, dere er en slik partner for oss.

Viktig handelspartner

Ifølge emiratiske tjenestemenn skal Tyksland bidra i partnerskapet med industriell kraft, teknologisk og vitenskapelig ekspertise og globalt konkurransedyktige selskaper.

Emiratene skal på sin side tilby kapital, langsiktige investeringer, internasjonale forbindelser og tilgang til noen av verdens raskest voksende markeder, ifølge DPAs kilder.

Emiratene er fra før Tysklands viktigste handelspartner i Persiabukta. Tyskland eksporterte varer til Emiratene for 11 milliarder dollar i fjor, mens importen var på rundt 2 milliarder dollar.

Deloitte har lagt fram en 33 siders lang rapport om dataangrepet i Lørenskog kommune. Selskapet peker på manglende kompetanse som en av mange grunner til at innbruddet kunne skje.

Hackerne har publisert 1,8 terabyte med stjålne data i etterkant av angrepet som skjedde i vår.

Materialet omfatter blant annet opplysninger fra barnevernssaker, pasientjournaler og elevmapper, samt dokumenter om kritisk infrastruktur.

I rapporten kommer det fram at det tok 26 dager fra det første varselet kom, til det første tiltaket ble iverksatt, skriver NRK.

– Det er ikke unormalt at det tar den tiden, men når man får slike signaler, handler det om hvilken kapasitet man har til å håndtere det, sier Bjørn Jonassen i Deloitte.

– Det er klart at hvis man hadde hatt folk som er trent og er vant til å jobbe med dette, så kunne angrepet vært redusert, sier han.

Manglende sletting av filer etter bytte av IKT-system har også bidratt til at store mengder data har blitt liggende tilgjengelig for hackerne.

Videre peker rapporten på mangler som for få folk og manglende kunnskap om IT-sikkerhet. Dessuten blir det påpekt at ansatte med andre primæroppgaver fikk ansvar for sikkerheten. Alt dette blir oppgitt som årsaker til at det gikk så galt som det gjorde.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) tar initiativ til en felles løsning som skal gjøre det enklere å bytte internettleverandør uten å miste tilgangen underveis.

– Det skal være enkelt for folk å bytte internettleverandør. Da blir det lettere å finne et bedre eller rimeligere tilbud, samtidig som leverandørene må konkurrere om kundene. Derfor var dette et viktig grep i den nye ekomloven regjeringen la fram, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.

I dag finnes det ingen felles løsning som sikrer at kundene beholder internettilgangen mens byttet pågår. Nkom vil nå samle bransjeaktørene for å utvikle en slik løsning.

– Kundene skal ikke bli værende hos en leverandør fordi det oppleves vanskelig å bytte, sier avdelingsdirektør Kamilla Sharma for digitale tjenester og bærekraft i Nkom.

Det er bransjeaktørene som skal lede arbeidet med å utvikle en felles løsning.

22 prosent av nordmenn, tilsvarende 1,2 millioner, er villige til å betale mer for en strømmetjeneste der de slipper KI-generert musikk.

Samtidig har andelen nordmenn som mener KI-generert musikk bør kunne filtreres bort fra anbefalinger og spillelister økt til 74 prosent.

Det viser funnene fra årets utgave av spørreundersøkelsen Nordic Digital Music Survey, som norske Tono og to andre nordiske opphavsrettsorganisasjoner for musikk, danske Koda og finske Teosto, står bak.

Undersøkelsen, som YouGov har gjort for åttende gang siden 2014, kartlegger bruk av digitale musikktjenester og holdninger til musikk, teknologi og kunstig intelligens.

Kommunikasjonsdirektør i Tono, Willy Martinsen, påpeker i pressemeldingen hvordan kunstig intelligens på kort tid er blitt en del av hverdagen til de fleste.

– Samtidig ser vi en tydelig skepsis til KI-generert musikk. Tre av fire nordmenn mener slik musikk bør merkes, og mer enn halvparten ville foretrukket en strømmetjeneste som kun tilbyr musikk skapt av mennesker, sier Martinsen.

Dette gjør vi

* Andelen nordmenn som strømmer musikk har økt fra 95 prosent i 2024 til 96 prosent i 2026.

* Nordmenn strømmer musikk i gjennomsnitt 3,8 timer hver dag.

* Andelen med betalt strømmeabonnement har økt fra 63 prosent til 72 prosent.

* Likevel står gratis strømmetjenester fortsatt for 60 prosent av tiden nordmenn bruker på å strømme musikk.

* Spotify er klart størst og brukes av 73 prosent av norske musikkstrømmere, mens 62 prosent bruker YouTube til musikk.

* 21 prosent bruker Tiktok til musikk, en firedobling siden 2020.

* Norske Tiktok-brukere bruker i gjennomsnitt 1,8 timer daglig på plattformen.

Oslo kommune forbyr KI-briller i skolen, mens regjeringen fortsatt vurderer tiltak.

– Brillene selges i Norge i dag, de brukes i norske skolegårder i dag, og problemet er her nå. Vurdering er ikke handling, og en ekspertgruppe er ikke et svar til foreldre som lurer på om barna deres blir filmet i skjul, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i en pressemelding.

Forbudet gjelder hele skoletiden i hele skoleløpet.

– I Oslo aksepterer vi ikke å la barna våre bli statister i Metas datainnsamling, sier Midtgarden.

Hun krever at regjeringen handler raskt og stiller spørsmål ved hvorfor et amerikansk selskap skal få selge et produkt i Norge som er designet for at ingen skal oppdage at det filmer.

Midtgarden understreker at et lokalt ordensreglement ikke er nok, og at det er regjeringens ansvar å regulere bruken av brillene utenfor skolen.

– Oslo har tatt ansvar. Nå er det regjeringen sin tur, sier hun.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) ba i slutten av august norske kommuner og skoler om å forby Meta-briller og andre KI-briller i ordensreglementet.

(NTB)

Flere av Norsk Tippings tjenester ble utilgjengelige på grunn av et nytt såkalt tjenestenektangrep onsdag kveld.

Torsdag ettermiddag opplyser pressekontakt Roar Jødahl i Norsk Tipping til NRK at systemene er oppe og går igjen.

Ifølge Norsk Tipping fikk de kontroll på DDoS-angrepet onsdag kveld, men det fortsatte tidlig torsdag da trafikken økte kraftig igjen. Slike angrep fører til massiv datatrafikk og blokkering av tilgangen til en eller flere tjenester.

Hvem som står bak angrepet, er ukjent.

DDoS-angrep er en type dataangrep som overbelaster en nettside eller server med mange falske maskiner. Det har vært flere slike angrep mot offentlige tjenester den siste tiden.

Apple avduket sin første brettbare smarttelefon, iPhone Duo, under et lanseringsarrangement onsdag.

Den første sammenleggbare iPhone-modellen kommer sju år etter at Samsung banet vei for denne typen smarttelefoner med Galaxy Fold. Likevel ventes det at Apple vil ta en betydelig andel av markedet.

Telefonen har to skjermer, én innvendig og én utvendig. Størrelsen på den innvendige skjermen er på 7,6 tommer (19 centimeter), mens den utvendige skjermen er 5,4 tommer (14 centimeter).

Duo-modellen vil bli tilgjengelig i 70 land fra 23. oktober, opplyser selskapet.

Brettbare telefoner utgjør en liten andel av markedet og står for kun 2 prosent av globale leveranser. Apple forventes å kapre rundt en tredel av markedet, ifølge analysefirmaet IDC.

Den billigste varianten vil koste norske forbrukere 25.990 kroner, ifølge Apples hjemmesider. Den mest kostbare varianten koster 42.490 kroner.

Båren til kong Harald har ankommet domkirken. En hel nasjon har samlet seg, den eneste lyden kommer fra kirkeklokkene.

Kong Haralds båre ankom Oslo domkirke litt etter 12.30, fulgt av kongefamilien, statsoverhoder og andre kongelige.

– Det er helt stille utenfor den store kirken, melder NTBs reporter, som forteller at veldig mange skal fotografere det som skjer.

– Jeg tror jeg kan telle 1000 telefoner i luften.

Stemningen er rar, stille og uvanlig til å være Norges hovedstad, og sikkerhetstiltakene rundt kirken er omfattende. Tilskuere står presset opp mot gjerdet, så nær som det er mulig å komme.

KI-selskapet OpenAI sier at de har løst et av de største matteproblemene fra de siste 100 årene.

Det dreier seg om Navier-Stokes-problemet, som handler om hvordan væske og gass beveger seg. Matematikere har forsøkt å løse problemet i 100 år, og nå sier OpenAI at de har løst problemet ved bruk av kunstig intelligens. Det melder avisa Omni.

Rundt 10.000 KI-agenter har blitt satt på oppgaven og fant en løsning etter 88 timer, ifølge OpenAI.

Avisa Wall Street Journal beskriver gjennombruddet som det mest betydningsfulle som hittil er oppnådd ved hjelp av KI innen matematikken.

Tidligere sjef for forskning i Nokia, Marcus Weldon, kritiserer hvordan forskningen ved Bell Labs rammes av kutt i Nokia. Han ledet Bell Labs og forskningen i Nokia fra 2013 til 2021, og var også teknologidirektør i selskapet.

Ifølge Light Reading mener Weldon at Nokia ikke setter stor nok pris på bidraget Bell Labs gir til selskapet. – Jeg kan liste opp et titalls innovasjoner som har endret Nokias forretningsområder. Selskapet anerkjenner ikke at patenter er viktig, profitabel verdi. I tillegg ser de ikke at det er skapt verdier på 15 år, noe som bare er latterlig, sier Weldon, som har besøkt Norge mange ganger.

Han kaller Nokias tanker om forskningen i Bell Labs for næringsmessig amnesi, og påpeker at det kan ta mange år fra innovasjoner til produkter. Bell Labs står bak en rekke viktige oppfinnelser, eksempelvis transistoren og operativsystemet Unix. (hf)