KI-skandalen i Tromsø: Granskningsrapport avslører alvorlige mangler
En ekstern granskning av KI-bruken i Tromsø kommunes skolestruktursak avdekker manglende prosjektstyring og for tidlig implementering av kunstig intelligens.
Rapporten slår fast at Tromsø kommune tok i bruk kunstig intelligens før organisasjonen var moden for det og at det manglet KI-strategi og opplæring, skriver Nordlys.
Rapporten, som er laget av PwC, avdekker flere kritikkverdige forhold i kommunens håndtering av barnehage- og skolestruktursaken.
PwC konkluderer med at bruken av kunstig intelligens ikke hadde betydning for det endelige forslaget om nedleggelse av åtte skoler. Men granskingen avdekker flere svakheter i kommunens prosjektstyring som manglende prosjektmandat, uklare roller samt brudd på prosedyrer for politisk saksbehandling.
– PwC kan ikke se at bruk av kunstig intelligens har hatt betydning for innholdet i arbeidsgruppens forslag til ny skole- og barnehagestruktur. De oppdiktede kildehenvisningene har likevel betydning for arbeidet med skolestrukturen da måten kunstig intelligens er blitt brukt på å påvirke tilliten til Tromsø kommune, heter det i rapporten.
Skandalen ble avdekket da forskere ved UiT oppdaget at flere kildehenvisninger i kommunens skolerapport var oppdiktet. Det ble også avdekket ulovlige anbud. Direktør for oppvekst, utdanning og kultur, Kari Henriksen i Tromsø måtte gå av.
Europeiske toppledere ber EU bremse AI Act
En guppe på 50 toppsjefer i europeiske selskaper ber i et brev EU om å stoppe opp og endre EUs regler om kunstig intelligens. Blant selskapene er Mistral, Airbus og ASML.
Etter en hyllest av at Europa hittil har hatt en delikat balanse mellom regulering og innovasjon, skriver de at balansen nå forstyrres av uklar, overlappende og i stigende grad komplekse EU-reguleringer. Dette truer Europas KI-ambisjoner, mener de.
Helt konkret vil de at EU venter i to år med å innføre KI-loven. I denne perioden ønsker de en forenkling av de nye reglene. De 50 har også detaljerte forslag klare for hvordan reguleringene bør se ut. (hf)
Testet skivedelt fibernettverk
Den USA-baserte bredbåndsleverandøren GFiber har sammen med utstyrsleverandøren Nokia testet bruk av teknologien skivedelte nett – network slicing – i fibernettet. I testen ble det satt stor datatrafikk på en passiv optisk forbindelse (PON) som dro svartiden opp til 90 millisekunder.
Når de i stedet brukte teknologien mest kjent fra 5G-nettene, skivedeling, kunne de levere en spill-opplevelse som hadde en dedikert del av nettverket, og fikk en svartid på 10 millisekunder. Selv om resten av fiberen fikk en kunstig skapt flaskehals, skriver Light Reading. (hf)
Flåten av kabelskip eldes raskt
Verdens aldrende skip for reparasjon av undersjøiske kabler truer med å underminere den kommende boomen innen nye undersjøiske kabler, viser en rapport fra SubOptic Association, skriver Light Reading.
Den beregner at industrien trenger investeringer på tre milliarder dollar for å oppgradere flåten av kabelskip de neste 15 årene. Lengden av sjøkabler forventes å øke 48 prosent i perioden, samtidig som årlige reparasjoner ventes å øke med 36 prosent.
Ifølge rapporten vil det legges 1,6 millioner kilometer sjøkabler mellom nå og 2040, omtrent dobbelt så mye som volumet av kabler som tas ut av drift på grunn av foreldelse. (hf)
Trenger mennesker for å rydde opp etter kunstig intelligens
– Jeg får betalt for å reparere problemer skapt av KI, sier Sarah Skidd til BBC. Hun er produktmarkedssjef og bidrar med tekst til nettsteder. Nå kalles hun inn stadig oftere fordi folk gjør jobben selv – ved hjelp av KI. Resultatet er kjedelige tekster som trenger hjelp.
En annen som opplever mer jobb på grunn av dårlig arbeid fra KI, er utvikler Sophie Warner, deleier i Create Designs. Hun forteller at kunder tar kontakt fordi de har lagt til KI-skapt kode på sine nettsteder. Resultatet blir ofte sider som krasjer og nettsteder som blir mer sårbare for hacking.
Hun forteller om en kunde som kunne brukt 15 minutter på en manuell oppdatering av en konferanseside. De brukte ChatGPT og endte med feil som kostet 360 engelske pund og sider som var nede i tre dager. (hf)
Dropper Nkom agenda
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har arrangert en årlig konferanse, kalt Nkom agenda, hvert år i en årrekke. I år dropper de å gjennomføre arrangementet.
– Det viktigste for oss er å være til stede der folk og bransjen møtes. Mange av oss i Nkom er så heldige å bli invitert til en rekke arrangementer i regi av andre. Derfor har vi i år valgt å ikke arrangere noe selv, sier kommunikasjonsdirektør i Nkom, Rita Lund Thune.
Hun begrunner dette med at samfunnet endrer seg raskt , og at de ser at det er behov for å møtes oftere om dagsaktuelle temaer. Til høsten vil Nkom derfor invitere til mindre og hyppigere digitale eller fysiske samlinger. (hf)
Ny nettverks-brikke lover lavere svartid i edge
Innatera har laget en mikrobrikke som lover både lavere energiforbruk og lavere forsinkelse i utkanten av nettverkene – edge. Ifølge IEEE Spectrum aper brikken etter måten hjernen fungerer på, noe som er litt av hemmeligheten til lavt energiforbruk.
Det nederlandske selskapet kaller brikken verdens første kommersielt tilgjengelige nevromorfiske mikrokontroller. Pulsar, som brikken heter, skal ifølge selskapet ha en forsinkelse på en hundredel av konvensjonelle prosessorer og konsumerer en femhundre del av energien når de brukes til kunstig intelligens-formål. (hf)
Neocloud: GPU-som-tjeneste i kamp med hyperscalere
IT-verden har fått et nytt begrep, på engelsk «neoclouds», noe som på norsk kan oversettes til ny-sky-selskaper. Disse konkurrerer med AWS, Azure og Google om å levere prosesseringskraft til særlig kunstig intelligens. Blant mer kjente neocloud-selskaper er CoreWeave, Lambda Labs, Crusoe og Nebius, skriver Network World.
Mange av neocloud-selskapene leverer GPU-prossesering som tjeneste (GPUaaS). Noen er oppstartselskaper, andre startet med å samle GPU-er myntet på å drive med krypto-utvinning og skiftet beite. Noen bygger og opererer datasentre.
Alle håper å kapitalisere på etterspørselen etter kunstig intelligens, maskinlæring, data-analyse og andre oppgaver som krever kraftig databehandling.
Kampen om 6 GHz-båndet fortsetter
Teleselskaper og wifi-leverandører lobber aktivt mot EU-regulatører – i hver sin retning – om bruk av den øvre delen av 6 GHz-båndet. Kampen står om frekvensressursene mellom 6425 MHz og 7125 MHz. Disse utpekt for mobilnett-bruk under ITUs Verdens radiokonferanse (WRC-23) i 2023. Diskusjonen nå står om frekvensene kan utnyttes av begge leire, skriver Telecom TV.
At EUs Radio Spectrum Policy Group (RSPG) nylig har publisert en rapport som drøfter spørsmålet, samt betydningen for neste generasjon mobilnett, 6G, har økt lobbyaktiviteten. Det er neppe noen overraskelse at 12 tekniske direktører i teleselskaper i Europa, inkludert Telia, oppfordrer til at mobilbransjen må få hånd om frekvensene, fordi det er «viktig for Europas økonomi og samfunn».
Like lite er det overraskende at wifi-miljøet via The Dynamic Spectrum Alliance på vegne av 58 bedrifter i et brev til EU mener wifi er sentralt for å bygge konkurransekraft i Europa. (hf)
Beslagla ubemannet narkoubåt med Starlink-antenne
Den colombianske marinen beslagla onsdag for første gang en ubemannet narkotikaubåt i Det karibiske hav.
Beslaget ble kunngjort av marinens øverstkommanderende, admiral Juan Ricardo Rozo, på en pressekonferanse.
Det ble ikke funnet narkotika om bord, men marinen og vestlige sikkerhetskilder opplyser til nyhetsbyrået AFP at fartøyet skulle «prøves ut av et kartell».
Ubåten var utstyrt med en Starlink-antenne. På spørsmål om fartøyet ble brukt med hjelp av Starlink, sier en talsperson for marinen at fartøyet «hadde den teknologien, men at de fortsatt studerer hvordan det fungerer».
Narkotikakartellene i Sør- og Mellom-Amerika har økt bruken av ubåter som er vanskelige å oppdage, vanligvis med mannskap om bord, for å smugle kokain over Atlanterhavet og Stillehavet.
I november i fjor ble det funnet fem tonn colombiansk kokain på en ubåt som ble beslaglagt på vei til Australia.
Microsoft skal kvitte seg med 9000 ansatte
IT-giganten Microsoft skal kutte ytterligere 9000 stillinger, eller knapt 4 prosent av de ansatte over hele verden, melder CNBC.
I mai meldte selskapet at de skal nedbemanne med rundt 6000 stillinger, og de 9000 kommer i tillegg til dette. Også i juni ble det varslet kutt, men da var det kun 300 stillinger som forsvant.
– Vi fortsetter å gjennomføre organisatoriske endringer som er nødvendig for å kunne sikre selskapet og teamene suksess i et dynamisk marked, skriver en talsperson for Microsoft i en epost, ifølge den amerikanske TV-kanalen CNBC.
Microsoft hadde i juni i fjor 228.000 ansatte. Året før nedbemannet selskapet med 10.000 ansatte.