Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape
Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.
Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.
For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.
Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent
– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Kina er sårbar
I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.
– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.
USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.
Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.
Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.
– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.
– En ryggrad av stål
Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.
– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.
Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.
Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.
Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.
– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.
– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen.Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre 'trigger-happy' enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.
I skvis mellom USA og Kina
Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.
– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.
Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.
Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.
Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.
Stenger smutthull
Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.
Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.
– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.
– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.
Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.
Ute etter Kina?
Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.
– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.
Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.
Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.
– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.
Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.
– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.
Ti års avtale med Telenor for Shapemaker
Det norske teknologiselskapet Shapemaker har inngått en ti års rammeavtale med Telenor Group. Shapemaker leverer programvare for å automatisere prosessen med å designe, analysere, bygge og oppgradere mobilmaster og annen infrastruktur. Ifølge selskapet er dette tradisjonelt en tidkrevende og ressursintensiv prosess, som de gjør mye fortere.
Rammeavtalen gjør det mulig å bruke programvaren i andre europeiske land og i enkelte markeder i Asia. Telenor Towers Norway har inngått den første lokale avtalen med Shapemaker.
Medgründer og administrerende direktør Ingrid Sofie Øvrum Sem i Shapemaker kaller avtalen en milepæl for dem. Hun legger ikke skjul på at målet er å skalere virksomheten til andre land. (hf)
– Nødnettet fungerte i hovedsak i jula
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen sier Nødnettet i all hovedsak fungerte godt gjennom uværet i Nordland i jula 2025. Hun svarte på et spørsmål fra stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H). Han lurte på om tele- og nødnett er tilstrekkelig robust mot sabotasjetrusselen i lys av at 125 av Telenors 700 basestasjoner i Nordland var ute av drift.
Aas-Hansen henviser til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som forteller at Nødnettet med 8-48 timer nødstrøm normalt virker lengre enn mobilnettene ved strømbrudd. Hun peker videre på at ekstremvær viser hvor værutsatt kraftsystemet er og sier det er avgjørende at linjerydding blir planlagt, organisert og fulgt opp på en systematisk måte.
Hun trakk også fram bevilgninger på 400 millioner for 2026 som skal gjøre telenettene mer robuste, blant annet gjennom programmet for forsterket ekom, som gir nødstrøm i minst 72 timer til utvalgte mobilbasestasjoner. I tillegg får disse også reservetransmisjon. (hf)
Mangler fagfolk til å bygge datasentre
Det planlegges og bygges datasentre myntet på kunstig intelligens over hele verden i stort tempo. I USA planlegges datasentre for et kraftforbruk på opptil 106 gigawatt innen 2035. Dette ifølge en rapport fra BloombergNEF. Dette er en vekst fra forrige anslag sju måneder tidligere på 36 prosent, skriver IEEE Spectrum.
Datasenterindustrien i USA møter nå problemer med å skaffe tilstrekkelig mange fagfolk, i tillegg til utfordringene med å få tak i nok kraft, materialer og annet utstyr. Resultatet er at aktørene henter ingeniører og andre fagfolk fra andre bransjer som kraftproduksjon, militæret og luftfart. Datasenterbransjen trenger alt fra bygningsarbeidere via mekanikere til elektrikere. Og selvsagt datasenter-ingeniører og eksperter på datasikkerhet. (hf)
Liza Minnelli og Art Garfunkel omfavner KI
Scenekunstlegenden Liza Minnelli (79) slipper ny musikk, skapt ved hjelp av kunstig intelligens. Med på plata er også Art Garfunkel – og begge forsvarer de KI.
Houselåten «Kids, Wait Till You Hear This» er første gang Minnelli slipper ny musikk siden 2013. Hun bidrar med vokal på en KI-skapt deep house-låt, som skal reklamere for hennes kommende selvbiografi med samme tittel, ifølge The Guardian.
«Vi brukte KI-arrangementer, ikke KI-vokal, skriver Liza Minnelli på sin offisielle Facebook-side, der hun understreker at hun ikke ville tillatt KI å «skape, klone eller kopiere stemmen min».
– Det som interesserte meg her, var ideen om å bruke stemmen min og nye verktøy i uttrykkets tjeneste – ikke som en erstatning for det, sier Minnelli i en offisiell uttalelse på selskapets hjemmeside:
– Jeg vokste opp med å se foreldrene mine skape fantastiske drømmer som tilhørte andre. Elevenlabs gjør det mulig for hvem som helst å være både skaper og eier. Det betyr noe.
Sangen er å høre på et nytt samlealbum der også andre artister bidrar, alt på KI-modifisert musikk, som KI-selskapet Elevenlabs står bak. Også Art Garfunkel (84) er om bord: Han leser en hyllest til sin far, hentet fra sin selvbiografi, med tonene fra et KI-piano i bakgrunnen.
– Musikk har alltid utviklet seg sammen med teknikken. Min stemme sammen med teknologien åpner bare en annen dør, sier Garfunkel.
Samtidig protesterer mange av artistveteranenes kolleger mot KIs inntog. Blant andre Cyndi Lauper, Common og R.E.M. er blant de 800 artistene, skuespillerne og forfatterne som ifølge The Wrap har undertegnet et opprop der budskapet er «å stjele arbeidet vårt er ikke innovasjon».
Anskaffer pasientjournal til 250 millioner
Agder-regionen vil anskaffe en skybasert elektronisk pasientjournal (EPJ).
Det kommer frem av en utlysning på Doffin.
Det er fylkeskommunen og de 25 kommunene i Agder som har gått sammen for å gjøre anskaffelsen, som har en anslått verdi på 250 millioner kroner. Varigheten er satt til ti år.
Sykehusene i regionen er altså ikke med på avtalen. De får sine IT-verktøy gjennom Helse Sør-Øst og Sykehuspartner.
Kommunene og fylkeskommunene har ansvar for hjemmetjenester, sykehjem, bo- og aktivitetstilbud, fysio- og ergoterapitjenester og forebyggende helsetjenester.
Forskere advarer mot ondsinnede KI-svermer
– De kommende årene vil være avgjørende for om vi lykkes med å bekjempe den neste generasjonen av KI-drevne påvirkningsoperasjoner, sier SINTEF-forsker Daniel Thilo Schroeder, i en pressemelding fra Sintef.
Schroeder er en av forfatterne av en artikkel i prestisjefylte science som beskriver et mulig problem med det de kaller KI-svermer.
KI-svermene kan bli et propagandaverktøy som kan gi et inntrykk av at alle rundt den som blir utsatt er enige om en gitt sak.
– I stedet for å gjenta et ferdig manus, itererer svermene. Det betyr at de tester mange varianter mot publikum, måler respons og forsterker det som fungerer best, sier Schroeder.
Ifølge Sintef kjennetegnes svermene av disse fem punktene:
1. «Kube»-koordinering
I stedet for én sentral datamaskin samarbeider tusenvis av KI‑personaer, altså falske identiteter, som en kube. De kan endre narrativer i sanntid og til og med utvikle egne interne «sosiale normer», noe som gjør dem vanskeligere å oppdage.
2. Strategisk infiltrasjon
Disse svermene kartlegger sosiale nettverk for å finne sårbare grupper. De bruker spesifikke kulturelle koder, slang og skreddersydde budskap for å «gli inn» og vinne tillit.
3. Menneskelignende etterligning
De benytter fotorealistiske profilbilder og naturlig språk for å omgå sikkerhetsfiltre. Ved å unngå repeterende mønstre lurer de deteksjonssystemer til å tro at kontoene er uavhengige, ekte mennesker.
4. Optimalisering i maskinhastighet
KI‑systemene gjennomfører kontinuerlig millioner av små «mikrotester» på publikum. De identifiserer hvilke formuleringer, budskap og påstander som skaper størst engasjement, og sprer umiddelbart de mest effektive variantene på tvers av nettet.
5. Permanent tilstedeværelse
I motsetning til enkeltstående propagandakampanjer er disse svermene alltid aktive. De kan forbli integrert i digitale fellesskap i årevis og gradvis, subtilt endre språk, symboler og identitet i gruppen.
Verdens første maritime KI-senter åpner
Tirsdag 27. januar markeres oppstarten for Norsk senter for maritim kunstig intelligens (MAI) på Dokkhuset i Trondheim. Forskningsrådet omtaler senteret som verdens første i sitt slag. Målet er å styrke norske bedrifters konkurranseevne gjennom teknologier som autonome skip, ruteoptimalisering og smartere energiforbruk.
Satsingen ledes av NTNU og har en totalramme på over 250 millioner kroner. Med tunge partnere som Kongsberg, Equinor og DNV i ryggen, skal senteret koble forskning tett på næringslivet. Over 1 000 bedrifter vil få tilgang til resultatene, og prosjektet vil involvere hele 30 doktorgradsstipendiater og 200 studenter.
Rektor ved NTNU, Tor Grande, foretar den offisielle åpningen sammen med senterdirektør Tor Arne Johansen. Programmet inkluderer også bidrag fra Forskningsrådet og internasjonale eksperter, som skal belyse hvordan maritim sektor kan tilpasse seg den lynraske utviklingen innen kunstig intelligens.
Stor nettverksoppgradering fra Globalconnect
Globalconnect melder at de vil gjøre en større oppgradering av fibernettverket mellom Norge, Sverige og Finland. Selskapet skriver i en pressemelding at dette blir en av de største oppgraderingene i Nordens historie.
1250 kilometer fibernett skal få en oppgradering til tre ganger høyere kapasitet enn i dag. I Norge går forbindelsen som skal oppgraderes gjennom de seks kommunene Oslo, Marker, Aurskog, Lillestrøm, Indre Østfold og Halden. I tillegg forbinder nettverket byer som Gøteborg, Stockholm, Gävle og Helsingfors.
– Store deler av Nordens digitale infrastruktur er mer enn 20 år gammelt, og går tom for kapasitet. Nå fremtidssikrer vi forbindelsen for å holde tritt med et økende behov drevet av stadig flere datasentre og AI-hotspots i regionen, sier Martin Lippert, konsernsjef i GlobalConnect Group. (hf)
Ericsson: Salgsvekst i fjerde kvartal
Den svenske leverandøren av telenett, Ericsson, melder om seks prosent økt salg i fjerde kvartal og 2 prosent vekst i 2025 som helhet, på området nettverk, skyprogramvare og tjenester.
For hele året omsatte Ericsson for 236,7 milliarder svenske kroner, ned fra 247,9 milliarder i 2024. Bruttoinntektene økte i fjor fra 111,4 til 113,9 milliarder svenske kroner. Justert bruttomargin endte på 48,1 prosent, opp fra 44,9 prosent året før.
Ericsson-sjef Börje Ekholm sier det er motiverende at selskapet leverte organisk vekst i et flatt RAN-marked, på grunn av innsatsen innen nødnett, 5G kjerneutstyr og til bedrifter. (hf)
70.000 nye fiberkunder i 2025
I en prognose for veksten for fiberbredbånd i 2025 og 2026, anslår fagredaktør Arne Joramo i Telecom Revy at veksten i 2026 vil bli på mellom 60.000-70.000. I 2025 mener han det kom til 70.000 nye fiberkunder.
– Selv om fiberveksten er synkende, tyder mye på at den vil holde seg på et betydelig nivå fortsatt, et sted mellom 50.000 og 75.000 årlig fra 2025 til og med 2028, skriver publikasjonen.
De viktigste kildene til fibervekst er overgang fra kabel-TV-nett (koaksialkabler) til rene fibernett, nye boliger og de få husstandene som ikke har bredbånd med høy hastighet i dag. (hf)