Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape

Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.

Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.

For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.

Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent

– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

– Kina er sårbar

I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.

– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.

USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.

Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.

Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.

– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.

– En ryggrad av stål

Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.

– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.

Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.

Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.

Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.

– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.

– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen.Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre 'trigger-happy' enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.

I skvis mellom USA og Kina

Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.

– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.

Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.

Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.

Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.

Stenger smutthull

Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.

Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.

– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.

– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.

Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.

Ute etter Kina?

Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.

– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.

Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.

Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.

– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.

Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.

– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.

10:19 - NTB

Svensk minister: Svensk varmeverk ble utsatt for prorussisk cyberangrep

Våren 2025 ble et svensk varmeverk utsatt for et cyberangrep fra en prorussisk aktivistgruppe, opplyser Sveriges sivilforsvarsminister Carl-Oskar Bohlin.

– Sikkerhetspolitiet har håndtert saken og fikk identifisert aktøren bak. Heldigvis fikk det ingen alvorlige konsekvenser siden kraftverket hadde et innebygd sikkerhetssystem, sier Bohlin på en pressekonferanse onsdag.

Svenske myndigheter sier at angrepet viser en endring i Russlands handlinger og skiller seg fra vanlige cyberangrep som tidligere har vist seg som overbelastningsforsøk.

Denne siste hendelsen dreide seg om et angrep mot et såkalt operativt system som i sin tur styrer kritisk infrastruktur i samfunnet. Hvis slike systemer blir satt ut av drift eller blir fjernstyrt av en fiendtlig aktør, kan skadevirkningene i samfunnet bli store, mener Bohlin.

07:54 - Redaksjonen

Lanserer ren 5G direkte til laptopen

Telenor i Sverige har lansert et produkt de har kalt 5G Laptop Connect, ifølge en pressemelding. At en bærbar datamaskin er koblet direkte til mobilnettet er det ikke noe nytt med. Det spesielle her er at maskinen er koblet direkte til det rene 5G-nettet, eller 5G standalone (SA) som det heter på bransjespråket. Ren 5G betyr at det ikke benytter 4G-nettet for å koble opp datasesjonen.

Fordelene Telenor Sverige peker på, er at ansatte i mindre grad trenger å bruke wifi-nett. I tillegg blir det mulig å kjøpe tjenester som prioritering i nettet, garantert båndbredde og økt sikkerhet. (hf)

07:34 - Redaksjonen

96 prosent har tilgang på 1 Gbit/s bredbånd

Tall fra Digdir, digitaliseringsdirektoratet, viser at andelen husstander som har tilbud om bredbånd med 1 gibabit per sekund kapasitet, har nådd 96 prosent. Det er en oppgang fra 95 prosent i 2023. Målet til regjeringen er at alle skal ha tilgang til bredbånd med høy hastighet, definert som 1 Gbit/s innen 2030.

På nettstedet til Digdir finner vi 14 nøkkelindikatorer fra strategien «Fremtidens digitale Norge». Her finner vi at Norges plassering på Digital Goverment Index er 5, ned fra fjerdeplass i 2023. Målet for 2030 er å være best. Vi finner også at 71 prosent av kommunene  har evaluert, forbedret eller fornyet sine styringssystemer for informasjonssikkerhet. Og at 60 prosent av bedriftene rapporterer et underdekket IKT-kompetansebehov. 44 prosent av statlige virksomheter benytter kunstig intelligens i sin oppgaveløsning. Her er målet for 2030 100 prosent. (hf)

02:23 - NTB, Redaksjonen

Advokat reagerer på Skatteetatens kopiering av telefoner

Antall saker der Skatteetaten kopierer data fra mobiltelefoner har økt kraftig. Skatteadvokat Bettina Banoun mener etaten misbruker sin makt.

I fjor kopierte Skatteetaten data i totalt 75 sakskomplekser, ifølge tall Dagens Næringsliv (DN) har fått. Det er en økning fra 51 året før. Hittil i år har Skatteetaten kopiert data i 24 saker.

Når Skatteetaten har kontroll, viser verken til noen mistanke eller en beslutning fra retten før den krever kopi av innholdet på telefoner, ifølge avisen. Den profilerte skatteadvokaten Bettina Banoun mener praksisen er ulovlig.

– Det er et frislipp hos Skatteetaten som er hårreisende, sier hun til DN.

– I straffesaker har man et system for dette: Hvis man skal ha innsyn i mobiltelefonen må det være en mistanke om straffbart forhold. Så må tingretten gjøre en vurdering av om vilkårene er oppfylt, sier hun.

Skattekrimsjef Erik Nilsen mener de har hjemmel i skatteforvaltningsloven, og at tilgangen er nødvendig for å opprettholde et velfungerende, tillitsbasert og moderne skattesystem.

– For at Skatteetaten skal sikre riktig skatt på vegne av fellesskapet, så må vi ha tilgang til informasjon om virksomheten. Telefoner og PC-er som benyttes i drift av virksomheten er en del av virksomhetens arkiv, og kan inneholde opplysninger som er sentrale når Skatteetaten kontrollerer, skriver Nilsen i en e-post til DN.

Han kaller denne tilgangen helt avgjørende for å kunne gjennomføre bokettersyn.

00:58 - NTB

Tidligere Nav-sjef søker jobben som KI-direktør

Tidligere Nav-direktør og sjef for Skatteetaten Hans Christian Holte (61) har søkt på jobben som direktør for den nyopprettede etaten KI Norge.

Holte, som er en av 47 søkere til jobben, bekrefter til Klassekampen at han står på søkerlisten.

– Jeg søker jobben fordi jeg synes det er et stort og viktig oppdrag. Det er et område i veldig rask utvikling, og et område som har potensielt stor betydning for Norge og offentlig sektor i Norge, sier han til avisen.

Den nye KI-direktøren får en nøkkelrolle i gjennomføringen av nasjonal KI-politikk de kommende årene. Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) har sagt at regjeringen vil øke satsingen på bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.

Holte gikk i november i fjor av som Nav-sjef etter at det ble kjent at etaten hadde gitt feil informasjon til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Før han begynte som Nav-direktør i 2020 hadde han ledet han Skatteetaten siden 2013.

Kontrollkomiteen ber Riksrevisjonen undersøke Telenors Myanmar-virksomhet

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ber Riksrevisjonen undersøke hvordan Telenor drev sin virksomhet i Myanmar fram til den ble solgt.

Dette skjer i forbindelse med at Telenor er blitt saksøkt av tidligere kunder i Myanmar, som fikk sine kundedata overlevert til landets militærjunta. Kontrollkomiteen har hatt dialog med regjeringen om saken.

– At en statseid norsk gigant i praksis har bidratt til en brutal militærjuntas overvåking, fengsling og i verste fall drap på egne borgere, er svært alvorlig og ikke akseptabelt, sier Jonas Andersen Sayed (KrF).

Novo Nordisk inngår KI-samarbeid med OpenAI

Den danske legemiddelgiganten Novo Nordisk skal samarbeide med OpenAI om utvikling av legemidler ved hjelp av kunstig intelligens.

KI-selskapets verktøy skal blant annet brukes til å analysere komplekse datasett, identifisere lovende nye medisiner og redusere tiden det tar å gå fra forskning til pasient, opplyser Novo Nordisk i en pressemelding.

– Dette partnerskapet er et viktig skritt i å posisjonere Novo Nordisk i neste æra av helseindustrien, sier konsernsjef Mike Doustdar i en uttalelse.

Det skal være streng overvåking av dataene, ifølge selskapene. Samarbeidet skal lanseres på tvers av forskning og utvikling, produksjon og kommersiell drift og skal være fullt integrert innen utgangen av året.

OpenAI er kjent for chatboten ChatGPT som ble lansert i slutten av 2022. Selskapet har nå 900 millioner ukentlige brukere og hadde omtrent 13,1 milliarder dollar i inntekter i fjor.

Novo Nordisk produserer blant annet diabetesmedisinen Ozempic og slankemedisinen Wegovy. Den voldsomme omsetningen til selskapet har gjort at det har fått betydelig innvirkning på dansk økonomi.

Booking.com har hatt datainnbrudd – kundedata kan ha blitt lekket

Et ukjent antall navn, samt kontakt- og hotellreservasjonsinformasjon har havnet i feil hender etter et datainnbrudd hos bookingsiden Booking.com.

Hackerne har ikke fått tilgang til betalingsopplysninger, skriver The Guardian.

Plattformen melder at de «merket seg noe mistenkelig aktivitet som innebar at uautoriserte tredjeparter klarte å få tilgang til noen av våre gjesters bookinginformasjon. Da vi oppdaget aktiviteten, handlet vi for å begrense skadeomfanget.»

Pinkoden for de gjeldende reservasjonene er blitt oppdatert, og de rammede kundene har fått beskjed.

Det har vært stadig flere forsøk på datainnbrudd hos booking.com, og det er et økende antall svindler på plattformen.

13. apr. 2026, 06:55 - Redaksjonen

Bygger nasjonale KI-servere med Arm

Den sør-koreanske teleoperatøren SK Telecom har inngått samarbeid med brikkeprodusenten Arm og Rebellions. Målet er å utvikle inference-servere med brikker fra Arm, myntet på nasjonal (suveren) kunstig intelligens og datasentre myntet på telekom, skriver TelecomTV.

Foreløpig er samarbeidet kun en intensjonsavtale som kombinerer Arm AGI CPU med Rebellions RebelCard. Den kombinerte løsningen skal så testes og verifiseres av SKT i deres KI-datasentre. Arm AGI CPU ble lansert for noen få uker siden og er designet sammen med Meta med agentisk KI-infrastruktur i tankene. (hf)

10. apr. 2026, 13:02 - Redaksjonen

Amazons «eldre» lesebrett blir ubrukelige

En Kindle Fire fotografert i 2011. Modellen er en av de som Amazon ikke lenger vil støtte teknisk, og som derfor blir mindre brukelig. Foto: Mark Lennihan/AP/NTB

Flere modeller av Amazons lesebrett Kindle blir snart ikke mulig å oppdatere med nye ebøker, noe som har opprørt nettgigantens kunder.

Det dreier seg om Kindle-modeller fra 2012 eller tidligere, som Amazon slutter å støtte teknisk fra og med 20. mai. Det kommer fortsatt til å gå an å lese ebøker som man allerede har lastet ned, men etter den datoen kan ikke nytt materiale laste ned, skriver BBC.

De berørte kundene har fått beskjed om endringen i en epost, der de blir takket for å være «langvarige Kindle-kunder».

Flere av disse kundene har tatt til sosiale medier for å lufte frustrasjonen over Amazons beslutning, ifølge BBC.

– Kindle er et tekst-utstyr! Den trenger ikke oppdateringer, skriver en kunde på X.

Kindle ble lansert i 2007 og brukes av millioner over hele verden.

(©NTB)