Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape
Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.
Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.
For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.
Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent
– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Kina er sårbar
I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.
– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.
USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.
Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.
Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.
– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.
– En ryggrad av stål
Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.
– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.
Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.
Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.
Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.
– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.
– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen.Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre 'trigger-happy' enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.
I skvis mellom USA og Kina
Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.
– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.
Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.
Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.
Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.
Stenger smutthull
Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.
Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.
– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.
– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.
Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.
Ute etter Kina?
Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.
– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.
Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.
Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.
– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.
Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.
– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.
Elon Musk er tidenes første dollarbillionær etter SpaceX-noteringen
SpaceX-aksjen stiger kraftig etter børsnoteringen fredag. Nå er Elon Musk tidenes første dollarbillionær.
Kursen ligger ved 19-tiden norsk tid på over 170 dollar per aksje, etter at handelen startet klokken 17.46.
Etter børsnoteringen på Nasdaq-indeksen er Elon Musk nå tidenes første dollarbillionær, ifølge Reuters. Det betyr at han nå har verdier for over tusen milliarder dollar, tilsvarende nærmere 10.000 milliarder kroner.
Musk har blant annet aksjer i SpaceX for rundt 866 milliarder dollar, og har også aksjer i bilselskapet Tesla i tillegg til andre verdier.
Vil til Mars
Musk selv holdt tale til sine ansatte på SpaceX-anlegget Starbase i Texas i forbindelse med at selskapet gikk på børs på Nasdaq-indeksen i New York ved åpning klokken 15.30 fredag.
Han lovet da at de skal komme seg til Mars.
– SpaceX ønsker å kunne ta deg til Månen, til Mars, og enda videre, sa Musk.
Verdsettes til over 2000 milliarder dollar
Etter det kraftige hoppet i aksjekursen fredag, verdsettes SpaceX nå til over 2000 milliarder dollar, opp fra 1750 milliarder dollar med startkursen på 135 dollar per aksje. Børsnoteringen regnes som historiens største.
Med verdsettelsen på litt over 2000 milliarder dollar, er SpaceX det sjette mest verdifulle selskapet på Wall Street bak Nvidia, Alphabet, Apple, Microsoft og Amazon.
Hentet inn 75 milliarder dollar
SpaceX har utstedt 555,6 millioner aksjer, under navnet SPCX.
I timene før handelen åpnet, svingte spekulasjonene sterkt, noen så for seg en startkurs på rundt 170 dollar per aksje, og verdien var en kort stund oppe i 168 dollar før den falt noe.
SpaceX er hovedsakelig et romfartsselskap, som også driver med internettdekning gjennom satellittkommunikasjonssystemet Starlink, som blant annet er svært viktig for Ukraina i krigen mot Russland.
I forbindelse med børsnoteringen hentet SpaceX inn 75 milliarder dollar, eller 700 milliarder kroner, gjennom en emisjon. Det er tre ganger mer enn den gjeldende rekorden for børsnoteringer, som oljegiganten Saudi Aramco satte i 2019 da de hentet 25,6 milliarder dollar i markedet.
Oljefondet kjøper trolig aksjer
Det norske oljefondet blir trolig en av eierne av aksjen.
Børsnoteringen er ventet å bli så stor at oljefondet ikke har noe annet valg enn å kjøpe seg inn, har oljefondsjef Nicolai Tangen sagt.
Musk har også i forkant varslet at KI-selskapet xAI og meldingstjenesten X legges inn under SpaceX. Selskapet xAI skal altså ikke lenger drives som et selvstendig selskap, og produkter som KI-chatboten Grok skal i stedet markedsføres under navnet SpaceXAI.
Nå er SpaceX på børs – tidenes største børsnotering
Elon Musks romfartsselskap er offisielt børsnotert. Selskapet er verdsatt til 1750 milliarder dollar, og børsnoteringen omtales som historiens største.
Musk selv holdt tale til sine ansatte på SpaceX-anlegget Starbase i Texas i forbindelse med at selskapet gikk på børs på Nasdaq-indeksen i New York ved åpning klokken 15.30 fredag.
Han lovet da at de skal komme seg til Mars.
– SpaceX ønsker å kunne ta deg til Månen, til Mars, og enda videre, sa Musk.
Musk kan bli billionær
Ifølge E24 starter normal børshandel i SpaceX fredag kveld, en gang etter klokken 16.
Musk kan nå bli verdens første dollarbillionær, ifølge en rekke medier. Han eier fra før av verdier for om lag 795 milliarder dollar, ifølge Forbes.
SpaceX har utstedt 555,6 millioner aksjer, under navnet SPCX, til en verdi på 135 dollar per aksje. Foreløpige indikasjoner tyder på at handelen fredag vil starte på 171 dollar per aksje.
I forbindelse med børsnoteringen hentet SpaceX inn 75 milliarder dollar, eller 700 milliarder kroner, gjennom en emisjon. Det er tre ganger mer enn den gjeldende rekorden for børsnoteringer, som oljegiganten Saudi Aramco satte i 2019 da de hentet 25,6 milliarder dollar i markedet.
Oljefondet kjøper trolig aksjer
Det norske oljefondet blir trolig en av eierne av aksjen.
Børsnoteringen er ventet å bli så stor at oljefondet ikke har noe annet valg enn å kjøpe seg inn, har oljefondsjef Nicolai Tangen sagt.
SpaceX er hovedsakelig et romfartsselskap, som også driver med internettdekning gjennom satellittkommunikasjonssystemet Starlink.
Musk har også i forkant varslet at KI-selskapet xAI og meldingstjenesten X legges inn under SpaceX. Selskapet xAI skal altså ikke lenger drives som et selvstendig selskap, og produkter som KI-chatboten Grok skal i stedet markedsføres under navnet SpaceXAI.
Slik blir KI Norge
Fredag ble KI Norge lansert – en nasjonal arena som skal legge til rette for god og ansvarlig bruk av kunstig intelligens.
– Norge skal bli verdens mest digitaliserte land, og lede an i å ta i bruk kunstig intelligens på en trygg måte, sier digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.
Tung lanserer satsingen sammen med KI Norges direktør Hans Christian Holte – tidligere Nav-sjef. Verktøyet skal hjelpe både offentlig og private virksomheter som trenger råd og veiledning.
– KI Norge skal senke terskelen for virksomheter som vil ta i bruk KI, men ikke vet om de har lov, ikke vet hvor de skal begynne, eller har råd til å ta i bruk konsulenter, sier Tung.
Tyske landslagsspillere skeptiske til KI-genererte VM-låter
De tyske forsvarerne Jonathan Tah og Nico Schlotterbeck er ikke overbevist av de mange KI-genererte sanger som har dukket opp rundt laget.
VM-sluttspillet i USA, Mexico og Canada har ført til en bølge av sanger om de tyske spillerne. Flere av disse er generert ved hjelp av kunstig intelligens, og enkelte inneholder kontroversielt eller tvilsomt innhold.
– Jeg liker det når det er ekte musikere og ekte mennesker, sier Tah før Tysklands åpningskamp mot Curaçao.
Schlotterbeck har uttalt seg at han har hørt flere av låtene, men at kvaliteten varierer.
– Noen er gode, og noen er ikke så gode. Ingen av låtene har fått status som en uoffisiell VM-hymne innad i den tyske troppen.
Utviklingen står i kontrast til en lang tradisjon i tysk fotball. Tidligere har landslagsspillere selv deltatt i innspillingen av offisielle sanger før store mesterskap.
Før VM i Argentina i 1978 spilte den tyske troppen inn «Buenis Dias Argentina» sammen med sangeren Udo Jürgens. Før VM i 1990, som Tyskland senere vant, deltok spillerne på nok en sang sammen med Jürgens.
Tyskland spiller sin første kamp i mesterskapet mot Curaçao 14. juni.
Colt og Ciena tester kvante-sikkert nettverk
Teleoperatøren Colt og nettverksleverandøren Ciena har testet kvantesikker overføring av data over transatlantiske nettverk. Arbeidet gjøres for å forberede seg på sikkerhetsutfordringene når kvantedatamaskiner blir vanlig i bruk, skriver Fierce Network.
Markedsdirektør Paulina Gomez i Ciena sier at cybertrusler blir stadig smartere og mer aggressive, og at kvantedatamaskiner nærmer seg nivået der de kan knekke klassiske krypteringsmetoder.
Testen de to har gjennomført, var over et 6900 kilometer langt fibernett som gikk både på land og på havbunnen mellom New York og London. Ciena stilte med sin Wavelogic 6 Extreme krypteringsløsning. Ifølge partene viste testen at data kan bli sikkert overført med en hastighet på 800 gigabit per sekund. (hf)
PTS etter første del av 2G/3G-stengingen i Sverige: Enkelte fikk dårligere mobildekning
Noen steder ble mobildekningen dårligere etter at alle 2G- og 3Gnettene i Sverige, bortsett fra Telias 2G-nett, ble stengt i desember i fjor.
Det skriver Sveriges Post- och Telestyrelse (PTS) i en rapport.
Det var for eksempel innendørs og langs veier man lokalt har opplevd dårligere mobildekning, skriver PTS, som har snakket med lokale bredbåndskoordinatorer og Sveriges kommuner og regioner.
Mobiloperatørene har sagt at avviklingen av 2G- og 3G-nettene ikke skal innebære dårligere dekning, ettersom spektrumet som frigjøres ved stengingen i stedet kan brukes til dekning i 4G- og 5G-nettene.
Også kapasiteten i nettene forventes å bli bedre, ettersom 4G og 5G er mer frekvenseffektive teknologier enn 2G og 3G.
Skiftet fra 2G/3G til 4G/5G innebærer imidlertid i noen tilfeller at basestasjoner får andre plasseringer enn før, noe som kan gi endret dekning lokalt.
Bekymret over Stortingets 2G-vedtak
En rekke bilist-, bilbransje- og trafikksikkerhetsorganisasjoner stiller seg i dag bak felles uttalelse der de sier de er bekymret for nullvisjonen for dødsfall i trafikken etter at Stortinget onsdag vedtok å ikke utrede konsekvensene stengingen av 2G-mobilnettene fra 2028 vil ha for trafikksikkerheten.
Tall Bilimportørenes Landsforening (BIL) hr samlet inn, viser at for inntil 700.000 norske biler er 2G-nettet nødvendig for at det automatiske nødvarslingssystemet Ecall skal fungere.
Organisasjonene mener derfor det er uforsvarlig å stenge ned 2G-nettet før man vet hvilke konsekvenser det får for trafikksikkerhet og beredskap.
- Fersk ulykkesstatistikk viser at vi ligger klart på etterskudd med å nå målet om å komme ned i 350 drepte og hardt skadde i 2030. Det er overraskende at Stortingsflertallet ikke pålegger regjeringen å vurdere hvilke tiltak som kan begrense den negative effekten av at et viktig sikkerhetssystem slutter å fungere når teleselskapene slukker 2G-nettet, sier Ida krag, leder for næringspolitikk i Norges Bilbransjeforbund.
Organisasjonene bak uttalelsen er Trafikksikkerhetsforeningen, Opplysningsrådet for veitrafikken, Personskadeforbundet, Trygg Trafikk, Autobransjens leverandørforening, Norges Bilbransjeforbund og Bilimportørenes Landsforening.
Varsler tilsyn mot Telenor i Sverige - tror det er for vanskelig å si opp abonnement
Post- och telestyrelsen i Sverige (PTS) varsler tilsyn mot Telenor og Telia, fordi de mistenker at selskapene ikke følger reglene for oppsigelse av abonnementer.
Ifølge svensk lov har en kunde rett til når som helst å kunne si opp et abonnement som har blitt automatisk forlenget etter bindingstidens slutt. Oppsigelsestiden skal være maks en måned, og det skal ikke medføre noen ekstra kostnader å si opp abonnementet.
Dette skal bidra til å gjøre det lettere for svenske telekunder å bytte operatør.
Etter å ha gjennomgått teleselskapenes kundeavtaler, mistenker PTS at Telia og Telenors avtalevilkår strider mot reglene, mens tilsynet mot operatørene Tre og Tele2 avsluttes.
Telenor og Telia har fått frist til tredje juli for å kommentere PTS-avgjørelsen.
Telia advarer: Unge lokkes til svindel i sosiale medier
Telia advarer mot en økende trend der unge mennesker rekrutteres til å opprette mobilabonnementer for kriminelle via sosiale medier.
– Vi ser en tydelig utvikling der unge blir kontaktet gjennom sosiale medier og tilbudt «lettjente penger» for å opprette mobilabonnementer i eget navn, sier svindelekspert Øivind Kristiansen i Telia Norge, i en pressemelding.
Metoden brukes av kriminelle for å skjule egen identitet og redusere risiko.
– I realiteten gir de kriminelle tilgang til mobilnumre som brukes til alvorlig svindel, sier han.
Siden begynnelsen av året har Telia sperret 88 nyopprettede telefonnummer som kan kobles til svindel. Abonnementene brukes blant annet til SMS-svindel, phishing og opprettelse av falske kontoer.
– Mange unge forstår ikke at de kan bli sittende ansvarlige for både økonomiske krav og straffbare forhold, advarer Kristiansen.
Telia anbefaler blant annet å aldri opprette abonnement på vegne av andre, ikke dele BankID eller personlig informasjon med noen, og være kritisk til tilbud om raske penger i sosiale medier.
Advarer mot falske QR-koder
– Pass deg for quishing under fotball-VM, skriver Ice i en pressemelding i dag, 11. juni. Det nye, rare ordet er satt sammen av QR og phishing og svindelen foregår ved at svindlere bytter ut QR-koder på puber, utesteder eller restauranter for å få tak i din personlige informasjon og bankdetaljer.
– Vi kjenner til at dette allerede har skjedd i Norge, og dialog med andre sikkerhetsmiljøer tilsier at dette er en svindelmetode under oppblomstring. Vi ber derfor folk være årvåkne og forsikre seg om at QR-kodene de benytter, er ekte. Avtal gjerne med de du er ute med, at dere går hver sin gang til baren og bestiller der, oppfordrer May Liss Rafoss.
Sitter du ute på en pub for å se VM-kamp i godt lag er det veldig lettvint å benytte seg av QR-koden for bestilling.
– Vi vet at kunder kan risikere å bruke en QR-kode en svindler har klistret over utestedets egen. Når du scanner QR-koden så kommer du videre til siden for betaling. Etter at du du har tastet inn betalingsinformasjon, så bruker en svindler kun noen sekunder på å lagre dine kortdata og tappe kortene, advarer svindelekspert hos ice, May Liss Rafoss. (hf)