Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape
Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.
Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.
For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.
Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent
– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Kina er sårbar
I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.
– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.
USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.
Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.
Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.
– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.
– En ryggrad av stål
Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.
– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.
Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.
Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.
Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.
– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.
– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen.Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre 'trigger-happy' enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.
I skvis mellom USA og Kina
Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.
– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.
Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.
Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.
Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.
Stenger smutthull
Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.
Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.
– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.
– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.
Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.
Ute etter Kina?
Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.
– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.
Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.
Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.
– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.
Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.
– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.
Anthropic slipper sin hittil kraftigste KI-modell – men med begrensninger
KI-giganten Anthropic har sluppet modellen Fable 5, selskapets mest avanserte hittil. Men allmennheten får ikke tilgang til alle dens tjenester.
Fable 5 er en del av Mythos-klassen, en mer avansert linje enn de mer kjente Claude-modellene.
En ubegrenset versjon kalt Claude Mythos 5 er kun tilgjengelig for en begrenset gruppe selskap og organisasjoner – angivelig fordi den har evnen til å raskt identifisere sårbarheter i kritisk infrastruktur som banker, strømnett og programvare.
Kraftig fall på Wall Street – Nasdaq ned over 3 prosent
Amerikanske aksjemarkeder falt kraftig i ettermiddagshandelen tirsdag, i stor grad drevet av kraftige kursfall for teknologi-aksjer.
Nasdaq-indeksen var på et tidspunkt ned drøyt 3,3 prosent sammenlignet med mandagens sluttnotering, før den klatret noe.
S&P 500-indeksen falt opp mot 2 prosent, før fallet krympet til rundt 1,3 prosent.
De to toneangivende indeksene lå på et tidspunkt på sitt laveste nivå på over en måned.
Handelen på Wall Street åpnet optimistisk tirsdag, men snudde etter hvert. Fallet tilskrives en økt bekymring for utsiktene til inntjening innen de store KI-selskapene, samt forsiktighet før nye inflasjonstall og SpaceX-noteringen senere i uka.
KI-aksjer ble også rammet av storsalg på grunn av en voksende uro for at sektoren er overvurdert etter massiv børsvekst over lang tid.
EU pålegger Meta å gi KI-modeller fri tilgang til Whatsapp
EU-kommisjonen har gitt Meta ordre om å gi rivaliserende KI-modeller full tilgang til Whatsapp for å sikre fri konkurranse.
Meta sier de kommer til å anke EU-beslutningen, melder Reuters. Ifølge EU må Meta rette seg etter pålegget innen fem virkedager for å unngå en bot.
– I dag krever vi at Meta gjenoppretter tilgangen til Whatsapp for konkurrerende KI-assistenter mens vi undersøker om restriksjonene kan bryte EUs konkurranseregler, heter det i en uttalelse fra EUs konkurransekommissær Teresa Ribera tirsdag.
EU begrunner pålegget med behovet for å sikre konkurransefrihet for KI-modeller og avverge det de beskriver som ubotelig skade på markedet.
Meta mener på sin side at EU med sitt pålegg går utover sin tilsynsmyndighet og at dette er «subsidiert av europeiske selskaper som betaler».
Meta kunngjorde i oktober at selskapet vil nekte KI-leverandører å bruke Whatsapp til å kommunisere med kunder når kunstig intelligens er hovedtjenesten som tilbys.
EU-kommisjonen åpnet deretter en gransking mot Meta i desember for å undersøke begrensninger på KI-leverandører og om det bryter med EUs konkurranselovgivning.
KI-verktøy brukt for å spore opp milliardsummer som ble underslått av Orbán-regimet
Byrået som etterforsker korrupsjon i Ungarn, har brukt et KI-verktøy for å spore opp 160 milliarder euro som angivelig ble underslått under tidligere statsminister Viktor Orbáns 16 år ved makten.
Lederen for Ungarns integritetsmyndighet, Ferenc Biró, sier til Financial Times at de har bygd opp et avansert sporingsverktøy som ved hjelp av KI og maskinlæring kan overvåke økonomiske transaksjoner i sanntid.
Biró sier at den nye regjeringen under statsminister Péter Magyar holder et høyt tempo for å inndrive det som er anslått å være 160 milliarder euro i statlige penger som urettmessig kan ha blitt fordelt til medlemmer av Orbáns indre krets av medarbeidere.
– Dette er øyeblikket vi har ventet på, sier den tidligere internasjonale revisoren som også er ekspert i offentlig forvaltning.
Biró ble utnevnt i 2022 for å danne antikorrupsjonsbyrået, ett av flere krav fra EU om å skape mer gjennomsiktighet i ungarske forhold. Målet skulle være å gi et friskmeldt Ungarn tilgang til store midler som er holdt tilbake i Brussel.
Høyt tempo
Men statsminister Orbán nektet å samarbeide med byrået, og arbeidet ble sterkt hemmet. Nå venter byrået at farten blir satt drastisk opp i kjølvannet av Magyars valgskred og løftet om å gjøre slutt på korrupsjonen.
Den nye statsministeren har lovet å gi byrået større fullmakter og innføre en pakke med reformer som EU krever for å frigi milliarder av euro. Magyar og europakommisjonens leder Ursula von der Leyen inngikk en avtale om dette i forrige måned.
Statsministeren skal også opprette et eget gjendrivingskontor for å få fart i arbeidet med å få tilbakeført store summer som ble sluset vekk under det forrige regimet. En omfattende lov om antikorrupsjonsarbeidet blir ventelig lagt fram senere i måneden.
– Jeg tror det er mulig å få tilbakeført store formuer. Landet trenger sårt midler som er stjålet, og mye befinner seg i oversjøiske områder, sier Biró.
Ingen heksejakt
Integritetsmyndigheten til Biró har ikke noe endelig tall, men lederen anslår at over 160 milliarder euro har funnet veien ut av statens finanser. Han legger til at prinsippet om uskyld inntil det motsatte er bevist, vil bli fulgt og at det ikke legges opp til noen form for heksejakt på tidligere myndighetspersoner.
En tidligere analyse som er utført av Financial Times, viser at strømmen av offentlige midler var konsentrert rundt en håndfull personer i Orbáns krets. Dette skapte et miljø preget av svak konkurranse og betydelig overprising av kontrakter, særlig i statsministerens senere år.
Som ledd i opprydningsarbeidet etter Orbán vedtok nasjonalforsamlingen mandag et lønnskutt på 40 prosent. Lønnen er forsatt dobbelt så høy som landsgjennomsnittet, men likevel vesentlig lavere enn under det tidligere regimet.
Mobilregninger til de folkevalgte vil ikke bli refundert og en rekke andre goder blir sterkt redusert.
Teknologien i VM i fotball for herrer
BBCs Shiona McCallum har besøkt Fifas hovedkontor i Zürich for å se på teknologien som benyttes under VM i fotball for herrer, som starter om få dager.
Nytt i år er at dommerne skal ha kameraer ved tinningene. Det gjør det mulig for publikum å se det samme som dommerne. Kanskje gir dette en bedre forståelse for avgjørelsene, tror Fifa.
I denne BBC-videoen forklares det hvordan sensorer i ballene sender informasjon 500 ganger i sekundet. Tre ulike sensorer er i bruk i ballen: akselerometer, magnetometer og gyroskop. De kan fortelle hva ballen gjør på banen. Mellom 20 og 50 baller er klare og fulladet foran hver kamp.
Sensorene fanger opp den minste berøring av ballene. I tillegg har de tatt i bruk en 3D-skanner som lager avatarer av spillerne. Det gir blant annet mulighet til å se presist om spillere er offside. (hf)
OpenAI søker børsnotering
OpenAI, selskapet bak KI-verktøyet ChatGPT, har levert inn en konfidensiell søknad til det amerikanske finanstilsynet (SEC) om børsnotering.
OpenAIs toppsjef Sam Altman opplyser i et innlegg i sosiale medier at selskapet nylig har levert inn en konfidensiell søknad om børsnotering. Men det er ikke besluttet noen tidsramme for en slik notering, opplyser han.
– Det kan ta noe tid, fordi det er ting som vi ønsker å gjøre og som er letere å få til som et unotert selskap. Men det dreier seg om kompliserte avveininger og dette gir oss muligheten til å gå på børs raskere, hvis det utfallet blir det beste, står det i innlegget.
OpenAIs første skritt mot børsnotering kommer en uke etter at rivalen Anthropic, som står bak KI-tjenesten Claude, gjorde det samme.
Begge selskapene trenger enorme beløp for å kunne utvide virksomheten.
Senere mandag kom også KI-selskapet Perplexity på banen. I et intervju med CNBC sa selskapets toppsjef Aravind Srinivas at hans selskap planlegger børsnotering i 2028 uansett hvordan markedet kommer til å motta børsnoteringene fra Anthropic og OpenAI.
Flere banker med tekniske problemer
Flere banker har problemer med innlogging til mobilbank mandag ettermiddag. Saken jobbes med, opplyser bankleverandøren.
Både Sparebanken Norge og Handelsbanken er blant bankene med problemer, får VG bekreftet.
Kommunikasjonssjef Geir Remman i bankleverandøren Tieto bekrefter til VG at det er tekniske problemer.
– Vi har en teknisk feil som påvirker vår infrastruktur, og det gjør at en gruppe av de bankene som vi drifter har problemer med innlogging i mobilbank, nettbank og netthandel, sier han.
Feilen en identifisert, og de jobber med å løse den.
– Vi har ikke detaljene på hvor mange kunder som er rammet, men det er klart at det dreier seg om et stort antall kunder, sier han og beklager.
Sårbarheter i kritisk infrastruktur i Oslo-regionen skal kartlegges
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal kartlegge sårbarheter i Oslo-regionens kritiske infrastruktur i tilfelle kriser.
– Vi er helt avhengige av at digitale tjenester fungerer, både i hverdagen og i krisesituasjoner. Derfor må vi vite hvor infrastrukturen er sårbar, og hva som må styrkes for å gjøre den mer robust, sier sikkerhetsdirektør Svein Scheie i Nkom i en pressemelding.
Arbeidet er en del av oppfølgingen av regjeringens nasjonale sikkerhetsplan for digital infrastruktur. Målet er å få en oversikt over de mest utsatte delene av infrastrukturen - og hvordan disse sårbarhetene kan reduseres.
Nkom viser til at hovedstaden og området rundt spiller en sentral rolle i landets digitale beredskap.
– Mange av de viktigste digitale forbindelsene i Norge går gjennom hovedstadsområdet. Hendelser kan derfor få konsekvenser langt utover Oslo-regionen. Det gjør det viktig å forstå hvor sårbarhetene finnes og hvordan de kan reduseres, sier Scheie.
Kartleggingen skal etter planen være ferdig i løpet av året. Funnene vil diktere eventuelle tiltak for å styrke den digitale beredskapen i Oslo-regionen.
– Tiltakene kan blant annet omfatte bedre sikring av fiberforbindelser, styrking av sårbare punkter i nettene og andre grep som gjør infrastrukturen mer robust, sier Scheie.
Teneo kjøper Vesterålskraft Bredbånd
Salgssummen ligger på rundt 63.000 kroner per kunde, ifølge det Telecom Revy erfarer. Om det stemmer er det den høyeste prisen noen selger av fiberselskap i Norge har oppnådd så langt.
Partene bekrefter ikke prisen, men nettstedet siterer «velinformerte kilder» som forteller om en brutto kjøpesum på 440-450 millioner kroner. Nærmest i pris per kunde var Sandefjord bredbånd som ble solgt for nær 60.000 kroner per kunde.
Rekordsummen forklares med at Vesterålskraft er et svært lønnsomt selskap og driften billig på de tre tettstedene de har kunder. Med sju ansatte nådde de en arpu på 606 kroner, noe som er topp ti i Norge. Teneo har nå 33.000 bredbåndskunder. (hf)
Høy KI-bruk, lav KI-tilfredshet i Norden
Ni av ti nordiske ledere bruker kunstig intelligens (KI) daglig eller flere ganger i uken, men bare seks av ti sier KI har gjort jobben mer lystbetont. For frontlinjeansatte er bildet enda tydeligere: 68 prosent bruker KI jevnlig, men kun 37 prosent rapporterer økt trivsel på jobb, ifølge en pressemelding fra Boston Consulting Group.
Nordiske ledere og mellomledere er blant verdens mest aktive brukere av kunstig intelligens: 91 prosent bruker det daglig eller ukentlig. 68 prosent av deres ansatte gjør det samme. Entusiasmen lar dog vente på seg.
Norden er nemlig blant de minst fornøyde med KI på jobb i hele undersøkelsen — bare 37 prosent av frontlinjearbeiderne sier teknologien har økt trivselen, mot et globalt snitt på 57 prosent. Blant nordiske ledere er det 62 prosent som finner at KI gjør arbeidet mer lystbetont, mot et globalt snitt på 71 prosent.
Det er blant funnene i Boston Consulting Groups fjerde årlige AI at Work-rapport, basert på svar fra 11 749 ansatte og ledere i 14 land og regioner, herunder den nordiske. (hf)