Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape
Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.
Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.
For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.
Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent
– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Kina er sårbar
I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.
– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.
USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.
Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.
Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.
– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.
– En ryggrad av stål
Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.
– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.
Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.
Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.
Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.
– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.
– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen.Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre 'trigger-happy' enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.
I skvis mellom USA og Kina
Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.
– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.
Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.
Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.
Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.
Stenger smutthull
Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.
Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.
– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.
– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.
Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.
Ute etter Kina?
Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.
– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.
Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.
Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.
– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.
Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.
– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.
EU-kommisjonen åpner KI-granskning mot Meta
Facebook-eier Meta skal undersøkes for begrensninger på KI-leverandører, og om dette bryter med EUs konkurranselovgivning.
EU-kommisjonen sier de er bekymret for om Meta forhindrer konkurrerende KI-leverandører fra å kunne tilby sine tjenester gjennom meldingstjenesten WhatsApp.
– Vi må sikre at europeiske borgere og bedrifter kan dra full nytte av denne teknologiske revolusjonen, og vi må handle for å hindre dominerende digitale aktører i å misbruke sin makt til å presse ut innovative konkurrenter, sier EUs konkurransekommissær Teresa Ribera.
Meta kunngjorde i oktober at selskapet vil nekte KI-leverandører å bruke WhatsApp til å kommunisere med kunder når kunstig intelligens er hovedtjenesten som tilbys.
Finanstilsynet frykter KI-boble: – Risiko for brå og store priskorreksjoner
KI-selskaper har steget kraftig på børsene, samtidig som markedet er urolige for at man kan være inne i en boble. Det kan gi brått fall, advarer Finanstilsynet.
– Aksjeindekser har steget til nye rekordnoteringer, mye på grunn av kursutviklingen for selskaper innen teknologi og særlig kunstig intelligens. Høy verdsetting av aksjer og andre formuesobjekter, samt generelt lave risikopremier, gir risiko for brå og store priskorreksjoner, skriver Finanstilsynet i en pressemelding torsdag.
Den kommer i forbindelse med fremleggelsen av rapporten Finansielt utsyn, der tilsynet to ganger i året kommer med sine vurderinger av stabiliteten i det norske finansielle systemet.
Finanstilsynet skriver i rapporten at sterk teknologioptimisme gjennom året har «ført til særlig god kursutvikling i aksjer utstedt av foretak som utvikler kunstig intelligens (KI) eller produserer elektronikk-komponenter, som er viktige i utviklingen av KI».
– Det er imidlertid betydelig usikkerhet i markedene om verdsettingen av disse selskapene er for høy og om vi kan være inne i en såkalt KI-boble, heter det i rapporten.
Krevende verden – solid vekst
Samtidig peker tilsynet på at den økonomiske veksten har holdt seg oppe så langt i år, både i Norge og internasjonalt, til tross for geopolitiske endringer og økte tollsatser.
– Et forhøyet internasjonalt spenningsnivå og usikkerhet om virkninger av endret handelspolitikk bidrar til høy geopolitisk og realøkonomisk risiko, sier finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud i pressemeldingen.
Tilsynet viser blant annet til USAs toll, som gikk opp fra rundt 2 prosent i januar i år til 10 prosent i august
– Det internasjonale pengefondet (IMF) peker på at finansmarkedene ser ut til å undervurdere de økte tollsatsenes potensielle negative effekter på vekst og inflasjon, skriver Finanstilsynet
IMF forventer moderat vekst i verdensøkonomien og påpeker selv at det er usikkerhet om vekstutsiktene framover.
Høy gjeld hos husholdningene
Innenlands er fortsatt høy gjeld hos husholdningene blant de største risikoene, selv om gjeldsbelastningen har gått ned de siste årene.
– Erfaringer fra tidligere kriser viser at det kan være særlig krevende å håndtere hendelser som forsterkes av eller har sitt opphav i ubalanser i egen økonomi. Høy gjeldsbelastning og belåningsgrad øker risikoen for både låntaker og långiver, sier Kongsrud.
Eiendomsselskaper sliter
Samtidig mener Finanstilsynet at selskaper innen eiendomsutvikling er særlig utsatt. Deres analyser viser at en økende andel av gjelden ligger i eiendomsutviklingsselskaper med høy konkursrisiko, og tilsynet skriver at mange av disse sliter med å betjene lånene.
Noen eiendomsutviklingsselskaper har allerede påført enkelte banker betydelige utlånstap, ifølge tilsynet.
– Våre analyser viser at risikoen innen eiendomsutvikling har økt. Utlån til denne næringen utgjør en betydelig andel av norske bankers bedriftsporteføljer og er, etter omsetning og drift av fast eiendom, den næringen bankene har størst eksponering mot, sier Kongsrud.
Telenor har begynt 2G- og 3G-slukkingen i Sverige
De første delene av Telenor og Tele2s felles 2G- og 3G-nett i Sverige ble slått av første desember. Foreløpig er det ikke meldt om noen problemer i forbindelse med stengingen, opplyser Telenor Sveriges nettekspert Sara Kebert til Telekomnyheterna.
- Arbeidet fortsetter nå med å stenge og rydde opp i de siste delene av de gamle nettene i løpet av de kommende ukene. Når alt er klart, betyr det at vi har bedre forutsetninger for å utvikle våre 4G- og 5G-tjenester i hele landet, sier hun.
Frp vil ha svenske regler for ansiktsgjenkjenning
Frp mener Norge bør følge Sveriges eksempel og tillate politiet å bruke kunstig intelligens og ansiktsgjenkjenning i sanntid.
Det forteller Jon Helgheim (Frp), leder for Stortingets justiskomité, til VG.
– Når både Sverige og Danmark tillater ansiktsgjenkjenning i sanntid, øker risikoen for at grov kriminalitet krysser grensen til Norge, sier Helgheim.
I forrige uke sendte Justisdepartementet ut et forslag på høring om å la politiet bruke opptak og KI til å identifisere personer – i ettertid og etter at påtalemyndigheten har godkjent slike søk.
– Enkelte verktøy kan innebære et inngrep i våre privatliv. Derfor er det viktig med rettslige rammer som sikrer rimelig og forsvarlig bruk, uttalte justisminister Astri Aas-Hansen i et pressemelding.
Samsung følger Huawei med en multi-fold-mobil
Samsung Electronics har vist fram sin første smartmobil som er brettet to ganger. Galaxy Z Trifold har 10 tommer stor skjerm når den er brettet ut helt. Prisen på mobilen/nettbrettet tilsvarer rundt 25.000 kroner, i Sør-Korea, ifølge Mobile World Live.
Trifold ser omtrent ut som en vanlig 6,5 tommer stor smartmobil før den brettes ut til tredobbel størrelse. Den kan benyttes samtidig på tre skjermer for ulike oppgaver, eller sammen som en stor skjerm. Mobilen har en ny generasjon hengsler og en ny skjermteknologi som skal tåle bretting gjentatte ganger.
Trifold bruker en spesialversjon av Qualcomm Snapdragon 8 Elite brikkesett og et 5600 mAh batteri. Huawei var først med denne type mobil, og lanserte sin andre generasjon av formfaktoren i september. (hf)
12 år med dekningstrøbbel
Siden familien flyttet inn i huset i 2013, har Thrond Schøyen fra Heggedal måttet sitte på utvalgte steder i huset for å kunne prate i telefonen, skriver Budstikka.
Ifølge Schøyen er det varierende hvordan dekningen er på eiendommen. Beveger man seg rundt, kan man være heldig og få god nok dekning til å ringe. Dette gjelder både inne i huset, og på gårdsplassen utenfor.
Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor, opplyser at de fredag formiddag hadde folk ute på befaring i området der Schøyen bor, samt på Dikemark. Han bekrefter at dekningen i området er dårlig.
– Generelt er Heggedal et utfordrende område. Terrenget går mye opp og ned, og det er mye skog, opplyser han. (hf)
Nokia og Tampet utvider 5G-nett i Mexicogulfen
Tidligere i år satte Tampet inn basestasjoner fra Nokia på offshore-installasjoner i Nordsjøen. Nå skal erfaringene herfra tas i bruk når Tampnets mobilnett i Mexicogulfen skal moderniseres til 5G.
Alle de 120 basestasjonene Tampnet har i gulfen skal nå få Nokia-utstyr. I tillegg skal nettet gi dekning til 350-400 plattformer, rigger, flytende produksjons- og lagringsenheter, vindkraftverk og skip. Tampnet har både et offentlig mobilnett og private mobilnett i området, i tillegg til et undersjøisk fibernett som knytter basestasjoner og plattformer til nettverket på land. (hf)
Dagens viktigste nyheter så langt
Dette er de viktigste nyhetene fra tirsdag 2. desember så langt.
Hermstad om budsjettforhandlingene: – Jeg er alltid optimist
MDG-leder Arild Hermstad antyder at det har vært noe fremgang i forhandlingene i Stortinget om neste års statsbudsjett gjennom helgen.
En ordknapp Hermstad ble fotfulgt av pressen i stortingskorridoren på vei fra SV-leder Kirsti Bergstøs kontor til heisen tirsdag. På spørsmål om hvordan det går med forhandlingene, antyder han at de har beveget seg framover.
– Vi er nærmere nå enn på fredag, sier MDG-lederen, som tilsynelatende er håpefull om at det finnes en løsning.
– Jeg er alltid optimist, sier han.
Datatilsynet fant vesentlige mangler i Helseplattformen
Datatilsynet har avdekket vesentlige mangler og brudd på personvernreglene etter tilsyn med journalsystemet Helseplattformen. Direktør Line Coll sier de har identifisert svakheter i organisering og ansvarsforhold, og at helseforetakene har tatt ansvar de juridisk sett ikke har.
Tilsynet ble åpnet etter flere bekymringsmeldinger og meldinger om brudd på personopplysningssikkerheten. Datatilsynet varsler nå pålegg om retting, og Helseplattformen AS må utarbeide en tidsplan for arbeidet. Selskapet har frist til 6. januar med å uttale seg før endelig vedtak fattes.
Datatilsynet har ikke kontrollert forhold med direkte betydning for pasientsikkerheten. Parallelt har Statens helsetilsyn og Statsforvalteren gjennomført egne tilsyn med pasientsikkerhet. Riksrevisjonen har tidligere gitt sterk kritikk til innføringen av Helseplattformen.
Enighet om skolebehovsplan i Oslo – grendeskoler bevares
Høyre, Venstre, Frp og KrF har blitt enige om en endret skolebehovsplan for Oslo. Barneskolene i Sørkedalen og Maridalen bevares, og to nye skoler skal bygges på Ensjø. Oslos eldste skole, Møllergata skole, avvikles som grunnskole og blir i stedet videregående.
Bakgrunnen for planen er at Oslo får stadig færre elever i grunnskolen og flere i videregående. Skolebehovsplanen har skapt stort engasjement, med over 1200 høringssvar og en stor demonstrasjon på Rådhusplassen i november. Planen gjelder fra 2026 til 2045.
Abelvik Rød mister EM med fotskade
Håndballspiller Magnus Abelvik Rød er uaktuell for håndball-EM i januar etter å ha gjennomgått en operasjon i foten. Det bekrefter Norges Håndballforbund til TV 2. Den skadeplagede spilleren, som til daglig spiller for ungarske Pick Szeged, har tidligere mistet flere mesterskap.
EM arrangeres av Norge, Sverige og Danmark i januar. Norge skal spille sine innledende kamper på Fornebu utenfor Oslo, hvor de møter Ukraina, Tsjekkia og Frankrike i puljespillet.
Skipresident skuffet over russisk OL-deltakelse
Skipresident Tove Moe Dyrhaug sier hun er skuffet, men ikke overrasket over at Idrettens voldgiftsrett åpner for russiske utøveres deltakelse i OL. Voldgiftsretten opphevet tirsdag delvis FIS-styrets beslutning om å nekte russiske og belarusiske utøvere å delta i FIS-konkurranser og OL-kvalifiseringer.
CAS slår fast at FIS må tillate deltakelse for utøvere som oppfyller de strenge nøytralitetskriteriene til Den internasjonale olympiske komité. Dyrhaug sier Norges syn i saken står fast, men at de må forholde seg til avgjørelsen sammen med andre medlemsnasjoner i FIS.
Politiaksjon mot EUs utenrikstjeneste – tre pågrepet
Belgisk politi har aksjonert mot EUs utenrikstjeneste og pågrepet tre personer. Ifølge AFP, Le Soir og L'Echo skal en av de pågrepne være tidligere EU-utenrikssjef Federica Mogherini, men dette er ikke offisielt bekreftet. Mogherini var EUs utenrikssjef og visepresident i EU-kommisjonen fra 2014 til 2019.
De tre ble pågrepet tirsdag morgen da politiet aksjonerte mot utenrikstjenesten EEAS i Brussel og universitetet College of Europe i Brügge, melder det europeiske statsadvokatembetet. Aksjonene dreier seg om mulig korrupsjon og bedrageri knyttet til EU-finansiert opplæring for juniordiplomater.
Etterforskningen skal knytte seg til anbudsprosessen som ga College of Europe ansvaret for opplæringen i perioden 2021–2022. Det er tatt beslag i en rekke dokumenter, og etterforskningen pågår for å avklare fakta og vurdere om det har skjedd straffbare handlinger.
Sverige gir over milliard i vinterstøtte til Ukraina
Sverige donerer over en milliard svenske kroner i sivil støtte til Ukraina for å dekke presserende behov i vintermånedene. Støtten kommer etter at Russland har trappet opp angrepene på sivil infrastruktur, noe som gjør at mange ukrainere risikerer å stå uten strøm, oppvarming og vann.
Utviklingsminister Benjamin Dousa sier angrepene har intensivert seg de siste ukene, og at dette kan bli den verste vinteren siden 2022. Pengene skal blant annet gå til reparasjon og bygging av infrastruktur, dekke energibehov og styrke offentlige tjenester.
Historisk KI-åpning i Bergen
Onsdag åpner Universitetet i Bergen (UiB) og NTNU det nye forskningssenteret AI LEARN. Senteret er en del av regjeringens satsing på kunstig intelligens.
AI LEARN er ett av seks miljøer som deler regjeringens «KI-milliard», og har mottatt 200 millioner kroner i støtte. Dette er den største enkelttildelingen til et forskningssenter ved UiB noensinne.
Senteret skiller seg ut ved å fokusere på de menneskelige sidene ved teknologien, fremfor bare kode og algoritmer. Med 35 partnere skal de forske på hvordan kunstig intelligens påvirker læring, juss og etikk.
– Det er avgjørende å forstå samspillet mellom mennesker og KI, og hvordan vi skal lære og arbeide sammen fremover, sier senterdirektør Barbara Wasson i en pressemelding.
Tieto selger Bekk Consulting for 1,7 milliarder
IT-giganten Tieto (tidligere Tietoevry) har inngått en avtale om å selge det norske konsulentselskapet Bekk Consulting til oppkjøpsfondet Axcel.
Prislappen på transaksjonen er satt til 1,7 milliarder kroner. Salget ble bekreftet i en pressemelding sendt ut mandag.
Bekk Consulting, som har rundt 600 ansatte fordelt på kontorer i Oslo og Trondheim, har vært en del av Tietoevry-konsernet, men selges nå ut som ledd i en strategisk endring. Ifølge meldingen ønsker eierselskapet å redefinere sitt strategiske fokus innen teknologirådgivning, og har konkludert med at Bekk vil ha bedre forutsetninger for videre vekst på egne ben sammen med nye eiere.
– Vi er glade for å samarbeide med Bekk for å støtte deres fortsatte utvikling som en ledende partner innen digital transformasjon, uttaler Axcel i forbindelse med oppkjøpet.
Salget forventes gjennomført i løpet av første kvartal 2026, og provenyet skal etter planen benyttes til å redusere gjeld samt distribueres tilbake til aksjonærene.