Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape
Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.
Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.
For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.
Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent
– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Kina er sårbar
I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.
– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.
USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.
Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.
Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.
– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.
– En ryggrad av stål
Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.
– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.
Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.
Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.
Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.
– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.
– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen.Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre 'trigger-happy' enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.
I skvis mellom USA og Kina
Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.
– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.
Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.
Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.
Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.
Stenger smutthull
Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.
Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.
– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.
– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.
Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.
Ute etter Kina?
Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.
– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.
Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.
Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.
– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.
Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.
– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.
SpaceX får grønt lys til 7500 flere Starlink-satellitter
Amerikanske tilsynsmyndigheter har gitt SpaceX tillatelse til å utplassere ytterligere 7500 satellitter. Det er like mange som selskapet allerede har i bane.
Dermed har kommunikasjonstilsynet FCC gitt SpaceX lov til å ha til sammen 15.000 satellitter i bane rundt jorda.
FCC gir også SpaceX tillatelse til å oppgradere satellittene og la dem bruke fem ulike frekvenser.
SpaceX hadde søkt om å få ha nær 30.000 Starlink-satellitter, men FCCs tillatelse gjelder altså bare 15.000.
Meta satser på atomkraft
Meta har inngått avtaler med tre atomkraftselskaper for å sikre nok strøm til sine datasentre og satsingen på kunstig intelligens (KI).
Meta, som eier Facebook, Instagram og Whatsapp, opplyser at selskapet har inngått samarbeidsavtaler med de tre atomkraftselskapene Oklo, TerraPower og Vistra.
Meta skal samarbeide med TerraPower om bygging av opptil åtte avanserte natrium-atomreaktorer. De to første skal etter planen produsere opptil 690 megawatt strøm innen 2032, med muligheter for ytterligere reaktorer som vil øke kapasiteten til rundt 2,8 gigawatt innen 2035.
I partnerskap med Oklo skal Meta utvikle et nytt og avansert atomanlegg i Pike County i Ohio, og dette skal etter planen produsere opptil 1,2 gigawatt fra rundt 2030.
Meta har også signert en 20-årig avtale om kjøp av 2,1 gigawatt fra Vistras eksisterende atomkraftverk i Ohio og Pennsylvania. De skal også støtte oppgradering av selskapets reaktorer, noe som forventes å øke produksjonen ved disse kraftverkene med ytterligere 433 megawatt.
Hyret ekte musikere til KI-band – nå trekker to av dem seg
Trommeslageren og bassisten i Vestavind, som har fått mye oppmerksomhet for å være «et KI-band», trekker seg. Bandet må også skifte navn, ifølge Bømlo-Nytt.
Hobbymusikeren Ole Morten Simonsen skrev låttekstene og lot kunstig intelligens ta seg av resten. Han måtte hyre inn et band på fem mann til å spille sine strømmepopulære låter da flere festivaler ville booke ham etter «Ligga»-suksessen.
Nå er trommeslager Martin Hystad og bassist Frode Hammersland ute av bildet, melder NRK. Bruddet med bandet ble først omtalt i avisen Sunnhordland.
– Jeg har nok ikke stilt mange nok spørsmål om i hvor stor grad disse sangene var KI-skapte. Men nå er det klart for meg at jeg ikke kan stå inne for denne måten å lage musikk på, sier trommeslager Hystad, som sammen med Hammersland understreker at det ikke er noe ondt blod.
– Vi har full forståelse for avgjørelsene og ønsker alle parter lykke til videre, sier Simonsen om at to i bandet slutter.
Bømlo-Nytt skriver at et band ved navn Vestavind allerede fins og har eksistert i 45 år.
– Vi har registrert navnet vårt hos Patentstyret, så de kan ikke bruke navnet vårt, sier bandmedlem Eivind Hope til avisa.
Amedia-topp blir statssekretær for digitaliseringsministeren
Marte Ingul, konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia, er konstituert som statssekretær for digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.
Det ble klart i statsråd fredag.
Ingul (Ap) skal fungere som statssekretær fra 12. januar til 31. juli mens Marianne Wilhelmsen (Ap) er i permisjon.
Marte Ingul jobber i dag som konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia. Hun kom dit fra stillingen som stabssjef og byrådssekretær for Oslos daværende byrådsleder Raymond Johansen, og har også tidligere hatt andre sentrale roller i Arbeiderpartiet.
– Digitaliseringspolitikken spenner fra infrastruktur og kunstig intelligens til digital inkludering, sikkerhet og europeisk samarbeid. Dette er en bred og spennende portefølje som jeg kjenner godt. Jeg ser fram til å bidra til å videreutvikle dette området som statssekretær for statsråd Karianne Tung, sier Ingul i en pressemelding fra Amedia.
Amedia skriver videre at Ingul er innvilget permisjon fra stillingen som konserndirektør hos dem, og at hun vender tilbake når hun er ferdig som statssekretær i sommer.
Endelig bredbånd på sør-øyene
Det skal bygges fiberbasert bredbånd på Tro og Mindland i Alstahaug kommune. Deretter står Blomsøy og Hestøysund for tur, skriver Helgelands Blad. Utbyggingen av nettet skal begynne når vær og frost tillater graving.
Per i dag løser innbyggerne på øyene behovet for internett på forskjellig vis. Noen med mobile løsninger, mens andre har det trådløst via Fri Sikt. Med fiber ventes et mer stabilt nett.
Utbyggingen finansieres med tilskudd fra Nordland fylkeskommune. Prosjektet Tro/Mindland har fått 4,4 millioner kroner i støtte fra fylkeskommunen som finansierer 100 prosent.
Siden 2019 har Alstahaug fått tilskudd – og tilsagn om tilskudd – på totalt seks forskjellige bredbåndsprosjekter i kommunen. Totalt 15,3 millioner kroner. (hf)
Vesterålskraft Bredbånd kan være verd 400 millioner
Basert på nylige oppkjøp i fiberbransjen kan en salgspris på rundt 400 millioner kroner for 7000 kunder være oppnåelig for Vesterålskraft Bredbånd, skriver Telecom Revy.
Konsernsjef i Vesterålskraft AS og styreleder i bredbåndsselskapet, Halvard Pettersen, sier de vil ta tiden som trengs for å finne en kjøper som betaler det de forventer og ivaretar arbeidsplassene i selskapet.
Et usikkerhetsmoment er hvordan åpne nett vil virke inn på prisen på bredbåndsnett. Begrunnelsen for salget oppgis å være at eieren, Vesterålskraft, trenger kapital til å bygge nytt strømnett. Bak eierselskapet er Sortland kommune (54 prosent) og Lofotkraft (46 prosent). (hf)
Telenor Cyberdefence henter fra Orange
Lars Lersveen startet i jobben som kommersiell direktør i Telenor Cyberdefence den andre januar.
Det melder selskapet selv i en pressemelding.
– Telenor Cyberdefence har et svært viktig samfunnsoppdrag, og jeg ser virkelig frem til å bidra til videre utvikling og vekst i den kommersielle delen av virksomheten. Kombinasjonen av høy faglig kompetanse, sterke kunderelasjoner og tillit i markedet gir et solid fundament for videre skalering, sier Lersveen ifølge pressemeldingen.
Han har bygget karrieren sin i Basefarm, som ble til Orange Business Services i 2022. Allerede i 2011 var Lersveen på plass i selskapet, som salgs- og markedssjef.
− Å forlate noe som føles så spesielt er aldri enkelt. Men når én dør lukkes, åpnes en ny, skrev Lersveen på Linkedin da han forlot Orange.
Hevder Palantir ble grunnlagt for å knuse kommunister
Joe Lonsdale er – sammen med den beryktede tek-oligarken Peter Thiel – en av grunnleggerne av den amerikanske overvåkningsgiganten Palantir. Ifølge Lonsdale har selskapet og Trump et felles mål: å knuse venstresida, skriver Klassekampen.
På X svarer han på en annen høyrevridd melding som lød slik: «kommunister er ikke tillatt i denne hemisfæren, og hver eneste av dem bør sprenges sammen med deres gravsteder».
«Nettopp», svarte Lonsdale, «hva trodde du egentlig grunnleggingen av Palantir handlet om?».
Finske barn fersker falske nyheter allerede i barnehagen
I Finland lærer barn helt ned i tre års alder om falske nyheter. Nå oppdateres lærerplanen også med kunnskap om kunstig intelligens.
Finland har i flere tiår hatt mediekunnskap som en del av den nasjonale lærerplanen for barn helt ned i tre års alder. Lærerplanen skal gi barn og ungdom evnen til å analysere ulike typer medier og gjenkjenne desinformasjon. Nå har lærerne også fått i oppgave å inkludere kunstig intelligens i undervisningen.
En viktig grunn til den intensive satsingen er Russlands stadig økende bruk av desinformasjonskampanjer i Europa etter invasjonen av Ukraina for snart fire år siden – og Finlands inntreden i Nato i 2023.
Nasjonens sikkerhet
Finske myndigheter mener at det er viktig for nasjonens sikkerhet at befolkningen lærer seg å forstå hva som er propaganda og falske nyheter – særlig fra det mektige nabolandet. Russland benekter på sin side konsekvent at de står bak slike kampanjer.
– Vi mener at gode ferdigheter i mediekunnskap er en svært viktig samfunnsferdighet, sier spesialist i pedagogikk, Kiia Hakkala, i Helsingfors.
– Det er svært viktig for landets sikkerhet og for demokratiets sikkerhet, legger hun til.
Kunnskap om kunstig intelligens blir også en stadig viktigere ferdighet.
Fakta eller fiksjon?
På Tapanila barneskole i Helsingfors forteller lærer Ville Vanhanen en gruppe fjerdeklassinger hvordan de kan oppdage falske nyheter.
Elevene får som oppgave å avdekke hva som er fakta eller fiksjon vist på en skjerm.
– Det er litt vanskelig, innrømmet tiåringen Ilo Lindgren.
Vanhanen forteller at elevene hans har lært om falske nyheter og desinformasjon i flere år.
Nylig fikk fjerdeklassingene i oppgave å se etter fem ting som kan hjelpe dem til å finne ut om en nyhet på nettet er pålitelig eller ikke.
Nå går de videre til kunnskap om kunstig intelligens. De skal blant annet lære hvordan man kan skille mellom ekte og kunstig framstilte bilder.
– Vi har studert hvordan vi kan gjenkjenne om et bilde eller en video er laget av kunstig intelligens, forteller Vanhanen, som også er assisterende rektor ved skolen.
Avisuke
Finske medier spiller også en rolle ved å arrangere en årlig «Avisuke», der de sender nyheter til barn og ungdom.
I 2024 samarbeidet den Helsingfors-baserte avisen Helsingin Sanomat om en ny «ABC-bok om mediekunnskap», som ble delt ut til alle 15-åringer i landet da de begynte på videregående skole.
– Det er virkelig viktig for oss å bli sett på som et sted der du kan få informasjon som er verifisert, som du kan stole på, og som er laget av folk du kjenner på en transparent måte, sier sjefredaktør Jussi Pullinen.
Demokratiet utfordres
Mediekunnskap har altså vært en del av den finske læreplanen siden 1990-tallet, og det tilbys også tilleggskurs for eldre voksne som kan være spesielt sårbare for feilinformasjon.
Ferdighetene er så godt innarbeidet at Finland med sine 5,6 millioner innbyggere jevnlig rangerer på toppen av den europeiske mediekunnskapsindeksen. Indeksen er utarbeidet av Open Society Institute i Sofia i Bulgaria.
– Jeg tror ikke vi så for oss at verden ville bli slik at vi bombarderes med desinformasjon, sier utdanningsminister Anders Adlercreutz.
– Våre institusjoner – vårt demokrati – blir virkelig utfordret gjennom desinformasjon, understreker han.
Blir bare vanskeligere
Og med den raske utviklingen innen kunstig intelligens, jobber lærere og eksperter med å oppdatere informasjonen til både studenter og resten av befolkningen om hvordan de skal skille mellom fakta og KI-laget innhold.
– Det er allerede mye vanskeligere å oppdage hva som er ekte og hva som ikke er ekte, sier Martha Turnbull, direktør ved det Helsingfors-baserte European Centre of Excellence for Countering Hybrid Threats.
– Akkurat nå er det ganske enkelt å oppdage hva som er KI-generert innhold fordi kvaliteten ennå ikke er så god. Men etter hvert som teknologien utvikler seg, tror jeg det blir mye vanskeligere å skille, understreker hun.
Norske ferdigheter
Digitale ferdigheter, inkluderer falske nyheter og kunstig intelligens er omfattet av undervisningen i norske skoler – men det er opp til lærerne å tilpasse undervisningen til modenheten til barna, får NTB opplyst i Utdanningsdirektoratet.
Utdanningsdirektoratet har også startet et forskningsprogram som skal gi bedre og mer systematisk kunnskap om digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skole. Forskningsprogrammet skal ferdigstilles i 2030, og har som overordnet mål å utvikle ny kunnskap om digitalisering i barnehage og skole.
«KI-band» fjernet fra festival etter reaksjoner
Bandet Vestavind, som har laget sine mest kjente låter ved hjelp av kunstig intelligens, får ikke spille på Countryfestivalen Skjåk likevel.
Bandet er hentet inn for å opptre på flere festivaler, noe som er møtt med kritikk. Creo, Norges største fagforening og interesseorganisasjon på kulturfeltet, har vært svært kritiske.
Låten «Ligga»; bandets mest populære, stammer fra at grunnlegger Ole Morten Simonsen skrev en tekst og brukte appen Suno, som bruker kunstig intelligens, til å lage resten. Også flere andre låter er laget slik.
Countryfestivalen Skjåk sier de først ikke kjente til at bandet hadde brukt KI.
– Vi fikk tips fra publikum om at dette var et KI-band. Da tok vi kontakt med bandet og fikk bekreftet at det stemte, sier arrangør Geir Ove Melby til Gudbrandsdølen Dagningen. Han sier det var en enkel avgjørelse, og at han er tilfreds med valget som er tatt.
– Vi hadde gledet oss til å spille på Countryfestivalen i Skjåk, i likhet med andre festivaler vi har fått tilbud om å spille på, sier Vestavind-grunnlegger Simonsen til NRK. Det er også kjent at gruppa skal spille på flere andre festivaler.