Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape
Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.
Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.
For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.
Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent
– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Kina er sårbar
I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.
– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.
USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.
Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.
Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.
– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.
– En ryggrad av stål
Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.
– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.
Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.
Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.
Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.
– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.
– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen.Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre 'trigger-happy' enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.
I skvis mellom USA og Kina
Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.
– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.
Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.
Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.
Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.
Stenger smutthull
Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.
Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.
– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.
– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.
Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.
Ute etter Kina?
Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.
– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.
Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.
Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.
– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.
Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.
– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.
Amazon legger ny kabel fra USA til Irland
Fastnet er navnet på den nye undersjøiske fiberkabelen Amazon Web Services (AWS) skal legge over Atlanterhavet. Kabelen er planlagt å være i bruk i løpet av 2028, og skal bidra til at AWS-tjenester ikke blir brutt om andre kabler blir kuttet.
I tillegg skal den nye kabelen bidra til å løse utfordringer med kapasiteten i nye sky-tjenester som kunstig intelligens. Fastnet-kabelen er planlagt med en mulig kapasitet på 320 terabit per sekund (Tbit/s). Kabelen skal ha skalerbar optisk svitsjing for å håndtere voksende KI-trafikk og kunne tilpasses framtidig vekst, skriver Network World. (hf)
Minister: – Dronene over Brussel flyplass var ikke amatørers verk
Det var ikke amatører som sto bak dronene som førte til innstillinger av over 50 fly og stenging av belgisk luftrom, sier forsvarsminister Theo Francken.
– Det er tydelig at det er noe større på gang her. Vi må reagere raskt, var Franckens budskap til forsvarskomiteen i det belgiske nasjonalforsamlingen onsdag, ifølge nyhetsbyrået Belga.
Onsdag var rundt 54 flygninger innstilt ved Brussel flyplass Zaventem etter at droneobservasjoner der og over flyplasser og flybaser andre steder i landet forstyrret flytrafikken kvelden før.
Francken snakket om en alvorlig og reell hybrid trussel og viste til lignende episoder andre steder i Europa.
– Dronehendelsene er samkjørt med et bevisst mål om å forstyrre. Det ble ikke brukt klassiske radiofrekvenser, men 4G- og 5G-nett. Dette er semiprofesjonelle droner som fløy i formasjon – noe ikke hvem som helst får til. Det er flere indikasjoner som peker mot en strukturert operasjon, sier forsvarsministeren.
Dagen etter de seneste droneobservasjonene kalte statsminister Bart De Wever inn regjeringens sikkerhetsråd til et hastemøte torsdag. Det skjedde etter en oppfordring fra innenriksminister Bernard Quintin.
Droneobservasjoner ved flere flyplasser i Belgia natt til onsdag førte til at myndighetene stengte hele luftrommet. En rekke flyginger ble innstilt og forsinket, og fly som allerede var i lufta ble omdirigert til andre steder.
Netnordics kjøper dansk selskap
Kjøpet av danske 2C er det 23. oppkjøpet Netnordic foretar seg siden 2015. I en pressemelding forteller Netnordic at 2C er spesialister innen IT- og OT-nettverk, samt IT-sikkerhet. De tilbyr rådgivning, design og integrasjon innen nettverk og IT-sikkerhet, har base i Aarhus og har 15 ansatte.
Netnordic hadde i 2024 en omsetning på ca. 2,9 milliarder kroner og 650 ansatte i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det er ikke oppgitt noen sum på kjøpet av 2C.
– Vi er kontinuerlig på jakt etter selskaper som passer inn i vår vekststrategi, og vi opplever at det finnes mange solide virksomheter som ønsker å bli en del av en større enhet, sier Ulrik Kjeldgaard, administrerende direktør i Netnordic Danmark. Han legger til at behovet for økt kompetanse og kapasitet innen sikkerhet og moderne nettverksarkitektur øker. (hf)
Milliardgevinster fra digitaliseringstiltak
Ti nye digitaliseringsprosjekter har fått tildelt 180 millioner kroner fra statens medfinansieringsordning, ifølge en pressemelding fra Digitaliseringsdirektoratet. Denne ordningen, som har vært i drift siden 2016, har generert over 1,4 milliarder kroner i årlige gevinster for både stat og kommune. I tillegg har den ført til betydelige fordeler i privat sektor.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) uttaler at ordningen er en viktig drivkraft for digitaliseringen av Norge. – Det fører til bedre tjenester, redusert tidsbruk og lavere kostnader for innbyggere og næringsliv, sier hun.
Blant prosjektene som har mottatt støtte i 2025 er Jernbanedirektoratets initiativ for å standardisere beregning av CO2-utslipp for kollektivtransport, og Statens arbeidsmiljøinstitutts nasjonale eksponeringsdatabase EXPO. Universitetet i Bergen, Norsk Filminstitutt, og Folkehelseinstituttet er også blant mottakerne, med prosjekter som spenner fra digitaliseringsplaner til sanntids dyrehelsestatistikk. (hf)
Kraftkonsern utsatt for cyberangrep
Personopplysninger om rundt 450 ansatte i kraftkonsernet Aneo kan være på avveie etter et cyberangrep mot en av selskapets underleverandører.
Den 1. august ble det oppdaget et avvik hos Aneos leverandør Profitbase, som behandler konsernets personalopplysninger, skriver Europower.
Det kommer fram i et brev fra Aneo til Datatilsynet. Profitbase ble rammet av et løsepengevirus.
– I starten av august ble vi varslet av vår underleverandør Profitbase om at de hadde blitt utsatt for et dataangrep, skriver kommunikasjonsdirektør i Aneo, Ole Martin Buene, i en epost til Europower.
De berørte er nåværende og tidligere ansatte i konsernet. Alle er varslet om hendelsen.
– Vi vet ikke om våre data faktisk er kommet på avveie, men vi følger situasjonen tett og har så langt ikke sett tegn til at informasjonen er spredd eller misbruk, sier Buene.
I tillegg til informasjon om ansatte i Aneo er det mulig at personopplysninger om nåværende og tidligere ansatte i TrønderEnergi og Midtgard er på avveie.
Opplysningene er relatert til lønn og kan inneholde navn, adresse og telefonnummer. Det er også en mulighet for at dataene inneholder informasjon om eventuelle lønnstrekk og fagforeningstilhørighet.
Aneo eies av TrønderEnergi og det Rogalandsbaserte fondet HitecVision.
Samarbeider om KI-drevet 6G-mottaker
Nokia og test- og måleselskapet Rohde Schwarz har laget og testet en 6G-radiomottaker som benytter kunstig intelligens (maskinlæring) for å løse en av de forventet største utfordringene for 6G. Det handler om dekningsutfordringer i bruk av spektrum i høye frekvenser, skriver Nokia.
Maskinlæring identifiserer og kompenserer for forvrengning i trådløse signaler, noe som skal gi en betydelig forbedring i signalene ut av mobile enheter og dermed bedre dekning i høye frekvenser. Teknologien skal vises for offentligheten under Brooklyn 6G Summit i disse dager. Forbedringen i avstand partnerne snakker om ligger fra 10-25 prosent. (hf)
Bygger sikrere nett for kraftbransjen
Nokia har inngått et partnerskap med Onelayer som skal bidra til at kraftselskaper kan modernisere sine kraftnett med sikker 5G/4G. Ifølge reklamen skal det gi synlighet til enhetene i nettet, forbedret driftseffektivitet og sterkere sikkerhet på tvers av private mobilnett.
Økningen i antall enheter som er tilknyttet private nettverk, gir muligheter for sømløs interaksjon mellom ulike deler av nettverket. En utfordring som skapes er økt sårbarhet for sikkerhetstrusler. De fleste cyberangrep har sammenheng med utilstrekkelig sikkerhet som svikter i å oppdage og håndtere trusler fra utsiden. Samarbeidet skal redusere slike trusler. (hf)
Telenor: Hybride trusler krever sterkere nordisk samarbeid
Norden står overfor en ny sikkerhetsvirkelighet der digitale og fysiske trusler stadig oftere veves sammen og der samarbeid over grensene blir avgjørende. Telenor har lansert rapporten Nordic Digital Security 2025, som oppfordrer regjeringer og bedrifter til å agere sammen for å beskytte samfunnskritiske funksjoner og styrke den digitale motstandskraften.
– Sikkerhet handler om tillit mellom mennesker, bedrifter og samfunn. For å beskytte Sverige og Norden trenger vi å samarbeide over grensene og bygge digital motstandskraft sammen, sier Jonas Edén, sjef for Telenor Sverige i en pressemelding.
Telenor presenterer i rapporten fem forslag til handling.
– Gjør robusthet til en nordisk prioritet gjennom å etablere et felles rammeverk for sikkerhet og beredskap.
– Samordne regler og rutiner gjennom å harmonisere sikkerhetsklareringer, rapporteringskrav og standarder.
– Styrke felles kapasiteter ved å forbedre informasjonsdeling og felles hendelseshåndtering.
– Bygg redundans og tydelige roller ved å sikre støttestrukturer og backup-systemer
– Øv sammen ved å gjennomføre regelmessige nordiske beredskapsøvelser. (hf)
Ny plattform får Tampnet i Mexicogulfen
Tampnet har levert en digital tilkobling til Beacon Offshore Energys Shenandoah-utbygging i Mexicogulfen – et dypvannsprosjekt i Walker Ridge-området. Shenandoah er en ny utbygging på felt som skal fungere som et regionalt knutepunkt. Tampnet skriver i en pressemelding at deres digitale infrastruktur vil muliggjøre sanntidsovervåking, fjernsamarbeid og datadrevne beslutninger gjennom hele anleggets livssyklus.
For å støtte Shenandoah og andre nærliggende utbygginger har Tampnet utvidet sitt undersjøiske fiber- og 4G/5G-nettverk i regionen. Selskapet sier de er Mexicogolfens ledende leverandør av offshore-kommunikasjon.
Tampnets nettverk i Mexicogolfen kobler nå sammen mer enn 20 offshore-installasjoner, strekker seg over 1700 kilometer med undersjøisk fiber, og fungerer som regionens kritiske kommunikasjonsryggrad, ifølge selskapet selv. (hf)
KI-system for infertile fikk par gravide
Etter 19 år med forsøk venter et par i USA sitt første barn, takket være kunstig intelligens. Også Norge utvikler KI-system til hjelp for ufrivillig barnløse.
Leger ved fertilitetssenter Columbia University i USA har over fem år utviklet en bildeteknologi, Sperm Tracking and Recovery (STAR), som de mener kan løse menns infertilitet ved hjelp av kunstig intelligens (KI), skriver Columbia Spectator.
– STAR-systemet er en KI-styrt mikrofluidisk plattform som kan identifisere og isolere noen få sædceller i sædprøver, i høy hastighet og i sanntid, forklarer leder av temaet ved Columbia University, doktor Zev Williams i en artikkel i The Lancet.
Williams beskriver i detalj metoden han har brukt til å hjelpe et par, der mannen ha fått diagnosen azoospermi. Det er en medisinsk tilstand der det ikke finnes sædceller i sæden. Azoospermi rammer rundt 1 prosent av menn generelt og gjelder rundt 10–15 prosent av menn som har fertilitetsproblemer.
Som «en nål i tusen høystakker»
I en normal sædprøve kan det være 100–300 millioner sædceller. Men i noen er det bare noen få. Selv de beste fertilitetsekspertene kan ha problemer med å finne spermier i sædprøven da.
Men STAR-systemet kan gjennomgå flere millioner bilder av sæden på kun få timer – og finne de få sædcellene som kanskje er der.
Williams forklarte det litt forenklet til Time Magazine i sommer: STAR er trent til å finne slike «virkelig, virkelig, virkelig sjeldne sædceller». Han sammenligner det med å finne én nål gjemt i tusen høystakker. Sædcellene kan hentes forsiktig ut og brukes i forsøk på å befrukte egg.
Gravide for første gang
Etter å ha prøvd en rekke ulike metoder i 19 år og vært gjennom 15 mislykkede forsøk med prøverørsbefruktning, ble et barnløst par gravide i mars, etter å ha brukt STAR-systemet.
En sædprøve på 3,5 milliliter ble undersøkt med STAR, etter at konvensjonelle metoder hadde slått fast at den ikke inneholdt sædceller. STAR-systemet analyserte 2,5 millioner bilder av prøven på omtrent to timer og oppdaget sju sædceller: to i bevegelse og fem passive. De to sædcellene som beveget seg, ble isolert og injisert i to modne eggceller, som begge utviklet seg til embryoer. Begge embryoene ble overført til kvinnen på dag tre. Tretten dager senere testet hun positivt på en graviditetstest, for første gang i livet.
Etter åtte ukers svangerskap viste ultralyd normal fosterutvikling og en hjertefrekvens på 172 slag per minutt hos den lille.
En milepæl
I sommer ble svangerskapet gjort kjent, og termin er i desember.
Williams kaller det vellykkede fertiliseringsprosjektet en milepæl innen KI-teknologi for ufrivillig barnløse.
– Faktorer hos mannen er årsak til omtrent 40 prosent av ufrivillig barnløshet i USA, og azoospermi er ansvarlig for omtrent 10 prosent av disse tilfellene. Inntil nylig var det lite leger kunne gjøre for å løse mangelen på sædceller som trengs for å befrukte et egg, annet enn å bruke donorsæd, sier Williams.
Teknologien ble nylig kåret av TIME Magazine til en av de beste oppfinnelsene i 2025.
Ligger noen år unna
Også i Norge har det vært forsket på bruk av KI i kampen mot ufrivillig barnløshet, men ikke på systemer rettet mot azoospermi.
Forskere fra Universitet i Tromsø (UiT) og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har utviklet Spermotile, et verktøy som ved hjelp av KI, vil kunne analysere individuelle spermier fra sædprøver for å kvalitetssikre utvalget til assistert befruktning.
– Vi er fremdeles under forskning og utvikling og sikter mot å etablere selskap for å kommersialisere teknologien i 2027, sier forretningsutvikler Lars Sørensen i Norinnova til NTB. Norinnova leder kommersialiseringen av prosjektet.
– Nyheten fra STAR-systemet er noe vi er glad for å høre, da bruk av KI kan styrke behandling av infertilitet, sier Sørensen.
Spermotile retter seg ikke direkte mot azoospermi, men vil kunne brukes for å hjelpe fertilitetsklinikker med blant annet dette, og å forbedre og forenkle behandlinger hos fertilitetsklinikker.
Eksplosiv utvikling
Ved Oslo Met har det blitt forsket på bruk av KI ved assistert befruktning i flere år, primært prosjekter der KI skulle bidra til å finne de best egnede sædcellene fra mannen og de beste embryoene fra kvinnen.
– Vi var tidlig ute internasjonalt, men det har vært en eksplosiv utvikling globalt på feltet, sier professor emeritus i biomedisin Trine B. Haugen ved Oslo Met.
I det amerikanske prosjektet var målet å finne spermier der de ikke kan påvises på vanlig måte, for deretter å isolere de som beveget seg – hvis de fantes.
– For menn med azoospermi har en måte å få tak i spermier på, vært å hente ut celler fra testikkelen. Men fertilisering ved denne metoden er ofte mislykket og er et kirurgisk inngrep. Den amerikanske metoden kan være et bedre tilbud til denne pasientgruppen, sier Haugen.
I dag forsker Oslo Met mest på utvikling av KI for å analysere sædprøver på en bedre og mer tidsbesparende måte enn dagens metode ved utredning av infertilitet.