Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape
Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.
Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.
For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.
Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent
– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Kina er sårbar
I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.
– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.
USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.
Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.
Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.
– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.
– En ryggrad av stål
Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.
– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.
Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.
Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.
Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.
– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.
– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen.Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre 'trigger-happy' enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.
I skvis mellom USA og Kina
Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.
– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.
Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.
Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.
Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.
Stenger smutthull
Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.
Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.
– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.
– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.
Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.
Ute etter Kina?
Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.
– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.
Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.
Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.
– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.
Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.
– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.
Samsung avsluttet året med rekordoverskudd
AI-løft bidro til at den sørkoreanske teknologigiganten Samsung Electronics leverte et rekordhøyt driftsresultat i fjerde kvartal i fjor.
Selskapet er en stor aktør på det globale markedet for både mobiltelefoner og databrikker. Sistnevnte er Sør-Koreas største eksportvare. Det gode kvartalsresultatet er drevet av økende etterspørsel etter databrikker til kunstig intelligens, opplyser selskapet.
I fjerde kvartal hadde teknologselskapet en rekordomsetning på 93,8 billioner – altså 93.800 milliarder – won, som tilsvarer 629 milliarder kroner med dagens kurs. Omsetningen økte med 9 prosent fra kvartalet før.
Også driftsresultatet ble rekordhøyt og endte på 20,1 billioner won, viser selskapets kvartalsrapport.
Samsung Electronics er flaggskipet i Samsung-konglomeratet, som dominerer sørkoreansk næringsliv.
Nvidia var Oljefondets største aksje ved utgangen av 2025
Oljefondet hadde ved årsskiftet sin største investering i databrikkeselskapet Nvidia, med hele 574 milliarder kroner.
Fondets totale verdi var ved utgangen av 2025 på rundt 21.286 milliarder kroner, ifølge tallene for fondets investeringer som ble publisert på Oljefondets nettsider onsdag kveld.
E24 har omtalt tallene.
Til sammenligning var fondets verdi ved utgangen av tredje kvartal i fjor oppgitt til 20.440 milliarder, og for ett år siden lå verdien på 19.742 milliarder.
Fondet er tungt investert i teknologi, med Apple som nest største aksje, med 497 milliarder kroner, etterfulgt av Microsoft, med 459 milliarder.
Resten av topp ti-lista ser slik ut:
* Alphabet: 439 milliarder kroner
* Amazon: 308 milliarder kroner
* Taiwan Semiconductor Manufacturing Co: 229 milliarder kroner
* Broadcom: 216 milliarder kroner
* Meta: 196 milliarder kroner
* Tesla: 161 milliarder kroner
* Eli Lilly & Co: 121 milliarder kroner
Microsoft slo forventningene
Microsoft slo forventningene og omsatte for 81,27 milliarder dollar i seneste kvartal.
Gevinsten per aksje endte på 4,14 dollar, høyere enn 3,97 dollar som var det analytikere hadde spådd på forhånd.
KI-tabbe i Aurskog-Høland – barn fikk vannregninger
Det gikk ikke knirkefritt da Aurskog-Høland kommune forsøkte å bruke KI til å rydde opp i rot med vann- og avløpsbetalinger. Kommunalsjefen angrer på forsøket.
– Det er viktig å se seg selv i speilet, se hva vi har gjort feil og hva vi burde gjort annerledes, sa Marianne Grimstad Hansen da hun orienterte kommunens formannskap om saken onsdag, ifølge Indre Akershus Blad.
Hun er kommunalsjef for kultur og samfunnsutvikling i kommunen.
Kommunen avdekket for et år siden en feil i faktureringen av vann- og avløpsgebyrer som rammet 1.000 innbyggere. Feilen viste seg å ha pågått en stund, og siden kommunen kun har mulighet til å kreve tilbakebetaling tre år tilbake i tid, ønsket de å bli ferdig med saken i 2025.
– Vi brukte kunstig intelligens for å spare tid, og tenkte det var godt nok, men vi burde tatt oss en dag eller to ekstra og gått gjennom lista, sa Grimstad Hansen.
Forsøket gikk ikke så bra. Hastverket og bruk av KI førte til at blant annet barn fikk brev om å betale. Reaksjonene lot ikke vente på seg.
– To jobbet gjennom romjula for å ta unna henvendelser. Det var viktig at noen tok telefonen da. Etter nyttår satte vi på flere, og fem ansatte turnerte med å ta imot henvendelser, fortalte kommunalsjefen.
Hun understreket at de ikke vil glatte over det som har skjedd.
– Vi kunne hentet ut adresselista fra leverandøren av det nye systemet. Vi burde hatt flere øyne på brevet som ble sendt ut og kvalitetssikret det. Innbyggertorget og andre burde vært informert tidligere, oppsummerte Grimstad Hansen i møtet.
California-guvernør vil ha Tiktok-granskning etter meldinger om Trump-sensur
USA tok over den amerikanske delen av Tiktok tidligere denne måneden. Californias guvernør ønsker en granskning etter at flere har meldt om uregelmessigheter i anti-Trump-innlegg.
– Det er på tide å etterforske, skrev California-guvernør Gavin Newsom fra Demokratene i sosiale medier tidligere denne uka.
Flere brukere har hevdet at videoer som omhandler Ice-politiet og helgens dødelige skyting i Minneapolis, har blitt sensurert.
– Jeg har satt i gang en undersøkelse av hvorvidt Tiktok bryter delstatens lover ved å sensurere Trump-kritisk inneholdt, skriver Newsom videre.
Jobber med å løse problemet
Jamie Favazza, som er kommunikasjonssjef for TikToks nye USA-virksomhet, sier til NBC News at frykten for sensur er ubegrunnet, og at problemene skyldes brudd med et datasenter. Mange innlegg har fått visningsproblemer på grunn av dette, sier Favazza, som legger til at det jobbes med å få alt tilbake som normalt.
Tiktok i USA uttalte tidligere denne uka at de «fortsetter arbeidet med å løse et omfattende infrastruktur-problem» som har fått mange innlegg til feilaktig å bli fremstilt som de har null visninger.
Krevde amerikansk eierskap
De nye amerikanske Tiktok-investorene består av den amerikanske IT-giganten Oracle og investeringsselskapet MGX i Abu Dhabi, samt Silver Lake, et annet investeringsselskap. De nye investorene eier dermed til sammen over 80 prosent av Tiktoks amerikanske del.
Amerikanske myndigheter har krevd at Tiktoks virksomhet i USA måtte fjernes fra kinesiske hender, av hensyn til USAs nasjonale sikkerhet. Hvis Bytedance ikke hadde gått med på salget, ville Tiktok ha mistet et marked med over 200 millioner brukere i USA.
Alle kommuner kontrolleres om hvordan personopplysninger håndteres
Datatilsynet er bekymret for om norske kommuner er flinke nok til å sikre seg mot at uvedkommende får tilgang til folks personopplysninger.
Det svikter ofte i grunnleggende sikkerhetstiltak, ifølge Kristine Stenbro, seksjonssjef for tilsyn i Datatilsynet.
– Det er for dårlig eller for svak påloggingsmekanisme for en del av systemene. Og da kan konsekvensene bli fryktelig store, sier Stenbro til Altinget.
Nå får alle norske kommuner brev fra tilsynet. Der blir de bedt å kartlegge hvordan de jobber med å sikre personopplysninger.
Ofte er det snakk om manglende eller utilstrekkelig autorisering i løsningene kommunen bruker.
– For en del svært kritiske systemer, for eksempel pasientjournalsystemer og andre systemer som inneholder svært sensitiv informasjon, så må man gjøre løpende vurderinger på om en tradisjonell tofaktorautentisering faktisk er nok, sier seksjonssjefen.
I tillegg vil tilsynet sjekke om kommunene har gode nok rutiner for å lagre og gjenopprette data. Konsekvensene av digitale angrep blir unødvendig store hvis kommunene ikke er godt nok forberedt, påpeker Stenbro.
Brev ble sendt til alle landets kommuner denne uken, og Datatilsynet vil også ha stedlig tilsyn hos utvalgte kommuner, opplyser de i en pressemelding.
– Vi gjør ikke dette bare for å finne feil, men for å kunne gi god, konkret veiledning knyttet til disse sikkerhetstiltakene også i etterkant, sier Stenbro.
Styrket resultat for databrikkegiganten ASML – varsler likevel kutt
Teknologigiganten ASML gikk 9,6 milliarder euro i overskudd etter skatt i fjor, opp fra 7,6 milliarder året før. Selskapet kutter likevel rundt 1700 stillinger.
Nederlandske ASML regnes som en av verdens ledende produsenter av maskiner som lager de mikroskopiske kretsene i databrikker, utstyr til såkalt nanolitografi.
Kuttene er del av intern omorganisering og skal primært gjøres i ledersjiktet, opplyser ledelsen.
– Tilbakemeldingene fra våre kolleger, leverandører og kunder viser at arbeidsmetodene våre i noen tilfeller har blitt mindre smidige, sier administrerende direktør Christophe Fouquet i en uttalelse til de ansatte. Videre skriver han at det er enkelte roller, primært på ledernivå, som muligens vil bli overflødige som følge av prosessen.
Selskapet fikk inn bestillinger for 13,2 milliarder euro i fjerde kvartal, opp fra 5,4 milliarder euro kvartalet i forveien, noe som gledet investorer. Aksjekursen gikk opp rundt 7 prosent etter åpning på børsen i Amsterdam.
ASML satte salgsrekord med 32,7 milliarder euro i fjor, og ny rekord ventes dette året. Selskapet prognoser er på mellom 34 og 39 milliarder euro.
På lang sikt venter ASML at KI-markedet vil dytte det årlige salget opp til mellom 44 og 60 milliarder euro innen 2030.
Unicef sier barn og unge vil ha klare regler for KI-bruk
Basert på ungdommers erfaringer kommer Unicef med tre hovedanbefalinger for bruk av kunstig intelligens i skolearbeid og på fritiden.
– Barn og unge i Norge bruker kunstig intelligens (KI) i skolearbeidet, men mangler opplæring, felles regler og tydelige rammer, slår Unicef Norge fast i en ny rapport. Den er basert på intervjuer med 85 barn og unge om KI-bruk på skolen og i fritiden, i samarbeid med teknologiselskapet Tieto.
Ifølge Unicef Norge savner de unge klare og enhetlige regler og god opplæring på skolen. Dermed er ungdommene usikre på hva som er lov og hva som regnes som fusk. Opplæringen er ofte mangelfull eller fraværende, så de vet ikke hvordan verktøyene bør brukes på en trygg og ansvarlig måte.
– Barn skal ikke overlates til seg selv i møte med kraftige KI-verktøy. Det trengs klare nasjonale retningslinjer, kompetente lærere og lik tilgang for alle, sier generalsekretær Maria Greenberg Bergheim i Unicef Norge i en pressemelding.
Basert på intervjuene kommer Unicef med tre hovedanbefalinger:
* La barn og unge få en reell stemme når retningslinjer for KI skal utformes.
* Sørg for at alle får opplæring i hvordan KI kan brukes trygt og ansvarlig.
* Jobb aktivt for å hindre at noen faller utenfor i det digitale kappløpet.
– Ungdommene forteller at de ønsker at KI skal styrke læring, ikke bli et verktøy for å slippe å tenke selv, sier Bergheim.
Nytt forskningssenter skal gjøre KI mer selvstendig
Forskere ved senteret Norwegian centre on AI-decisions skal bygge modeller der kunstig intelligens kan ta mindre, spesialiserte avgjørelser på egen hånd.
Det siste i rekken av nasjonale KI-sentre ble åpnet av statsrådene Sigrun Aasland og Karianne Tung tirsdag. Norwegian centre on AI-decisions (AID) ledes av NTNU og SINTEF og utvikler kunstig intelligens for beslutninger innen alt fra energi og helse til logistikk og industri.
– Hele poenget er at vi ikke skal bygge én modell som håndterer alt på en gang. Vi skal bygge små modeller som håndterer hver sin bit og kommuniserer med hverandre, sier forskningsleder Signe Riemer-Sørensen i en omtale av senteret hos SINTEF.
Riemer-Sørensen og professor Sebastien Gros ved NTNU skal lede senteret.
Handlekraftig
Dagens mest kjente KI-verktøy er språkmodeller som ChatGPT, Claude, Deepseek, Gemini, Grok, og Meta AI. Disse tar ingen avgjørelser eller får ting til å skje, de bare babler. Ved AID skal det forskes på modeller som kan avgjøre når der er det trygt å sende en pasient hjem fra sykehus eller hvordan man sørger for at strømforsyningen er stabil og strømproduksjon best mulig tilpasset forbruket vårt.
– Nøkkelen er selvstendighet. Noen partnere på senteret vil ha anbefalinger og varsler om at det må tas en beslutning. Andre ønsker full autonomi der algoritmene avgjør, sier Gros.
Gros sier han er overbevist om at KI-senteret vil utgjøre en forskjell for norsk nærings- og samfunnsliv.
Krevende situasjoner
NTNU skriver at «dette KI-senteret skal forske på hvordan KI kan bli bedre til å håndtere risiko og beslutningstaking i krevende situasjoner i et moderne og komplekst samfunn».
Mer enn 50 partnere fra industri og offentlig sektor er med ved AID. I tillegg til forskningen skal AID se på hva som skal til for at folk tar denne nye kunstige intelligensen i bruk.
AID er et av seks nasjonale KI-sentre som i juni i fjor ble tildelt midler. Regjeringen har satt av minst en milliard kroner til de seks sentrene over fem år til forskning på kunstig intelligens.
NTNU og SINTEF er for øvrig begge involvert i fem av seks nasjonale KI-sentre.
Trygg Trafikk: Skjermtasting i bil er farligere enn folk tror
57 prosent svarer i en undersøkelse at det å bruke berøringsskjerm i bilen, ikke svekker oppmerksomheten bak rattet. Det bekymrer Trygg Trafikk.
– Med det samme du begynner å gjøre en oppgave på skjerm overføres blikk og oppmerksomhet bort fra veien og vi begynner å veksle mellom å følge med på trafikken og skjermen i bilen, sier Ann-Helen Hansen fra Trygg Trafikk i en pressemelding.
Sammen med forsikringsselskapet Fremtind har Trygg Trafikk fått gjennomført en landsomfattende, representativ undersøkelse blant over 2000 personer som kjører bil med berøringsskjerm. Undersøkelsen fra Kantar Media viser at nesten seks av ti bruker skjermen mens de kjører og tror det er greit.
Yngre fikler mest
– Hver gang du ser bort, kjører du i blinde, sier Hansen, og minner om at uoppmerksomhet er blant de fremste årsakene til trafikkulykker.
Svarene viser et klart generasjonsskille.
– Flere under 30 år synes for eksempel det er forsvarlig å se vekk fra veien noen sekunder for å bruke berøringsskjermen. Hele 25 prosent av de under 30 år mener det er greit å se vekk fra veien i mer enn 4 sekunder, mens tallet er bare 4 prosent for de over 60, sier Hansen.
Nødt til å bruke skjerm
Skadeforebygger i Fremtind, Therese Hofstad-Nielsen, tror dette er fordi yngre er oppvokst med skjerm og bruker skjermen i de fleste sammenhenger.
Hun påpeker for øvrig at man i en relativt ny bil er avhengig av å bruke berøringsskjermen, noe seks av ti sier de gjør regelmessig mens de kjører.
– Bruk så kort tid som mulig, og hvis du skal utføre handlinger som tar tid, er det faktisk bedre å stoppe bilen en kort stund, lyder rådet.