Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape
Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.
Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.
For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.
Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent
– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Kina er sårbar
I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.
– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.
USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.
Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.
Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.
– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.
– En ryggrad av stål
Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.
– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.
Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.
Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.
Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.
– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.
– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen.Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre 'trigger-happy' enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.
I skvis mellom USA og Kina
Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.
– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.
Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.
Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.
Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.
Stenger smutthull
Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.
Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.
– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.
– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.
Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.
Ute etter Kina?
Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.
– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.
Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.
Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.
– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.
Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.
– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.
Eksperter: Irans jamming av Starlink er uten sidestykke
Den siste tiden har det vært omfattende jamming av satellitt-internettjenesten Starlink, som enkelte opposisjonelle i Iran bruker, ifølge eksperter.
Regimet i Iran har forsøkt å fullstendig sperre internettilgangen i landet etter hvert som protestene i Iran har tiltatt.
Sperringen av internett som leveres via kabler i bakken til PC-er og mobilmaster, hadde mandag pågått i over tre og en halv dag, ifølge nettilgang-overvåker NetBlocks.
Iranske myndigheter har også forsøkt å blokkere tilgangen til det satellittbaserte alternativet Starlink, ifølge flere eksperter nyhetsbyrået AFP har snakket med.
– Aldri sett lignende omfang
Professor Kave Salamatian ved Universitetet i Savoie i Frankrike, som er medforfatter av en rapport om nettilgang i Iran, sier han aldri før har sett så intensive forsøk på jamming som av Starlink i Iran.
Jamming er bevisst forstyrrelse av radiosignaler, ofte ved å sende kraftig støy på samme frekvens for å blokkere kommunikasjon, som GPS eller mobilnett.
Amir Rashidi, direktør for digitale rettigheter ved menneskerettsgruppa Miaan, sier til TechRadar at han aldri i løpet av sine 20 år med forskning på nettilgang har sett lignende omfang av blokkering av internett.
Nyhetsbyrået Reuters har vært i kontakt med flere personer som bruker Starlink. En av dem, i Vest-Iran, sa han kjente til dusinvis av personer som bruker Starlink, og at brukere i grensebyer stort sett ikke er påvirket.
Kritisk verktøy i krig
Starlink har vært et kritisk verktøy i flere konflikter og kriger de siste årene. Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, har satellittsystemet vært mye brukt av ukrainske styrker.
I Myanmar, hvor militærjuntaen gjentatte ganger har kuttet internettet, har opprørsgrupper, hjelpeorganisasjoner og medisinere brukt Starlink til kommunikasjon. I Sudan har Starlink også blitt brukt av begge sider i en årelang borgerkrig på grunn av langvarige strømbrudd.
Starlink er en internettjeneste som Tesla-eieren og milliardær Elon Musk står bak gjennom selskapet SpaceX. Det er enkelt å sette opp og kan tas i bruk uten spesialkompetanse.
Det finnes over 7000 Starlink-satellitter i verdensrommet, og SpaceX har som mål å utplassere hele 42.000 satellitter for at systemet skal kunne gi nettilgang over hele verden.
Kabelkutter får forlate Finland - en av mannskapet er arrestert
Lasteskipet Fitburg, som mistenkes for å ha kappet tre undersjøiske fiberkabler mellom Finland og Estland, får forlate Finland, etter å ha ligget i arrest vest for Helsinki siden nyttårsaften.
Kapteinen på det tyrkisk-eide skipet, er etter det Helsingin Sanomat skriver, russisk. Men det er et annet av besetningsmedlemmene som er arrestert mistenkt for grovt skadeverk, forsøk på grovt skadeverk og grov forstyrrelse av telekommunikasjon.
Dette besetningsmedlemmet skal være fra Aserbajdsjan, men det er ikke opplyst hvilken stilling han har om bord.
Tre medlemmer av besetningen har imidlertid fått reiseforbud, men det er ikke oppgitt om den russiske kapteinen er en av dem.
Ifølge finsk politi består mannskapet på Fitburg av borgere fra Russland, Aserbajdsjan, Georgia og Kasakhstan.
Ukraina ruller ut 5G mens bombene faller
Selv om ukrainske byer rammes a russike drone- og missilangrep daglig, er Ukraina nå i ferd med å rulle ut landets første 5G-mobilnett, skriver den ukrainske nettavisen Economichna Pravda.
De første 20 5G-basestasjonene er satt opp i Lviv, som er den vestligste av Ukrainas byer. Dette pilotnettverket er imidlertid planlagt utvidet til Borodyanka og Kharkiv, som ligger langt nærmere fronten i krigen mot Russland. Disse byene vil få 5G fra februar og utover, og etter hvert skal 5G også rulles ut i andre ukrainske byer skriver avisen.
Nettet vil gi brukerne en overføringshastighet for mobildata på rundt 500 megabit per sekund.
Målet med 5G-utrullingen i så krigsnære områder er ifølge Ukrainas digitaliseringsminister Mikhail Fedorov å sikre at også de som oppholder seg nær frontlinjene har tilgang til internett.
Teleanalytiker: Danmark har sviktet på Grønland
I en analyse av Grønland-kontroversen trekker teleanalytiker John Strand linjer fra behov for gjenvalg i dansk politikk, via Grønlands aktive bruk av kinesiske investeringer som brekkstang for å få danske reaksjoner til hva Trump egentlig ønsker seg.
– Grønlandske ledere er ikke naive. De spiller Kina-kortet bevisst. Beijing brukes gjentatte ganger som brekkstang for å få investeringer og politiske tiltak fra Danmark og USA, skriver Strand, som mener Trump verken vil eller kan kjøpe eller invadere Grønland. Han mener konflikten bygger på danske og andre europeiske politikeres mønster: sterke på å artikulere gode intensjoner, dårlige på å produsere konkrete resultater. Helt konkret påpeker han at Danmark lovte investeringer i sikkerhet på Grønland under Trumps forrige regjeringsperiode, men stoppet arbeidet under Biden.
Strand mener konflikten er viktig for hele verden, og ikke minst for telekom-sektoren. Tele er i økende grad infrastruktur for sikkerhet, integrert i forsvar, informasjonsinnhenting og motstandsdyktighet. (hf)
United-kapteinens X-konto hacket
Bruno Fernandes mistet kontrollen over sin egen X-konto natt til mandag. Manchester United advarer fansen.
Klubben bekrefter at kapteinen er blitt utsatt for hacking. Den ber supportere om ikke å svare på noen av innleggene eller personlige meldinger som tilsynelatende er fra Fernandes.
Hendelsen skjedde etter at United tapte hjemme mot Brighton og røk ut av FA-cupen. Blant tegnene på at Fernandes' konto hadde blitt hacket, var et innlegg der det sto at «han uansett kom til å være en vinner». Det inneholdt også en emoji av en pengesekk.
I et annet innlegg sto det «la oss bli kvitt Ineos». Kjemikaliegiganten er minoritetseier i Manchester United og har ansvaret for den sportslige driften av klubben.
Malaysia og Indonesia forbyr Elon Musks KI-verktøy Grok
Indonesia og Malaysia forbyr Grok og begrunner dette med at Elon Musks KI-verktøy kan brukes til å framstille seksualiserte bilder av kvinner og barn.
Indonesia kunngjorde som første land et forbud mot Grok lørdag, og søndag fulgte nabolandet Malaysia etter. Andre land krever registrering og betaling for bruk av KI-verktøyet.
– Dette tiltaket er et resultat av gjentatt misbruk av Grok til å generere uanstendig, seksuelt eksplisitt, upassende, grovt støtende og ikke-samtykkede manipulerte bilder, heter det i en uttalelse fra malaysiske myndigheter.
EU-kommisjonen varslet nylig gransking av Grok etter klager om at verktøyet ble brukt til å lage og spre overgrepsbilder som framstiller barn.
Musk lanserte i slutten av desember en egen funksjon for å redigere bilder i Grok, som er en integrert del av den sosiale medieplattformen X.
Internett er fortsatt nede i Iran
I Iran har internett nå vært nede i over 60 timer, ifølge organisasjonen Netblocks.
Organisasjonen kom med oppdateringen søndag morgen.
– Sensur-tiltaket utgjør en direkte trussel mot sikkerheten og velferden til iranere på et avgjørende tidspunkt for landets framtid, skriver Netblocks på meldingstjenesten X.
Samtidig som internett er utilgjengelig, melder menneskerettsgrupper om et økende antall mennesker som er drept i forbindelse med demonstrasjonene mot regimet i Iran.
SpaceX får grønt lys til 7500 flere Starlink-satellitter
Amerikanske tilsynsmyndigheter har gitt SpaceX tillatelse til å utplassere ytterligere 7500 satellitter. Det er like mange som selskapet allerede har i bane.
Dermed har kommunikasjonstilsynet FCC gitt SpaceX lov til å ha til sammen 15.000 satellitter i bane rundt jorda.
FCC gir også SpaceX tillatelse til å oppgradere satellittene og la dem bruke fem ulike frekvenser.
SpaceX hadde søkt om å få ha nær 30.000 Starlink-satellitter, men FCCs tillatelse gjelder altså bare 15.000.
Meta satser på atomkraft
Meta har inngått avtaler med tre atomkraftselskaper for å sikre nok strøm til sine datasentre og satsingen på kunstig intelligens (KI).
Meta, som eier Facebook, Instagram og Whatsapp, opplyser at selskapet har inngått samarbeidsavtaler med de tre atomkraftselskapene Oklo, TerraPower og Vistra.
Meta skal samarbeide med TerraPower om bygging av opptil åtte avanserte natrium-atomreaktorer. De to første skal etter planen produsere opptil 690 megawatt strøm innen 2032, med muligheter for ytterligere reaktorer som vil øke kapasiteten til rundt 2,8 gigawatt innen 2035.
I partnerskap med Oklo skal Meta utvikle et nytt og avansert atomanlegg i Pike County i Ohio, og dette skal etter planen produsere opptil 1,2 gigawatt fra rundt 2030.
Meta har også signert en 20-årig avtale om kjøp av 2,1 gigawatt fra Vistras eksisterende atomkraftverk i Ohio og Pennsylvania. De skal også støtte oppgradering av selskapets reaktorer, noe som forventes å øke produksjonen ved disse kraftverkene med ytterligere 433 megawatt.
Hyret ekte musikere til KI-band – nå trekker to av dem seg
Trommeslageren og bassisten i Vestavind, som har fått mye oppmerksomhet for å være «et KI-band», trekker seg. Bandet må også skifte navn, ifølge Bømlo-Nytt.
Hobbymusikeren Ole Morten Simonsen skrev låttekstene og lot kunstig intelligens ta seg av resten. Han måtte hyre inn et band på fem mann til å spille sine strømmepopulære låter da flere festivaler ville booke ham etter «Ligga»-suksessen.
Nå er trommeslager Martin Hystad og bassist Frode Hammersland ute av bildet, melder NRK. Bruddet med bandet ble først omtalt i avisen Sunnhordland.
– Jeg har nok ikke stilt mange nok spørsmål om i hvor stor grad disse sangene var KI-skapte. Men nå er det klart for meg at jeg ikke kan stå inne for denne måten å lage musikk på, sier trommeslager Hystad, som sammen med Hammersland understreker at det ikke er noe ondt blod.
– Vi har full forståelse for avgjørelsene og ønsker alle parter lykke til videre, sier Simonsen om at to i bandet slutter.
Bømlo-Nytt skriver at et band ved navn Vestavind allerede fins og har eksistert i 45 år.
– Vi har registrert navnet vårt hos Patentstyret, så de kan ikke bruke navnet vårt, sier bandmedlem Eivind Hope til avisa.