Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape
Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.
Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.
For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.
Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent
– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Kina er sårbar
I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.
– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.
USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.
Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.
Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.
– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.
– En ryggrad av stål
Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.
– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.
Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.
Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.
Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.
– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.
– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen.Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre 'trigger-happy' enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.
I skvis mellom USA og Kina
Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.
– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.
Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.
Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.
Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.
Stenger smutthull
Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.
Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.
– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.
– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.
Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.
Ute etter Kina?
Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.
– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.
Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.
Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.
– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.
Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.
– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.
Sopra Steria-konsulent anker ikke snikfilming-dom
Mannen som ble dømt til 75 dager i fengsel etter å ha snikfilmet over 100 personer på toalettene til Sopra Steria i 2024 anker ikke dommen. – Han ønsket at det skulle bli ro for alle involverte, sier forsvarer Petter Sogstad Grannes i Staff til Digi. Politiet fant 42 videoer og rundt 400 bilder på mannens digitale enheter. Filmene skal ikke ha blitt delt videre.
Telia med mobilpant hjemmefra
Enklerer å få penger for gamle mobiler, samtidig som man gjør et smart miljøvalg, kaller Telia den nye ordningen for pant på mobiltelefoner.
Med den digitale panteløsningen får kundene tilsendt en ferdig, gjenbrukbar panteeske med returetikett, sender mobilen gratis inn, og når mobilen er mottatt og godkjent får kunden pantebeløpet trukket fra faktura om man kjøper ny telefon. Alternativt får kunden beløpet refundert til betalingskortet man betaler ny telefon med. I butikk kan man alltid pante mobiler og bruke pengene på varer i butikk eller få tilgodelapp.
– Svært mange har gamle mobiler liggende hjemme. Ved å gi folk muligheten til å pante ubrukte mobiler også digitalt gjør vi det enda enklere å rydde i skuffen, få penger for noe som bare ligger og støver og samtidig bidra til mindre elektronisk avfall, sier Jonatan Asplin, fungerende leder for privatmarkedet for mobil i Telia Norge.
– Med Mobilpant går telefonen din inn i en kontrollert verdikjede der den blir testet, slettet og gjort klar for å brukes igjen av noen andre. (hf)
Gjenvalg til styret i Telenor
Bedriftsforsamlingen i Telenor ASA har i sitt møte 19. mai 2026 vedtatt å gjenvelge Pieter Knook og Grethe Bergly som styremedlemmer i Telenor ASA. Dette er gjeldende fra 19. mai 2026. Medlemmene ble valgt i henhold til valgkomiteens innstilling, ifølge en børsmelding.
I tillegg har bedriftsforsamlingen gjenvalgt Gyrid Skalleberg Ingerø som nestleder i styret i Telenor ASA frem til utløpet av hennes nåværende periode.
Styret i Telenor ASA skal i henhold til selskapets vedtekter bestå av minst fem og maksimum tretten medlemmer. Styret består etter bedriftsforsamlingens valg av ti medlemmer, inkludert de tre ansattvalgte medlemmene, som følger:
• Jens Petter Olsen (styreleder)
• Gyrid Skalleberg Ingerø (nestleder)
• Ottar Ertzeid
• Marianne Dahl
• Mats Granryd
• Pieter Knook
• Grethe Bergly
• Sune Jakobsson (ansatt valgt)
• Irene Vold (ansatt valgt)
• Roger Rønning (ansatt valgt)
(hf)
Sterk Snapchat-økning på 17. mai
På nasjonaldagen øker bruken av Snapchat og bildemeldinger, mens TikTok faller, viser trafikkdata fra 17. mai i Telenors mobilnett. Denne dagen er nordmenn mer opptatt av å dele bilder og korte videoer enn å konsumere innhold på TikTok, skriver Telenor i en pressemelding.
Snapchat-trafikken var på nasjonaldagen 92 prosent høyere sammenlignet med søndag 10. mai. Toppen ble nådd rundt kl. 13.00, da trafikken lå 121 prosent over nivået fra uken før. Allerede fra kl. 07.00 var aktiviteten betydelig høyere enn en vanlig søndag.
– 17. mai handler om å dele øyeblikk der og da, noe Snapchat-toppen midt på dagen er et tydelig eksempel på. Dette er en dag hvor mange velger å være mer til stede med familie og venner, fremfor å sitte og konsumere innhold, slik vi ellers ofte gjør, sier Rikke Klonteig Nielsen, leder for Mobil i privatmarkedet i Telenor Norge.
TikTok-trafikken var 17. mai om lag 15 prosent lavere enn søndagen før, og lå også under nivået for en vanlig hverdag. For Facebook og Instagram er endringene mindre. Begge plattformene hadde noe lavere trafikk enn normalt på formiddagen, men tok dette igjen utover ettermiddagen og kvelden. Trafikktoppen var henholdsvis 12 og 8 prosent høyere enn uken før. (hf)
Elon Musk tapte søksmål mot OpenAI – varsler anke
OpenAI vant fram i rettstvisten mot milliardær Elon Musk. En jury i Oakland i California kom fram til at Musk leverte søksmålet sitt for sent.
Musk mener han ble forrådt da OpenAI gikk i en mer kommersiell retning og har saksøkt OpenAI, toppsjef Sam Altman og medgrunnlegger Greg Brockman.
Juryen var enstemmig og brukte mindre enn to timer på å komme til en avgjørelse.
Musk varsler på X at han kommer til å anke saken og sier at å skape en presedens for «stjeling fra veldedige organisasjoner» er utrolig destruktivt.
Søksmålet er blitt sett på som avgjørende for OpenAIs fremtid. Avgjørelsen mandag kommer etter elleve dager med vitnemål der både Musks og Altmans troverdighet har kommet under gjentatte angrep.
Opprettet konkurrent
Opprinnelig ble OpenAI grunnlagt som en ideell organisasjon i 2015 med formål om å utvikle kunstig intelligens på en trygg måte som kom hele menneskeheten til gode. I løpet av de første årene bidro Musk med 38 millioner dollar til prosjektet.
OpenAI har avvist Musks anklager og hevdet milliardæren var drevet av misunnelse, et stort ego og et ønske om å stikke kjepper i hjulene for en konkurrent.
I 2023 opprettet Musk sitt eget KI-selskap, xAI – som blant annet står bak samtaleroboten Grok.
KI-selskapet er nå en del av Musks romfarts- og rakettselskap SpaceX.
Milliardbeløp
Opprinnelig krevde Musk over 100 milliarder dollar – tilsvarende over 930 milliarder kroner – i erstatning fra OpenAI. Men flere rettslige avgjørelser i forkant av selve rettssaken gikk ikke i hans favør.
I dag omfatter OpenAI et kommersielt selskap, som er underlagt en ideell stiftelse. Foretaket er verdsatt til en sum som tilsvarer nesten åtte tusen milliarder kroner.
Musk er på sin side ansett som verdens rikeste person. Han leder blant annet Tesla og romfartsselskapet SpaceX, og en periode i fjor hadde han en sentral rolle i administrasjonen til USAs president Donald Trump.
Norge og India inngår avtale om digital utvikling
Samtidig som Indias statsminister Narendra Modi er i Oslo, inngår Norge og India et partnerskap for digitalt utviklingsarbeid.
Det opplyser Utenriksdepartementet samme dag som Modi ankom Norge.
– Gjennom denne avtalen skal Norge og India samarbeide om å utvikle og dele åpne digitale løsninger som også andre land kan ta i bruk. Åpne, skalerbare løsninger basert på åpen kildekode kan gjenbrukes på tvers av land og bidra til lavere kostnader og raskere utvikling, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) i en uttalelse.
Intensjonsavtalen dreier seg om tettere samarbeid med India for å utvikle digitale fellesgoder og digital offentlig infrastruktur.
Som et eksempel på digitalt utviklingsarbeid nevner departementet den digitale plattformen Mosip, som har bidratt til at over 130 millioner mennesker globalt har fått tilgang til digitale ID.
Konkurransetilsynet trenger mer tid på Telenor-oppkjøp
Konkurransetilsynet hadde frist til i dag med å vurdere om de avhjelpende tiltakene Telenor sendte dem 27. april var nok til at de kunne godta Telenors oppkjøp av Global Connects privatkundefiber i Norge.
Tilsynet har imidlertid satt en ny frist for svaret, og Telenor må vente til 8. juni på tilsynets avgjørelse.
Telenor og Global Connect meldte i fjor at de var blitt enige om at Telenor skulle kjøpe privatkundedelen av Global Connects fibervirksomhet i Norge, men Konkurransetilsynet varslet 27. mars i år at de vurderte å forby oppkjøpet fordi de frykter at oppkjøpet ville føre til svakere konkurranse og dermed dyrligere og dårligere bredbåndstjenester for mange forbrukere.
Oppkjøpet innebærer at Telenor skal overta Global Connects fiberinfrastruktur og rundt 140.000 kunder, for seks milliarder kroner.
Lørenskog-ansatte har fått e-posten tilbake
Ansatte i Lørenskog kommune har nå fått tilgang til Microsoft 365 igjen etter det omfattende dataangrepet. Dette betyr at både e-post og samhandlingsverktøyet Teams fungerer som normalt for de 4000 ansatte. Tilgangen ble gjenopprettet torsdag.
Prioriterer liv og helse
Selv om de ansatte kan kommunisere digitalt, er mange fagsystemer fremdeles nede. Kommunen opplyser at IT-avdelingen jobber intensivt med gjenoppretting, men at enkelte systemer vil være utilgjengelige i flere uker. Kriseledelsen møtes daglig for å vurdere situasjonen.
– Hensynet til innbyggernes liv, helse og velferd veier tyngst, skriver kommunen i en pressemelding.
Uvisshet rundt eksamen
Det er ventet at kommunen i løpet av fredag vil avklare om neste ukes skoleeksamener kan gjennomføres som planlagt. Datainnbruddet ble oppdaget for to uker siden, og IT-eksperter har siden jobbet i skiftordninger for å sikre kommunens digitale infrastruktur.
Telenor rev viktig peileanlegg ved en feil – koster staten 33 millioner
Telenor rev i 2023 et HF-peileanlegg på Skjæveland i Sandnes etter en misforståelse. I revidert nasjonalbudsjett er det satt av 33 millioner til gjenoppbygging.
Da Telenor skulle rydde installasjoner i februar 2023, spurte de Kystradioen om de brukte det høyfrekvente peileanlegget. Svaret var nei, og Telenor rev det, skriver Aftenbladet.
Anlegget ble imidlertid brukt av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), og var viktig for å oppfylle statens nasjonale og internasjonale forpliktelser knyttet til frekvenskontroll.
– Det var et viktig anlegg før det ble revet, og er sentralt i arbeidet vi nå gjør, sier Espen Slette, avdelingsdirektør for spektrumsavdelingen i Nkom til avisen.
Anlegget hadde vært operativt fra 2013 til 2023. Plasseringen på Skjæveland var spesielt viktig siden anlegget vendte ut mot åpent hav og kunne overvåke signaler fra maritim trafikk.
I desember 2025 inngikk Telenor en forliksavtale med Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Telenor betalte 10 millioner kroner i erstatning, og staten ble grunneier og får sette opp et nytt peileanlegg på samme sted.
– Det viste seg å være uenighet om eier- og bruksrettigheter til HF-peileanlegget, og det er noe vi beklager, sier informasjonssjef
David Fidjeland i Telenor.
Fagbevegelse vokser fram i Meta – demonstrerer mot datamussporing
Ansatte ved flere kontorer i USA demonstrerte tirsdag mot Facebook-eier Metas innføring av sporingsprogramvare på datamusene til de ansatte.
Nyhetsbyrået Reuters har sett bilder av flygeblader på møterom, vareautomater og på toalettene på en rekke kontorer. «Vil du ikke jobbe på ansattdatautvinningsfabrikken?» heter det.
I tillegg peker de på amerikansk arbeidslov, og skriver «arbeidere har juridisk beskyttelse når de velger å organisere seg for å bedre arbeidsforholdene.»
Flygebladene deles ut en knapp uke før Meta etter planen skal si opp 10 prosent av arbeidsstyrken, og er det mest synlige tegnet til dags dato av at noen ansatte i sosiale medier-giganten er i ferd med å organisere seg.
Trener sin egen erstatter
Oppsigelsene henger sammen med planene om å øke bruken av kunstig intelligens framfor menneskelige arbeidere. De ansatte mener at sporingsprogramvaren som er installert på datamusene på kontorene deres også bidrar til det samme, og i praksis gjør at de skal bidra til å designe botene som skal erstatte dem.
– Om vi skal bygge KI-modeller for å hjelpe folk med å utføre hverdagsoppgaver med datamaskiner, trenger modellene ekte eksempler på hvordan folk faktisk bruker dem – slik som musebevegelser, knappeklikking, og navigering av nedtrekksmenyer, skrev selskapet i en uttalelse nylig.
Organisering i Storbritannia
I Storbritannia har en gruppe Meta-ansatte begynt å jobbe for å organisere seg med fagforeningen UTAW.
– Metas ansatte betaler prisen for ledelsens skjødesløse og dyre satsinger. Mens toppene jager etter spekulativ KI-strategi, møtes de ansatte av ødeleggende nedbemanninger, drakonisk overvåking, og den grusomme virkeligheten der de må trene ineffektive systemer som skal erstatte dem, sier UTAWs Eleanor Payne.
Meta driver sosiale medier som Facebook, Instagram og Whatsapp.