Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape
Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.
Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.
For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.
Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent
– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Kina er sårbar
I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.
– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.
USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.
Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.
Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.
– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.
– En ryggrad av stål
Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.
– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.
Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.
Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.
Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.
– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.
– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen.Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre 'trigger-happy' enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.
I skvis mellom USA og Kina
Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.
– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.
Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.
Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.
Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.
Stenger smutthull
Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.
Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.
– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.
– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.
Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.
Ute etter Kina?
Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.
– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.
Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.
Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.
– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.
Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.
– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.
1,2 milliarder kroner til forskningsutstyr
18 nasjonale forskningsprosjekter får 1,24 milliarder kroner til å fornye og oppgradere utstyr, databaser og laboratorier.
Forskningsrådet fikk 97 søknader og har tildelt penger til 18 av dem. Alle står på rådets veikart over forskningsinfrastruktur, opplyser regjeringen i en pressemelding.
– God forskningsinfrastruktur er avgjørende for å produsere kunnskapen samfunnet trenger fremover, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet.
Hun mener utstyret er en forutsetning for å bygge både forskningsmiljøer og et innovativt næringsliv. Det støtter den ferske statsråden på området.
– Investering i avansert vitenskapelig utstyr og store forsknings- og testfasiliteter gir forskere og bedrifter mulighet til å utvikle nye løsninger, styrke konkurransekraften og skape arbeidsplasser, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap).
IT, helse og klima
Det er et stort spenn i temaet for prosjektene som får støtte. Til sammen har de søkt om 1,31 milliarder kroner. Noen prosjekter får altså ikke akkurat det de har søkt om.
Flere av prosjektene har søkt om i underkant av 60 millioner kroner, mens tre har søkt om over 100 millioner kroner.
Regjeringen trekker særlig fram IKT, helse og klima som områdene som nå får et løft.
Norsk veikart for forskningsinfrastruktur utarbeides av Forskningsrådet i samarbeid med miljøene. Noe av formålet er å synliggjøre behovet for utstyr og infrastruktur til forskere.
Prosjektene
Det største prosjektet har søkt om 198 millioner kroner til superrene rom og avansert utstyr for mikro- og nanoteknologi. Det er viktig for arbeid på blant annet sensorer, helse og kvanteteknologi. NTNU, Universitetet i Oslo, Sintef og Universitetet i Sørøst-Norge har søkt om prosjektet sammen.
En rekke universiteter har søkt om 143 millioner kroner til infrastruktur for livsvitenskapelige data, med mål om å gjøre biologisk og medisinsk forskningsdata lettere tilgjengelig. Dataene skal også bli bedre egnet for kunstig intelligens og avanserte analyser.
For å observere hvordan klimaendringene påvirker vannets kretsløp i Arktis har en rekke forskningsinstitutter gått sammen for å søke om 75 millioner kroner til observasjonssystemer på Svalbard.
Amerikanske diplomater har fått ordre om å si SI
Si superintelligens, ikke kunstig intelligens. Det er ordren som USAs utenriksdepartement har gitt til sine diplomater når de skal snakke om KI.
Ordren er et resultat av at president Donald Trump denne uken i en tale i FNs generalforsamling kunngjorde at KI skal få nytt navn på engelsk i USA.
Navnet endres fra tidligere «artificial intelligence» (AI), altså kunstig intelligens (KI) på norsk, til «super intelligence» (SI) eller superintelligens på norsk, fortalte han.
– Bruken av ordet kunstig gjør intelligens falsk, det får det til å høres falskt ut, men det er ikke falskt. Faktisk er det utrolig, sa Trump.
– Heretter, i alle offisielle amerikanske dokumenter, og forhåpentlig også i resten av verden, vil det mer passende begrepet «super» bli brukt istedenfor kunstig. Så det er superintelligens, sa Trump.
– Etter presidentens tale i generalforsamlingen ber vi om at alle henvisninger om «kunstig intelligens» endres til «superintelligens» i våre dokumenter og uttalelser. Vi skal bruke «SI» i alle bemerkninger, uttalelser og pressemateriell fra nå av, står det i en e-post fra departementets diplomatiledelse.
I et møte om KI i FNs sikkerhetsråd onsdag brukte de amerikanske representantene begrepet SI.
Meta lanserer KI-briller uten kamera
Meta har vist frem nye KI-briller uten kamera. Selskapet lanserer også andre duppeditter.
Meta-sjef Mark Zuckerberg kunngjorde den nye brillekolleksjonen på selskapets årlige konferanse Connect onsdag.
– Nesten 2 milliarder mennesker verden rundt bruker briller. Vi tror at flesteparten av dem i årene som kommer vil oppgradere til KI-briller, sa Zuckerberg.
Brillene han viste frem er i likhet med de eksisterende KI-brillene med kamera, fra Ray-Ban. Men de nye blir altså uten kamera. De beholder imidlertid lydfunksjon og lanseres i midten av oktober.
Zuckerberg viste også frem en liten håndholdt enhet kalt Meta Charm, som bruker Metas nye KI-assistent Muse. Denne lille dingsen har en skjerm på rundt 2 tommer og har 5G-nettverksforbindelse. Den kommer i salg til jul.
– Vi pakket hele Muse-opplevelsen, inkludert stemmebruk og avatarer i nåtid, i noe som er så lite at det passer på et nøkkelknippe og som man alltid kan snakke med, sa Zuckerberg.
Et tredje produkt han viste frem var nye VR-briller, som blir lansert våren 2027.
Nyheten om at Meta lanserer KI-briller uten kamera kommer etter at kritikere har kalt de eksisterende brillene med kamera «pervo-briller». Men kamerautstyrte KI-briller blir fortsatt en del av porteføljen.
Smartbriller med kamera lar brukeren ta bilder, filme videoer, lytte til musikk, foreta telefonsamtaler, oversette tekst og samhandle med en KI-assistent.
Dette skjer i dag
Dette er noen av de av de ventede hendelsene i dag, torsdag 24. september 2026.
Uendret rente? I dag får vi svaret
De fleste makroøkonomer venter at Norges Bank i dag kommer til å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent. Prisveksten har dempet seg noe, men inflasjonen er fremdeles over målet på 2 prosent, samtidig som lønnsvekst og internasjonale renter holder igjen. Også i Sverige kommer sentralbanken med sin rentebeslutning.
Herrelandslaget i aksjon på Ullevaal
I kveld tar herrelandslaget i fotball imot danskene på Ullevaal stadion i Oslo. Det er første landskamp etter VM-suksessen i sommer, og første kamp i Nations League. Norge er uten seier i en tellende kamp mot Danmark gjennom hele historien. Det er spilt 16 kamper mellom landene i EM-, VM- og OL-kvalifisering. De sju siste kampene har endt uavgjort eller med dansk seier.
Togstreiken fortsetter – 168 togavganger innstilt
I forbindelse med streiken blant lokførere er det fanemarkering på Jernbanetorget i Oslo klokken 11. Norsk Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivførerforbund og Handel og Kontor deltar. Samtidig er det varslet 168 innstilte avganger i dag. Partene har gjort det klart at det ikke er kontakt og at det ikke er en løsning i sikte.
Sesongavslutning for kongeskipet
Etter kong Haralds bortgang er det nå kong Haakon som skal stå for den tradisjonsrike debarkeringen av kongeskipet Norge, noe som markerer slutten på sesongen. Dette skjer i dag, og dronning Sonja er også til stede. Kongen mottar i dag også ambassadører fra Island, Italia, Danmark og Litauen i audiens.
Kinas president i Washington
Kinas president Xi Jinping er i Washington på et tre dager langt statsbesøk på invitasjon fra Donald Trump. Xi ble tatt imot av Trump i natt norsk tid. I dag starter det offisielle programmet. Samtalene vil trolig dreie seg om både kunstig intelligens, handelskonflikter og Iran-krigen. Det er Xis første besøk til USA siden han møtte daværende president Joe Biden i California i 2023. I mai besøkte Trump Beijing, og her benyttet han anledningen til å invitere Xi på et statsbesøk.
Netanyahu taler i FN
FNs generalforsamling og høynivåuke fortsetter i dag. Israels statsminister Benjamin Netanyahu holder sitt innlegg under hoveddebatten. Også palestinernes president Mahmoud Abbas skal tale. Han er imidlertid nektet visum for andre år på rad og holder derfor sitt innlegg digitalt. Netanyahu holder sitt innlegg etter klokken 15 norsk tid, mens Abbas taler først etter klokken 21.
Reuters: Datainnbrudd hos FBI – sensitive etterretningsdetaljer lekket
Hackergruppa Shinyhunters skal ha brutt seg inn i systemene til det amerikanske føderale politiet FBI og sikret seg detaljerte opplysninger om etatens etterretningsarbeid.
Et av dokumentene det er snakk om er et 5000 linjer langt regneark med detaljer om en rekke ansattes oppgaver, mye av det sensitivt, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Det gjelder blant annet folk som arbeider mot kinesisk og russisk etterretning, narkotikakarteller og terrorisme. Det står alt fra navn og adresser til telefonnumre, fødselsdatoer, personnummer og nødkontakter for det som skal være tusenvis av ansatte.
Hackerne selv mener å ha fått tak i opptil to til tre terabyte data, og at regnearket utgjør kun en brøkdel av dette.
I en uttalelse sier FBI at de er «kjent med en datakriminell gruppe som hevder at de har kompromittert portalen FBIjobs.gov, og fått tak i persondata om FBI-ansatte.» Videre sier etaten at årsaken er uklar, men etterforskes.
Shinyhunters sier at de skal holde materialet som gissel til FBI trekker tilbake en tidligere usmigrende uttalelse om gruppa.
Trøbbel for reiseplanleggere landet rundt
Entur, Vy, Ruter og en rekke apper og nettsider for reiseplanlegging landet rundt var utilgjengelige i nesten en time onsdag morgen.
Problemene startet like før klokka 6 onsdag morgen, opplyser Vy til NRK.
Rundt en time senere virket reiseplanleggerne igjen. Vy bekrefter overfor NTB at reiseplanleggeren deres fungerer igjen, men advarer om at det kan være problemer med billettkjøp i appen. Det er imidlertid mulig å kjøpe billett på togene.
– De som har greie på dette, jobber med å få det løst, sier pressevakt i Vy, Åge-Christoffer Lundeby.
Dersom reiseplanleggerne skal gå ned igjen, er det ingen annen måte å følge med på avganger, ifølge Lundeby.
– Nei, det er det dessverre ikke. Det er av største viktighet at det er åpent.
Det er ikke kjent hva som forårsaket problemene. Det statseide selskapet Entur har utviklet reiseplanleggere for kollektivtransporten rundt om i landet.
Da NTB like etter klokka 6.30 prøvde å planlegge reiser hos nasjonale Entur , AtB i Trøndelag, Skyss i Vestland, Fram i Møre og Romsdal og Kolumbus i Rogaland, fungerte de ikke. Heller ikke togselskapet GoAheads planlegger virket.
Problemene oppsto samtidig som mange togavganger er innstilt som følge av den pågående lokførerstreiken. 169 avganger er innstilt onsdag som følge av arbeidskonflikten.
Etter det Digi erfarer, henter reiseplanleggerne som ble rammet, sine reisedata fra et system i Banenor, og det er her feilen skal ha oppstått.
Støre diskuterte KI med New Yorks ordfører
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og New York-ordfører Zohran Mamdani deler en interesse for å begrense bruken av kunstig intelligens i skolen, og diskuterte dette tirsdag.
– Vi er veldig begeistret for å møtes i dag og diskutere politikken vi har rundt kunstig intelligens, og hvordan vi kan sikre at barn får alle verktøyene og all kontakten med lærere de trenger, sier Mamdani til VG.
I likhet med Norge har New York innført begrensninger på bruk av KI i skolen. Støre og Mamdani diskuterte saken med småskoleelever på Beekman Hill International-skolen et drøyt steinkast fra FN-bygningen i New York.
– Han er en veldig interessant politiker, og mye ute blant folk her i byen. Han tar hverdagen på alvor, sier Støre.
Statsministeren er i byen for å delta på FNs høynivåuke. Med seg i bagasjen hadde han også en signert Martin Ødegaard-drakt til Arsenal-supporteren Mamdani.
Trump bytter offisielt navn på KI i USA til «superintelligens»
USAs president Donald Trump kunngjorde fra FNs talerstol at KI skal få nytt navn på amerikansk.
Navnet endres fra tidligere «artificial intelligence», altså kunstig intelligens på norsk, til «super intelligence» eller superintelligens på norsk.
– Heretter, i alle offisielle amerikanske dokumenter, og forhåpentlig også i resten av verden, vil det mer passende bgrepet «super» bli brukt istedenfor kunstig. Så det er superintelligens, sa Trump.
Trump brukte også tid fra talerstolen på å kalle alle advarsler rundt KI, bønner om regulering og frykt for at utviklingen skal gå for raskt, er tullball.
– Jeg kommer ikke til å hemme veksten til noe som kommer til å bli større enn den industrielle revolusjonen, sa Trump.
Ny måling: 11 prosent av amerikanerne er positive til KI
73 prosent av amerikanerne er bekymret for om KI-selskapene har gjort nok for å hindre at teknologien gjør alvorlig skade på samfunnet, ifølge en ny meningsmåling.
I målingen fra Reuters / Ipsos svarer bare 11 prosent at de mener kunstig intelligens (KI) er «en positiv ting». Mange er usikre eller har latt være å svare på dette spørsmålet.
39 prosent svarer at KI har en negativ effekt på samfunnet – en økning fra 36 prosent da det samme spørsmålet ble stilt i forrige måned.
Et spørsmål som har vært mye diskutert i USA den siste tiden, er om KI-utviklingen bør bremses. I meningsmålingen svarer 55 prosent at brems hadde vært bra, mens 13 prosent er uenig.
Et flertall i målingen mener amerikanske myndigheter bør spille en sentral rolle i å få på plass sikkerhetsstandarder for kunstig intelligens.
23 prosent svarer at det viktigste er at USA beholder den globale «førsteplassen» i KI-utviklingen, mens 73 prosent mener det er viktigere at utviklingen skjer på en trygg og ansvarlig måte.
FN-sjefen sammenligner KI-dialog med atomvåpendialog
FN-sjef Antonio Guterres kom med en rekke advarsler i sin åpningstale under FNs generalforsamling.
Blant annet fikk de store oljeselskapene, som han omtaler som «big oil», gjennomgå.
– Vi vet at fossilbrensel-interessene ikke vil tre til side av seg selv. I tiår har oljegigantene behandlet atmosfæren som et åpent kloakksystem, og tjent på konsekvensene, sa Guterres.
I talen advarte han også mot en farlig rask KI-utvikling. Særlig er han kritisk til bruken av barn som prøvekaniner for teknologigiganter. For å få kontroll oppfordrer han Kina og USA til dialog, og viser til dialogen om atomvåpen mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen.
– Stater med de største KI-kapasitetene har det største ansvaret overfor menneskeheten, sa Guterres.
Han mener også at verden «ugjenkallelig» beveger seg i retning en mer multipolar verdensorden.
– Supermaktene må innse at deres makt ikke er så super, sa han, og la til at militærmakt alene ikke kan sikre fred.
Guterres kom også med kritikk av utvidelse av Israels bosetninger på Vestbredden, som han mener skaper fare for etnisk rensing.