Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape
Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.
Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.
For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.
Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent
– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Kina er sårbar
I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.
– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.
USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.
Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.
Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.
– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.
– En ryggrad av stål
Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.
– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.
Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.
Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.
Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.
– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.
– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen.Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre 'trigger-happy' enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.
I skvis mellom USA og Kina
Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.
– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.
Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.
Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.
Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.
Stenger smutthull
Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.
Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.
– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.
– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.
Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.
Ute etter Kina?
Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.
– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.
Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.
Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.
– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.
Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.
– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.
Milliardbot til Google etter norsk avsløring
Søkemotorkjempen Google er ilagt en bot på 403 millioner euro for behandlingen av lokaliseringsdata. Boten kommer etter en norsk rapport i 2018.
Beløpet tilsvarer godt over 4 milliarder norske kroner.
– Denne saken dreier seg om tidligere innstillinger som for lengst er blitt oppdatert. Siden 2019 har vi gjort store endringer og laget enkle verktøy som gir folk god kontroll over egne posisjonsdata, skriver kommunikasjonssjef Sondre Ronander i Google Norge i en e-post til NTB.
Ifølge NRK er boten den fjerde største GDPR-boten noensinne.
Saken er behandlet av det irske datatilsynet fordi Google har sitt europeiske hovedkontor i landet. Avgjørelsen kan ankes videre i det irske rettssystemet.
Forbrukerdirektør: En merkedag
– Dette er en merkedag i arbeidet med å sikre våre rettigheter på nett. Vi skal vite hva vi takker ja til uten å bli lurt og manipulert til å ta valg vi ellers aldri ville tatt, sier forbrukerdirektør Mette Fossum.
Det norske Forbrukerrådet slo i 2018 fast hvordan mobilbrukere med Googles operativsystem Android etter deres syn ble manipulert til kontinuerlig sporing gjennom «utspekulert design, misvisende informasjon og gjentakende masing».
Sammen med sju andre europeiske forbrukerorganisasjoner anklaget Forbrukerrådet Google for brudd på personvernlovgivningen. Det er i denne saken det irske datatilsynet åtte år senere har konkludert.
– Denne avgjørelsen sender også et viktig signal. Det er ikke er fritt frem å samle inn og bruke informasjon om oss etter eget forgodtbefinnende, sier Mette Fossum.
Kritisk til lang saksbehandlingstid
Direktøren er samtidig kritisk til den lange saksbehandlingstiden.
– Skal vi sikre at forbrukernes rettigheter blir ivaretatt og skape rettferdig konkurranse på nett, er det en forutsetning at regelverket vi har blir håndhevet raskt og avskrekkende, sier Fossum.
– Dessverre har det irske datatilsynet blitt en flaskehals for effektiv håndheving av personvernregelverket i Europa. Så godt som alle de store teknologiselskapene er etablert der, som gjør at klager på vegne av alle europeiske forbrukere ender i et saktegående behandlingssystem i Dublin, legger hun til.
Google-KI hacket tre selskaper i test
Googles kunstig intelligens-modell Gemini har på egen hånd hacket seg inn i tre selskaper under en test av cybersikkerhet, forteller selskapet. Gemini fant offentlig informasjon på nettet og gjettet passord for å få tilgang til nettsteder som KI-en trodde var del av testen, skriver BBC News.
Testen skjedde i mai og de hackede selskapene er informert om hendelsen. Det uavhengige selskapet Irregular sto bak testen.
Googles direktør for sikkerhet, Heather Adkins, sier til BBC at hendelsen understreker viktigheten av å trene kraftige KI-modeller opp til å handle ansvarlig. (hf)
Bessent foreslår KI-varslingsordning mellom USA og Kina
USA foreslår en ny varslingsordning med Kina om KI-hendelser som kan få betydning for nasjonal sikkerhet.
Forslaget ble fremlagt under samtaler mellom USAs finansminister Scott Bessent og Kinas visestatsminister He Lifeng i New York søndag. Bessent sa at USA ønsker en ny KI-dialog med Kina, med større åpenhet om felles mål og trusler.
– Det er svært viktig med mer åpenhet mellom verdens største og nest største KI-makt, sa Bessent.
Kinesiske statlige medier skrev mandag at partene hadde «åpne, grundige og konstruktive samtaler» om viktige økonomiske og handelspolitiske spørsmål, blant annet kunstig intelligens.
Samtalene skal legge grunnlaget for mulige avtaler før president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping møtes i Washington senere denne uken.
Partene diskuterte også mulige tollkutt på ikke-strategiske varer. USAs handelsrepresentant Jamieson Greer nevnte blant annet forbruksvarer, energi, landbruksvarer og medisinsk utstyr som mulige områder.
USA og Kina forsøker samtidig å unngå en ny opptrapping av handelskonflikten. Den nåværende handelsvåpenhvilen utløper 10. november.
NRK avpubliserer dokumentar av frykt for at KI kan avsløre kilder
NRK og danske DR har fjernet dokumentarer fra nettsidene sine av frykt for at KI-verktøy kan avsløre identiteten til anonyme kilder.
Blant programmene som er tatt ned, er «Skyggekrigen», en nordisk dokumentarserie om russisk etterretning, skriver Klassekampen.
– Kildevernet er hellig for oss. Det veier tyngre enn tilgjengeligheten. Derfor avpubliserte vi «Skyggekrigen» midlertidig da vi fikk informasjon fra DR i sommer, sier redaksjonssjef Frode Frøyland i NRK Brennpunkt til avisen.
KI-professor Morten Goodwin ved Universitetet i Agder sier at svak anonymisering kan gjøre det mulig å identifisere kilder.
– Det finnes tilfeller hvor anonymiseringen er ganske dårlig, hvor man bare har gjort bildet litt blurry og forvrengt stemmen litt. Da går det helt fint å finne tilbake til kilden, sier han.
Ved grundig anonymisering kan ikke KI gjenskape kildens virkelige ansikt eller stemme, men teknologien kan snevre inn hvem personen sannsynligvis er dersom utvalget av mulige kilder er begrenset.
Goodwin mener norske medier stort sett har en god kultur for anonymisering, men sier at de kan føle seg «litt trygge, men ikke kjempetrygge».
(©NTB)
Russland melder om store dataangrep mot valginfrastruktur
Russlands valgsjef Ella Pamfilova sier at russisk valginfrastruktur har vært målet for store dataangrep de siste dagene.
Ifølge Pamfilova er det snakk om over 1000 tilfeller av tjenestenektangrep, eller DDoS-angrep.
– I løpet av den siste perioden er det registrert mer enn 1000 bølger med DDoS-angrep mot infrastruktur i Russland som er direkte involvert i valgprosessen, uttalte valgsjefen søndag, ifølge russiske nyhetsbyråer.
DDoS-angrep er en type dataangrep som overbelaster en nettside eller server med mange falske forespørsler.
Tek-topper deltar på møte med Xi i Det hvite hus
Flere ledere i store amerikanske teknologibedrifter skal delta på en statsbankett med Kinas president Xi Jinping i Det hvite hus neste uke, melder AFP.
– Det vil bli et svært populært og ettertraktet arrangement, uttalte en ikke navngitt amerikansk tjenesteperson til nyhetsbyrået AFP fredag.
Ifølge denne tjenestepersonen består gjestelisten av Nvidia-sjef Jensen Huang, OpenAIs Sam Altman, Amazons Jeff Bezos, SpaceX og Tesla-sjef Elon Musk, Apples forretningsleder Tim Cook og Googles administrerende direktør Sundar Pichai.
AFP oppgir ikke hvilken dato dette møtet skal ta sted.
CNN: Uriktig KI-rapport hevdet kinesisk skip transporterte deler til atomvåpen
En etterretningsrapport fikk alarmen til å gå i det amerikanske forsvaret: Den hevdet at et kinesisk skip i Midtøsten fraktet komponenter til atomvåpen.
Rapporten skal ha dukket opp da USAs angrep mot Iran var i full gang i vår. Den førte til at det amerikanske militæret begynte å legge planer for å stanse fartøyet, opplyser fire kilder som er kjent med saken, til CNN.
To av kildene opplyser at bevæpnede amerikanske soldater forberedte seg på å borde skipet. Kampfly ble sendt på vingene, ifølge én av disse kildene og en annen kilde med kjennskap til hendelsen.
Like før den planlagte operasjonen ble gjennomført, dobbeltsjekket imidlertid tjenestemenn rapporten. Den var utarbeidet av en analytiker ved en spesialoperasjonskommando.
De oppdaget da at den var laget ved hjelp av KI, og at chatboten analytikeren hadde brukt, feilaktig hadde identifisert lasten skipet fraktet. CNN skriver at de ikke har fått klarlagt hva lasten faktisk besto av.
Ifølge en av kildene var rapporten «helt uriktig». CNN siterer kilden på at rapporten «nesten startet en krig», med henvisning til at en amerikansk operasjon mot et kinesisk skip kunne skapt risiko for en væpnet konflikt mellom landene.
Både i det amerikanske forsvaret og etterretningsvesenet jobbes det aktivt for å ta i bruk KI-verktøy i nesten alle deler av arbeidet. Hendelsen understreker de dype risikoene ved å bruke denne teknologien til målutvelgelse midt i en krig, skriver nyhetskanalen.
Chatboten kom fram til sin konklusjon om den kinesiske lasten da den kombinerte opplysninger fra åpne kilder med hemmelig signaletterretning fra statlige databaser. Analytikeren brukte deretter KI på nytt for å pakke funnene inn i en vanlig etterretningsrapport – den typen som militæret stoler på – og sendte den deretter ut, ifølge CNN.
Det amerikanske forsvaret har så langt ikke svart på kanalens forespørsel om kommentar til saken.
Seksuell trakassering ved bruk av smartbriller etterforskes i Frankrike
En sak om seksuell trakassering med smartbriller etterforskes nå av politiet i Paris, samtidig som flere forretninger i Frankrike ønsker å forby bruk av brillene.
En trend i sosiale medier om å bruke smartbriller til å filme kvinner på gaten og deretter publisere dette på nett har ført til at politiet i Paris etterforsker minst ett tilfelle av seksuell trakassering.
Politiet ønsker ikke å gi flere detaljer om etterforskningen, men har testet brillene for å få en bedre forståelse av hva slags kriminalitet man potensielt kan bruke smartbriller til.
Det finnes flere ulike smartbriller på markedet, og politiet sier ikke hvilke briller som er brukt i saken de etterforsker.
Meta og EssilorLuxottica er markedsledende med en andel på 76 prosent. I fjor solgte de sju millioner smartbriller globalt. Tall for 2026 fra Essilor viser en kraftig vekst i salget.
En talsperson for Meta sier at «personvern er bygget inn i våre briller» og at selskapet skal fortsette å styrke beskyttelsesmekanismer.
EssilorLuxottica vil ikke kommentere saken.
Det franske datatilsynet CNIL sier at de har fått få klager om bruk av smartbriller på arbeidsplassen, men at de i økende grad kontaktes av forretninger som ønsker å vite om de kan forby bruk av brillene på jobb.
Stolbytte for ledere i Lyse
Anne Berit Rørlien trer av som administrerende direktør i Viken Fiber for å konsentrere seg fullt og helt om rollen som divisjonsdirektør for infrastruktur i Lyse Tele. Samtidig konstitueres Stian Berg som ny administrerende direktør i Viken Fiber fra 1. oktober, skriver Lyse i en pressemelding.
I flere år har Anne Berit Rørlien kombinert to sentrale lederroller i Lyse-konsernet. Gjennom nærmere 20 år har hun vært en drivkraft i utviklingen av Viken Fiber til å bli landets største rendyrkede fiberselskap. Siden 2023 har hun i tillegg bygget opp og ledet infrastrukturdivisjonen til televirksomheten til Lyse der hun har hatt ansvaret for både mobil- og fiberinfrastrukturen i konsernet.
– Å kombinere disse to topplederrollene sier noe om Anne Berits enorme arbeidskapasitet. Fibermarkedet er i rask endring. Åpne nett og økende konkurranse stiller nye krav til effektivitet, gjennomføringskraft og evnen til å ta ut skala. Derfor er jeg svært glad for at Anne Berit nå får anledning til å rette all sin kapasitet og fokus mot den nasjonale infrastrukturen vår. Det blir viktig for både Lyse og kundene våre i årene som kommer, sier konserndirektør for tele i Lyse, Kristin Dahle Larsen.
Stian Berg, som i dag er direktør for drift og utbygging i Viken Fiber, tiltrer som konstituert administrerende direktør fra den 1. oktober. Med mer enn 30 års erfaring fra bransjen og inngående kjennskap til både virksomheten og organisasjonen, har han et svært godt utgangspunkt for å lede selskapet videre. For å sikre en sømløs overgang vil Anne Berit og Stian samarbeide tett i tiden fremover, med særlig vekt på kunnskapsoverføring, kontinuitet og videre utvikling av virksomheten.
– Jeg vil rette en stor takk til Anne Berit for innsatsen og det hun har fått til gjennom disse årene. Bidragene hennes har vært avgjørende både for Viken Fiber, kundene og utviklingen av bredbåndsinfrastrukturen på Østlandet. Samtidig har jeg stor tillit til at Stian Berg vil videreføre det viktige arbeidet med å utvikle og drifte robust infrastruktur og levere gode kundeopplevelser for Viken Fiber-kundene, sier Dahle Larsen. (hf)
Myanmar-saken: Gruppesøksmål mot Telenor skal behandles i tingretten
Gruppesøksmålet mot Telenor i Myanmar får slippe inn til behandling i retten, har Asker og Bærum tingrett besluttet, skriver NRK.
Minst 1253 personer deltar i gruppesøksmålet der kravet er på minst 130 millioner kroner.
– Retten mener at vilkårene for å reise gruppesøksmål er oppfylt, slår retten fast.
Den svenske ideelle organisasjonen Justice and Accountability Initiative (JAI) leverte i april inn et gruppesøksmål på vegne av Telenor-kunder i Myanmar mot den norske telegiganten.
De mener Telenor delte sensitiv kundedata med landets militære etter kuppet i 2021 og knytter datadelingene til alvorlige menneskerettighetsbrudd – blant annet henrettelsen av en fremtredende dissident og fengslingen av en annen.
De krever om lag 9000 euro per kunde, og erstatningskravet avhenger av det endelige antallet identifiserte ofre. Saksøkerne mener det er minst 1253 telefonnumre der data har blitt delt.
– Våre ansatte risikerte fengsling, tortur eller dødsstraff dersom militærmyndighetenes pålegg ikke ble etterkommet. Etter Telenors syn er det ikke grunnlag for erstatningsansvar i denne saken, skriver informasjonssjef David Fidjeland til NRK.
Tidligere denne uken ble Telenor siktet av både Kripos og PST, som også gjennomførte ransaking ved selskapets hovedkontor i Bærum.
(NTB)