Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape
Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.
Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.
For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.
Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent
– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Kina er sårbar
I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.
– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.
USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.
Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.
Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.
– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.
– En ryggrad av stål
Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.
– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.
Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.
Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.
Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.
– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.
– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen.Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre 'trigger-happy' enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.
I skvis mellom USA og Kina
Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.
– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.
Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.
Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.
Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.
Stenger smutthull
Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.
Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.
– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.
– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.
Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.
Ute etter Kina?
Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.
– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.
Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.
Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.
– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.
Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.
– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.
Styrker beredskapen med Sikringsradioen
Hva skjer hvis mobilnettet plutselig forsvinner? På Lyngbergheia i Drangedal står et av svarene. Drangedal Kraft AS har skiftet ut radiomasten til Sikringsradioen på Lyngbergheia. Målet er bedre dekning og et mer robust kommunikasjonssystem i kommunen – spesielt i situasjoner der mobilnettet ikke fungerer, skriver Drangedalsposten.
Sikringsradioen er et eget radiosamband med egne radiomaster som brukes til beredskap og sikker kommunikasjon. Systemet fungerer uavhengig av mobilnett og internett. Sikringsradioen fungerer litt som en walkie-talkie som virker over store områder.
– I Drangedal har vi lang tradisjon med sikringsradio. Før hadde skogsfolk en radio i lomma. Hvis noe skjedde kunne de trykke på en alarm, og signalet gikk til et mottak. I dag går slike alarmer direkte til nødetatene, forteller daglig leder Jan Gunnar Thors i Drangedal Kraft. (hf)
Foreslår mobildekning langs offentlige veier
Stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bernt-Joacim Bentzen og Erling Sande, alle fra Senterpartiet, foreslår at Stortinget skal be regjeringen sørge for at alle offentlige veier i Norge har mobildekning innen 2030.
Her er begrunnelsen for forslaget: Slukkingen av 2G-nettet innen utgangen av 2027 innebærer ytterligere behov for at alle veistrekninger har moderne dekning. Telia har allerede avviklet sitt 2G-nett, og Telenor vil gjøre det samme innen 2027. En rekke systemer, særlig eCall i biler, har vært avhengige av 2G-nettet. Selv om disse løsningene i stor grad erstattes av annet moderne utstyr og GPS-funksjonalitet via mobiltelefon, viser vurderinger at det fortsatt kan være enkelte negative konsekvenser knyttet til utrykningstid ved trafikkulykker på steder uten mobildekning.
Fravær av mobildekning i deler av landet utgjør en risiko for trafikksikkerheten, påvirker bosetting og næringsliv negativt og svekker beredskapen. Forslagsstillerne mener tiden er overmoden for at staten tar et helhetlig ansvar og sørger for at alle offentlige veier i Norge får mobildekning før 2030. Dette vil bidra til nullvisjonen for hardt skadde og drepte i veitrafikken, styrke beredskapen og sikre likeverdige tjenester i hele landet. (hf)
Dekning både i Hue og Ræva
– Telias reklame over mobildekningen er fornøyelig og sikkert virkningsfull. Nå har Telenor og Telia havnet i full krangel om hvem som har best dekning i Finnmark. Jeg har en mistanke om at mobildekningen til Telia ikke er like fornøyelig som reklamen antyder, kommenterer fagredaktør Arne Joramo i Telecom Revy.
Han peker på at Telia selv i et leserinnlegg skriver at testselskapet Rohde & Schwarz tester basert på befolkningstetthet, ikke fylkesvis. Og at målingene inkluderer sentrale deler av Nord-Norge, blant annet med byene Bodø, Narvik og Tromsø.
– Det er uansett ikke mobilregningene som veier tyngst i nordmenns lommebok. Bedre dekning, bedre konkurranse og flere gode tjenester er det flere bør sette i høysetet og slutte og sutre om mobilprisene. De er til å leve med! Jeg vil heller ha verdens beste mobilnett og mobiltjenester enn verdens laveste mobilpriser, skriver Joramo. (hf)
Juryen i Google- og Meta-rettssak sliter med å bli enig
Juryen i en rettssak mot Google og Meta sier den sliter med å komme til enighet når det gjelder ett av selskapene.
Etter over en uke med avstemninger har de fortsatt ikke klart å komme til en konklusjon, skriver Reuters. Juryen presiserer ikke hvilket av selskapene som volder dem så mye hodebry.
Dommer Carolyn B. Kuhl i Los Angeles sier jurymedlemmene bør komme fram til en kjennelse. Hvis ikke må saken gå på nytt, med en ny jury.
En kvinne i 20-årene har gått til sak mot de to IT-gigantene og anklager dem for å gjøre henne avhengig av sosiale medier i ung alder. Hun sier det forverret depresjonen og selvmordstankene hennes. Rettssaken, der Metas toppsjef Mark Zuckerberg har vært kalt inn som vitne, skal avgjøre om Googles Youtube og Metas Instagram har et medansvar for de psykiske problemene til kvinnen, som har vært en flittig bruk av sosiale medier siden barndommen.
(NTB)
Slottet: Kronprinsessens epostkonto er slettet
Kronprinsesse Mette-Marit har ikke tilgang til epostene med Jeffrey Epstein fordi kontoen ikke eksisterer lenger, opplyser Slottet.
– Det er mange av epostene fra denne tiden vi ikke har lengre har, og epostkontoen som ble brukt for 12–15 år siden er slettet, opplyser Slottet til Aftenposten.
Slottet forholder seg derfor til de samme publiserte dokumentene som andre, legger de til.
I intervjuet med NRK forrige uke ble kronprinsessen spurt om en epost fra 2011 der hun skrev: «Jeg googlet deg etter forrige mail. Jeg er enig, det så ikke så bra ut. :)".
– Jeg skulle ønske jeg hadde resten av epost-korrespondansen, svarte hun.
Epostkontoen tilhørte domenet broadpark.no, som var knyttet til internettleverandøren NextGenTel. Kontoen var ikke offisielt tilknyttet Slottet.
Ifølge nettstedet Have I Been Pawned ble kronprinsessens passord lekket i juli 2012, via et datainnbrudd i lagringstjenesten Dropbox, ifølge Aftenposten.
Avisen får ikke svar på hvorfor eller når kontoen ble slettet.
Prosjekt for mobildekning til Havøysund
Fylkestinget i Finnmark har enstemmig vedtatt å sette i gang et pilotprosjekt for mobildekning på fylkesvei 889, den nasjonale turistveien ut til Havøysund, melder fylkeskommunen. Tidligere har Måsøy kommune gjort et tilsvarende vedtak for pilotprosjektet, som blir et spleiselag mellom kommune og fylke.
Fv. 889 er eneste veiforbindelse til Havøysund og kommunesenteret i Måsøy. Veien er blant de mest værharde i landet, og på de 35 kilometerne mellom Snefjord og Havøysund er det i dag store områder helt uten mobilsignal.
Manglende dekning rammer også DAB og nødnett, og gjør det vanskelig for nødetater, fastboende og besøkende å kommunisere og tilkalle hjelp. Bedre mobildekning kan være på plass i løpet av 2028. (hf)
Frankrike mistenker Elon Musk for å oppmuntre til deepfakes
Fransk påtalemyndighet har varslet USA om at de mistenker Elon Musk for å oppmuntre til seksualiserte deepfakes på X for å øke verdien av selskapet.
– Kontroversen utløst av seksuelt eksplisitte deepfakes generert av Grok (Xs KI-verktøy) kan ha blitt bevisst skapt for å øke verdien av selskapene X og X AI på kunstig vis foran den planlagte børsnoteringen i juni 2026, heter det i en uttalelse fra påtalemyndigheten i Paris.
USAs justisdepartement og det amerikanske finanstilsynet (SEC) ble orientert om mistanken denne uka, heter det videre.
Franske myndigheter har etterforsket X siden i fjor etter påstander om at algoritmer blir brukt for å påvirke fransk politikk.
Etterforskningen omfatter nå også Musks KI-robot Grok som har spredt holocaust-fornektelse og seksuelle deepfakes.
Franske myndigheter innkalte forrige måned Musk til et frivillig avhør og ransaket kontorene til X i landet, noe Musk omtalte som et politisk motivert angrep.
Storbritannia og EU har også åpnet etterforskning av Grok på bakgrunn av at KI-roboten genererer seksualiserte bilder av kvinner og barn.
Undersøkelse: Én av fire stortingspolitikere dukker opp på det mørke nettet
Hver fjerde stortingspolitiker har fått sine personlige opplysninger eksponert på det mørke nettet, viser ny undersøkelse.
Årsaken er at de har brukt stortingseposten sin til å registrere seg på tjenester som har blitt utsatt for datainnbrudd.
Det sveitsiske teknologiselskapet Proton har funnet igjen stortingseposten til norske politikere i lekkasjer fra både LinkedIn, Myheritage og kryptotjenester, melder Altinget.
– Det er et tegn på dårlig cyberhygiene når parlamentariske epostkontoer brukes til tredjepartstjenester, sier Eamonn Maguire, leder for kontosikkerhet hos Proton i en pressemelding.
Totalt ble det avdekket 120 saker med lekkede data som var knyttet til norske politikeres stortingsepost, ifølge undersøkelsen til Proton.
Undersøkelsen viste at 43 politikere hadde fått sine data lekket, mens 13 stortingseposter og kritisk data knyttet til disse ble funnet i lekkasjer fra LinkedIn.
Proton har opplyst de berørte politikerne.
Undersøkelsen viste samtidig at Norge kommer bedre ut enn de andre nordiske landene. I Sverige har hele 60 prosent av politikernes eposter dukket opp i datalekkasjer.
Qatar: Gasskapasiteten redusert i årevis etter iranske angrep
Qatars eksportkapasitet for gass er redusert med 17 prosent de neste tre til fem årene som følge av iranske angrep, ifølge Qatars energiminister.
Som følge av reparasjoner på anleggene kommer kapasiteten til å reduseres med 12,8 millioner tonn flytende naturgass (LNG) årlig i tre til fem år, sier konserndirektør Saad al-Kaabi i det nasjonale energiselskapet QatarEnergy i et intervju med Reuters. Kaabi er også landets energiminister.
Til sammen fører det til et omsetningstap på 20 milliarder dollar årlig, tilsvarende rundt 190 milliarder norske kroner.
Det rammer forsyningene til Europa og Asia.
Blant annet er to av selskapets 14 prosesslinjer som omgjør gass til flytende naturgass, skadet.
Selskapet erklærer «force majeure» på langtidskontrakter fra tre til fem år som følge av skadene. Det rammer land som Italia, Belgia, Sør-Korea og Kina. Begrepet «force majeure» brukes om hendelser utenfor selskapets kontroll som frigjør dem fra juridiske forpliktelser.
De omfattende ødeleggelsene har satt regionen tilbake med 10 til 20 år, mener Kaabi.
Skadene omfatter ikke bare naturgass. Naturgasskondensat reduseres med rundt 24 prosent, og flytende petroleumsgass (LPG) reduseres med 13 prosent. Også heliumgass, som brukes til å lage databrikker i Sør-Korea, og andre råvarer rammes.
Til sammen anslås det at ødeleggelsene på QatarEnergys anlegg har en verdi på rundt 26 milliarder dollar, tilsvarende nesten 250 milliarder norske kroner.
Telia-lekkasje fra Bergen kommune større enn først antatt
Telia-datainnbruddet er mer omfattende enn tidligere antatt. Telefon- og meldingslogger inn og ut fra Bergen kommune er eksponert på det mørke nettet.
– Om innbyggerne har tatt kontakt og ringt inn på ett av tjenestenumrene våre, så kan det altså være synlig for eksterne aktører, sier byråd for finans Eirik Tenfjord til NRK.
Innholdet i tekstmeldinger og samtaler er ifølge Telia ikke omfattet eller eksponert, men lekkasjen viser hvem politikere eller kommuneansatte har ringt eller sendt melding til, og hvilken tid.
Saken er under politietterforskning, og Telia har også meldt saken til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og til Datatilsynet, opplyser kommunen i en pressemelding.
– Bergen kommune ser alvorlig på saken og er i tett dialog med Telia og nasjonale sikkerhetsmiljøer. De enkelte avdelingene i kommunen innhenter og vurderer risikoen knyttet til informasjonen som er på avveie, og behovet for eventuelle tiltak knyttet til deres tjenestesteder, sier Tenfjord.
Kommunen har på sine nettsider publisert generelle råd mot svindelforsøk.
Det var i november i fjor at Telia ble utsatt for datainnbruddet.