Nyhetsstudio

En etter en kryper kandidatene langs bakken i en skyttergrav ved Sessvollmoen militærleir i håp om å komme inn på en av Forsvarets lederutdanninger. De vil spille en viktig rolle i framtidens forsvar, ifølge forsvarstopper.

I disse dager har 1350 håpefulle prøvd seg på Forsvarets opptak og seleksjon (FOS). Opptaket varer i to uker og har som mål å identifisere framtidens ledertalenter.

– Jeg vet ikke om noen andre utdanningsinstitusjoner som i tillegg til å se på skolekarakterer, kjører en så omfattende test, sier Ingrid Gjerde. Hun er sjef for forsvarsstaben.

FOS er Forsvarets arena for opptaksprøver til utdanning og tjeneste over hele landet. Under opptaksprøvene blir det gjennomført fysiske tester, teoretiske tester, intervju, medisinsk seleksjon og feltøvelse. Med andre ord, kanskje Norges mest omfattende jobbintervju. Fullført utdanning fører til fast jobb i forsvaret.

Jakten etter de gode lederne

En kandidat er Isabelle Ertvaag (21) fra Knarvik utenfor Bergen. Av 4012 søkere er 1350 tatt opp til opptaksprøvene. Av disse er omtrent 25 prosent kvinner.

Ertvaag ønsker å komme inn på en bachelor i ledelse, sjømakt og navigasjon. Drømmejobben er å være navigatør på en fregatt.

Hun sier de første dagene har vært hardere enn ventet.

– Man har en forståelse for at de er der for å stresse oss. Så må man bare holde hodet kaldt og selektere ut det som er viktig informasjon.

Har du noen taktikker for å holde hodet kaldt?

– Jeg pleier å lage en type prioriteringsliste i hodet mitt på hva som burde gjøres og når, sier hun.

Bestått opptak fører imidlertid ikke automatisk til tilbud. Hvert år består 70 prosent opptaket, men ikke alle som fullfører, kommer inn.

René Normann Skistad er til vanlig personellsjef i Cyberforsvaret. I FOS er han ansvarlig for hær, sjø og luftkommandoen. Han sier de er på jakt etter de som kan bli gode ledere.

– De som tar vare på de rundt seg, ser man ofte også er gode ledere i krigssituasjoner, sier Skistad.

– Vi trenger de som både kan ta raske avgjørelser og som kan lytte til kolleger når situasjonen gir rom for det, legger han til.

Fremtidens forsvar er ikke en kontorjobb

Bruk av droner i krigen i Ukraina har den siste tiden spilt en større og større rolle den siste tiden. Blant annet har Storbritannia kunngjort at de skal donere 150.000 droner til Ukraina. Om fremtidens krigføring peker Gjerde på at konflikter kan fungere på ulike måter.

– Jeg tror at fremtidens krig vil drives både fra kontorer og hovedkvarterer, men også krigføring i lufta, bakken og sjøen.

Hun mener derfor at man også må ha mennesker og soldater på bakken.

– Fremtidens krigføring er ikke en kontorjobb, sier hun.

Gjerde peker på at teknisk kompetanse derfor vil være avgjørende framover.

– Vi eier et høyteknologisk forsvar, og utviklingen går i rivende fart. Vi trenger en forståelse for det og for å være med på utviklingen, avslutter hun.

Skatteetatens avsenderadresse blir misbrukt i en stor svindelbølge. Etaten kommer med en klar oppfordring til de rammede.

Den siste tiden har flere opplevd å få merkelige tilbud på diverse produkter som tilsynelatende kommer fra Skatteetaten, skriver Nettavisen.

Fungerende underdirektør Hallvard Lavoll i Skatteetaten beroliger med at etatens egne systemer er trygge og at det dreier seg om såkalt «spoofing».

– Skatteetaten er ikke hacket, og det er ikke vi som forsøker å lure folk eller selge hvitevarer i sommervarmen. Fenomenet betyr at ondsinnede aktører forfalsker avsenderadressen i eposten, slik at det ser ut som den kommer fra oss, sier han til Nettavisen.

To kampanjer er spesielt aktive akkurat nå: «CloudDrive» som påstår at lagringskapasiteten din er full, og et tilbud om en hemmelig rabatt på en bærbar kjøleboks, der svindlerne også utgir seg for å være Gjensidige.

Skatteetaten ber alle som oppdager de merkelige epostene i innboksen sin, om å slette dem umiddelbart.

– Skatteetaten sender aldri ut reklame, og vi sender aldri eposter med lenker der du blir bedt om å oppgi personlig informasjon som fødselsnummer, kortopplysninger eller passord, avslutter Lavoll.

28 personer, deriblant én nordmann, er pågrepet i en internasjonal politiaksjon mot personer som har skaffet seg tilgang til overgrepsmateriale.

Ytterligere én annen nordmann er identifisert som mistenkt, men er ikke pågrepet, opplyser Kripos i en pressemelding.

De mistenkte skal ifølge politiet ha betalt med kryptovalutaen monero for å kjøpe tilgang til forum på det mørke nettet og dermed få tilgang til overgrepsmateriale. Det er sporingen av denne kryptovalutaen som har gjort det mulig å identifisere dem.

– Vi har samarbeidet tett med seks land for å koordinere pågripelsene av de identifiserte brukerne som har betalt med kryptovalutaen for å få tilgang til forumene, sier politiadvokat Terje Nedrebø Michelsen i Kripos.

Mann i 30-årene

Den pågrepne nordmannen er bosatt i Trøndelag og etterforskes av Trøndelag politidistrikt.

– Det er en mann i 30-årene som er siktet for anskaffelse av materiale med seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn, sier påtaleansvarlig Cecilie Hartvigsen Brekk i Trøndelag politidistrikt.

– Vi ser alvorlig på saken, og den er fortsatt under etterforskning. Det er tatt beslag i flere elektroniske enheter, og det jobbes med å avdekke siktedes digitale aktivitet.

Flere pågripelser ventes

Europol og Eurojust har bidratt til koordinering i aksjonen, som fant sted i starten av juli. 28 personer ble pågrepet i Norge, Sverige, Sveits, Canada, Tsjekkia, Polen og Tyskland.

Under aksjonen ble det iverksatt tiltak for å beskytte tre barn som var til stede under ransakingene, opplyser politiet.

– Det har vært et veldig godt samarbeid før og underveis i aksjonen. Dette er kriminalitet som foregår på tvers av landegrenser, der politiet her har samarbeidet for å avdekke et stort antall alvorlige lovbrudd på et prioritert område for å oppnå resultater, sier Michelsen.

Det er mange mistenkte i saken, og det er ventet enda flere pågripelser, også i flere land. De mistenkte dreier seg hovedsakelig om menn mellom 22 og 54 år.

Telenor mister det svenske Forsvaret som kunde etter at de nå har inngått en mobiltelefoni-avtale med Telia. Det melder Telekomnyheterna. Operatørbyttet betyr at et 20 år langt kundeforhold mellom Telenor og det svenske Forsvaret er over. Siden 2013 har Telenor hatt kontrakten alene, etter å ha delt den med Telia de første årene.

Operatørbyttet innebærer at rundt 19.000 ansatte i det svenske Forsvaret får nye telefoner og nye telefonnumre, og at Forsvaret knytter seg til Telia og Ericssons innovasjonsprogram Northstar.

Programmet åpner for en rekke nye 5G-tjenester innen kommunikasjon, logistikk og sikkerhet. Blant annet vil det bli mulig å prioritere oppkobling i nettet for kritiske funksjoner, og vise posisjon til kjøretøyer, utstyr og personell, skriver Telia i en melding.

Telekomnyheterna skriver at tapet av forsvarskontrakten er det andre mobil-tilbakeslaget Telenor opplever i Sverige på kort tid, etter at de SAS nylig valgte å bytte mobilleverandør til en av Telenors rivaler i Sverige; Tre.

EU-domstolen har avvist Apples forsøk på å unngå unionens konkurranseregler, melder nyhetsbyrået AFP.

Apple anket EUs avgjørelse om å innføre strengere regulering av operativsystemet iOS, som brukes på iPhone, samt App Store.

Domstolen skriver at de avviser hele klagen fra Apple.

FNs generalsekretær António Guterres tar til orde for et globalt styringssystem som skal forme kunstig intelligens til det beste for menneskeheten.

Med KI som utvikler seg i en forrykende fart, advarer FNs generalsekretær António Guterres om at KI er et «eksperiment som pågår i våre egne samfunn, uten en plan og uten samtykke».

– Spørsmålet er om vi vil forme denne forvandlingen i fellesskap, eller om vi skal la den forme oss, sa Guterres fra talerstolen i Genève under åpningen av den første globale dialogen om KI-styring.

Arrangementet, som går over to dager, samler mer enn 4.000 deltakere fra myndigheter, teknologiselskaper, akademia og sivilsamfunn. Formålet er å diskutere hvordan man best kan utnytte KI.

– Institusjonene våre ble bygget for å styre maskiner som følger kommandoer. De er ikke klare for maskiner som tar beslutninger, sier han.

Mandag bekrefter Microsoft at selskapet fjerner rundt 2 prosent av alle ansatte etter omstrukturering av Xbox.

Kuttene skjer som en del av en omstrukturering av spilltjenesten Xbox, som er eid av Microsoft. Kuttene er en del av Xboxs mest omfattende omstrukturering.

Rundt 3200 spillrelaterte stillinger forsvinner i løpet av et år, og fire spillstudioer skal skilles ut eller selges. Vurderingen av et femte studio pågår fortsatt og kan føre til nedleggelse, opplyser selskapet.

Kunngjøringen er den siste i en rekke masseoppsigelser hos Microsoft, som bruker store summer på å henge med i kappløpet om kunstig intelligens.

Tidligere i fotball-VM har jubelen for norske skåringer gitt utslag på Norsars seismometre og Tampnets fiberkabler.

Etter landslagets mosing av Brasil søndag kveld er det teleselskapene som melder om uvanlige utslag på målingene sine.

Telia opplyser at folkehavet som strakk seg fra Slottsplassen og nedover Karl Johan etter VM-åttendedelsfinalen fikk datatrafikken på basestasjonen som dekker Slottsplassen til å øke med opptil 10.000 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i forrige uke.

Det var mellom klokka 00.25 og 00.30 toppen ble nådd.

Operasjonsleder Erik Sannes i Oslo sier til NTB mandag morgen, at det med nokså stor sikkerhet var rundt 100.000 mobiltelefoner aktive i nettet i området mellom Oslo S, opp til Slottet og til Rådhusplassen.

Også i resten av Oslo påvirket fotballen telekombruken. Antall SMSer steg med 60 prosent, mens samtaletrafikken gikk opp 40 prosent. Datatrafikken økte 29 prosent under kampen - godt over snittet for resten av Norge, forteller Telia. 

I landet under ett steg datatrafikken med 23 prosent under kampen, særlig drevet av NRK Nett-TV.

Tallet på sendte SMSer i Norge gikk opp 24 prosent sammenlignet med samme tidsrom uka før, mens samtaletrafikken faktisk sank med ni prosent i Telias mobilnett.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har ansatt Elise Lindeberg som avdelingsdirektør for den nye avdelingen for nød- og beredskapskommunikasjon.

Hun får dermed får ansvaret for å lede arbeidet med utviklingen av Norges nye nødnett. Det regnes som en av de største satsningene i Norge innen samfunnssikkerhet og beredskap de kommende årene, og innebærer at nødnettet skal inn i de kommersielle mobilnettene.

Idag er nødnettet et separat kommunikasjonsnett, som ikke tillater annen kommunikasjon enn tale og enkle meldinger. Når det nye nødnettet etter planen er på plass i 2031, åpner det for at nødetatene kan ta i bruk en rekke nye tjenester.

Elise Lindeberg har også tidligere jobbet i Nkom, blant annet som sikkerhetsdirektør, men ble våren 2024 ansatt som administrerende direktør i datasenterselskapet Skygard.

- Vi er svært glade for at Elise skal lede dette arbeidet. Hun har solid ledererfaring, kjenner Nkom godt og har den kompetansen som trengs for å lede en satsing med stor betydning for samfunnssikkerheten, sier Nkom-direktør John-Eivind Velure i en melding Nkom har sendt ut.

Australias statsminister Anthony Albanese retter kraftig kritikk mot folkevalgte som denne uken forsinket en skjerping av det som er verdens første forbud mot at barn bruker sosiale medier.

Albanese mener at faren nå er stor for at tekselskapene ødelegger viktige dokumenter som ellers kunne vært brukt som bevis for at de ikke gjør nok for å hindre at barn bruker sosiale medier.

– Forsinkelsen er skandaløs, fordi som eSafety-ombudet har sagt veldig klart, så vil det gi plattformene mulighet til å bare slette en mengde materiell, sier Albanese til australsk rikskringkasting fredag.

– Hadde det blitt vedtatt i går, ville det vært datoen som kravene fra kommissæren kunne gjøres gjeldende fra. Dermed kan bøter ilegges, føyer han til.

Vil ha grundigere arbeid

Både det borgerlige opposisjonspartiet De liberale og De grønne avviste å stemme for forslagene. I stedet ba de Senatet om å bruke åtte uker på å gjennomgå endringene.

Forslagene fra den sosialdemokratiske regjeringen går blant annet ut på at bøtene som tekgigantene må betale hvis de ikke gjør nok, økes til 99 millioner australske dollar, en dobling fra dagens nivå. Det tilsvarer om lag 675 millioner kroner.

I tillegg skal datatilsynet eSafety få større fullmakt til å kreve interne dokumenter fra tekselskapene om hva de gjør for å utelukke brukere under 16 år – slik at det blir lettere å ilegge bøter.

16-årsgrensen i sosiale medier ble innført i desember, men undersøkelser viser at det er vanskelig å håndheve. Mange barn som fikk slettet sine kontoer på blant annet Facebook, Instagram, Youtube, Snapchat og Tiktok, har fått opprettet nye.

Stor oppslutning

Forbudet, som er verdens første, ble vedtatt med stort flertall i 2024. Da fikk tekgigantene ett år på seg til å innføre tiltak som gjør at 16-årsgrensen blir overholdt.

Mens De grønne stiller spørsmål ved hvorfor en bot som aldri er brukt, skal dobles, mener høyreopposisjonen at loven må bli enda strengere.

– Dette er et forbud mot sosiale medier som er i ferd med å feile – en halvkokt lov som er dårlig utformet, som ble hastebehandlet, som er dårlig gjennomført, og som ikke virker, sier senator Sarah Henderson fra De liberale.

– Vi vil behandle dette lovforslaget grundig, og for å si det rett ut: Jeg mener endringsforslagene som er til behandling i parlamentet må være mer vidtgående, legger hun til.