Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape
Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.
Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.
For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.
Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent
– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Kina er sårbar
I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.
– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.
USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.
Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.
Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.
– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.
– En ryggrad av stål
Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.
– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.
Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.
Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.
Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.
– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.
– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen.Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre 'trigger-happy' enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.
I skvis mellom USA og Kina
Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.
– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.
Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.
Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.
Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.
Stenger smutthull
Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.
Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.
– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.
– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.
Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.
Ute etter Kina?
Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.
– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.
Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.
Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.
– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.
Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.
– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.
Aksjonærer til sak mot Microsoft i USA
Microsoft saksøkes av aksjonærer som anklager selskapet for å ha svindlet dem og blåst opp aksjekursen kunstig.
Et pensjonsfond i Michigan står bak gruppesøksmålet, som ble fremmet i en føderal domstol i Seattle fredag. Bakgrunnen er børsutviklingen for selskapet den 29. januar, da aksjekursen falt 10 prosent dagen etter at selskapet la fram sin kvartalsrapport.
Saksøkerne mener Microsoft unnlot å opplyse om avtagende vekst i skyvirksomheten Azure og behovet for å bruke milliarder av dollar på infrastruktur for kunstig intelligens.
Nyhetsbyrået Reuters skriver sent mandag ettermiddag at selskapet ikke har svart på henvendelser om saken så langt.
Russisk kaptein siktet i Finland for å ha skadet undersjøiske kabler
En russisk kaptein på et handelsskip er i Finland siktet for å ha skadet to telekom-kabler på bunnen av Østersjøen på nyttårsaften i fjor.
Også skipets aserbajdsjanske båtsmann ble mandag siktet. Kablene ble skadet da skipet dro et ødelagt anker langs havbunnen over en strekning på minst 130 kilometer.
Finsk påtalemyndighet mener de to forsøkte å skade også flere andre undersjøiske kabler. Senere skal det avgjøres om det tas ut siktelse mot ytterligere to besetningsmedlemmer.
Skipet var på vei fra Russland til Israel da hendelsen skjedde i Estlands økonomiske sone. Kapteinen og båtsmannen nekter straffskyld og har blant annet argumentert med at Finland ikke har jurisdiksjon siden kablene ble skadet utenfor finsk territorialfarvann.
De siste årene har det vært flere hendelser der kabler på bunnen av Østersjøen er påført skader. En del av hendelsene anses av vestlige eksperter som et ledd i Russlands «hybridkrig» mot Vesten.
Krig og KI på agendaen for årets G7-møte
Medlemsland ventes å presse USA for detaljer rundt Iran-avtalen når G7-landene møtes i Évian-les-Bains i Frankrike mandag.
Det er fremdeles ikke blitt publisert noen avtaletekst i forbindelse med konflikten i Midtøsten, verken fra USA eller Iran. Det forventes at resten av G7-landene vil legge press på USA og president Donald Trump for å avsløre detaljer rundt avtalen som forventes å signeres i Sveits fredag.
Frankrikes president Emmanuel Macron uttalte i et innlegg på Instagram at konsekvensene av Iran-avtalen skal diskuteres under møtet. Europeiske ledere venter utålmodig på en gjenåpning av Hormuzstredet.
Storbritannia og Frankrike har tilbudt seg å bidra med militære styrker for å kunne gjenåpne stredet.
Også krigen i Ukraina står på timeplanen for det tre dager lange møtet, og landets president Volodymyr Zelenskyj skal delta fra tirsdag. Allierte vil trolig bruke møtet til å forsøke å overbevise Trump om å presse fram en fredsavtale som gagner Ukraina.
Zelenskyj sier han har tilbudt å møte Russlands president Vladimir Putin på G7-møtet for å diskutere en slutt på krigen, men at den russiske lederen ikke er klar for samtaler.
Frankrike ønsker å utvide rekkevidden til G7 utover medlemslandene og har invitert flere verdensledere til Évian-les-Bains, blant annet Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva og Indias statsminister Narendra Modi.
Også flere KI-sjefer som Sam Altman i OpenAI, Dario Amodei i Anthropic og Arthur Mensch i Mistral AI deltar på et lunsjmøte der det skal diskuteres hvordan man beskytter mindreårige på nettet.
Ingen KI-jobbkrise i Norge
Det er ingen bred jobbkrise i Norge som følge av kunstig intelligens, men blant de yngste arbeidstakerne i de mest KI-eksponerte yrkene har sysselsettingen falt.
Det viser KI-indeksen utarbeidet av Øystein Hernæs ved Frischsenteret og Andreas Ravndal Kostøl ved Handelshøyskolen BI.
- KI ser foreløpig ikke ut til å gi en bred jobbkrise i Norge. Men de yngste arbeidstakerne i de mest KI-utsatte yrkene skiller seg ut. Det er der vi ser de tydeligste tegnene til at arbeidsmarkedet kan være i endring, sier førsteamanuensis Andreas R. Kostøl ved Institutt for samfunnsøkonomi ved BI.
Blant denne gruppen har sysselsettingen falt det siste året, både sammenlignet med unge i andre yrker og sammenlignet med eldre arbeidstakere i de samme yrkene.
Imidlertid viser hovedfunnene at samlet sysselsetting i privat sektor vokser, og andelen sysselsatte er stabil.
BT tilbyr kritiske organisasjoner forrang
Den britiske teleoperatøren BT Business har lansert tjenesten «Mission Boost». Det er den første av en rekke tjenester planlagt for bedrifter og organisasjoner som jobber med kritiske tjenester, ifølge en pressemelding.
Tjenesten gir organisasjoner prioritert tilgang til kommunikasjon over mobilnettets 4G- og 5G-teknologi på tidspunkt da det er flaskehalser i nettet. Typisk når det skjer store hendelser.
Mission Boost skal fungerer over hele det britiske forente kongeriket, og bidra med pålitelig kommunikasjon for kritiske samfunnsoppgaver. Den første kunden er energinettselskapet UK Power Networks. (hf)
Ja til sjøvannskjøling av datasenter i Bjerkvik
Politikerne i Narvik kommune sier ja til å utrede kjølevannsanlegg for datasenteret i Bjerkvik, skriver avisen Fremover.
I 2027 skal datasenteret være i produksjon. Før den tid må det etableres et kjøleanlegg som skal frakte store mengder sjøvann til og fra anlegget. Det vil si at kaldt sjøvann pumpes fra området ved småbåthavna før det sendes varmt tilbake mot sjøen etter å ha kjølt ned datautstyret.
Nscale, som bygger datasentrene, må dokumentere hvordan temperaturøkningen vil påvirke det lokale økosystemet og det biologiske mangfoldet i sjøområdet rundt inntaket og utslippet, krever kommunen. Et annet krav er at området «Eventyrskogen», som brukes til lek og friluftsliv må erstattes, dersom de påvirkes av utbyggingen. (hf)
Bedring hos Altibox – mange fikk trøbbel under VM-kamp
En rekke Altibox-kunder slet søndag kveld med å få sett VM-kampen mellom Tyskland og Curaçao. Etter kampslutt har ting bedret seg, opplyser selskapet til NTB.
Kommunikasjonssjef Andreas Veggeland i selskapet opplyste ved 21-tiden at de ikke visste hvor stort omfanget på problemene var, men at mange hadde kontaktet kundesenteret fordi TV-en ikke virket. Samtidig var det mange som ikke hadde problemer.
Kort tid senere kunne han fortelle at situasjonen hadde bedret seg.
– Vi har gjort noen tiltak som ser ut til å gi positive resultater. Det er altså vesentlig færre som opplever feil med TV-tjenesten nå. Vi jobber fortsatt med feilretting for å sikre at ingen opplever feil, skriver han i en epost til NTB.
Teknikere har i hele kveld jobbet for fullt med å finne ut hva som er årsaken til problemene, som oppsto sent søndag ettermiddag.
Veggeland understreker at for dem som er interessert i fotball – og dem er det en del av – så fungerer NRKs app uansett som den skal. Det samme gjelder appen til TV 2, som sender den neste kampen fra midnatt, nemlig Nederland mot Japan. Men nå ser det altså ut til at de aller fleste skal ha normal tilgang igjen.
Se og Hør forbyr KI-redigering etter Høiby-tabben
Se og Hørs sjefredaktør Niklas Kokkinn-Thoresen sier det aldri skulle ha blitt brukt kunstig intelligens til å redigere et bilde av Marius Borg Høiby i Oslo fengsel.
Se og Hør publiserte 1. juni et bilde av Høiby i et oppblåsbart basseng sammen med to andre innsatte. Saken ble tatt ned få minutter senere da det ble oppdaget at KI-redigering blant annet hadde gitt Høiby seks fingre og flyttet på tatoveringene hans.
Kokkinn-Thoresen forteller til Klassekampen at bildet var grovt og kornete, og at redaksjonen forsøkte å gjøre det klarere.
– Det som skjer da, er at det blir brukt KI-verktøy til å forbedre bildet. Det skulle ikke ha skjedd, og det burde også blitt oppdaget før publisering. Jeg var ikke klar over at det var brukt KI-verktøy før bildet allerede var ute.
Sjefredaktøren sier Se og Hør aldri tidligere har brukt KI til å redigere bilder. Bladet har nå innført nye rutiner.
– Vi skal kun bruke Photoshop og de vanlige verktøyene. Vi skal ikke bruke KI-verktøy på bilder overhodet. Alle bilder som er av den type karakter hvor man skal være ekstra kritisk til opphav, vil jeg se på selv før publisering.
Han sier det opprinnelige bildet trolig kunne ha blitt publisert uten den KI-baserte behandlingen.
– Vi burde nok ha publisert det sånn som det var.
Trump-administrasjonen blokkerer Anthropic-tilgang for resten av verden
Trump-administrasjonen har blokkert utenlandske regjeringer, selskaper og personer fra å få tilgang til KI-selskapets Anthropics mest avanserte modeller.
USAs handelsminister Howard Lutnick sendte fredag et brev til Anthropics toppsjef Dario Amodei. I brevet står det at Mythos 5 og Fable 5 underlegges eksportkontroll, melder nettstedet Axios.
Mythos 5 og Fable 5 er det amerikanske Anthropics mest avanserte modeller for kunstig intelligens.
I brevet står det at disse to modellene ikke skal gjøres tilgjengelig for noe annet land enn USA, og heller ikke utlendinger som er i USA, skal få tilgang, ifølge Axios.
Anthropic bekreftet senere at selskapet mottok brevet fredag klokken 17.12. Myndighetene har ikke gått i detalj om hva slags bekymringer rundt nasjonal sikkerhet det dreier seg om, påpeker Anthropic.
– Konsekvensen av ordren er at vi umiddelbart må stanse tilgang til Fable 5 og Mythos 5 for alle våre kunder, for å rette oss etter ordren, uttaler selskapet ifølge Reuters.
Forholdet mellom president Donald Trumps administrasjon og Anthropic har blitt forverret etter at det amerikanske selskapet tidligere i år sa nei til å la Pentagon bruke KI-teknologi til masseovervåking og autonome våpensystemer.
Det førte til at Trump beordret alle føderale etater til å skrinlegge samarbeid med Anthropic. Få timer etterpå kastet Pentagon selskapet ut og kalte det en risiko for nasjonal sikkerhet. Anthropic nektet å gå med på Pentagons krav og har stevnet Trump-administrasjonen.
SpaceX tok av i rakettfart på børsen
SpaceX-aksjen steg til værs med 19 prosent da den debuterte fredag.
Børsnoteringen var en viktigere driver for aksjemarkedet fredag enn utsiktene til en avtale mellom USA og Iran, mener Jake Dollarhide, som er administrerende direktør i rådgivningsselskapet Longbow Asset Management.
Han legger til at president Donald Trump siden midten av mars gjentatte ganger har sagt at en avtale med Iran var nær.
– Markedet har fått svi på grunn av fred flere ganger før. I går var det fordi Trump avblåste angrepene. Det var et konkret resultat. I dag venter vi fortsatt på bevis for en avtale, sier han.
– Begeistringen over SpaceX-børsnoteringen er det som driver markedet. En sunn børsnotering er flott for markedet, sier Dollarhide.
Dollarhide ser for seg en produktiv periode for børsnoteringer, med KI-selskapene OpenAI og Anthropic som ventes å gå på børs senere i år.
SpaceX-aksjen steg i overkant av 19 prosent på Nasdaq fredag. Aksjen var priset til 135 dollar før handelen startet. Den ble omsatt for 160,95 dollar da markedet stengte. Halvveis gjennom dagen nådde den en topp på over 176 dollar, eller en oppgang på nærmere 30 prosent, før verdien falt mot slutten av dagen.
Nasdaq som helhet endte dagen med en oppgang på 0,31 prosent. Dow Jones-indeksen steg 0,7 prosent og S&P 500 gikk opp 0,5 prosent.
Oljemarkedet gikk motsatt vei. Amerikansk lettolje endte med et fall på 3,23 prosent, til 84,88 dollar fatet. Prisen på nordsjøolje gikk ned 3,37 prosent til 87,33 dollar fatet.