Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape
Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.
Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.
For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.
Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent
– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Kina er sårbar
I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.
– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.
USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.
Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.
Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.
– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.
– En ryggrad av stål
Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.
– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.
Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.
Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.
Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.
– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.
– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen.Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre 'trigger-happy' enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.
I skvis mellom USA og Kina
Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.
– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.
Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.
Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.
Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.
Stenger smutthull
Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.
Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.
– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.
– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.
Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.
Ute etter Kina?
Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.
– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.
Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.
Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.
– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.
Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.
– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.
Telias 2G-nett er historie 2. desember
Siden august har Telia stengt 2G fylke for fylke, og 2. desember er det slutt også i Oslo, Akershus, Drammen, Østfold og Vestfold. Stengingen har bydd på få problemer for kundene, som i stor grad har vært godt forberedt. Samtidig er det de mest folkerike områdene som gjenstår, og Telia oppfordrer folk til å sjekke utstyret sitt så raskt som mulig.
Telia har kommunisert direkte med både privatkunder, offentlige kunder og bedriftskunder over lengre tid og informert om konsekvensene av stengingen og hva folk må gjøre for å forberede seg. Dette gjelder også for kunder av OneCall, Mycall og Phonero, da de er en del av Telia og bruker samme mobilnett.
– Jeg vil gjerne berømme både privat- og bedriftskundene for at de har gjort sin del av jobben. Informasjonen vi har sendt ut både direkte til kunder og gjennom mediene har hatt god effekt, og kundene har forstått hva de må gjøre for fortsatt å kunne ringe og bruke utstyret sitt, sier Morten Karlsen Sørby, fungerende administrerende direktør i Telia Norge.
Telia oppfordrer nå kunder i de gjenstående områdene til å sjekke utstyret sitt så raskt som mulig. Utstyr som kun støtter 2G slutter nemlig å fungere det øyeblikket Telia skrur av 2G, så det er viktig at kundene forholder seg til stengingen og konsekvensene av den. For å ringe må de bytte til en telefon som støtter 4G eller 5G. Det gjelder også kunder som har SIM-kort som støtter 2G i andre enheter som modem og IoT-utstyr, som for eksempel ring hytta varm-løsninger, garasjeporter, heiser og lignende. Kunder som er usikre bør sette seg inn i informasjonen på nettsiden, ta kontakt med Telias kundesenter eller gå innom sin nærmeste Telia-butikk.
– Tenk også på eldre og yngre familiemedlemmer og venner, som kanskje har eldre mobiltelefoner, men som ikke forstår teknologi så godt og som trenger hjelp til å finne ut av dette, sier Karlsen Sørby. (hf)
Ingen vil bygge bredbånd i Røyrvik
Ingen utbyggere meldte interesse for bredbåndsutbygging i Namdals-kommunen. Nå roper kommunedirektøren varsko. Han tror store avstander, spredt bosetting og høye driftskostnader per kunde gjør Røyrvik til et krevende område, skriver Namdalsavisa.
– Situasjonen er svært uheldig for kommunen, da det innebærer at planlagt framdrift for å sikre bedre bredbåndsdekning ikke kan realiseres gjennom årets tildelingsrunde, skriver kommunedirektør Øystein Sende i Røyrvik i en orientering til formannskapet, som får saken på sitt bord 27. november.
Han er svært bekymret for manglende interesse fra utbyggere og store kutt i statlig støtte. Ordfører Kennet Tømmermo Reitan deler bekymringa. (hf)
Odd Terje Rygh blir ny daglig leder i Stamfiber
Odd Terje Rygh fra Skogn er tilbake i Stamfiber. Han var også med på oppstarten av Stamfiber. Selskapet har lagt fiber mellom Trondheim og Narvik i en indre rute som ikke ligger nær de andre kablene i landsdelen.
– Jeg er motivert av Stamfibers ambisjoner innen et område jeg kjenner godt. Fiber er et veldig viktig marked også fremover, sier han.
I tillegg til ulike roller i trøndersk næringsliv, har Rygh blant annet vært leder for NTE Bredbånd. Han har siden 2017 vært konserndirektør for virksomhetsstyring i NTE. Rygh tar over stillingen etter Guttorm Haugan, som fortsatt skal bidra med sin kunnskap og erfaring i nye prosjekter. (hf)
Telia lanserer mobilvakt for bedrifter
– For å forhindre cyberangrep mot en bedrift er det avgjørende å trygge ansattes mobilenheter. Telia lanserer nå MobilVakt for sine bedriftskunder slik at de er beskyttet mot løsepengerangrep, bedriftsdata på avveie og full stans i bedriftens operasjonsevne, skriver Telia i en pressemelding.
Mange ansatte har en mobiltelefon eller et nettbrett som er tilknyttet bedriften der de jobber. Samtidig vet vi at de aller fleste dataangrep går via mennesker gjennom sosial manipulasjon. De ansatte står i frontlinjen i møte med cyberkriminelle, og menneskelig svikt blir dermed det mest sårbare leddet i cybersikkerhet.
– Å klikke på en feil lenke kan få store konsekvenser, ikke bare for den ansatte. Det er ikke uvanlig at hackere, gjennom å få tilgang til sensitiv informasjon på ansattes mobile enheter, kan benytte informasjonen til å komme seg videre inn i bedriftens systemer, sier Lena Lundgreen, leder for bedriftsmarkedet i Telia Norge. (hf)
Er du klar for KI-loven? Nkom spør og forklarer
– Hvordan vil den kommende KI-loven påvirke norsk næringsliv, og er virksomhetene egentlig klare for det som kommer? I denne episoden av Nkom innsikt ser vi nærmere på de praktiske konsekvensene av EUs AI Act, som etter planen vil bli en del av norsk lov i 2026. Vi utforsker hva norske virksomheter må være forberedt på, hvilke krav som vil møte dem, og hvordan næringslivet kan starte forberedelsene allerede nå, skriver Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) på sitt nettsted.
Kunstig intelligens brukes allerede i store deler av norsk næringsliv, og med den kommende KI-loven er det mange virksomheter som lurer på hva dette faktisk vil bety for dem. I sendingen deltar Thordur Arnason, direktør i Capgemini Invent; Espen Slette, avdelingsdirektør i Nkom og Victoria Marie Nordahl, vert og senior kommunikasjonsrådgiver i Nkom.
Etter planen skal AI Act (KI-forordningen) innføres i norsk lov i løpet av 2026, og med det kommer nye krav til hvordan KI-systemer utvikles, brukes og følges opp. Flere er usikre på hvilke løsninger som omfattes, hva som må risikovurderes og hvilke forventninger som stilles til dokumentasjon og kontroll. (hf)
Papirfabrikker, leseferdighet, datasentre og digitalisering
– Like lite som at vi blir beleste og skriftlig velartikulerte av å ha papirfabrikker i landet, blir vi digitaliseringsmestre av å ha datasentre på norsk jord, skriver leder for nettverksarkitektur i Sopra Steria, Erlend Bjørnson Barkbu, i et innlegg på Linkedin.
Regjeringen sier «Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030, og datasentre spiller en viktig rolle for å oppnå dette.»
– Men her har regjeringen misforstått. Ja, det er viktig å ha noen, for beredskap og autonomitet, men de har ikke «en viktig rolle» for digitaliseringen. Datasentre skaper ikke produktdesign, gode tjenester, dataforvaltning, interoperabilitet, sikkerhet, innovasjon, AI-systemer eller offentlige arbeidsprosesser, skriver Barkbu.
– Det egentlige digitale kompetanseløftet ligger i evnen til å bygge gode brukerreiser, å forenkle prosesser, å lage sikre plattformer, å integrere regelverk, data, API-er og arbeidsprosesser. Det kritiske er evnen til å omstille organisasjoner, ikke bare teknologien. Vi må skape nye tjenester som faktisk blir brukt.
Digitalisering er primært en organisasjons- og kompetanseøvelse. Datasentre er primært en kraft- og industriøvelse, skriver Barkbu. (hf)
Telenor Cyberdefence godkjent av NSM
Telenor Cyberdefence er nå offisielt godkjent som hendelseshåndterer i henhold til kravene i Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) kvalitetsordning for leverandører som håndterer IKT-hendelser, skriver selskapet på sitt nettsted.
NSMs godkjenningsordning skal sikre at virksomheter som tilbyr tjenester innen håndtering av dataangrep, følger strenge krav til kvalitet, metodikk og profesjonalitet. Godkjenningen innebærer at Telenor Cyberdefence er grundig evaluert og vurdert å oppfylle alle krav på søknadstidspunktet.
– Dette er en viktig milepæl for Telenor Cyberdefence, og en tydelig anerkjennelse av det høye nivået vi leverer på innen digital beredskap og respons, sier Thomas Kronen, administrerende direktør i Telenor Cyberdefence. (hf)
Kontrollkomiteen krever mer informasjon om Telenor og Myanmar
Kontrollkomiteen gir regjeringen en ukes frist til å utlevere dialogen med Telenor om Myanmar-uttrekkingen og militærjuntaens bruk av teleselskapets persondata.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité rettet i oktober flere spørsmål til regjeringen knyttet til Telenors handlinger da datterselskapet Telenor Myanmar utleverte sensitive data om innbyggere i landet etter militærkuppet i 2021.
Myndighetene fikk tilgang til persondata om hundrevis av opposisjonelle og andre som sto i fare for å bli pågrepet, har NRK avdekket.
Komiteen ba i oktober om svar fra statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Espen Barth Eide og næringsminister Cecilie Myrseth (alle Ap) om regjeringens eierstyring i forbindelse med saken.
Svaret fra Myrseth kom forrige uke, men komiteen er ikke fornøyd, da regjeringen ikke gir innsyn i eierskapsdialogen med Telenor.
Regjeringen mener at dette inngår i departementets fortrolige eierdialog, som det normalt ikke gis innsyn i, og det er blitt vurdert at hensynet til å bevare fortrolighet rundt dialogen trumfer komiteens ønske om mer innsyn.
Sender nytt brev
Komiteen besluttet tirsdag å sende et nytt brev, sier komitéleder Per-Willy Amundsen (Frp). Han mener komiteen blir «avspist» av regjeringen.
– Komiteen må selvfølgelig i sitt arbeid med å utøve kontroll med regjeringen ha innsyn langt utover det enhver borger og også journalist har etter offentlighetsloven, sier Amundsen til NTB.
Informasjonen komiteen har fått, er tilgjengelig for alle som ber om innsyn. Komiteen trenger langt mer for å kunne drive sin kontrollfunksjon overfor Stortinget, sier Amundsen.
Han sier det er selvsagt at komiteen skal ha innsyn i informasjon som er unntatt offentlighet, også eierskapsdialogen som Utenriksdepartementet har hatt med Telenor.
– Her er det helt soleklart at regjeringen har, noe uklokt og arrogant vil jeg si, avvist en tydelig forespørsel fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Og det er ikke noe vi aksepterer, sier han.
UD anmeldte
Utenriksdepartementet anmeldte i 2023 Telenor for mulige brudd på sanksjonsreglene i Myanmar, skrev Panorama i forrige uke.
Bakteppet er at Telenor etter krav fra Myanmars myndigheter i 2020 installerte et såkalt LIG-system, som skulle gi dem muligheten til å overvåke i sanntid og lagre kommunikasjon mellom brukere.
Da militærjuntaen kom til makten i februar 2021, nektet imidlertid Telenor å skru på systemet, og selskapet opplyste selv i februar 2022 at det var grunnen til at de bestemte seg for å selge datterselskapet.
Sommeren etter militærkuppet inngikk Telenor avtale om salg av Telenor Myanmar til den libanesiske M1-gruppen.
Høsten 2021 og våren 2022 var det flere møter mellom UD og Telenor, og i et møte 19. november informerte Telenor om at aksjeposter fra M1-gruppen var blitt solgt til det lokale selskapet Shwe Byain Phyu, som har koblinger til landets militære ledelse, skriver utenriksministeren i sitt svar til Stortinget.
Norske sanksjoner
Norge er blant mange land som innførte sanksjoner mot Myanmar etter militærkuppet.
Det var på grunnlag av disse og informasjon som Telenor selv hadde gitt til Utenriksdepartementet, at selskapet ble anmeldt til politiet, framgår det av Eides svar.
I møtene med Telenor hadde departementet gitt klart uttrykk for at de ikke ville tillate levering av utstyr som kunne brukes til overvåking.
– Det ble påpekt at Utenriksdepartementet forventer at alle norske selskaper i Myanmar følger gjeldende sanksjonsregelverk og eksportrestriksjoner, skriver Eide.
Nvidia-aksjen falt på Wall Street
Teknologigiganten Nvidia falt på New York-børsen etter nyheter om et mulig databrikkesamarbeid mellom Meta og Google-eier Alphabet.
Like etter børsåpning klokken 9.30 lokal tid, som tilsvarer klokken 15.30 norsk tid, var selskapet ned 5 prosent på den teknologitunge Nasdaq-indeksen.
Nedgangen fortsatte utover dagen, og på et tidspunkt var selskapet ned 6 prosent. Noen få timer senere har handelen imidlertid tatt seg litt opp. Ved 14-tiden lokal tid er aksjen ned litt over 3 prosent.
Ved stengetid endte selskapet ned 2,59 prosent.
Nedgangen kom som følge av at teknologinettstedet The Information meldte at Facebook- og Instagram-eier Meta er i samtaler med Alphabet om bruk av sistnevntes databrikker.
Samarbeidet ventes å gjøre Alphabet til en seriøs utfordrer til Nvidia, som i dag er verdens største selskap. Mens nyheten sendte Nvidia ned, gikk Meta opp 3,78 prosent. Alphabet steg med 1,62 prosent.
Tieto skroter Evry
IT-konsulentselskapet Tietoevry endrer navn og går tilbake til Tieto. Ifølge selskapet gjøres endringen for å hedre nordiske røtter, samtidig som det vises til at ordet «tieto» betyr kunnskap.
– Vi omdanner den kunnskapen til resultater som betyr noe, skriver selskapet i en melding.
Navnebyttet markerer en endring fra identiteten som ble etablert da finske Tieto og norske Evry fusjonerte i 2019.
Endringen skjer etter at konsernet nylig solgte unna driftsvirksomheten Tech Services, som nå lever videre som det frittstående selskapet Vivicta. Tilbake i Tieto er det nå 15 000 ansatte.