Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape
Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.
Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.
For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.
Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent
– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Kina er sårbar
I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.
– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.
USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.
Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.
Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.
– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.
– En ryggrad av stål
Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.
– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.
Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.
Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.
Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.
– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.
– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen.Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre 'trigger-happy' enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.
I skvis mellom USA og Kina
Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.
– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.
Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.
Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.
Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.
Stenger smutthull
Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.
Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.
– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.
– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.
Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.
Ute etter Kina?
Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.
– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.
Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.
Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.
– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.
Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.
– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.
Bredbånd takket være nabosamarbeid
Det tok lenger tid og kostet mer enn opprinnelig antatt, men nå er bredbådsutbyggingen til Hestmona, Selsøy og Nesøy i Lurøy og Rødøy ferdig, skriver Helgelands blad.
Arbeidet med å skaffe øyene i området bredbånd startet i 2022. Det er utført i samarbeid med Lurøys nabokommune i nord, med Lurøy som prosjektansvarlig. Totalkostnad for prosjektet ble 12,6 millioner kroner.
Når utbyggingen har tatt vesentlig lenger tid enn ventet, skyldes det i hovedsak forhold i fylkeskommunen; sein behandling, sein utlysing av leverandør og sein oversendelse av tilbud. (hf)
Hvordan bygge verdens største datasentre?
Det største datasenteret som er planlagt akkurat nå, er sannsynligvis Metas 5 gigawatt store datasenter i Louisiana, kalt Hyperion. Første fase, som er bygd for å bruke 2 GW energi, skal stå ferdig i 2030. Hele Hyperion vil dekke et område på størrelse med Manhattan, skriver IEEE Spectrum.
Ifølge Michael Guckes, sjefsøkonom i ConstructConnect, vil det bli investert mer enn 60 milliarder dollar i datasentre i år. Hyperion står for kvartparten av dette. Konstruksjon og logistikk for slike gigantjobber, kombinert med enorm villighet til investeringer i området, gir ingeniørene et unikt øyeblikk. Gamle konstruksjonsteknikker utfordres med nye der hastighet og skalering er prioritert.
Bare å håndtere enorme antall midlertidige arbeidere er en logistisk utfordring, der støy, trafikk, forurensning og lokale energipriser er med i miksen. Datasentre for kunstig intelligens kan ifølge en nylig studie slippe ut flere titalls millioner tonn CO2 årlig i USA alene. (hf)
Slik kan din digitale tvilling redde livet ditt
En morgen i 2019 gikk en hjertekirurg inn i operasjonsrommet ved Boston Childrens Hospital mer forberedt enn noen gang. Han skulle utføre en risikofylt operasjon for å gjenoppbygge et barns hjerte, skriver IEEE Spectrum.
Kirurgen hadde en ekstra fordel: Han hadde allerede gjennomført prosedyren på dette barnet et dusin ganger – virtuelt. Han visste derfor nøyaktig hva han skulle gjøre før første snitt ble gjort. På forhånd hadde et team av ingeniører og kirurger bygd en modell av hjertet og tilhørende blodårer ved hjelp av MRI- og CT-skanninger.
Slike digitale tvillinger kan gjøre mer enn å identifisere medisinske problemer. Det kan gi detaljert innsikt, som i dette tilfellet ga suksess. Denne type prosedyrer er blitt rutine ved sykehuset i Boston. (hf)
Dommer stanser svartelisting av KI-selskap i USA
En føderal dommer sier den amerikanske regjeringens svartelisting av KI-selskapet Anthropic trolig er ulovlig. Tiltaket blir dermed satt til side.
Trump-administrasjonen svartelistet selskapet etter at det uttrykte bekymring for hvordan det amerikanske forsvarsdepartementet ville bruke Anthropics teknologi. Torsdag ga dommer Rita Lin selskapet medhold i kravet om en midlertidig forføyning mot regjeringen.
Dermed stanses president Donald Trumps ordre om at ingen føderale etater kan bruke teknologien fra Anthropic, som står bak språkmodellen Claude. Kjennelsen i den føderale domstolen i Nord-California innebærer også at kategorisering av Anthropic som en risiko for rikets sikkerhet i leverandørkjeder oppheves. Dette er en kategorisering som vanligvis er forbeholdt bedrifter fra ikke-vennlige fremmede stater.
– Vi er takknemlig for at retten har handlet raskt og fornøyd med at de er enige om at Anthropics syn trolig vil vinne fram, sier en talsperson for selskapet, som er en stor aktør innen kunstig intelligens (KI).
Konflikten med myndighetene oppsto sist måned da Anthropic pådro seg forsvarsminister Pete Hegseths vrede ved å insistere på at Anthropics teknologi ikke skulle brukes til masseovervåking eller helautonome våpensystemer.
Hegseth mente Anthropics uttalelse var et krystallklart eksempel på arroganse og svik og en oppvisning i hvordan man ikke skal gjøre forretninger med regjeringen og Pentagon.
OpenAI dropper planer om erotisk chatbot
Selskapet OpenAI utsetter på ubestemt tid sine planer om å tilby KI-generert erotisk innhold.
Det opplyser selskapet selv torsdag. Ifølge avisa Financial Times har både investorer og ansatte vært bekymret for konsekvensene av planene.
To ikke navngitte kilder sier til avisa at det har vært utfordrende å trene den seksuelt eksplisitte versjonen av prateroboten ChatGPT. Noen av utfordringene skal være knyttet til bruk av treningsdata med seksuelt innhold.
Det var i fjor høst at OpenAI varslet at de ville tillate seksuelle samtaler for voksne brukere av ChatGPT. Toppsjef Sam Altman sa at de ville «behandle voksne brukere som voksne».
Siden den gang har konkurrenten xAI fått mye kritikk for seksuelt innhold generert av KI-verktøyet Grok. Bakgrunnen er noen brukere laget nakenversjoner av bilder av virkelige personer. Torsdag sluttet Nederland seg til landene som har forbudt Grok. En domstol i Amsterdam sier forbudet gjelder inntil tjenesten slutte å lage og spre seksualisert innhold uten samtykke
I januar varslet EU gransking av Grok siden verktøyet var blitt brukt til å lage KI-genererte overgrepsbilder av barn.
Ny rapport: Det kan koste 14,2 milliarder kroner å skrote Helseplattformen
Konsulentselskapet Sopra Steria anslår at prislappen for å skrote Helseplattformen blir 14,2 milliarder kroner og kan ta sju år.
Det omstridte IT-systemet Helseplattformen skal nok en gang behandles av styret i Helse Midt. Torsdag kveld kom sakspapirene før styremøtet fredag, skriver Adresseavisen.
Der kommer det fram at det kan koste 14,2 milliarder kroner og ta sju år å skrote Helseplattformen, ifølge en rapport laget av konsulentselskapet Sopra Steria.
Spesialisthelsetjenesten må ut med 3,4 milliarder, de 34 kommunene som bruker Helseplattformen, en milliard og 2,7 milliarder for å drifte fram til ny løsning er mulig klar i 2032, ifølge rapporten.
I rapporten kommer det fram at det kan være en gradvis utfasing av Helseplattformen til 2033. I tillegg kommer omtrent like mye i avskrivning og finansielle utgifter.
Styremøtet holdes fordi Miljøpartiet De Grønne har foreslått å avvikle Helseplattformen. Stortinget skal vedta systemets fremtid før sommerferien.
Helseplattformen leverer journalløsning og samhandlingsløsning til sykehus og kommuner i Midt-Norge, men systemet har fått kritikk for feil og mangler.
EUs tek-sjef: Ny sosiale medier-dom sender tydelig signal om endring
Kjennelsen mot Meta og Google, der en kvinne fikk medhold i søksmål om avhengighet av sosiale medier, sender et tydelig signal om behov for endring, sier EU-topp.
De to teknologigigantene er kjent skyldig for å ha gjort en kvinne avhengig av sosiale medier i ung alder.
– Denne kjennelsen, sammen med tusenvis av lignende saker, sender et veldig tydelig signal om at nettplattformer må ta risikoen de utgjør på alvor, sier EU-kommissær Henna Virkkunen.
En kvinne i 20-årene gikk til sak mot Meta og Youtube-eier Google og anklaget dem for å gjøre henne avhengig av sosiale medier i ung alder. Hun sier det forverret depresjonen og selvmordstankene hennes.
En jury i Los Angeles kom onsdag fram til at de to IT-gigantene er ansvarlig for å ha skadet kvinnen gjennom den avhengighetsskapende utformingen av deres sosiale medieplattformer.
Hun ble tilkjent erstatning på 6 millioner dollar, tilsvarende i underkant av 60 millioner norske kroner.
(NTB)
Nkom krever skjerpede rutiner rundt utsending av kodebrikker fra BankID
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet varsler at BankID kan miste godkjenningen på sikkerhetsnivå «høyt» hvis de ikke strammer inn på hvordan kodebrikker utleveres.
For at BankID skal være godkjent på det høyeste sikkerhetsnivået, kreves det at alle kodebrikker utleveres ved fysisk oppmøte og kontroll av legitimasjon.
– BankID har hatt avvik knyttet til utsendelse av kodebrikken over flere år, og det er deres ansvar å passe på at de følger regelverket. Nkom har over lang tid informert og veiledet aktørene slik at de forstår hva de må utbedre for å være i tråd med lovverket, sier sikkerhetsdirektør Svein Sundfør Scheie i Nkom i en pressemelding.
– Likevel ser vi at avviket fortsatt ikke er lukket, og da varsler vi at de kan miste godkjenningen sin for det høyeste sikkerhetsnivået, fortsetter han.
Varsler tilsyn
For å logge inn på offentlige tjenester, må du bruke elektronisk ID. Du kan velge mellom fire ulike elektroniske identiteter, hvorav én av dem er BankID. Den kan brukes enten med app eller kodebrikke.
Nkom ber dagens BankID, som eies av norske banker, om å dokumentere at de oppfyller kravene til sikkerhetsnivå «høyt».
Dersom de ikke gjør noe med problemet som er påpekt med kodebrikkene, vil BankID bli fjernet fra listen over de som har dette sikkerhetsnivået.
Nkom varsler samtidig tilsyn med selskapet Stø, som drifter dagens BankID-løsning.
– Endrer rutinen
Jan Bjerved, leder av ID i Stø, forsikrer overfor NTB at BankID-utstedelse alltid er basert på fysisk oppmøte og fremvisning av gyldig pass eller ID-kort.
– Forbedringspunktet Nkom peker på, gjelder utlevering av kodebrikke i etterkant. Noen banker har hatt som rutine å sende kodebrikken i posten, på samme måte som politiet sender ut pass og nasjonalt ID-kort. Denne rutinen jobber vi nå med å endre slik at utsendelse av kodebrikker blir i tråd med kravene, sier han.
– Ingen svindeltilfeller
Bjerved viser ellers til at det i 2022 ble påpekt fem forbedringspunkter – og at Stø og bankene har prioritert fire av disse.
– Det femte forbedringspunktet er mer krevende fordi det innebærer å re-identifisere millioner av mennesker. Vi er imidlertid nå godt i gang, men det vil ta noe tid å komme i mål, sier han.
Bjerved sier at selskapet ikke har registrert svindel som følge av at en kodebrikke er blitt sendt til feil person.
EU etterforsker Snapchat for manglende beskyttelse av barn
EU innleder etterforskning av Snapchat, som de mistenker for å ikke ha beskyttet barn godt nok på sin plattform.
EU-kommisjonen sier de gransker om Snapchat har brutt EU-reglene for digitalt innhold ved å utsette barn for forsøk på såkalt grooming.
Med «grooming» menes tilfeller der en voksen person tar kontakt med barn i den hensikt å begå seksuelle overgrep.
Meldinger om mulig narkosalg på plattformen skal også undersøkes.
Samtidig beskylder EU også fire pornonettsteder for ikke å ha hindret mindreårige i å få tilgang til innholdet deres. Selskapene risikerer store bøter.
Ifølge EU-kommisjonen tyder foreløpige funn på at Pornhub, Stripchat, XNXX og XVideos ikke har beskyttet barns rettigheter, siden et enkelt klikk på en alderserklæring er nok for å få tilgang til nettstedene.
(NTB)
Romsatsing knytter Europa og Norge tettere sammen
Sikrere kommunikasjon via satellitt er et av hovedpoengene med Secure Connectivity-programmet, som EU og Norge nå skal samarbeide om.
Næringsminister Cecilie Myrseth signerte torsdag den nye samarbeidsavtalen mellom Norge og EU, som også omfatter Govsatcom-samarbeidet.
Tjenestene skal gi bedre og sikrere tilgang til kommunikasjonstjenester i områder som Afrika, Arktis, Østersjøen, Svartehavet og Atlanterhavet.
– Det vil gi Norge tilgang på sikre satellittbaserte kommunikasjonstjenester og gjøre det mulig for norsk næringsliv å bidra mer til strategiske systemer for hele Europa, sier Myrseth i en pressemelding.
Hun sier Norge ønsker å ha en hånd på rattet i utviklingen av europeisk romsatsing. EU legger ifølge Myrseth stadig mer vekt på systemets militære bruk i framtida.
– Med vår beliggenhet i nord, høy kompetanse og etablerte næringsmiljøer, kan vi bidra til at Europa når målene om å bli ledende innen romindustri, sier hun videre.
Avtalen vil koste Norge i underkant av en halv milliard kroner. Før avtalen trer i kraft, skal den behandles av både EU-parlamentet og Stortinget.