Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape
Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.
Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.
For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.
Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent
– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Kina er sårbar
I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.
– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.
USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.
Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.
Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.
– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.
– En ryggrad av stål
Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.
– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.
Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.
Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.
Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.
– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.
– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen.Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre 'trigger-happy' enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.
I skvis mellom USA og Kina
Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.
– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.
Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.
Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.
Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.
Stenger smutthull
Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.
Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.
– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.
– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.
Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.
Ute etter Kina?
Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.
– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.
Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.
Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.
– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.
Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.
– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.
180 gigabyte med Ikea-data skal være på avveie
Ikea eier Inkga group skal være utsatt for et dataangrep der informasjon om Ikeas netthandelløsninger og systemarkitektur skal være hentet ut. Eierselskapet har ikke bekreftet at dataene er ekte. Etterforskere hos Cybernews sier at hvis lekkasjen er ekte, kan det ha alvorlige konsekvenser for Ikea. Informasjonen kan i så fall utnyttes til videre angrep mot selskapet, konstaterer de.
Situasjonen under kontroll etter dataangrep mot Norsk Tipping
Norsk Tipping ble tirsdag utsatt for et tjenestenektangrep. Dagen etter sier selskapet at situasjonen nå er under kontroll.
– Situasjonen er under kontroll, og trafikken var normal fra ca. klokka 23 i går kveld, opplyser senior kommunikasjonsrådgiver Roar Jødahl i Norsk Tipping til TV 2.
Angrepet overbelastet enkelte av Norsk Tippings tjenester, men det var først og fremst KongKasino-spillene som ble rammet.
– Det var først og fremst KongKasino-spillene som ble rammet, siden dette er spill som går raskt. De andre spillene fungerte, selv om kundene kunne oppleve en viss treghet, sier Jødahl.
Han sier Norsk Tipping ikke vet hvem som sto bak.
Tjenestenektangrep, også kjent som DDoS-angrep, er teknisk enkle å gjennomføre, og fungerer ved å overbelaste systemer med trafikk slik at de krasjer eller blir utilgjengelige.
– Det startet litt før klokka halv ni i kveld med et par mindre angrep, før det kom et nytt og større angrep ved 21-tiden. Det pågår fortsatt, sa kommunikasjonsrådgiver Anne Marit Sletten hos Norsk Tipping til NTB tirsdag kveld.
OECD: Verdensøkonomien rammes hardere hvis Iran-krigen blir langvarig
Den globale økonomiske veksten vil trolig bremse og bli på 2,8 prosent i år på grunn av Iran-krigen, ifølge OECD.
Den nye prognosen fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) ble presentert onsdag. I 2025 var den globale økonomiske veksten på 3,4 prosent.
I denne omgang er prognosen for 2026 justert ned fra 2,9 til 2,8 prosent. Men konsekvensene av Iran-krigen ventes å bli verre jo lenger den varer.
Høye drivstoffpriser
En forutsetning for prognosene som OECD nå har som hovedscenario, er at olje- og gasseksporten fra land ved Persiabukta i løpet av tredje kvartal er tilbake på nivået før krigen.
Hvis krigen varer til 2027, kan den globale veksten bremse opp til 2,1 prosent i år og 1,8 prosent neste år, ifølge OECDs beregninger.
For USA, som startet krigen 28. februar sammen med Israel, antas det at veksten blir på 2,1 prosent i år og 1,8 prosent neste år. Her ventes det at forbruket går på en smell på grunn av høye drivstoffpriser og generell usikkerhet på grunn av krigen. Samtidig vil investering i kunstig intelligens bidra til at veksten ikke blir lavere.
Raskere vekst i Norge
OECD spår at veksten i Norge blir på 1,3 prosent i år og 1,2 prosent neste år. Tidligere har Statistisk sentralbyrå (SSB) anslått at BNP-veksten for hele den norske økonomien i år blir på 1,4 prosent. Dette er høyere enn i fjor, da veksten var på 1,1 prosent.
I eurosonen anslår OECD en vekst på magre 0,8 prosent i år og 1,2 prosent til neste år. Veksten i Kina ventes å bli på 4,5 prosent i år, før den bremser noe til 4,3 prosent i 2027.
Forbrukerrådet klager inn Schibsted for betaling for personvern
Forbrukerrådet klager inn Schibsted til Datatilsynet etter at mediekonsernet har innført betaling for lesere som ikke vil ha personopplysningene sine brukt til målrettet markedsføring.
Schibsted, som blant annet eier VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad, har innført en ordning der brukere må betale opptil 49 kroner i måneden for å slippe sporing og overvåkingsbasert markedsføring.
Forbrukerrådet mener ordningen bryter med retten til personvern. Klagen leveres i samarbeid med personvernorganisasjonen NOYB (none of your business).
– Det skal ikke være slik at vi må betale for å beskytte oss mot kommersiell bruk av våre egne personopplysninger. Personvern er en grunnleggende rettighet, ikke et premiumvalg, sier direktør Mette Fossum i Forbrukerrådet.
Ber om pause
Hun ber Schibsted sette ordningen på pause til den er juridisk vurdert. Ifølge Forbrukerrådet har også Datatilsynet bedt Schibsted vente til et pågående arbeid i EU er ferdigstilt.
NOYB, som har utformet klagen sammen med Forbrukerrådet, mener et samtykke bare er frivillig dersom alternativene er likeverdige.
– Personvernforordningen er tydelig på at samtykke må være frivillig for å være gyldig. Et valg der du må betale et gebyr for å unngå sporing på nettet er på ingen måte lovlig, sier styreleder Max Schrems i NOYB.
Forbrukerrådet har tidligere klaget inn Meta for en tilsvarende løsning. Den klagen behandles fortsatt av Datatilsynet i Irland, der Metas europeiske hovedkvarter ligger.
Direktør Mette Fossum avviser at saken bare handler om annonser for varer brukerne kan være interessert i.
Detaljerte profiler
– Dette handler om langt mer enn annonser for sko eller fotballutstyr, slik Schibsted forsøker å fremstille det. Slik sporing gjør det mulig å bygge svært detaljerte profiler av oss, hvordan vi tenker, handler og lar oss påvirke.
Forbrukerrådet frykter at flere vil følge etter dersom Schibsteds modell blir stående.
– Vi har full forståelse for at journalistikk koster penger og at konkurransen om annonsekronene er tøff. Samtidig unnskylder ikke dette å gjøre våre grunnleggende rettigheter til en handelsvare. Her må man se etter andre løsninger for å sikre en levedyktig presse, sier Fossum.
– Konsekvensen blir at vi må betale betydelige summer for å ivareta personvernet vårt på nett.
Forbrukerrådet: – Schibsted bryter retten til personvern
Schibsted innfører betaling for alle som ikke ønsker at personopplysningene deres skal brukes til overvåkningsbasert markedsføring. Forbrukerrådet mener dette bryter retten til personvern, og klager inn mediekonsernet til Datatilsynet i samarbeid med personvernorganisasjonen NOYB, skriver Forbrukerrådet i en pressemelding.
Schibsted, som blant annet eier VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad, har innført en ordning der leserne må betale opptil 49 kroner i måneden for å slippe sporing og overvåkningsbasert markedsføring.
– Det skal ikke være slik at vi må betale for å beskytte oss mot kommersiell bruk av våre egne personopplysninger. Personvern er en grunnleggende rettighet, ikke et premiumvalg, sier direktør Mette Fossum i Forbrukerrådet.
Forbrukerrådet oppfordrer Schibsted til å pause innføringen til løsningen er vurdert juridisk. Datatilsynet har også bedt Schibsted om å vente til arbeidet som nå foregår i EU er ferdigstilt.
Trådløst nett i datasentre kan erstatte fiber
Taara mener deres teknologi både kan fungere som en erstatning for fiberforbindelser og som backup for kommunikasjon i datasentre, skriver Fierce Network.
Datasentre trenger fiber, mye fiber. Ett problem i enkelte regioner er mangel på folk til å legge fiber og mangel på utstyr. Kort sagt at det tar lang tid å få kommunikasjonen på plass.
Det er her Taara kommer inn med utstyr som kan levere 20 gigabit per sekund optiske linker. Disse har en rekkevidde på opptil 20 kilometer, og utstyret kan stables for å øke kapasiteten.
Opprinnelsen til Taara stammer fra Googles Project Loon, et ballong-basert bredbåndsprosjekt som ble lagt ned i 2021. Noe av teknologien lever videre i Project Taara, som ble spunnet ut av Google i 2017. Målgruppen til Taara, som selskapet heter nå, er de mindre datasentrene som ikke trenger mer enn 100 gigabit per sekund kapasitet. Hyperscalerne etterspør gjerne kapasiteter på 800-1600 gigabit per sekund.
Børsrekord i Tokyo – Nikkei over 68.000
Nikkei-indeksen i Tokyo satte ny rekord onsdag da den passerte 68.000 poeng for første gang.
Onsdag formiddag var den viktige indeksen oppe i 68.172,89 poeng, en økning på 2,2 prosent fra dagen før. Databrikkeprodusenten Tokyo Electron var opp 10,1 prosent, mens Advantest, som lager utstyr for å teste databrikker, gikk opp 4,6 prosent.
Rekorden i Tokyo kom etter at aksjemarkedene i New York også nådde rekordhøyder dagen før, melder AP.
Usikkerhet rundt fredssamtalene med Iran bidro til at oljeprisen fortsatte å stige da handelen startet i Asia i natt. Prisen på nordsjøolje var opp 1 prosent etter et par timer og lå på 96,97 dollar fatet. Samtidig kostet et fat amerikansk lettolje 94,86 dollar, en økning på 1,2 prosent.
Kina fikk ikke den samme positive starten på dagen, men noterte i stedet en nedtur på 0,2 prosent for hovedindeksen i Shanghai. Hang Seng-indeksen i Hongkong falt med 0,9 prosent. Børsen i Seoul var stengt i forbindelse med lokalvalget i Sør-Korea.
Softbank-sjef: KI 50 ganger større enn IT-boomen
Da internettbølgen kom på slutten av 1990-tallet førte det til en langsiktig omdanning av økonomien. Det samme, men i større skala, holder på å skje nå, ifølge Masayoshi Son, den mektige eieren av Softbank, skriver svenske Realtid.
Han sammenligner kunstig intelligens (KI) med tidligere teknologiskifter som endret verdensøkonomien grunnleggende. Son sier i et intervju med CNBC at dette er den største teknologiske revolusjonen som menneskeheten noen sinne har opplevd.
Uttalelsen kommer samtidig som Softbank har fortalt om planer for å investere 75 milliarder euro i KI-infrastruktur i Frankrike. Blant investeringene er datasentre med en kapasitet på fem gigawatt, som skal stå ferdig i 2031. Softbank samarbeider med det franske industriselskapet Schneider Electric for å etablere et stort prosjekt i Dunkerque, som skal støtte KI-utbygging i Europa.
Cappelen Damm trekker boken «Lise vs. Gianni» – spor av kunstig intelligens
Den nye boken «Lise vs. Gianni», med Niels Røine som forfatter, har spor av kunstig intelligens. Cappelen Damm trekker nå boken.
Boken handler om kampen mellom fotballpresident Lise Klaveness og Fifa-president Gianni Infantino.
– I arbeidet med denne boken har forfatteren trukket på en rekke kilder, og underveis også benyttet søkemotorer og KI. I enkelte passasjer har dessverre noe av dette materialet kommet med i teksten, sier Tone Hansen, kommunikasjonssjef for dokumentar og samfunn i Cappelen Damm, til NRK.
«Selvfølgelig – her får du teksten om kunstgressbaner og ballbinger i Norge, skrevet i samme litterære og drøftende stil som resten av prosjektet ditt», står det i boken.
– Jeg føler meg nokså sikker på at dette er en bok som er hovedsakelig skrevet av KI, sier professor i lingvistikk og filosofi Ingrid Lossius Falkum ved UIO.
KI-selskapet Anthropic vil børsnoteres
KI-giganten Anthropic sendte mandag et utkast til å bli notert på børs i USA.
Det opplyser selskapet i en pressemelding.
Utkastet til registreringsskjemaet ble sendt til det amerikanske finanstilsynet (SEC).
– Dette gir oss muligheten til å børsnoteres etter at SEC har fullført sin gjennomgang. Den foreslåtte børsnoteringen vil avhenge av markedsforhold og andre faktorer, heter det i uttalelsen.
Det er også ventet at OpenAI vil gå på børs i løpet av året.