Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape
Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.
Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.
For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.
Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent
– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Kina er sårbar
I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.
– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.
USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.
Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.
Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.
– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.
– En ryggrad av stål
Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.
– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.
Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.
Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.
Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.
– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.
– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen.Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre 'trigger-happy' enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.
I skvis mellom USA og Kina
Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.
– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.
Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.
Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.
Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.
Stenger smutthull
Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.
Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.
– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.
– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.
Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.
Ute etter Kina?
Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.
– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.
Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.
Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.
– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.
Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.
– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.
Aker økte syv milliarder etter Nscale-kjøp
Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker deltok mandag i en stor emisjon i datasenter-selskapet Nscale. Investeringen fra Aker var på 3,4 milliarder kroner.
– Det fantastiske er at markedsverdien av Aker steg med cirka syv milliarder kroner, altså det dobbelte av hva Aker investerte i Nscale-emisjonen, skriver kommentator Thor Chr. Jensen i Dagens Næringsliv.
Han kaller det Aker gjør her for finansiell trolldom og anbefaler selskapet å fortsette å pøse inn så mye penger som mulig i den KI-relaterte datasenter-virksomheten.
UP varsler storkontroll neste uke
Utrykningspolitiet varsler om storkontroll kommende uke. Bruk av mobiltelefon bak rattet og manglende bruk av sikkerhetsbelte er særlig to feil de ser etter.
UP-sjef Knut Smedsrud sier til DinSide at de retter søkelyset spesielt mot disse to tingene, fordi de ofte får fatale konsekvenser i trafikken.
– Dette er målrettede kontroller for å forebygge ulovlig mobilbruk bak rattet og feil eller manglende bruk av bilbeltet. De fleste lar mobilen ligge, eller bruker håndfri mens de kjører, men vi ser fortsatt utfordringer – spesielt blant tungbilsjåfører og på motorveier, sier Smedsrud.
Utrykningspolitiets første aksjonsuke i 2026 starter mandag. Blir du tatt for ulovlig bruk av mobiltelefon bak rattet, koster det deg nå 10.750 kroner. For manglende bruk av bilbelte, vanker det et gebyr på 1500 kroner.
I hvert tredje dødsfall i trafikken, pekes det på manglende oppmerksomhet, ifølge Statens vegvesens analyser av dødsulykker. Det resulterte i 21 trafikkdrepte i 2024.
Regjeringsrapport: Norske mobilkunder får mindre for pengene enn Norden-naboene
En rapport konsulentselskapet Tefficient har laget på oppdrag fra Digitaliseringsdepartementet, viser at norske mobil- og bredbåndskunder betaler mye mer for tjenestene enn kunder i Sverige, Finland og Danmark.
Den norske Arpuen - månedlige inntekter per bruker (Average Revenue Per User) - ligger i de fleste tilfeller godt over nivåene i resten av Norden.
I tillegg bruker norske mobilkunder langt mindre data enn sine nordiske naboer.
Rapporten viser at teleselskapenes mobilinntekter per forbrukt gigabyte som følge av dette, er mellom 1,7 og 3,9 ganger høyere i Norge enn i de andre nordiske landene.
Norske abonnenter betaler også mer per Mbit/s median nedlastingshastighet sammenlignet med kunder i nabolandene.
Tefficient skriver at selv om norske mobiloperatører oftere inkluderer cybersikkerhet og skytjenester, forklarer disse tilleggene bare delvis det høye Arpu-nivået. Totalt sett får norske mobilabonnenter mindre igjen for pengene enn abonnenter i de andre nordiske landene, konkluderer rapporten.
Også for bredbånd betaler norske kunder mest. I tre av fire sammenligninger er Arpuen i Norge høyest.
Mobilnettet skrus av i Moskva med jevne mellomrom – Kreml sier det er «for sikkerhetsformål»
Det har vært flere tilfeller de siste ukene av at tilgangen til mobilt internett plutselig forsvinner i Moskva og andre russiske storbyer.
– Alle frakoblinger og kommunikasjonsbegrensninger foretas i tråd med gjeldende lovgiving. Alt er knyttet til behovet for å opprettholde sikkerheten, sier Kremls talsperson Dmitrij Peskov tirsdag.
Han la til at det jobbes med å finne løsninger på problemer det skaper for næringslivet.
Mandag ble problematikken veldig tydelig i etterkant av telefonsamtalen mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin. Journalister la merke til at den utenrikspolitiske rådgiveren Jurij Usjakovs forbindelse falt ut tre ganger under en telefonkonferanse.
Kreml har nylig gått inn for å begrense Russlands allerede tungt sensurerte internett ytterligere ved å blokkere meldingsapper som Telegram og Whatsapp.
Luftfartstilsynet fikk bekymringsmelding om droneregister
En feil har gjort det mulig å hente ut data fra Norges offisielle register for alle som flyr drone i Norge. Feilen er nå rettet, opplyser Luftfartstilsynet.
Luftfartstilsynet fikk bekymringsmeldingen sist onsdag, 4. mars, om en sårbarhet i flydrone.no, Norges offisielle register for alle som flyr drone i Norge.
– En feil i utviklingen av registeret gjorde det mulig å hente ut data om registrerte organisasjoner og piloter som er knyttet til organisasjonene, som man ikke skulle hatt tilgang til. Det er viktig å presisere at vi foreløpig ikke vet om sårbarheten har blitt utnyttet, skriver Luftfartstilsynet i en pressemelding.
Feilen er rettet, og det sjekkes om sårbarheten er blitt utnyttet.
– Vi meldte avviket til Datatilsynet på fredag, og den tekniske løsningen ble også implementert samme dag.
For organisasjoner var det i en periode mulig å hente ut navn, kontaktinformasjon, operatørnummer, forsikringsselskap og polisenummer samt betalingsinformasjon der fire av sifrene i kortnummeret er byttet ut med ****. For piloter knyttet til organisasjoner kunne man hente ut navn, kontaktinformasjon, type sertifikat og hvilken organisasjon piloten flyr for.
Dekningsdirektør: Dagevis med batteri løser ingenting
Uten strøm hjelper det verken med mobil eller satellitt, advarer Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor. Etter fjorårets vinterstormer ble store deler av Nord-Trøndelag mørklagt, og flere steder var uten mobildekning i mange dager.
I forkant av Trønder-Avisas folkemøte om beredskap i Steinkjer tirsdag 10. mars, tar Telenors dekningsdirektør, Bjørn Amundsen, et knallhardt oppgjør med den norske strømberedskapen.
– Det er ingen løsning at vi skal ha dagevis med batteri på basestasjonene våre. I slike tilfeller vil du uansett ikke få fylt bensin eller ladet bilen din. Butikkdørene vil ikke engang åpne seg, fordi strømmen er nede, forklarer Amundsen.
Majoriteten av de store utfallene vi har hatt i de siste stormene, skyldes kraftsvikt og brudd i strømnettet. Når stormene river ned infrastrukturen, ropes det ofte på bedre batterikapasitet på mobilmastene. Det mener telegiganten er å begynne i helt feil ende.
KI-selskapet Anthropic stevner Trump-administrasjonen for utestengelse
Anthropic ligger i strid med Trump-administrasjonen som vil bruke KI-teknologi til masseovervåking og autonome våpensystemer. Nå går saken til retten.
Pentagon-sjef Pete Hegseth kastet fredag Anthropic ut og begrunnet det med at selskapet nå er en «risiko i forsyningsleddet for nasjonal sikkerhet».
Forsvarsdepartementets beslutning kom noen timer etter at president Donald Trump beordret alle føderale etater til å skrinlegge samarbeid med Anthropic.
Anthropic vil ikke gå med på Pentagons krav og leverte mandag to stevninger, én ved en føderal domstol i California, den andre ved en føderal ankerett i Washington. De to stevningene gjelder ulike sider av Pentagons utestengelse av selskapet.
Målet med stevningene er å få opphevet Pentagons beslutning.
Krigens algoritmer: Hvordan KI former krigen
Kunstig intelligens har fått en stadig viktigere rolle i militære operasjoner, noe som blir veldig tydelig i den pågående konflikten mellom Israel, USA og Iran. Teknologien brukes til å analysere enorme mengder data fra satellitter, droner og overvåkningssystemer for å identifisere mønstre og mål raskere enn mennesker kan. Dette inkluderer å overvåke hackede trafikkameraer og avskjære kommunikasjon mellom iranske tjenestemenn for å kartlegge bevegelser og aktiviteter, skriver redaktør Saf Malik i Capacity Global.
Bruken av KI gir militære fordeler ved å muliggjøre raskere og bedre informerte beslutninger, men øker også risikoen for feil og eskalering, advarer forsvarseksperter. Feilaktige data eller skjevheter i modellene kan føre til feilaktige konklusjoner, og den raske beslutningstakingen kan redusere muligheten for diplomatiske løsninger, skriver nettstedet. (hf)
Dugnadstjeneste har passert 5000 saker
FiksGataMi har nå passert 5000 innsendte saker siden tjenesten ble gjenopplivet for omtrent ett år siden. Den digitale dugnadstjenesten lar innbyggere melde fra om alt fra hull i veien og forsøpling til dårlig belysning i sitt nærmiljø.
Systemet bruker åpne data fra blant annet Kartverket og Statens vegvesen for å sende meldingene automatisk til riktig instans. Dermed slipper brukeren å selv finne ut om det er kommunen, fylket eller staten som har ansvaret for det aktuelle området.
Initiativtaker Christer Gundersen har stått for mye av utviklingen med hjelp fra frivillige. Han ser på milepælen som et bevis på at mange ønsker å bidra til fellesskapet.
– 5000 mennesker har stoppet opp i hverdagen, tatt frem telefonen, beskrevet et problem og sendt inn et forslag til forbedring i sitt nærmiljø. Det synes jeg er verdt å feire litt, skriver Gundersen i et innlegg på LinkedIn.
Han mener tjenesten først og fremst fungerer som en kanal for lokalt engasjement. Siden oppstarten har det kommet inn bidrag fra hele landet.
Telenor sukrer pillen for Globalconnect-kjøp
Fristen for Konkurransetilsynet til å si ja eller nei til Telenors oppkjøp av fiberkundene til Globalconnect er utsatt enda en gang, nå til 17. mars.
Telenor har, ifølge DN.no, kommet med et forslag om avhjelpende tiltak til Konkurransetilsynet. Det er ikke kjent hva det er Telenor har foreslått. Dermed er fristen Konkurransetilsynet har for å enten fatte vedtak om avhjelpende tiltak, eller stanse oppkjøpet, utsatt til 17. mars, etter først å ha blitt utsatt fra 18. februar til 6. mars, slik Digi tidligere har meldt.
Oppkjøpet gjelder Telenors kjøp av 140.000 fiberkunder fra Globalconnect, inkludert selve fiberkablene. Prisen ble oppgitt til seks milliarder kroner da kjøpet ble kjent 8. juli 2025. (hf)