Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape
Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.
Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.
For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.
Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent
– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Kina er sårbar
I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.
– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.
USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.
Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.
Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.
– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.
– En ryggrad av stål
Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.
– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.
Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.
Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.
Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.
– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.
– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen.Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre 'trigger-happy' enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.
I skvis mellom USA og Kina
Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.
– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.
Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.
Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.
Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.
Stenger smutthull
Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.
Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.
– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.
– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.
Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.
Ute etter Kina?
Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.
– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.
Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.
Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.
– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.
Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.
– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.
DNV deler ut 50-100 millioner kroner
I oktober 2025 besluttet styret i Stiftelsen Det Norske Veritas å sette av to milliarder kroner i et fond. Fondet vil gi avkastning rundt 50-100 millioner kroner per år. Avkastningen er utelukkende viet til vitenskapelig grunnforskning, skriver Khrono.
Nå åpner stiftelsen sin første utlysning, og nordiske universiteter inviteres til å søke midler til grunnforskning innen autonome systemer, kritiske råmaterialer og samfunnsrisiko. Blant annet sikter fondet på forskning på hvordan kunstig intelligens og autonome teknologier kan utvikles, forstås og styres på en sikker og pålitelig måte i kritiske anvendelser.
– Vi ser at sårbarhetene i samfunnet i økende grad oppstår i komplekse systemer og i samspillet mellom teknologi, klima og geopolitikk. Dette er områder hvor det er behov for ny grunnleggende kunnskap for samfunnet, i tråd med vårt formål om å sikre liv, verdier og miljø, sier Jon Fredrik Baksaas, styreleder i Stiftelsen Det Norske Veritas, i en pressemelding fra Veritas. (hf)
Fiberkabel skal lytte til havet
En tre kilometer lang fiberoptisk kabel legges nå under vann ved Blekinge Tekniska Högskola (BTH) i Sverige. Ifølge en pressemelding fra BTH skal kabelen brukes til forskning på marin teknologi og overvåking av undervannsinstallasjoner.
Kabelen fungerer som en sensor som registrerer vibrasjoner, temperaturendringer og lyd langs havbunnen. Dette gjør det mulig å oppdage og analysere hendelser i omgivelsene, som for eksempel når skip passerer eller når noe påvirker infrastrukturen under vann.
Prosjektet er et samarbeid mellom BTH, NKT, Sjöstridsskolan, Kruthusen, Roxtec og Affärsverken. Christofer Odehammar, senior prosjektleder hos energikabel-produsenten NKT, understreker viktigheten av tidlig oppdagelse av feil i kabler som er kritiske for moderne energiforsyning. Ved å koble kabelen til BTHs monitoreringssystem, kan forskerne hente data og utvikle nye analyser som kan forbedre effektiviteten i energioverføring og oppdage potensielle trusler mot kabelinstallasjoner. (hf)
SpaceX tildelt milliardkontrakt av USAs forsvar
Elon Musks SpaceX har blitt tildelt en kontrakt på 2,29 milliarder dollar, tilsvarende rundt 21 milliarder norske kroner, av det amerikanske militæret.
Avtalen er at SpaceX skal bygge et satellittkommunikasjonsnettverk som er utformet for å koble sammen militære sensorer og våpenplattformer over hele verden.
SpaceX-sjef Elon Musk har lenge vært en støttespiller av USAs president Donald Trump og har arbeidet under hans administrasjon gjennom departementet for statlig effektivitet, eller DOGE.
Kontrakten ble utdelt av Space Force, en militær gren av USAs forsvar som ble opprettet under Donald Trumps første presidentperiode i 2019.
Også Jeff Bezos-eide Blue Origin er tildelt en kontrakt av Nasa verdt 188 millioner dollar. Avtalen inkluderer en opsjonsperiode verdt 280 millioner. Kontrakten gjelder to oppdrag for å levere rovere til månens sørpol.
USA ønsker å sende amerikanere til månen igjen innen Trumps presidentperiode er over i 2028. I mars kunngjorde Nasa et program med en prislapp på 20 milliarder dollar for å bygge en permanent base ved månens sørpol innen 2032.
(NTB)
Norge igjen på sisteplass i nordisk KI
For tredje år på rad har Ny Analyse på vegne av TEK Norge vurdert de nordiske landenes innsats på feltet kunstig intelligens (KI) innen næringsliv, offentlig sektor, forskning og utvikling, infrastruktur og befolkning/kompetanse, skriver Tek Norge i en pressemelding.
Det er særlig innen næringsliv at Norge sakker akterut, mens norsk offentlig sektor gjør det bra. Analysen ble overlevert til Karianne Tung på TEK Norges årskonferanse den 26. mai 2026.
For å tette gapet til Finland og Sverige må Norge ifølge rapporten «investere i regnekraft, stimulere privat KI-adopsjon, styrke koblingen mellom forskning og næringsliv, og utvide KI-utdanningstilbudet betydelig».
– I dag står vi overfor enorme utfordringer som krever mer teknologisk handlekraft med et enormt omstillingsbehov innen forsvar- og beredskap, økte cybertrusler, eldrebølgen og klimakrisen. Uten et taktskifte i KI-satsingen vil vår evne til å møte disse utfordringene svekkes år for år, sier Øyvind Husby i TEK Norge. (hf)
Stortinget sier nei til å skrote Helseplattformen
Et forslag om å avvikle den omstridte Helseplattformen fikk som ventet ikke flertall da Stortinget behandlet saken tirsdag.
Fremskrittspartiet og MDG ønsket å avslutte kontrakten med den amerikanske helsegiganten Epic og åpne for andre journalløsninger.
Helseplattformen, som brukes i store deler av Midt-Norge, har i årevis vært gjenstand for skarp kritikk, blant annet av Riksrevisjonen. Ansatte har klaget over et tungrodd system som er lite intuitivt.
Men trass i kritikken mener flertallet på Stortinget at å avvikle den elektroniske pasientjournalen nå er for risikabelt, og at det vil kunne gå ut over både pasienter og ansatte. Dessuten vil en skroting koste flere milliarder kroner, påpekes det.
Nedstemt
Dermed ble forslaget om at Norge bør kvitte seg med systemet, nedstemt tirsdag. I stedet ber Stortinget regjeringen sørge for at kostnader til Helseplattformen ikke går ut over sykehus i Helse Midt-Norge.
Men på grunn av surr i voteringen ble et forslag om at kostnader, risiko og pasienttrygghet skal utredes, ikke avklart, men må behandles senere.
Denne utredningen skal også vurdere nasjonal kontroll over helsedata i et langsiktig perspektiv.
Vil koste milliarder
Ifølge en rapport fra Sopra Steria vil det koste 14,2 milliarder kroner å bli kvitt systemet, men dette anslaget er altfor høyt, mener flere.
Blant dem IT-professor Dag Svanæs, som mener kostnadene vil ligge på mellom 5 og 7 milliarder kroner, ifølge NRK.
Arbeiderpartiet og Høyre har argumentert for at Norge bør beholde Helseplattformen og heller konsentrere innsatsen rundt å fikse problemene. Senterpartiet og Rødt er mer nølende. Partiene gikk inn for at man ikke bør avvikle ordningen nå, men gjennomføre en grundig utredning før man tar en beslutning.
Internett er delvis gjenåpnet i Iran, ifølge overvåkingstjeneste
Dagen etter at Irans president ga ordre om gjenåpning av internett i landet, er jobben delvis gjort, ifølge overvåkingstjenesten NetBlocks.
Regimet stengte i stor grad tilgangen til det globale internettet kort tid etter at USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar. I stedet ble kun det såkalte nasjonale internettet tillatt, som gir tilgang til statsgodkjente nettsteder. Mandag ga imidlertid president Masoud Pezeshkian ordre om gjenåpning, etter 87 dager.
NetBlocks, som overvåker både internettilgang og nedetid for enkelttjenester, melder at deres data viser en «delvis gjenoppretting» av internettilgangen i landet. Nedstengingen har vært den lengste i landets historie.
Datasenter i Narvik med svensk kraftavtale
Datasenteret Nscale Narvik skal de første årene drives med strøm fra svenske Vattenfall.
Vattenfall og Nscale har undertegnet en avtale om kjøp av fornybar kraft for den første fasen av datasenterutvikling. Avtalen dekker «en betydelig del av behovet» for elektrisitet i perioden 2027-2031, opplyser selskapet i en pressemelding.
Anlegget er planlagt å ha kapasitet på 230 MW fra starten, med potensial for utvidelse senere.
Forrige uke ble det kjent at staten skal bidra med 2,2 milliarder kroner til lånefinansiering. I tillegg bidrar private banker og totalsummer vil være om lag 7,3 milliarder kroner.
Satsingen har vakt bekymring fra flere hold om at energikrevende datasenter vil «støvsuge Nord-Norge for kraft».
Administrerende direktør for Nscale Stian Jenssen er godt fornøyd med å ha inngått strømavtalen. Pålitelige partnere gjennom verdikjeden og fornybar energi er viktig for å utvikle storskala KI-infrastruktur, sier han.
Algoritmene splitter. Hva gjør vi med det?
Grunnloven pålegger staten å legge til rette for «en åpen og opplyst, offentlig samtale». Nå styres samtalen av algoritmer som fragmenterer offentligheten. Statens plikt innebærer vel at den må gjøre noe med det? Det skriver Birger Steen, adm.dir. i Norsar, Olav Lysne, professor på Simula og Oslomet, og Morten Holmboe, professor på Politihøgskolen og Høgskolen for kriminalomsorg i et innlegg på DN.no.
Regjeringen bør ta tak i en åpenbar skadevirkning av medieplattformer som skreddersyr virkelighet for hver enkelt av oss, og som kan fjernstyres av aktører vi ikke kjenner, titusenvis av kilometer fra riksgrensen: Den overhengende risikoen for manipulasjon av vår demokratiske prosess, og for valgpåvirkning spesielt.
Tanken er enkel. I en tidsavgrenset periode før valg og frem til valgresultatet er offisielt fastslått, bør plattformene dempe eller midlertidig slå av alle de manipulerbare algoritmene, ikke bare de som mikromålretter reklame. Personlig rangering av politisk innhold kan erstattes med mer nøytrale visninger. Mikromålretting av politiske annonser bør stanses. (hf)
Ericsson forlater Kista, flytter til Hagastaden
Ericsson forlater Kista utenfor Stockholm og flytter sitt hovedkontor og store deler av virksomheten i Stockholm til Hagastaden. Det fortalte selskapet mandag etter å ha tegnet flere langsiktige leieavtaler med Atrium Ljungberg og Castellum, skriver Telekomnyheterna.
Etter 25 år vil Ericsson suksessivt forlate det området som i flere tiår har vært selve symbolet for Sveriges teknologikluster. Totalt omfatter avtalen rundt 71.000 kvadratmeter kontorareal i Hagastaden. Bare avtalen med Atrium Ljungberg omfatter 58.000 kvadratmeter og beskrives som Sveriges største kontoravtale noensinne.
Flyttingen starter i 2028 og skal skje etappevis i flere år. Blant annet skal forskning og utvikling, forretningsområder, stabsfunksjoner og kunde- og innovasjonsmiljøer flyttes. For Kista betyr flyttingen at en av de viktigste motorene bak områdets utvikling som svensk telekom- og teknikksentrum, forsvinner. (hf)
Irans president har besluttet å gjenåpne internett helt, ifølge iranske statlige medier
Irans president Masoud Pezeshkian har gitt ordre om å gjenåpne internasjonal internettilgang etter 87 dager med nedstenging, ifølge iranske statlige medier.
Iranske medier siterer mandag kveld en melding fra lederen for informasjonsavdelingen i Irans kommunikasjonsdepartement, gjengitt av nyhetsbyrået Reuters.
Når en eventuell åpning skjer, er ikke opplyst eller kjent.
De fleste iranere har ikke hatt tilgang til det verdensomspennende nettet på 87 dager, og nedstengingen er den lengste i landets historie, ifølge overvåkingstjenesten NetBlocks.
Delvis gjenåpning i april
Regimet stengte i stor grad tilgangen til det globale internettet kort tid etter at USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar. I stedet ble kun det såkalte nasjonale internettet tillatt, som gir tilgang til statsgodkjente nettsteder.
Bare noen få borgere har hatt tilgang til dyre og avanserte VPN-tjenester som omgår restriksjonene. Samtidig har deler av militæret og maktapparatet hatt ubegrenset tilgang til internett.
I slutten av april lettet Irans regime noe på nettblokaden. Iranere kunne da igjen motta telefonsamtaler fra utlandet, samt ta i bruk noen internasjonale tjenester, som Google. Disse tjeneste har imidlertid vært veldig ustabile.
Informasjonskontroll
Offisielt har myndighetene begrunnet nedstengningen med sikkerhetshensyn. Observatører mener imidlertid at hensikten først og fremst var å hindre spredning av informasjon, bilder og videoer i sosiale medier om krigens reelle skadeomfang og stemningen i befolkningen.
Iranske myndigheter har flere ganger blokkert tilgangen til internett i landet. Det skjedde blant annet under protestene i 2019 og under de voldsomme opptøyene i 2022 etter Mahsa Aminis (22) død i det såkalte moralpolitiets varetekt.
Myndighetene har også blokkert GPS-signaler for å hindre bruk av Starlink som alternativ kommunikasjonskanal.