Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape
Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.
Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.
For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.
Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent
– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Kina er sårbar
I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.
– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.
USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.
Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.
Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.
– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.
– En ryggrad av stål
Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.
– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.
Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.
Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.
Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.
– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.
– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen.Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre 'trigger-happy' enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.
I skvis mellom USA og Kina
Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.
– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.
Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.
Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.
Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.
Stenger smutthull
Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.
Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.
– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.
– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.
Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.
Ute etter Kina?
Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.
– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.
Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.
Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.
– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.
Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.
– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.
Dette er Støres plan for Norge de neste årene
Ny skattekommisjon, bygging av 130.000 nye boliger de neste årene, innstramminger i innvandringspolitikken er blant ingrediensene i regjeringens «Plan for Norge».
– I dag legger jeg fram Arbeiderpartiets viktigste politiske prioriteringer i denne stortingsperioden. Vi samler våre prioriteringer i det vi har kalt «Regjeringens plan for Norge», sa Støre mandag formiddag.
Tidligere har det blitt lagt fram såkalte regjeringserklæringer, med punkter fra A til Å om alle de politiske områdene. Men denne gangen har regjeringen laget en mer overordnet plan. Støre har vist til at dette er bygget på erfaringer de fire første årene i regjering.
– Dette er starten på det jeg vil kalle en ny måte å organisere regjeringens arbeid på, sa Støre.
Den 13 sider lange planen er stykket opp i fem hoveddeler: Trygghet for økonomien, trygghet for arbeids- og næringslivet, trygghet for barn og unge, trygghet for helsa og trygghet for landet.
Vil utvise flere
I den sistnevnte bolken listes det opp innstramminger i innvandringspolitikken.
– Innvandring har gjort Norge til et mer mangfoldig samfunn. Samtidig kan ikke Norge ta imot flere enn vi klarer å integrere. Innvandringspolitikken skal være kontrollert, rettferdig og bærekraftig, heter det.
Blant annet vil regjeringen i 2026 skjerpe vilkårene for familieinnvandring. Norge skal også ta en aktiv rolle i det europeiske migrasjonssamarbeidet for å sikre en mer bærekraftig innvandring til Europa, heter det videre.
Grensekontrollen skal også skjerpes, og reglene for bortvisning skal gjennomgås.
– Regjeringen vil gjennomgå reglene om bortvisning og utvisning for å sikre at utlendinger som begår kriminalitet, sendes ut av landet, heter det.
Boligbygging og KI
Regjeringen vil legge til rette for at det kan settes i gang bygging av 130.000 nye boliger innen 2030.
Det heter også at 80 prosent av offentlige virksomheter skal bruke kunstig intelligens i 2026.
For å kunne få 150.000 flere i arbeid vil regjeringen styrke arbeidslinjen med mål om en sysselsettingsandel på 82 prosent innen 2030.
Regjeringen vil i løpet av neste år investere i fem nye sykehusutbygginger, og de lover også starte arbeidet med å realisere høreapparatgarantien.
Skattekommisjon og klima
Regjeringen lover i planen å sette ned en skattekommisjon i løpet av 2026.
De lover samtidig en omstillingskommisjon som skal vurdere hvordan Norge skal styrke konkurransekraft og økonomi i møte med avtakende olje- og gassaktivitet.
Regjeringen fastslår også at Norge skal nå sine klimamål.
– I 2026 vil vi blant annet legge fram en plan for hvordan Norge skal nå det nye Paris-målet for 2035, heter det.
– Ingen plan, bare slagord
Regjeringens plan inneholder bare fine ord, men ingen nye politiske løsninger, mener avtroppende Høyre-leder Erna Solberg.
– Hva i alle dager er dette? Regjeringen presenterer fine ord, men ingen nye politiske løsninger. Dette er ingen plan. Det er bare slagord, sier Solberg, som mener planen er kjemisk fri for ny politikk med en lang rekke selvfølgeligheter.
Heller ikke Frp-leder Sylvi Listhaug er imponert.
– Norge trenger ikke mer planer og prat fra Støre-regjeringen. Det er ikke bærekraftig at Norge bruker stadig mer penger enn andre land per innbygger og har et av de høyeste skattenivåene blant sammenlignbare land, uten å få bedre velferdstjenester.
Hydro og Tess inngår millionavtale
Hydro og utstyrsleverandøren Tess har inngått en avtale verdt opp mot 200 millioner kroner.
Avtalen omfatter leverandørstyrte lagre på Hydros virksomheter i Norge, opplyser Tess i en pressemelding.
Den inkluderer tett oppfølging på Hydros anlegg, og den skal også gi Hydro bedre digital oversikt, sporbarhet og automatiserte prosesser som skal redusere manuelt arbeid, ifølge Tess.
Sverige slår sammen Teletilsynet og myndigheten for digital forvaltning
Den svenske regjeringen har bestemt seg for å innlemme myndigheten for digital forvaltning (Digg) i Post- og Teletilsynet (PST). Det skriver Telekomnyheterna.
Sammenslåingen skal gjennomføres første januar 2027.
Målet er blant annet å samle og styrke arbeidet med digitalisering, digital infrastruktur og cybersikkerhet.
- Nå samler vi store deler av digitaliseringspolitikken på samme sted, alt fra utbygging av bredbånd til sikre digitale tjenester for offentlig sektor", sier Sveriges civilminister Erik Slottner.
Konkurransetilsynet skal vurdere Telenors varslede milliardoppkjøp
Telenors planer om å styrke fibersatsingen settes på vent. Konkurransetilsynet skal vurdere om oppkjøpet kan føre til høyere priser på bredbånd.
Nå skal Konkurransetilsynet «se litt mer» på det varslede milliardoppkjøpet av GlobalConnect, opplyser tilsynet i en pressemelding.
prosjektleder Eva Nysæther i Konkurransetilsynet understreker hvor viktig bredbåndstjenester er for hverdagslivet til folk flest.
– Dersom konkurransen svekkes, kan det føre til høyere priser og færre valgmuligheter for kundene, sier hun i pressemeldingen.
Tilsynet skal se nærmere på om oppkjøpet kan gjøre det vanskeligere for andre bredbåndsaktører å få tilgang til Telenors infrastruktur.
Hvorvidt oppkjøpet gir negative virkninger på konkurransen om TV-tjenester til privatkunder, skal også vurderes.
Da Telenor i sommer kunngjorde at de kjøper GlobalConnects fibervirksomhet for privatkunder, ble det lagt fram som en viktig brikke i Telenors langsiktige plan om å styrke fiberdekningen i Norge.
Telenors pressesjef Anders Krokan sier det er naturlig at Konkurransetilsynet gjør vurderinger av slike oppkjøp.
– Vi har god dialog med tilsynet og leverer all informasjon de ber om. Vår klare vurdering er at oppkjøpet vil styrke konkurransen og gi kundene bedre tjenester over hele landet, skriver han i en epost til NTB.
Elektroniske produkter kan spionere på deg hjemme – myndighetene advarer før julehandelen
Nesten alle nye elektroniske hverdagsprodukter har mulighet til å koble seg til internett. Nå advarer myndighetene om å kjøpe usikre produkter under julehandelen.
Norske hjem fylles av smarte løsninger som kan kobles til internett og gjøre hverdagen enklere, men robotstøvsugere, smartplugger, smarte kjøleskap og smartbelysning kan også utgjøre en sikkerhetsrisiko hvis du ikke vet hva du kjøper.
Nå advarer myndighetene om å kjøpe usikre produkter under julehandelen, skriver Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en pressemelding.
Risikoen er at produkter du kobler opp til hjemmenettverket ditt kan inneholde spionvare og andre sikkerhetstrusler. Nkom nevner som eksempel at et WiFi-kamera på en robotstøvsuger eller babycall kan misbrukes til skjult overvåking.
«Hackere kan også utnytte utstyret til å gjennomføre cyberangrep på annet internett-tilkoblet utstyr, eller få tilgang til personopplysninger lagret i enheten», skriver de i meldingen.
– Vi skal ikke overdrive bekymringen, men heller ikke være naive. Når vi bruker produkter som kan kobles til internett, gir vi fra oss informasjon som kan utnyttes, enten det er personopplysninger eller betalingsinformasjon. Før handelen til julen vet vi at særlig kostbare elektriske produkter selges rabattert. Det er ikke noe galt i det, men vær obs på hva du kjøper, sier avdelingsdirektør i Nkom, Espen Slette.
Tyskland sier de har solide bevis for russiske dataangrep
Tyskland kalte fredag Russlands ambassadør inn på teppet for å protestere mot det de mener er russiske dataangrep blant annet mot landets luftfartstilsyn.
Russlands ambassade i Berlin kaller anklagene for absurde og grunnløse
Men den tyske regjeringen synes sikker i sin sak.
– Basert på omfattende analyser fra de tyske etterretningstjenestene har vi kunnet identifisere håndskriften og bevise Moskvas ansvar, sier en talsmann for tysk UD fredag.
Han sier videre at landets sikkerhetstjeneste har solide bevis for at hackergrupper som blir drevet av Russlands militære etterretningstjeneste (GRU), sto bak.
Dataangrep skal ha vært rettet mot det tyske luftfartstilsynet i august.
– Vi kan nå tydelig tilskrive dataangrepet mot det tyske luftfartstilsynet i august 2024 til hackerkollektivet APT28, også kjent som Fancy Bear, sier han.
– Våre funn beviser at GRU bærer ansvaret for dette angrepet, legger han til.
I tillegg anklages Russland for å ha forsøkt å påvirke valget på ny nasjonalforsamling i februar i år.
– Vi kan nå definitivt si at Russland, gjennom Storm 1516-kampanjen, forsøkte å påvirke og destabilisere det siste forbundsvalget, sier talsmannen.
Ekomloven endret for å fikse paragraftabbe
Stortinget vedtok torsdag å endre ekomloven, etter at det nylig kom fram at ingen hadde myndighet til å behandle klager på Nkom-vedtak før det blir etablert en egen klagenemnd.
I utgangspunktet skulle paragrafen om klagenemnda ikke vært trådt i kraft før nemnda var på plass, men ved en feil ble hele loven virksom fra nyttår.
Nå er paragraf 18-3 i ekomloven endret, og sier at Digitaliseringsdepartementet kan avgjøre klager til nemnda er nedsatt. Det er ventet å skje tidlig i 2026.
En klage som departementet behandlet i sommer, må avgjøres på nytt fordi departementet som følge av lovtabben ikke hadde hjemmel til å avgjøre den.
Sikrere bruer med digital overvåkning
I august 2022 kollapset Tretten bru og falt ned i Gudbrandsdalslågen mens et vogntog og en personbil var på bruen. Hendelsen viste at det er behov for bedre overvåking av kritisk infrastruktur. Smart Sensor Systems AS har utviklet en digital løsning for kontinuerlig overvåking av bruer, bygg og annen infrastruktur. Systemet kan bidra til å forhindre slike ulykker, skriver Samferdsel & Infrastruktur.
Selskapet har utviklet iBridge, en trådløs og 4G-basert datalogger som kobles til ulike sensorer og sender data i sanntid til en portal eller direkte inn til kundenes systemer. Løsningen varsler når konstruksjoner utsettes for belastninger eller endringer utenfor normale grenser. På den måten kan tiltak settes inn før det oppstår alvorlige skader – før det blir farlig å bruke konstruksjonene.
iBridge fungerer uavhengig av sensortype og kan tilpasses ulike behov. Systemet er utviklet for å kunne fungere også i områder med dårlig eller manglende mobildekning. Data lagres lokalt og sendes videre når full dekning blir tilgjengelig, og det kan kombineres med funksjoner som lysvarsling eller automatisk strømstans. (hf)
Åpenhet om bruk av KI svekker tilliten
Selv om bruk av kunstig intelligens blir stadig vanligere, kan åpenhet om det straffe seg, viser ny forskning fra Schilke og Reimanns. Det skriver professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI i DN.no.
Resultatene viste at tilliten til en leder eller medarbeider sank når de informerte om bruk av KI. Dette gjaldt uansett hvilke arbeidsoppgaver det var snakk om, uansett hvilke begrunnelser eller beskrivelser som ble oppgitt, og uansett om åpenheten om KI-bruk var frivillig eller pålagt.
Skjult KI-bruk ga altså høyere tillit enn åpenhet, men bare så lenge brukeren ikke ble avslørt. Medarbeidere og ledere som ikke opplyste om bruk av KI og ble avslørt, fikk den største svekkelsen i tillit. (hf)
Snart kan du lage din egen Disney-film med KI – helt lovlig
Disney gjør tilsynelatende helomvending og omfavner kunstig intelligens. En ny avtale lar fans lage korte KI-videoer med kjente Disney-figurer.
Hittil har Disney og andre kreative giganter i film- og underholdningsindustrien stått steilt imot KI-selskapene og blant annet saksøkt dem for å bruke innhold ulovlig til å trene opp teknologien.
Men nå gjør en ny avtale mellom OpenAI og Disney at selskapet bak Mikke Mus, Donald Duck, Elsa Ariel og en lang rekke andre figurer omfavner den nye teknologien og deler med sine fans. Den tre år lange lisensavtalen innebærer at den som vil, kan lage og dele KI-generert innhold med mer enn 200 Disney-karakterer ved hjelp av OpenAIs plattformer Sora og ChatGPT.
– Dette samarbeidet vil gi vår historiefortelling utvidet rekkevidde på en gjennomtenkt og ansvarlig måte, sier Disney-sjef Bob Iger. I tillegg til klassiske Disney-figurer, dekker avtalen også Marvel, Pixar og Star Wars, men Iger understreker at stemmene deres ikke følger med på kjøpet. Så da blir kanskje KI-stumfilm med Mikke Mus det neste?
Mange opphavsrettseiere var lite fornøyd da OpenAI lanserte Sora for deling av KI-videoer i høst. Toppsjef Sam Altman måtte raskt gå ut og love mer kontroll til dem som eide figurer og annet beskyttet materiale.
Den nye avtalen innebærer også at Disney investerer 1 milliard dollar – rundt 10 milliarder kroner – i OpenAI. Den kommer samtidig som OpenAI og andre KI-selskaper møter på stadig flere spørsmål om hvorvidt forretningsmodellen er økonomisk bærekraftig. KI krever stor datakraft, og investeringskostnadene skyter i været mye raskere enn inntektene.