Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape
Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.
Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.
For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.
Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent
– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Kina er sårbar
I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.
– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.
USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.
Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.
Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.
– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.
– En ryggrad av stål
Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.
– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.
Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.
Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.
Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.
– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.
– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen.Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre 'trigger-happy' enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.
I skvis mellom USA og Kina
Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.
– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.
Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.
Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.
Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.
Stenger smutthull
Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.
Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.
– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.
– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.
Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.
Ute etter Kina?
Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.
– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.
Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.
Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.
– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.
Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.
– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.
Feil på radiomast kan ha lammet flytrafikken i Hellas
Nesten all flytrafikk i Hellas ble søndag stanset som følge av et teknisk problem.
Alle landets flyplasser ble rammet, og fly som skulle til Hellas fra utlandet, ble dirigert til andre destinasjoner.
Det ble iverksatt tiltak som gjorde at fly som allerede var i luften, skulle kunne lande trygt på greske flyplasser. I rundt tre timer ble nesten alle fly som skulle til Hellas, omdirigert til Tyrkia, ifølge gresk TV.
Flytrafikken ble langsomt gjenopptatt fra rundt klokka 12, ifølge myndighetene.
Det er første gang at dette problemet med radio- og kommunikasjonssystemene oppstår, ifølge den greske luftfartsmyndigheten.
Hendelsen etterforskes fortsatt, og både det nasjonale cybersikkerhetsmyndigheten og etterretningstjenesten ble satt på saken, ifølge ERTNews.
Foreløpige funn tyder på at problemet skyldtes en defekt på en radiomast rundt 6 mil vest for Aten.
Etterretningstjenesten utelukker at masten er utsatt for sabotasje. Den greske flygelederforeningen sier samtidig at det ikke er noe som tyder på at luftfarten er blitt utsatt for et dataangrep.
– Våre systemer er fra oldtiden, sier foreningens leder Panagiotis Psarros til ERTNews og legger til at flygelederne gjentatte ganger har advart myndighetene om at infrastrukturen er utdatert.
Roblox innfører aldersverifisering for å beskytte barn mot overgrep
Den amerikanske spillplattformen Roblox innfører i januar krav om aldersverifisering for norske brukere som vil bruke chattefunksjonen.
Kravet gjelder foreløpig kun i Australia, New Zealand og Nederland, men kommer til Norge i januar, skriver Bergens Tidende.
Brukerne må da verifisere alderen sin på to måter: Vise ansiktet sitt foran kamera, slik at kunstig intelligens estimerer alder, eller laste opp bilde av ID.
Etter verifiseringen plasseres brukerne i aldersgrupper de kan chatte med, som 9–12 år eller 13–15 år. Dette skal gjøre det vanskeligere for voksne å komme i kontakt med barn.
Politiet i Bergen har mottatt en håndfull saker om digitale overgrep mot barn på Roblox i 2025, ifølge BT.
Medietilsynet fraråder på sin side brukerne å dele ID eller skanne ansiktet med Roblox, og mener personvernet er for dårlig.
– Vi tror ikke dette blir en ny bransjestandard, og det bør det heller ikke bli, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet til avisen.
Juleønske: Norgestelefonen
Erlend Mørch, komiker og programleder i NRK, ønsker seg en ding som han kaller Norgestelefonen. Klassekampen har tatt opp tråden og intervjuer Mørch og Maja Lunde om ideen som Mørch har lansert i egen podkast og i et intervju med Trygve Slagsvold Vedum i tv-serien «Mørch og makta».
Norgestelefonen er telefonen som har alle tjenestene du virkelig trenger, men uten sosiale medier og avhengighetsskapende, personvernkrenkende apper. Det skal være en statlig støttet, norskutviklet, billig og lett tilgjengelig telefon for alle som ønsker seg en sunnere mobilhverdag.
Nærmere bestemt skal den ha både meldingstjenester, Vipps, Bank-ID, parkeringsapp, skoleapper og slikt du trenger for å fungere i det moderne samfunnet. Men du skal slippe å bli slukt inn, manipulert og ødelagt. (hf)
Disse appene ble mest brukt nyttårsaften
Telenors kunder sendte 12,4 millioner tekstmeldinger under nyttårsfeiringen. I tillegg var det særlig én mobilapp som tronet helt øverst da 2025 ble til 2026.
Tiktok er vanligvis øverst på listen over appene som blir mest brukt, ifølge Telenor, som sier at den ble danket ut av Snapchat nyttårsaften.
Fra klokken 18 nyttårsaften overtok Snapchat førsteplass og opplevde en eksplosiv vekst rundt midnatt, skriver Telenor i en pressemelding.
– Sosiale medier brukes hyppig nyttårsaften for å dele festøyeblikk. Snapchat er den foretrukne kanalen for å sende bilder og videoer av feiringen, mens Tiktok tar tilbake tetplassen når natten roer seg, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor.
Telenors kunder sendte 12,4 millioner SMS fra nyttårsaften til morgenen 1. januar, noe som er en økning på rundt 100.000 SMSer fra i fjor.
Meldingstoppen kom klokken 00:01:33 med 767 SMS per sekund, noe som er en solid nedgang fra 1616 SMSer i sekundet samme tid i fjor.
– Selv om SMS og MMS fortsatt brukes hyppig, er det ingen tvil om at det er sosiale medie-apper de fleste av oss bruker når nyttårshilsener skal sendes. Kanskje la også noen bort mobilen under feiringen fordi de har som nyttårsforsett å bli mer bevisst egen skjermbruk, sier Amundsen.
Medier: Frankrike vil forby sosiale medier for barn
Frankrike vil fra høsten av forby barn under 15 år å bruke sosiale medier og vil også forby mobiltelefoner på videregående skoler, melder flere medier.
President Emmanuel Macron har flere ganger pekt på sosiale medier som en av årsakene til voldsbruk blant unge, og har signalisert at han ønsker et forbud.
Macron har vist til Australia, som 10. desember ble først i verden med å nekte barn under 16 år tilgang til sosiale medier og plattformer som Tiktok, Youtube, Instagram og Facebook.
Ifølge avisen Le Monde var det ventet det at Macron ville kunngjøre forbudet i sin tale til nasjonen på nyttårsaften, men i den snakket han bare i generelle vendinger om behovet for «å beskytte barn og tenåringer mot sosiale medier og skjermer».
Ifølge France Info vil regjeringen alt i begynnelsen av januar fremme et lovutkast om forbud, men verken Macrons kontor eller regjeringen har ønsket å kommentere dette.
Mobiltelefoner har vært forbudt på franske barne- og ungdomsskoler siden 2018, men myndighetene ønsker nå å utvide dette forbudet til også å gjelde videregående skoler.
Frankrike vedtok også en lov i 2023 som krever at sosiale plattformer innhenter samtykke fra foreldrene dersom noen under 15 år ønsker å opprette konto, men tekniske utfordringer har hindret håndhevingen av dette.
(©NTB)
Telenor har fullført salget av Telenor Pakistan
Det varslede salget av Telenor Pakistan ble formelt fullført nyttårsaften i en avtale verdt 5,4 milliarder kroner.
Det opplyste Telenor i en børsmelding onsdag, nyttårsaften.
De selger datterselskapet til det nasjonale Pakistan Telecommunications Company. Salgsprosessen ble kunngjort i desember 2023. Telenor får rundt 5,4 milliarder kroner for datterselskapet.
– Vi er fornøyde med å ha fullført salget av Telenor Pakistan. Gjennom 20 år har Telenor bygget ut viktig infrastruktur i Pakistan. Vi har bidratt til økonomisk vekst, og gitt digitale tjenester til våre 40 millioner kunder i landet, sier Telenor-sjef Benedicte Schilbred Fasmer i børsmeldingen.
– Salget vil bidra til konsolidering og innovasjon i pakistansk telekomindustri, og vil redusere Telenors asiatiske fotavtrykk, sier Fasmer videre.
Unge mer urolige enn før – toppsjefer ber dem senke skuldrene
Unge er mer bekymret for fremtiden enn før, viser en undersøkelse. Snu på situasjonen, sier toppsjefene i DNB og NHO, som gir et stikk til universitetene.
– Hvis jeg var 20 år i dag, hadde jeg vært kjempeoptimistisk, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) til NTB.
Han og Kjerstin Braathen – sjef i Norges største bank, DNB – har nettopp sett resultatene fra Ung-undersøkelsen. Og i motsetning til Almlid, er ikke dagens unge veldig optimistiske.
Undersøkelsen viser at unge i alderen 15 til 29 år blant annet er mer bekymret for egen økonomi enn tidligere, er urolige for ny teknologi, og at de frykter at sin generasjon får det dårligere enn den forrige.
Overrasket over akademia
Frykt for kunstig intelligens (KI) er unødvendig, mener Almlid og Braathen. Jobber som forsvinner, blir erstattet av nye, sier de.
– Jeg tror vi glemmer noen ganger at kunstig intelligens ikke har noe med emosjonell intelligens å gjøre, og den er kjempeviktig. Vi trenger folk som jobber sammen, skaper tillit, er nysgjerrige og finner ut av ting sammen, sier DNB-sjefen.
– Og disse tingene er jeg litt overrasket over at akademia ikke har kommet lenger med å legge inn i sine studier.
Braathen sier at hun også blir overrasket når det snakkes om opptil 75 prosent selvstudier i enkelte utdanningsløp. Det er NHO-sjefen enig i.
– Å tro at man ikke skal samle folk i utdanningsløpet, og at alle bare skal sitte på en skjerm. Helt feil, konstaterer Almlid.
– Evnen til samarbeid og å finne gode løsninger, det burde akademia tatt med åpen hånd og tenkt at det skal vi her hjemme være gode på. Og ikke tro at fjernundervisning for eksempel er svaret på alle ting.
Mye har skjedd siden 2020
Ung-undersøkelsen viser at bekymringene for klimaendringer, fattigdom og helse i andre land og rasisme har blitt mindre i 2025 sammenlignet med 2020.
Samtidig har bekymringene blitt større for økte priser, egen økonomi, krig, desinformasjon, demokratiet og tempoet på utviklingen av kunstig intelligens.
I perioden fra 2020 til i dag har det vært kraftig prisvekst, rentene har økt 14 ganger – og blitt kuttet to – og gått fra 0 prosent i 2020 til nå å være på 4 prosent.
Krigen i Ukraina brøt ut i 2022, og Russlands struping av gasstilførselen til europeiske land førte til høye energipriser, også i Norge.
– Det er klart at dette krabber tettere på livet enn at klimaendringene velter inn over oss. Det er det som treffer nærmest, som ofte trigger de største bekymringene, sier DNB-sjefen.
– Vær tålmodig
Likevel ser de to næringslivstoppene lyst på utsiktene til dagens unge, enten de er på dørstokken til eller er helt nye i arbeidslivet.
De peker på at ledigheten i Norge i dag er lav – 2,1 prosent, ifølge Navs tall for desember – og at problemet egentlig er bedrifters mangel på riktig arbeidskraft.
– Det tar litt tid for noen å få jobb nå, fordi du må søke på flere stillinger, men det er jobb til folk. Vi har jo spurt medlemmene igjen nå, der seks av ti svarer at de ikke får tak i kompetansen de trenger, sier NHO-sjef Almlid.
Samtidig er det flere yrkesgrupper som rapporterer at de sliter med å få jobb etter utdanning, som for eksempel psykologer, arkitekter og lektorer enkelte steder.
Men Almlid ber nyutdannede være tålmodige og fleksible.
– Jeg tror man må være innstilt på at man kanskje må skifte jobb underveis, eller å ta videreutdanning. Og kanskje må du tåle å flytte på deg også noen ganger.
– Bekymringer tjener jo bare egentlig ett formål, at det setter økt trykk på handling og tiltak, tilføyer Braathen.
Tre råd hver
NHO-sjefen og DNB-sjefen har tre råd hver til dagens unge.
– Bygg relevant kompetanse i bunn, og det kan være utrolig mange ting. Skaff deg erfaring, uansett hva det er. Og kom i gang med sparing, få en forståelse for økonomi og vær nysgjerrig på hvor spennende det faktisk kan bli. Det er tre gode pilarer å bygge på ut fra ungdomstiden, sier DNB-sjef Braathen.
– Prøv å få deg en jobb på siden av skolen, det er veldig mye læring i det. Ta en god utdanning. Gjerne en utdanning som du har lyst på, men det er veldig lurt å tenke på om utdanningen også er en vei inn i en jobb? Og det tredje, vær nysgjerrig på og lær deg ny teknologi, sier NHO-sjef Almlid.
Meta kjøper KI-startupen Manus for over 2 milliarder dollar
Facebookeier Meta kjøper KI-startupen Manus i en avtale verdt mer enn 2 milliarder dollar.
Oppkjøpet gir Meta millioner av betalende brukere og styrker selskapets satsing på såkalte KI-agenter, skriver Wall Street Journal.
– Planen er å skalere denne tjenesten til langt flere virksomheter, opplyser Meta i forbindelse med avtalen.
Manus er basert i Singapore og har kinesiske grunnleggere. Selskapet har fått stor oppmerksomhet for en KI-agent som kan lage omfattende forskningsrapporter og bygge tilpassede nettsider med minimal menneskelig innblanding.
Oppkjøpet markerer en ny retning for Meta, som investerer tungt i kunstig intelligens for å konkurrere med Google, Microsoft og OpenAI.
Meta opplyser at Manus skal fortsette å operere som en kommersiell tjeneste og integreres i selskapets eksisterende plattformer, som Instagram og Whatsapp. Meta har tidligere lagt vekt på såkalte åpen kildekode-modeller som i stor grad er gratis tilgjengelige.
Manus passerte i desember 100 millioner dollar i årlige, gjentakende inntekter, bare åtte måneder etter oppstarten.
Manus har rundt 100 ansatte, hovedsakelig i Singapore.
Tyskland vurderer forbud mot sosiale medier for barn
Tysklands digitalminister Karsten Wildberger åpner for å forby sosiale medier for barn, slik Australia nå har gjort.
– Jeg kan se mye godt i det. Jeg mener spørsmålet om en aldersgrense er mer enn berettiget, sier Wildberger.
– Så nå er spørsmålet: Hvordan kan vi gjøre det mulig for barn å ha en sunn utvikling, slik tidligere generasjoner hadde uten sosiale medier, sier han.
Wildberger var tidligere sjef for elektronikkjeden MediaMarktSaturn og er Tysklands første digitalminister.
Australia ble først i verden med å nekte barn under 16 år tilgang til sosiale medier og plattformer som Tiktok, Youtube, Instagram og Facebook.
Forbudet trådte i kraft 10. desember, og flere land vurderer nå å følge etter, blant dem Sveits.
– Debatten i Australia og EU er viktig. Den bør også tas i Sveits. Jeg er åpen for et forbud, sa landets innenriksminister Élisabeth Baume-Schneider rett før jul.
Tyskland har oppnevnt en ekspertkommisjon om vern av barn og unge i den digitale tidsalderen, og den vente å gi råd om et eventuelt forbud.
(©NTB)
Nkom frykter at 2G-slukkingen kan gi kalde hytter
Nkom ber hytteeiere sjekke at ikke utstyret som styrer varme, alarmer og sensorer er avhengig av fungerende 2G-nett.
Myndigheten frykter at flere hytteeiere har utstyr som har kommunisert på Telias 2G-nett, som har blitt lagt ned i løpet av høsten, og ikke har oppdaget dette fordi årets milde og snøfattige vinter har ført til færre hyttebesøk enn vanlig.
Også utstyr med utenlandske simkort vil slutte å virke når mobilnettet det bruker, legges ned.
Telenor legger ned sitt mobilnett først i 2027, men Nkom ber Telenor-kunder bytte ut sitt 2G-avhengige utstyr i god tid før stengingen.