Nyhetsstudio

Tysklands digitalminister Karsten Wildberger åpner for å forby sosiale medier for barn, slik Australia nå har gjort.

– Jeg kan se mye godt i det. Jeg mener spørsmålet om en aldersgrense er mer enn berettiget, sier Wildberger.

– Så nå er spørsmålet: Hvordan kan vi gjøre det mulig for barn å ha en sunn utvikling, slik tidligere generasjoner hadde uten sosiale medier, sier han.

Wildberger var tidligere sjef for elektronikkjeden MediaMarktSaturn og er Tysklands første digitalminister.

Australia ble først i verden med å nekte barn under 16 år tilgang til sosiale medier og plattformer som Tiktok, Youtube, Instagram og Facebook.

Forbudet trådte i kraft 10. desember, og flere land vurderer nå å følge etter, blant dem Sveits.

– Debatten i Australia og EU er viktig. Den bør også tas i Sveits. Jeg er åpen for et forbud, sa landets innenriksminister Élisabeth Baume-Schneider rett før jul.

Tyskland har oppnevnt en ekspertkommisjon om vern av barn og unge i den digitale tidsalderen, og den vente å gi råd om et eventuelt forbud.

(©NTB)

Nkom ber hytteeiere sjekke at ikke utstyret som styrer varme, alarmer og sensorer er avhengig av fungerende 2G-nett.

Myndigheten frykter at flere hytteeiere har utstyr som har kommunisert på Telias 2G-nett, som har blitt lagt ned i løpet av høsten, og ikke har oppdaget dette fordi årets milde og snøfattige vinter har ført til færre hyttebesøk enn vanlig.

Også utstyr med utenlandske simkort vil slutte å virke når mobilnettet det bruker, legges ned.

Telenor legger ned sitt mobilnett først i 2027, men Nkom ber Telenor-kunder bytte ut sitt 2G-avhengige utstyr i god tid før stengingen.

Forstyrrelser i mobilnettet førte søndag til at LKABs gruver i Kiruna måtte akuttstenges, skriver nyhetsbyrået TT i en melding publisert i Ny Teknik.

Alle arbeiderne som befant seg under jorden, ble nødt til å samles i ett rom i gruvene da problemene oppstod søndag morgen, men i 12-tiden kunne gruvevirksomheten tas opp igjen, opplyser LKAB.

LKAB vil ikke si noe om de tekniske detaljene rundt mobilnettforstyrrelsene, ut over at problemene var koblet til selskapets telefoni.

Det franske postverket La Poste har blitt rammet av et IT-angrep, noe som rammer kunder som bruker postens nettbank og mobilapplikasjoner.

Angrepet skal også påvirke pakkeleveranser i årets mest hektiske periode, skriver La Poste på X.

– Siden tidlig i morges har en hendelse påvirket tilgangen til nettbanken og mobilappen. Det arbeides med å løse problemene, og teamet vårt gjør alt for å raskt gjenopprette tjenesten, heter det.

Ifølge en kilde i selskapet som franske BFMTV har snakket med, dreier det seg om et overbelastningsangrep, som har som mål å overbelaste servere med forespørsler til de til slutt krasjer.

La Poste forsikrer kundene om at deres opplysninger ikke har havnet på avveie eller blitt påvirket av angrepet.

Flere norske forlag bekrefter at de har begynt å bruke kunstig intelligens (KI) i utgivelsen av bøker. Bokbransjen er bekymret for utviklingen.

– Hva er poenget hvis det er KI som skal skape kunst og litteratur fremover, og vi menneskene blir redusert til operatører? Da vil det føles meningsløst å skrive, sier forfatter Jan Grue til Sivilisasjonen.

– Hvis du forsøker å gjøre KI til forfatter, vil det være maskinens bøker og ikke dine. Du gir fra deg forfatterrollen, stemmen og erkjennelsesarbeidet, sier han.

Bruken av kunstig intelligens i næringslivet har økt kraftig de siste årene, viser tall fra SSB. Forlag internasjonalt har også begynt å eksperimentere med KI-skapte barnebøker, lydbokmanus og innhold til romanserier. Også i bokbransjen i Norge, tas KI i bruk.

KI brukes hovedsakelig for å styrke grammatikken i bøkene, og i oversettelsen fra andre språk til norsk, forteller forlagssjef Arno Vigmostad i Vigmostad & Bjørke. Det samme har forlaget Aschehoug begynt med, bekrefter markedssjef for skjønnlitteratur, Julie Kalager.

Begge understreker at all KI-bruk må kontrolleres av mennesker.

Vigmostad forteller at de får inn manus fra forfattere, hvor det er merkbart at deler av teksten er KI-generert, der det personlige er så godt som forsvunnet fra teksten.

– Derfor er jeg litt bekymret for denne utviklingen. Det går jo ikke an å være en skjønnlitterær forfatter uten en «stemme», sier han.

Spotify har deaktivert flere kontoer som tilhører hackere som hevder å ha stjålet opptil 86 millioner lydfiler fra musikktjenesten.

Hackergruppen har til hensikt å gjøre opptil 86 millioner lydfiler tilgjengelige i et åpent arkiv med formål om å «bevare menneskehetens kunnskap og kultur», melder Billboard.

Hackergruppen opplyser at metadata er gjort tilgjengelig i en første utgivelse, og at lydfiler vil bli delt senere.

Spotify opplyser i en uttalelse at de har identifisert et innbrudd, at metadata er stjålet og at ulovlige metoder er brukt for å få tilgang til plattformens lydfiler.

Som følge av dette har de nå skjerpet sikkerheten.

– Vi har innført nye sikkerhetstiltak mot denne typen angrep på opphavsretten, og vi følger aktivt med på mistenkelig atferd, opplyser Spotify.

Hackergruppen står bak nettsiden Anna's Archive, hvor man kan få tilgang til store mengder digitale bøker og andre skriftlige kilder. Men framover skal det altså også ligge musikk på nettsiden, som gruppen omtaler som et åpent arkiv.

Gruppen har ikke skaffet seg tilgang til data om brukerne. Sikkerhetsbruddet får altså ikke konsekvenser for de mange millioner menneskene som bruker Spotify.

Det var mandag nye problemer i datasystemet som brukes til å hente ut resepter hos apotekene. Også før helgen var det problemer med dette.

– Jeg har fått beskjed om at det er tregheter som gjør at det er krevende å få ekspedert, og i hvert fall i det tempoet man ønsker. Så det er noe som henger, sa pressekontakt Jostein Soldal i Apotekforeningen til VG klokken 11.47.

Like før klokken 14 sa han til NRK at problemene var løst.

Problemene rammet reseptsystemet Eik, som brukes av alle norske apoteker.

VG skriver at de fikk flere tips fra flere personer som ikke fikk hentet ut reseptbelagte legemidler mandag.

Fredag hadde apotekene lignende problemer. Også da var det feil i reseptsystemet Eik.

Helseplattformen har fått en dagsbot på 50.000 kroner av Tilsynet for universell utforming av IKT (UU-tilsynet) for feil på nettstedet Helsa Mi.

Tilsynet avdekket 119 enkeltfeil innenfor 12 av 14 enkeltkrav, skriver de i en pressemelding.

Det gjensto fremdeles 64 feil etter at fristen for å rette feilene utløp 8. desember. En oppfølgingstest 19. desember viste at seks feil fremdeles gjensto. Dermed får Helseplattformen dagbøter på 50.000 kroner fra 20. desember. Dette vil øke med ti prosent i måneden fra 1. februar dersom de fremdeles ikke er rettet, skriver tilsynet.

Feilene innebærer at løsningen ikke kan brukes på like vilkår av alle, og at Helseplattformen AS bryter med kravene i likestillings- og diskrimineringsloven, ifølge tilsynet.

– Digitale helsetjenester er viktige for alle innbyggere. For at alle skal kunne bruke dem, må løsningene være universelt utformet. Dette er særlig viktig for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, og for personer som er i en sårbar livssituasjon. Da er det avgjørende at en stor aktør med så mange brukere tar ansvar for å sikre tilgjengelige løsninger, sier tilsynsdirektør Malin Rygg.

Helseplattformen AS er ansvarlig for løsningen HelsaMi som blir brukt av 425.000 innbyggere i Midt-Norge.

Telenor Sverige opplyser at de har 1500 mobiltelefoner i sitt nett, som ikke kan ringe nødnummeret 112, og derfor kommer til å bli blokkert fra mobilnettene i Sverige.

Det skriver Telekomnyheterna.

Blokkeringen trer i kraft fra 2. februar neste år, etter at det svenske Post- og teletilsynet (PTS) har bestemt at de ikke vil tillate at disse telefonene skal kunne nødroames inn i Telias 2G-nett etter at de andre mobiloperatørene nå har stengt sine 2G-nett.

I Sverige ble det nylig klart at rundt 70.000 mobiltelefoner ikke har kunnet ringe 112 etter at 2G-nettene til Telenor, Tele2 og Tre ble lagt ned 1. desember, fordi de mangler Volte Emergency-teknologien som gjør det mulig å ringe nødnummer på 4G-nettet.

Rundt 7000 av disse telefonene ble blokkert allerede 1. desember fordi eierne måtte foreta fysiske endringer i telefoninnstillingene eller simkortet for at de skulle kunne rutes inn i Telias 2G-nett.

De siste rundt 60.000 telefonene blir blokkert 2. februar, fordi PTS mener det er for risikabelt å ha nødroaming til Telias 2G nett som eneste sikkerhet for at eierne klarer å ringe nødetatene ved en ulykke.

Kopinor og Nasjonalbiblioteket har signert en avtale om bruk av innhold fra landets aviser i trening av norsk kunstig intelligens.

Tidlig neste år kommer de første språkmodellene som er trent på avisinnhold, opplyser biblioteket i en pressemelding.

De får nå bruke innhold som er eldre enn ett år, til å utvikle norsk og samisk kunstig intelligens. Staten skal betale 45 millioner kroner årlig, og språkmodellene skal være gratis for alle.

Kopinor inngikk avtalen på vegne av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og landets aviser.

Arbeidet er allerede i gang med å utvikle modeller basert på åpent tilgjengelig innhold. Men med denne avtalen kan man bruke langt mer oppdatert innhold av høy kvalitet, ifølge pressemeldingen.

– Norge blir først ut i verden med en slik vederlagsavtale. Det er gode nyheter både for opphavspersoner og for alle som bruker kunstig intelligens, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap).

Administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL minner om de redaktørstyrte medienes avgjørende rolle for demokratiet i en uforutsigbar verden.

– Denne avtalen viser at det er mulig å bygge kunstig intelligens på en måte som både ivaretar avisenes interesser og sikrer at innhold med høy kvalitet og redaksjonell integritet ligger til grunn for utviklingen, sier hun.