Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape
Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.
Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.
For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.
Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent
– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Kina er sårbar
I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.
– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.
USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.
Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.
Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.
– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.
– En ryggrad av stål
Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.
– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.
Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.
Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.
Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.
– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.
– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen.Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre 'trigger-happy' enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.
I skvis mellom USA og Kina
Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.
– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.
Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.
Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.
Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.
Stenger smutthull
Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.
Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.
– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.
– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.
Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.
Ute etter Kina?
Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.
– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.
Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.
Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.
– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.
Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.
– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.
Nvidia overgikk forventningene – tjente 96,2 milliarder dollar
Databrikke-giganten Nvidia hadde en omsetning på 96,2 milliarder dollar i regnskapsårets andre kvartal.
Analytikere hadde på forhånd ventet en omsetning på om lag 92,2 milliarder dollar, skriver CNBC.
Gevinst per aksje havner på 2,22 dollar, mot analyseselskapet LSEGs forventning om 2,10 dollar per aksje.
Selskapets resultat landet på 54 milliarder dollar, også det høyere enn forventningene.
I børsmeldingen skriver Nvidia at de forventer enda mer investeringer i KI. Samtidig skriver de at de venter 108 milliarder dollar i inntekter i tredje kvartal.
Inntektene i andre kvartal er en dobling av inntektene i samme kvartal i fjor.
Bloomberg: Aker-selskap inngikk stor datasenterkontrakt med Anthropic
Aker-eide Nscale har inngått en kontrakt verdt 45 milliarder dollar med et stort teknologiselskap. De skal tilby store mengder datasenterkapasitet.
Bloomberg erfarer at det er KI-giganten Anthropic som er kunden. Til kontrakten går det om lag 460 megawatt strøm, som er nok til 345.000 amerikanske husstander.
Britiske Nscale er nest største post i Aker-konsernets eierportefølje, og ventes å gå på børs i løpet av høsten, skriver E24.
45 milliarder dollar tilsvarer om lag 420 milliarder kroner. Kapasiteten, som skal gå til blant annet å drifte språkmodellen Claude de neste seks årene, skal leveres fra Nscales Monarch-anlegg i West Virginia, skriver Dagens Næringsliv.
Nscale bygger også ut datasentre i Norge, ett i Glomfjord og ett i Narvik.
USA anklager Kina for omfattende hacking
USA hevder å ha avdekket og stanset en større kinesisk hackeroperasjon blant annet rettet mot den amerikanske sentralbanken, justisdepartementet, Senatet og Nasa.
Ifølge FBI og det amerikanske justisdepartementet er det tatt beslag i domener brukt av to hackerplattformer kalt QScan og QTRouter.
Rettsdokumenter viser angivelig at de to plattformene ble skapt og driftet av den statsstøttede kinesiske gruppen QTFY, som er hyret av Nanjing Xinjiuwei Network Technology Company i Kina.
– Statsstøttede ondsinnede hackere som angriper amerikansk kritisk infrastruktur vil bli stoppet og straffeforfulgt, sier justisminister Todd Blanche.
Kinas ambassade i Washington har ikke besvart spørsmål fra Reuters i saken, men kinesiske myndigheter avviser rutinemessig anklager om at de står bak hacking i andre land.
Elhub rammet av dataangrepet mot Digdir-tjenester
Elhub, Norges IT-plattform for innsamling og distribusjon av strømdata, skriver i en melding at selv om Digdir melder om bedring, så er deres innloggingsbaserte tjenester fortsatt utilgjengelige som følge av det pågående tjenestenekt-angrepet mot Digdir og deres driftspartner Vivicta.
Problemene rammer både Elhub Min side for strømkunder og Aktørportalen for markedsaktører, skriver Elhub.
Elhub opplyser at situasjonen blant annet påvirker bestilling av Norgespris, tilgang til måleverdier og tjenester i Aktørportalen.
- Elhubs underliggende systemer fungerer imidlertid som normalt, og den ordinære datautvekslingen i kraftmarkedet er ikke berørt, står det i meldingen.
Digdirs pressevakt opplyser til Digi at flere offentlige tjenester som krever BankID-pålogging kan oppleve problemer som følge av angrepet fordi disse er avhengig av ID Porten - en av tjenestene som er påvirket.
Lyse-sjefen forsvarer datasentrene
Datasentre krever både strøm og nettkapasitet, og kritikere – som gjerne omtaler datasentre som «strømsluk» – har stilt spørsmål ved hvor mye av norske kraftressurser som bør gå til dem. Konsernsjef Rosalie Poen mener diskusjonen ofte begynner på feil sted.
– Datasentre er grunnmuren i digitaliseringen. Sykehus, politi, næringsliv og vanlige forbrukere bruker tjenester som til slutt må prosesseres og lagres et sted. Hvis norske sikkerhets- og helsedata skal lagres i Norge, må vi også ha datasentre i Norge.
Hun mener at datasentrene må bidra til løsninger dersom strømnettet blir presset. Det kan innebære vilkår der et stort forbruk i perioder kan kobles ned, eller at datasenteraktørene selv bidrar økonomisk til infrastrukturen som er nødvendig.
– Vi må finne løsninger som gjør at dette ikke går på bekostning av husholdninger eller annen næring. Men bare å utelukke en næring som er grunnmuren i digitaliseringsløpet, mener jeg er uklokt, sier Poen.
ID-porten har fortsatt problemer
Dataangrepet mot Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) har pågått i tre og et halvt døgn. Tjenestenektangrepet går i bølger, og for øyeblikket er de aktuelle løsningene i drift.
– Det er fortsatt stabil driftsstatus i løsningene. ID-porten har fortsatt begrensninger, heter det i den siste statusoppdateringen fra Digdir klokka 18.17.
Angrepet som startet natt til mandag er det tredje og største på kort tid. Ti tjenester har vært berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.
– Det siste om situasjonen nå onsdag morgen er at angrepet ennå pågår, løsningene er oppe og går og stabile, men vi jobber fortsatt med å håndtere angrepene, sier pressevakt Are Kvistad i Digdir til NTB.
Dette har ifølge ham også vært situasjonen natta gjennom.
Ifølge den siste oppdateringen klokka 1.40 natt til onsdag har angrepet pågått stort sett hele tirsdagen med unntak av en liten pause.
– Leverandørene på eSignering har gjort tiltak slik at denne tjenesten fungerer som normalt igjen nå.
– ID-porten har fortsatt begrensninger, og vi vet at det allerede er, og begynner å bli kritisk for flere kunder og tjenester. Vi har dessverre ikke noe estimat for når vi kan slippe opp enda litt mer.
Lyse-sjefen: – Skal være utfordreren til Telenor i Norge
Konsernsjef Rosalie Poen i Lyse har brukt sitt første år på å stramme inn, satse milliarder på strøm- og mobilnett og gjøre beredskap til en stadig større del av lederjobben, skriver Kapital/Finansavisen.
For telekom har Poen ambisiøse planer. Lyse kjøpte Ice i 2022 og samlet senere Ice, Altibox og store deler av fibervirksomheten i Lyse Tele.
– Vi skal være utfordreren til Telenor i Norge. Å bli det nest største telekomselskapet i Norge og ha hovedkontor i Stavanger hadde vært bra, sier Poen.
Ved utgangen av 2025 hadde Lysekonsernet 2410 ansatte; 26,7 milliarder kroner i omsetning og et resultat før skatt på 7,6 milliarder kroner. Stadig mer av virksomheten regnes som samfunnskritisk, og toppsjefen konstaterer at digitaliseringen utvikler seg i enorm fart.
Telekomvirksomheten investerte alene 3,6 milliarder kroner i 2025, hovedsakelig i mobilnett og fiber.
Sikkerhetseksperter velger gammel teknologi
Frykten for å bli hacket har ført til at noen benytter gammel teknologi som cyberkriminelle ikke kan bryte seg inn i. Ett eksempel er Mikko Hyppönen. Han benytter ikke Hotmail eller Gmail, men den gamle epostvarianten Eudora, skriver BBC News.
Han foretrekker Eudora av mange grunner. Selv om programvaren er langt fra perfekt sikker, er det ingen hackere som kjenner til den alderstegne eposten. Hyppönen kaller dette «security by antiquity». Andre kaller det «security by obsolescence». I begge tilfeller handler det om å stole på eldre teknologi som viser seg å være tryggere enn nyere alternativer. (hf)
SpaceX tror på datasentre i bane i 2028
Med Nvidia med på lasset tror SpaceX at datasentre i rommet vil nå betydelig skala i 2028. De første datasentrene for kunstig intelligens vil være i bane rundt jorda i fjerde kvartal 2027, ifølge Elon Musks planer, skriver Light Reading.
Elon Musk har tidligere sagt at de har planer om å sette én million datasenter-satellitter i bane for å håndtere kunstig intelligens. Planen er å benytte komponenter fra Nvidia i satellittene. Ifølge Musk har Nvidia laget en rom-optimalisert versjon av sitt KI-system Vera Rubin NVL72. Dette er samme GPU som blant annet vil bli brukt i Tydal Data Center. (hf)
FN og Røde Kors advarer mot «drapsroboter»
I en felles uttalelse ber FN og Røde Kors innstendig om regler mot autonome våpen som på egen hånd kan velge angrepsmål og drepe mennesker.
– Vi er nå farlig nær å krysse en moralsk rød linje: at maskiner på egen hånd velger ut mennesker som mål, står det i uttalelsen fra FN-sjef António Guterres og Den internasjonale Røde Kors-komiteens president Mirjana Spoljaric.
Bekymringen dreier seg om droner og andre typer våpen som utstyres med kunstig intelligens (KI). Den teknologiske utviklingen gjør at slike våpen gradvis kan operere mer selvstendig.
Delvis autonome våpensystemer finnes allerede og er brukt i Ukraina, Sudan, Gaza og Iran. Enkelte anti-missil-systemer opererer helt selvstendig.
– Et kappløp
– Autonome våpensystemer er ikke noe som tilhører en fjern framtid, sier Guterres og Spoljaric.
Et kappløp i retning utvikling av slike våpen er i full gang, advarer de.
Innføring av internasjonale regler for å håndtere situasjonen skal drøftes på et møte i Genève neste uke, ifølge nyhetsbyrået Reuters. I november skal det avgjøres om forhandlinger om juridisk bindende regler for autonome våpen igangsettes.
Guterres og Spoljaric ber landene om å begynne å forhandle og raskt vedta regler med tydelige forbud og restriksjoner.
Russisk KI-drone
Så langt er det ikke bekreftet at det i dag finnes våpen som velger ut mål på slagmarken og angriper mennesker uten menneskelig innblanding i prosessen. Det er dette som kalles «dødelige autonome våpen» eller «drapsroboter».
Men forsvaret i Ukraina mener Russland har tatt i bruk angrepsdroner som opererer selvstendig når de nærmer seg målet. Ukrainske eksperter har undersøkt vraket av en slik drone, som drepte tre personer ved en bensinstasjon i juli, skriver The New York Times.
– Dette er en risiko for hele verden. Om noen få år vil vi leve i en «Terminator»-film. Det er ingen spøk: Maskiner tar avgjørelser om å angripe, sier Serhij Minajev, lederen for luftvernet i byen Zaporizjzja, til den amerikanske avisen.
Lange diskusjoner
Internasjonale samtaler om mulige regler eller forbud mot «drapsroboter» har pågått helt siden 2014.
Den gang fantes ikke kunstig intelligens som kunne gjøre det mulig å bygge slike våpen. Men aktivister og eksperter forsøkte å være i forkant og advarte om følgene av den teknologiske utviklingen.
Også i 2023 ba António Guterres og Røde Kors-president Spoljaric om innføring av internasjonale restriksjoner og forbud.
Om det vil lykkes å få nye regler på plass, er foreløpig høyst usikkert. Blant dem som har gått imot nye juridisk bindende regler, er USA og Russland. Og hvis landene i Genève skal starte forhandlinger, må alle landene være enige om det.