Kina flekser muskler mot Trumps tollmur – begge har mye å tape
Kina svarer med samme mynt på Donald Trumps handelskrig. Men landet har utvilsomt mye å tape, slik amerikanerne også har, mener Kina-forsker.
Fra og med onsdag har Trump-administrasjonen innført 125 prosents toll på varer som Kina eksporterer til USA. Det betyr at kinesiske produkter blir så dyre i USA at salget etter alt å dømme kommer til å stupe.
For få dager siden varslet Donald Trump en tollsats på 54 prosent, men da Kina svarte med å øke tollen på amerikanske varer med 34 prosent, slo Trump på stortromma og dro til med ytterligere 50 prosentpoeng til 104 prosent.
Onsdag kunngjorde Kina at de hever tollen på amerikanske varer til 84 prosent. Trump svarte med å heve tollen på kinesiske varer til 125 prosent
– Hvordan Kina vil reagere videre, er det ingen automatikk i, og det skyldes at de sitter litt i klemma, ifølge seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
– Kina er sårbar
I utgangspunktet reagerte Kina med en forsiktig linje for ikke å provosere Trump, ifølge Gåsemyr, men den forsvant etter forrige ukes tollsjokk i Det hvite hus.
– Nå har det bikket over, og de må vise kraft og vilje. Men Kina er sårbar, og dersom handelen med USA skulle bli et evig problematiserende løp, så har Kina veldig store interesser å tape, sier Gåsemyr til NTB.
USAs nye tollmur har de siste dagene fått asiatiske børser til å rase. I Hongkong åpnet uken med et kursfall på 13 prosent, det største fallet siden Kina overtok territoriet i 1997. I Shanghai var nedgangen på over 7 prosent.
Tirsdag hentet de kinesiske børsene seg inn igjen ettersom Kinas sentralbank sørget for store aksjeoppkjøp for å hindre en videre nedgang. Men onsdag falt kursene igjen.
Samtidig har myndighetene i Beijing gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg.
– Hvis USA insisterer på å fortsette på denne måten, kommer Kina til å kjempe til siste slutt, sa en talsperson for det kinesiske handelsdepartementet tirsdag.
– En ryggrad av stål
Det hvite hus svarte med å si at heller ikke Trump kommer til å gi seg.
– President Trump har en ryggrad av stål, og han vil ikke gi etter. Amerika vil ikke bukke under med ham som leder, sa Det hvite hus' pressetalsperson Karoline Leavitt.
Gåsemyr understreker at både USA og Kina har mye å tape på det som skjer, men de har svært ulike interesser knyttet til verdenshandelen.
Mens Kina har et stort handelsoverskudd og er sterkt avhengig av sine eksportinntekter, har USA et stort handelsunderskudd.
Hvis Kina ikke får handelen inn i et mer ryddig spor, kan de tape mye, mener Gåsemyr.
– De er helt avhengig av at verdensøkonomien fungerer. De har ekstremt mye å tape jo større forstyrrelser det blir både i forholdet til USA og rytmene i verdensøkonomien og handel.
– I denne situasjonen ønsker Kina å være rimelig, ryddig, forutsigbar, ansvarlig og voksen.Alle de tingene som Trump anklages for ikke å være. Så de må balansere alle disse hensynene, og også tenke lenger fram i tid. Det gjør Kina mye mindre 'trigger-happy' enn hva USA er, mener Nupi-forskeren.
I skvis mellom USA og Kina
Også andre asiatiske land er hardt rammet av USAs tollmur.
– Trumps såkalte gjensidige tollsatser har rammet Sørøst-Asia spesielt hardt. De har skapt kaos i landenes kortsiktige økonomiske planer, undergravd grunnlaget for deres langsiktige utviklingsmodeller og dyttet dem ytterligere inn i et ubehagelig samarbeid med Kina, deres største handelspartner, skriver Ben Bland, programdirektør for Asia og Stillehavet i Chatham House, i en kommentar.
Flere asiatiske land, som Malaysia og Vietnam, har etter kunngjøringen tilbudt seg å kjøpe flere varer fra USA og senke tollsatsene på amerikansk import.
Men de presses også fra Kina som ønsker seg større markedstilgang i land som er avhengige av kinesiske investeringer i infrastruktur.
Det skaper frykt for at markedene vil flomme over med kinesiske varer og ødelegge landenes egen industriproduksjon.
Stenger smutthull
Analytikere peker også på at de høye tollsatsene mot andre land i regionen, rammer Kina indirekte. Det skyldes at kinesiske selskaper tidligere har flyttet produksjonen til blant annet Vietnam for å unngå tollen som Trump innførte mot Kina i 2018.
Nå vil det ikke lenger være mulig å bruke denne døren inn til det amerikanske markedet.
– Dette representerer et frontalangrep på Beijings utvidede forsyningskjede, sier Stephen Innes fra investeringsselskapet SPI Asset Management til BBC.
– Vietnam og andre land i regionen blir skadelidende i det som ser ut til å bli den mest aggressive omleggingen av amerikansk handelspolitikk på en generasjon, føyer han til.
Tollen rammer imidlertid også store amerikanske selskaper, som Apple, Intel og Nike, som har etablert store fabrikker i Vietnam.
Ute etter Kina?
Hvorvidt handelskrigen først og fremst er et frontalangrep på Kina, er Gåsemyr ikke sikker på.
– Jeg vet ikke om Trump i seg selv er så opptatt av Kina eksplisitt, men mange rundt ham er det, sier Gåsemyr. Han viser til at flere av Trumps nærmeste rådgivere er såkalte Kina-hauker.
Samtidig er det andre som har sterke interesser knyttet til Kina, blant dem Tesla-sjef Elon Musk.
Konflikten resulterte denne uken i åpen skittkasting mellom Musk og Peter Navarro, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere.
– Navarro er dummere enn en sekk med murstein, skrev Musk på X tirsdag, dagen etter at Navarro hevdet at Musk ikke produserer biler, men bare setter sammen bildeler laget i andre land.
Ifølge Gåsemyr er det for tiden vanskelig å vite hva som styrer amerikansk utenrikspolitikk eller hvor strategisk dette er.
– Den blir til dag for dag. Ingen vet, med mindre det sitter en masterhjerne et sted inne i USA og drar i trådene. Det er et stort spørsmål hvor mye av dette som er gjennomtenkt, og hvor mye systematikk som ligger bak det som gjøres, mener han.
Stoppet nesten 100 millioner svindelforsøk
Telia stoppet 17 svindelsamtaler i sekundet i 2025. Totalt stoppet de 95 millioner anrop, litt færre enn i 2024. Nedgangen skyldes at de norske operatørene gikk sammen om felles filtre i desember i 2024. – Den sterke nedgangen viser at filtrene fungerer som tiltenkt, sier sikkerhetsekspert Øivind Kristiansen i Telia Norge i en pressemelding. Det er fra Storbritannia, Nederland, Danmark, Sverige og USA de fleste svindelanrop stammer fra. Telia ser at KI har blitt mer fremtredende i angrepsmetodikken. Selskapet maner til årvåkenhet. – Hvis du ikke gir fra deg personlig informasjon som BankID eller personnummer hverken på lenker eller via samtaler, vil du komme deg gjennom 2026 uten store overraskelser, sier Kristiansen.
Tolltrusler gir brikkeproduksjon i USA
Trusselen om 100 prosent toll presset Taiwan til forhandlingsbordet. Resultatet er en historisk handelsavtale der øyas teknologisektor skal bidra med investeringer og garantier på 500 milliarder dollar i USA, skriver Dagens Næringsliv.
Ifølge kunngjøringen fra Trump-administrasjonen vil USA redusere tollsatsene på de fleste varer fra Taiwan fra 20 til 15 prosent, samme vilkår som Japan og Sør-Korea, som inngikk tilsvarende avtaler i fjor.
Prisen for toll-lettelsene er høy. Taiwans teknologisektor forplikter seg til 250 milliarder dollar i nye, direkte investeringer i amerikansk produksjonskapasitet innen halvledere, energi og kunstig intelligens. I tillegg stiller regjeringen i Taipei med ytterligere 250 milliarder dollar i kredittgarantier for å understøtte utbyggingen.
USAs handelsminister Howard Lutnick la ikke skjul på at avtalen er et resultat av hardt press mot taiwanske myndigheter og selskaper. – Hvis de ikke bygger i Amerika, vil tollen sannsynligvis bli 100 prosent, sa Lutnick.
Han understreket at målet er å gjøre USA selvforsynt med halvlederkapasitet, og at regjeringen sikter mot å flytte 40 prosent av Taiwans forsyningskjede til amerikansk jord. (hf)
Demonstrasjonene i Iran kvalt etter en uke uten internett
De omfattende protestene mot regimet i Iran later til å ha blitt dempet. Befolkningen har nå vært nektet tilgang til internett i én uke.
Vitner i Irans hovedstad Teheran sier til nyhetsbyrået AP at protestene mot regimet ser ut til å ha blitt mindre intense.
Lyden av skudd, som har vært intens gjennom flere netter, har roet seg. Det er færre branner av gjenstander og søppel i gatene, skriver AP.
Om ettermiddagen torsdag 8. januar blokkerte iranske myndigheter befolkningens tilgang til internett. Siden har de også jaktet systematisk på folk som bruker Starlink for satellittilgang til internett. Tiltakene har gjort det vanskelig for folk å få sendt informasjon, bilder og video ut av landet.
Mange drept
Prestestyret har slått svært hardt ned på de omfattende demonstrasjonene.
Minst 3428 demonstranter er blitt drept siden 28. desember og antakelig langt flere, viste tall fra menneskerettsgruppa Iran Human Rights (IHR) onsdag.
Protestene i Iran har pågått i over to uker og ble utløst av en alvorlig økonomisk krise med valutakollaps og ekstrem inflasjon.
Sikkerhetsrådet møtes
FNs sikkerhetsråd skal møtes for å diskutere situasjonen i Iran torsdag kveld klokken 21 norsk tid. Det er USA som har bedt om møtet.
USA og president Donald Trump har flere ganger truet Iran med angrep dersom myndighetene henretter fengslede demonstranter eller skyter folk i gatene.
Natt til torsdag stengte Iran luftrommet for kommersiell flytrafikk i frykt for angrep.
En rekke land, inkludert Norge, har oppfordret sine borgere til å forlate Iran. Det er fortsatt mulig å både bruke fly, tog og landeveien mot Tyrkia for å ta seg ut av landet.
Ericsson storkutter i Sverige
1600 av Ericssons 12.600 ansatte må gå når det svenske selskapet nå gjør grep for å styrke konkurransekraften. Også i 2024 kuttet selskapet 1200 ansatte i Sverige. Ericsson omsatte i tredje kvartal 2025 for 56,2 milliarder kroner. Det justerte ebitda-resultatet steg til 15,8 milliarder kroner. Salget gikk ned i tredje kvartal 2025, men selskapet tjente likevel mer. Bruttomarginen økte til 50 prosent, på grunn av kostnadsbesparelser og økt effektivitet, ifølge selskapet sjøl.
Billigere mobildata på utenlandsreise
De tradisjonelle teleoperatørene får konkurranse på datapakker utenfor EU, solgt via støtten for esim som finnes på de fleste nyere mobiler. Innkjøpsprisene har stupt langt mer enn prisen ut til kundene, ifølge en rapport fra Berec (teleregulatørenes organisasjon i Europa), skriver DN.no.
Grossistprisene på gjesting når du er i utlandet har stupt med 85 prosent, mens prisen per gigabyte data falt fra 7,21 euro til 1,06 euro. I samme periode ble prisene til sluttkunde bare halvert, fra 10,87 til 5,16 euro per gigabyte.
Telenor forklarer at globale aktører som selger mobildata via esim kan forhandle om mye større volumer og dermed har mulighet til å presse pris på en helt annen måte enn Telenor har. (hf)
X tar grep for å hindre KI-avkledning av personer
Etter kraftig kritikk for å skape seksualiserte bilder av kvinner og barn, gjør Elon Musks X endringer som skal hindre KI-verktøyet Grok å kle av ekte personer.
Grok har fått kritikk over hele verden for å ha brukt kunstig intelligens til å generere seksualiserte bilder.
– Vi har satt i verk teknologiske tiltak for å hindre at Grok tillater redigering av reelle personer i avslørende bekledning som bikinier. Begrensningen gjelder for alle brukere, også betalende abonnenter, sier X' sikkerhetsteam i en uttalelse.
Kunngjøringen kommer etter at Californias justisminister har åpnet etterforskning av Musks selskap xAI – som utvikler Grok – som følge av det seksuelt eksplisitte materialet. Flere land har enten blokkert tilgangen til chatboten eller satt i verk egen etterforskning.
Gjelder alle
Forrige uke bestemte selskapet å begrense Groks bildegenerering til betalende kunder, men nå gjelder det altså for alle.
Flere europeiske land er blant dem som har kritisert Grok. Storbritannia varslet at de ville forby generering av seksualiserte bilder uten samtykke. Malaysia og Indonesia har midlertidig blokkert adgangen til Grok.
EU-kommisjonen, som fungerer som EUs digitale tilsyn, sa tidligere at den har merket seg tiltakene fra X for å hindre Grok i å generere seksualiserte bilder av kvinner og barn».
– Vi vil nøye vurdere disse endringene for å sikre at de faktisk beskytter innbyggerne i EU, sa EU-kommisjonens talsperson Thomas Regnier i en uttalelse, etter skarp kritikk av ikke-samtykkebaserte, avkledde bilder.
– Sjokkerende
Presset har økt globalt på xAI etter at Groks såkalte «Spicy Mode» gjorde det mulig å lage seksualiserte deepfake-bilder av kvinner og barn ved hjelp av enkle tekstkommandoer som «sett henne i bikini» eller «fjern klærne hennes».
– Mengden rapporter som beskriver ikke-samtykkebasert, seksuelt eksplisitt materiale som xAI har produsert og publisert på nettet de siste ukene, er sjokkerende, sa Californias justisminister Rob Bonta tidligere onsdag.
– Vi har nulltoleranse for KI-basert produksjon og spredning av ikke-samtykkebaserte intime bilder eller materiale som innebærer seksuelle overgrep mot barn, sa han.
Forbudt i flere land
Ytterligere press kom onsdag da en koalisjon av 28 sivilsamfunnsorganisasjoner sendte åpne brev til Apple- og Google-sjefene med krav om at Grok og X fjernes fra appbutikkene, som følge av bølgen av seksualiserte bilder.
Indonesia ble lørdag det første landet som blokkerte Grok fullstendig, fulgt av Malaysia søndag. India opplyste søndag at X har fjernet tusenvis av innlegg og hundrevis av brukerkontoer etter klager fra myndighetene.
Det britiske medietilsynet Ofcom sa mandag at det åpner etterforskning av om X har brutt britisk lovgivning knyttet til bildene. I Frankrike opplyste barnekommissær Sarah El Hairy tirsdag at hun har oversendt Grok-genererte bilder til påtalemyndigheten, medietilsynet Arcom og EU.
California etterforsker Elon Musks KI-verktøy Grok
Den amerikanske delstaten California etterforsker anklager om at Elon Musks KI-verktøy Grok brukes til å lage og spre overgrepsbilder av kvinner og barn.
Delstatens justisminister Rob Bonta sier verktøyet tilsynelatende gjør det enkelt å trakassere kvinner og jenter med deepfake-bilder på X og andre nettsider.
– Skredet av meldinger om seksuelt eksplisitt materiale som xAI (Musks KI-selskap, red.anm.) har produsert og lagt ut på nettet uten samtykke de siste ukene er sjokkerende, sier han.
Musk lanserte i slutten av desember en egen funksjon for å redigere bilder i Grok, som er en integrert del av den sosiale medieplattformen X. I løpet av kort tid kom det fram at mange X-kontoer bruker den til å generere bilder av lettkledde og nakne kvinner og barn. I tillegg er det mulig å lage såkalte deepfakes – manipulerte bilder som er så realistiske at de vanskelig kan skilles fra virkeligheten.
Indonesia og Malaysia har siden forbudt Grok, flere land har truet med bøter og andre konsekvenser. Etterforskningen i California finner sted i delstaten der X har sine kontorer.
Medier: Iran forsøker å sperre Musks Starlink
Iranske myndigheter har tatt i bruk militære signalforstyrrere, angivelig levert av Russland, for å stenge tilgangen til satellittjenesten Starlink, ifølge flere medier.
– Til tross for rapporter om at titusenvis av Starlink-enheter er i bruk inne i Iran, har nedstengningen også nådd satellittforbindelser, skriver Forbes.
Rundt 30 prosent av Starlinks opp- og nedlink-trafikk skal i første omgang ha blitt forstyrret, før andelen i løpet av få timer økte til «over 80 prosent».
The Times of Israel skriver at utplasseringen av Starlink-mottakere nå er langt større i Iran enn under tidligere internett-nedstengninger. Dette skjer til tross for at iranske myndigheter aldri har autorisert tjenesten, noe som gjør den ulovlig å eie og bruke i landet.
Starlink-mottakere benytter GPS for å lokalisere seg og etablere forbindelse med satellitter. Ifølge flere rapporter har Iran de siste årene også forstyrret GPS-signaler, noe som kan forklare at blokkeringen rammer ulikt fra område til område.
Saken ble i helgen løftet internt til Elon Musk i SpaceX, der Musk ifølge en person med kjennskap til saken skal ha sagt at han er fullt innstilt på å gjenopprette tilkoblingen i Iran og har gitt sine ingeniører grønt lys til å arbeide med en løsning, ifølge The Washington Post.
Onsdag meldte Bloomberg at Musk har gått med på å tilby gratis Starlink i Iran mens internett-nedstengningen pågår. Ifølge Bloomberg slipper iranere som allerede har mottakere å betale abonnementsavgift for tjenesten.
SpaceX, som eier og driver Starlink, har ikke offentlig bekreftet Bloombergs opplysninger.
Starlink er en satellittbasert internettjeneste utviklet av SpaceX. Systemet består i dag av over 7000 satellitter, og selskapet har som mål å bygge ut nettverket til rundt 42.000 satellitter for å gi global dekning.
Reuters: Kina stanser import av Nvidias H200-brikker
Kinesiske tollere har fått beskjed om ikke å slippe inn Nvidias svært avanserte H200-databrikker.
Det erfarer Reuters, som siterer tre kilder med kjennskap til saken. Kinesiske teknologiselskaper har også fått beskjed fra myndighetene om ikke å importere brikkene med mindre det er strengt nødvendig.
H200 er Nvidias nest kraftigste databrikker. De brukes til kunstig intelligens og databehandling. Tilgangen til brikkene har vært et stadig stridspunkt både mellom USA og Kina, og internt i begge landene.
Det er sterk etterspørsel fra kinesisk industri etter brikkene, men kinesiske myndigheter ønsker å beskytte egen databrikkeindustri. De øyner også muligheten til å bruke H200 som et forhandlingskort – eller en brikke – i forhandlinger med Washington.
På amerikansk hold er frykten at brikkene kan styrke det kinesiske militæret og samtidig kutte i det amerikanske forspranget innen kunstig intelligens (KI). Før jul åpnet Trump for at Nvidia kunne eksportere H200 til Kina, men nå er det altså krøll i den andre enden.
EUs cyberbyrå tatt for KI-oppspinn
EUs byrå for cybersikkerhet (ENISA) møter nå krass kritikk etter at flere av deres trusselrapporter viste seg å inneholde omfattende feil og falske referanser generert av kunstig intelligens.
Forskere ved Westfälische Hochschule i Tyskland avdekket at rapportene var preget av «KI-hallusinasjoner», deriblant 26 fabrikkerte kildehenvisninger.
Saken vekker reaksjoner ettersom ENISA har et ansvar for å gi europeiske beslutningstakere pålitelig informasjon om digitale trusler. Hackerorganisasjonen Chaos Computer Club beskriver hendelsen som pinlig og mener den kaster en mørk skygge over byråets profesjonalitet.
ENISA, som har et årlig budsjett på rundt 27 millioner euro, innrømmer svikten overfor magasinet Der Spiegel. Byrået beklager manglene, og forsvarer seg med at det oppsto «menneskelige feil» etter at kunstig intelligens fikk utføre det de omtaler som mindre redaksjonelle justeringer.