Nyhetsstudio

De «tilfeldige» kodeordene fra BankID er ikke så tilfeldige likevel. Nå har identifiseringstjenesten tatt på seg fotballdrakten.

Noen har kanskje lagt merke til at kodeordene fra BankID har hatt et lite preg av fotballterminologi den siste tiden. Kanskje fikk du også kodeordet «Klar seier» da du satte penger på at Norge vinner mot England?

Det er ikke tilfeldig, opplyser Stø, selskapet som står bak BankID.

– Vi er ikke overtroiske, men overraskende mange synes BankID-ordene passer godt til situasjonen. Noen kaller det også for spåkona i BankID. Hvis litt ordmagi i BankID kan utgjøre en forskjell, må vi jo prøve, sier Heidi Torgnes, sjef for BankID-autentisering i Stø.

– Kan bli ny tradisjon

BankID-ordene dukker opp når du handler på nett eller logger inn på nettsteder med raskere BankID fra PC og mobil. Formålet er at brukerne dobbeltsjekker at ordene stemmer overens, og de har dermed en sikkerhetsfunksjon.

Tjenesten baserer seg på en liste med flere adjektiv og substantiv, som den lager en tilfeldig kombinasjon av. At ordlisten nå har et eget tema, er ikke nytt.

– Det er første gang vi har en rendyrket ordliste om fotball i BankID. Tidligere har vi feiret jul, påske, 17. mai og sommeren. La oss håpe fotball-kodeord kan bli en ny tradisjon, sier Torgnes.

«Sur straffe»

Kodeordene i BankID kan imidlertid gi både positive og negative kombinasjoner. Blant eksemplene er både «Klink scoring» og «Sur straffe».

Det er imidlertid en overvekt av optimistiske ordkombinasjoner.

Den norske interessen for fotball-VM har vært sjelden stor. På det meste var det 2,16 millioner TV-seere som fulgte åttedelsfinalen mot Brasil på TV 2. Aldri før har et norsk herrelandslag i fotball kommet lenger i et verdensmesterskap.

Apple mener at ansatte i OpenAI som tidligere jobbet i Apple, har tatt med seg sensitive hemmeligheter da de begynte hos KI-konkurrenten.

Apple hevder at to tidligere ansatte har stjålet forretningshemmelighetene deres. Det viser rettsdokumenter fra den føderale distriktsdomstolen i Nord-California.

Apple hevder OpenAI stilte leverandører svært detaljerte spørsmål om Apples produksjonsprosesser og komponenter, av typen som bare folk på innsiden ville ha kjent til.

Flere av verdens største bilprodusenter fikk medhold i en omfattende rettssak om påståtte ulovlige «jukseinnretninger» i dieselbiler.

Kjennelsen falt fredag i High Court i London. Saken handler om hvorvidt bilprodusentene brukte ulovlig teknologi for å få bilene til å virke mer miljøvennlige i utslippstester enn de er på veien.

Mercedes, Ford, Peugeot-Citroen, Renault og Nissan har alle avvist at systemene deres er utformet for å omgå utslippstester og fremstå som om de bidrar med lavere verdier av nitrogenoksid (NOx) til luftforurensning.

Kritikkverdige forhold

Dommer Sara Cockerill sa at hun ikke var enig i de fleste hovedanklagene mot bilprodusentene. Retten fant altså stort sett ikke bevis for at produsentene hadde gjort det de ble anklaget for. Men hun la også til at retten fant noen kritikkverdige forhold.

Den omfattende rettssaken, som startet i oktober, beskrives som den mest betydningsfulle så langt i 13 gruppesøksmål anlagt av rundt 1,6 millioner saksøkere.

800.0000 krav

Rettssaken tok for seg et utvalg på 20 biler produsert av de fem bilprodusentene. Men kjennelsen vil også være bindende for ytterligere rundt 800.000 lignende krav mot andre produsenter.

Utslippsskandalen, ofte omtalt som Dieselgate, ble først rullet opp i 2015. Da innrømmet Volkswagen å ha installert programvare i 11 millioner dieselkjøretøy for å lure utslippstester og få bilene til å fremstå som mindre forurensende enn de egentlig er.

I Tyskland alene har Volkswagen vært oppe i et stort antall søksmål på grunn av utslippsjukset. Fram til i dag har Volkswagen utbetalt over 32 milliarder euro (357,3 milliarder kroner etter dagens kurs) i bøter og erstatninger som følge av skandalen, hovedsakelig i USA.

En av fire nordmenn gjør ikke noe for å sikre smarthjemmene sine, viser tall Nkom har hentet inn. Selv med et sterkt wifi-passord kan hackere komme inn via selve produktet eller kontoen som styrer det.

En undersøkelse utført av Ipsos på vegne av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) viser at 27 prosent av oss ikke gjør noe for å sikre digitale produkter hjemme.

– For få gjør grunnleggende sikkerhetstiltak for å sikre digitale produkter hjemme. Det gjør norske hjem unødvendig sårbare, sier cyberekspert Alexander Braaten i Nkom i en pressemelding.

Dørklokker med kamera, høyttalere som lytter, robotstøvsuger og lyspærer styres med mobilen. For mange er dette smartprodukter som har blitt en del av hverdagen. Felles for dem er at de må være koblet til internett, noe som kan være sårbart.

– Derfor bør du sikre hver enkelt dings med gode passord, gjerne med flerfaktorautentisering dersom det er mulig. Du burde også sørge for å oppdatere produktet jevnlig, sier Braaten.

Du kan også sette opp et eget separat nett til smartproduktene dine, slik at skadeomfanget begrenses dersom noe blir kompromittert.

– Det er viktig at vi kan være trygge på at det digitale utstyret vi bruker hjemme, er sikkert. Produktene vi kjøper skal ikke bli en inngang for digitale innbrudd. Derfor skjerper vi sikkerhetskravene til produkter som selges i Norge, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Pasienter kan bli usikre og miste tillit hvis de møter helsepersonell som bruker KI-briller, mener SV. Helseministeren ser ingen grunn til å innføre særregler.

Med smartbriller, eller KI-briller, på full fart inn i samfunnet, dukker det opp spørsmål om hvordan vi skal forholde oss til dem.

SV vil ha helseministeren på banen. Pasienter i en sårbar situasjon kan oppleve usikkerhet om de møter helsepersonell med smartbriller på nesa, mener helsepolitisk talskvinne Kathy Lie.

– Selv om helsepersonell er underlagt strenge regler om taushetsplikt, personvern og informasjonssikkerhet, reiser denne teknologien nye spørsmål som ikke bare handler om hvordan opplysninger behandles, men også om tillit, skriver Lie i et skriftlig spørsmål til helseministeren.

– Reguleres allerede

Lie lurer derfor på om regjeringen vil vurdere om det er behov for særskilte retningslinjer eller regulering for helsepersonell.

Men det er ikke nødvendig, mener Vestre.

Det stilles allerede strenge krav til verktøy som tas i bruk i helse- og omsorgstjenesten, påpeker han, og viser til helsepersonelloven. Vestre avviser at leger og sykepleiere kan ta i bruk smartbriller som verktøy i møtet med pasienten.

– KI-brillene med kamera og lydopptak, slik disse er beskrevet i mediene, vil ikke kunne oppfylle disse kravene og dermed ikke lovlig kunne benyttes i pasientrettet arbeid, sier helseministeren.

Han ser ingen prinsipiell grunn til å skille mellom disse brillene og annen teknologi som en PC, et kamera eller andre duppedingser.

– Det avgjørende er ikke hvilken form teknologien har, men om bruken skjer på en lovlig, sikker og faglig forsvarlig måte, skriver Vestre i svaret til Stortinget.

SV: Folk vet ikke om brillene er aktive

Dagens regelverk gir godt grunnlag for å håndtere utviklingen, og KI-briller bør ikke reguleres særskilt, utdyper statssekretær Ole Martin Stenberg Slyngstadli (Ap).

– Skjult lyd- og bildeopptak er ikke akseptabelt, slår han fast.

SV fikk lite støtte da de nylig gikk ut og krevde et generelt forbud mot Metas smartbriller. Uaktuelt, svarte digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap). Brillene har innebygd kamera, mikrofon og KI-assistent (kunstig intelligens), og SV mener de åpner for skjult overvåking og misbruk.

Lie mener det er grunn til å være ekstra årvåken når det gjelder helsesituasjoner. Selv om helsepersonell følger reglene til punkt og prikke, kan pasienter likevel bli usikre på hva som registreres, om samtaler lagres og analyseres og hvordan eventuelle data brukes, mener hun.

– Mange pasienter vil ikke ha forutsetninger for å vite hvilke funksjoner brillene har eller om de er aktive, skriver hun.

Innen helse og omsorg oppstår det ofte svært sårbare situasjoner, som behandling, personlig stell og samtaler om sykdom og livskriser. Da er det avgjørende at pasienter kan ha full tillit til at de ikke blir utsatt for unødvendig registrering eller overvåking, fortsetter hun.

– Må skje med varsomhet

Statssekretæren er positiv til mulighetene ny teknologi kan gi, men sier man samtidig må være oppmerksomme på at det kan skape nye utfordringer og misbrukes.

– Jeg har forståelse for at slik teknologi kan skape usikkerhet hos pasienter i en sårbar situasjon. Derfor må all innføring av ny teknologi i helsetjenesten skje med varsomhet og innenfor tydelige rammer, sier han.

Angripere fikk med seg personopplysninger til over 45.000 kunder og ansatte i Ikea i Norge. Det var del av et større angrep mot møbelgiganten.

19. mars fikk hackere tilgang til 5000 av Ikeas brukerkontoer i utviklingssystemet GitHub ved å utnytte en sårbarhet hos en tredjepart.

Det kommer fram i en avviksmelding Ikea har sendt til Datatilsynet, som NTB har fått innsyn i.

Hackerne klarte å laste ned opplysninger om inntil 3261 ansatte, og navn og adresse til 42.370 kunder. Ikea presiserer i meldingen at det er flere like oppføringer og noen fiktive opplysninger i datasettet. Det reelle antallet berørte er altså trolig lavere.

– Rotårsaken til datainnbruddet skyldes en sikkerhetssårbarhet i en tredjeparts åpen kildekode-programvare som brukes av databehandleren, Ikea IT AB, heter det i avviksmeldingen.

Kan deles

Angrepet skal ha pågått i flere dager, der hackeren klonet flere datasett i GitHub Actions-miljøet til møbelgiganten. Ikea vet ikke hvem som står bak innbruddet.

– Den ukjente hackeren lastet ned personlige data om medarbeidere og kunder som tidligere beskrevet, og har nå tilgang til dataen, skriver de.

– Vi kan ikke anslå hvem eller hvor mange hackeren vil dele dataen med.

De skriver at mulige konsekvenser for de involverte er at de mister kontroll over egne personopplysninger, noe som øker faren for misbruk.

Ingen av opplysningene som er lekket, skal være sensitive personopplysninger.

Det er iverksatt flere tiltak for å hindre lignende hendelser senere, blant annet ved bedre opplæring. Flere av tiltakene som Ikea oppgir, har Datatilsynet unntatt offentlighet.

Varslet Datatilsynet

Ikea i Norge ble varslet av det internasjonale konsernet 15. april, som har meldt inn saken til Datatilsynet i Nederland og Sverige.

– Ettersom Norge er et EØS-land, valgte vi å rapportere det direkte til det norske Datatilsynet kun på vegne av Ikea Norge i tillegg, så alle detaljene i den rapporten gjelder kun Norge, sier pressevakt Alexandra Backström i Ikea Norge til NTB.

Datatilsynet opplyser at de tar meldingen til etterretning, men at det er datatilsynet i Sverige som skal følge opp saken.

– Selv om hendelsen berørte også norske personer, har Ikea sin hovedvirksomhet i Sverige. GDPR regulerer oppfølging av slike såkalte grenseoverskridende saker slik at Datatilsynet i det landet hvor virksomheten har sin hovedvirksomhet, får ansvaret for saken, i dette tilfellet Sverige, sier spesialrådgiver Eirik Gulbrandsen i Datatilsynet til NTB.

Statkraft og Eviny vil slå sammen sine ladetjenester for elbiler til et nytt selskap.

Eviny Hurtiglading og Mer blir dermed ett selskap, med ladestasjoner i Norge, Sverige og Danmark, skriver de i en pressemelding.

Sammenslåingen må godkjennes av Konkurransetilsynet og trenger juridiske godkjenninger i Tyskland.

Det nye selskapet får navnet Eviny Elektrifisering og skal ha hovedkontor i Bergen. Eviny kjøper Mer i bytte mot aksjer og kommer til å eie 57 prosent av det nye selskapet, mens Statkraft skal ha 43 prosent eierandel.

– Vil gi et bedre tilbud

Eviny ble til da energikonsernet BKK delte nettselskapet som beholdt navnet, og resten av bedriften, som endret navn til Eviny. Mer er Statkrafts ladetjeneste.

– Et sammenslått selskap bygget på vår kostnadseffektive plattform vil gi et bedre tilbud til kundene og økt konkurransekraft, sier Ragnhild Janbu Fresvik, konsernsjef i Eviny.

Selskapene vil ikke si hva avtalen verdsettes til, skriver E24.

Frykter for konkurransen

Norsk elbilforening sier de vil følge nøye med.

– Sammenslåinger av denne typen betyr ofte at priskonkurransen blir dårligere og ladeprisene høyere, sier fagsjef Erik Lorentzen.

Han ser imidlertid ikke bare negativt på avtalen:

– Dette byr på muligheter, men de tar også på seg et stort ansvar. Et godt hurtigladenettverk i hele landet, med fornuftige ladepriser, er helt avgjørende hvis vi skal lykkes med elektrifiseringen av transporten. Som en stor ladeaktør forventer vi at de går i front med dette arbeidet.

Datasentre kan gi stor økonomisk profitt, noe som gjør dem attraktive for hvitvasking, advarer Økokrim-sjef Pål Lønseth.

Så langt er det registrert 111 datasentre fordelt på 59 kommersielle operatører i Norge hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), skriver E24 torsdag.

– At datasentre er en umoden bransje, uten godt etablerte bransjenormer, gjør den utsatt for bruk fra kriminelle aktører, sier Økokrim-sjefen.

Han viser til at flere av datasentrene i Norge er eid av utenlandske aktører og på steder Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, og uten den åpenheten man er vant med.

Betenkningen om faren ved hvitvasking rundt datasentre er nevnt i Økokrims risikovurdering for 2026.

Lønseth understreker at advarselen i risikovurderingen ikke har bakgrunn i noen konkret mistanke eller hendelse. Han sier Økokrim likevel vil følge ekstra nøye med på datasenterbransjen framover.

– Økokrim skriver i sin rapport om at det er potensial, ikke at det foregår, svarer daglig leder Reynir Jóhannesson i bransjeorganisasjonen Norsk datasenterindustri til E24.

Han tar avstand fra at det er et bransjeproblem. Han sier datasentrene er åpne overfor myndighetene, men at kundelister er det han kaller «skjermingsverdige» av sikkerhetsmessige årsaker.

– Det ville vært ganske katastrofalt hvis det skulle vært offentlig informasjon hvilke tjenester som ligger hvor, sier Jóhannesson.

Salman Rushdie avviser kunstig intelligens som ubrukelig innen både litteratur, film og historiefortelling.

Overfor Variety hevder den Booker-prisvinnende forfatteren at teknologien er grunnleggende ute av stand til å skape noe originalt.

På spørsmål om hvilken rolle KI bør spille i kreativt arbeid, sier han rett ut «ingen, null» og utdyper:

– KI har ikke evne til originalitet. Det den kan gjøre, er å suge til seg enorme mengder informasjon og produsere varianter av det. Men det den ikke kan gjøre, er å skape noe ingen har gjort før. Og det er nettopp det kunst handler om – å finne fram til noe mennesker ikke har gjort før.

Rushdie, som onsdag mottok en kulturpris fra den internasjonale kulturdiplomatiorganisasjonen Liberatum i London, mener kunst på sitt beste er mer enn underholdning.

– Den er utfordrende. Og når du utfordrer mennesker, er det ikke alltid de liker det – men det er desto større grunn til å gjøre det.