Nyhetsstudio

Østlige og nordiske Nato-land er enige om å trappe opp samarbeid og styrke tilstedeværelsen på østflanken, men Ungarn ville ikke være med på erklæringen.

I teksten, som ble lagt fram etter møtet mellom 14 Nato-land onsdag, slås det fast at Russland er den mest alvorlige og langsiktige sikkerhetsutfordringen for forsvarsalliansen.

– Vi fordømmer Russlands svært konfronterende handlinger mot allierte og partnere, inkludert sabotasje, cyberangrep og et bredt spekter av hybridangrep og destabiliserende aktiviteter, skriver landene.

– Gjentatte luftromskrenkelser på østflanken understreker det presserende behovet for å fortsette å styrke Natos luft- og missilforsvar, inkludert mot UAS-trusler (droner), skriver de videre.

Vil styrke bånd til EU

Landene ønsker å styrke Natos tilstedeværelse langs østflanken, samt i Arktis og i Østersjøen, samt styrke luft- og missilforsvaret. De understreker også behovet for tettere samarbeid mellom Nato og EU.

– Vi fremhever viktigheten av EU-initiativer som Eastern Flank Watch, som tar sikte på å øke kapasiteten til å forsvare EUs østlige grense, spesielt de mest sårbare segmentene, heter det i erklæringen.

Initiativet omfatter også mer engasjement rettet mot Moldova, som står under betydelig press fra Russland.

Ungarn: Konstruktivt avholdende

Men Ungarn undertegnet ikke erklæringen. Landet vil i stedet signalisere det de omtaler som «konstruktiv avholdenhet» ettersom de ikke kunne akseptere ordlyden i erklæringen.

Samtidig gir Ungarn uttrykk for dyp fordømmelse av russiske droneangrep i etnisk ungarske regioner i Vest-Ukraina.

Angrepene vil stå på dagsorden når statsminister Péter Magyar holder innledende regjeringsmøte, skriver forsvarsminister Anita Orban i en video lagt ut på Facebook, ifølge Reuters.

Zelenskyj og Rutte deltok

Både Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, Natos generalsekretær Mark Rutte og en utsending fra USA var til stede på møtet i den rumenske hovedstaden Bucuresti.

Landene uttrykker også sterk støtte til Ukrainas suverenitet og krever at det legges økt press på Russland for å avslutte krigen.

De såkalte B9-landene utgjør Natos østflanke: Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia og Ungarn. På møtet deltok også de fem nordiske Nato-landene Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island.

Ansatte ved flere kontorer i USA demonstrerte tirsdag mot Facebook-eier Metas innføring av sporingsprogramvare på datamusene til de ansatte.

Nyhetsbyrået Reuters har sett bilder av flygeblader på møterom, vareautomater og på toalettene på en rekke kontorer. «Vil du ikke jobbe på ansattdatautvinningsfabrikken?» heter det.

I tillegg peker de på amerikansk arbeidslov, og skriver «arbeidere har juridisk beskyttelse når de velger å organisere seg for å bedre arbeidsforholdene.»

Flygebladene deles ut en knapp uke før Meta etter planen skal si opp 10 prosent av arbeidsstyrken, og er det mest synlige tegnet til dags dato av at noen ansatte i sosiale medier-giganten er i ferd med å organisere seg.

Trener sin egen erstatter

Oppsigelsene henger sammen med planene om å øke bruken av kunstig intelligens framfor menneskelige arbeidere. De ansatte mener at sporingsprogramvaren som er installert på datamusene på kontorene deres også bidrar til det samme, og i praksis gjør at de skal bidra til å designe botene som skal erstatte dem.

– Om vi skal bygge KI-modeller for å hjelpe folk med å utføre hverdagsoppgaver med datamaskiner, trenger modellene ekte eksempler på hvordan folk faktisk bruker dem – slik som musebevegelser, knappeklikking, og navigering av nedtrekksmenyer, skrev selskapet i en uttalelse nylig.

Organisering i Storbritannia

I Storbritannia har en gruppe Meta-ansatte begynt å jobbe for å organisere seg med fagforeningen UTAW.

– Metas ansatte betaler prisen for ledelsens skjødesløse og dyre satsinger. Mens toppene jager etter spekulativ KI-strategi, møtes de ansatte av ødeleggende nedbemanninger, drakonisk overvåking, og den grusomme virkeligheten der de må trene ineffektive systemer som skal erstatte dem, sier UTAWs Eleanor Payne.

Meta driver sosiale medier som Facebook, Instagram og Whatsapp.

BankID kan miste sikkerhetsklarering for høyt nivå etter varsel om sikkerhetshull. Det vil få store konsekvenser for mange Nav-brukere, mener Nav-direktør.

– Dette er en alvorlig situasjon, som gjelder for mange flere enn Nav. Hvis BankID fratas godkjennelsen for sikkerhetsnivå 4 uten at reelle alternativer er på plass, vil dette få store samfunnsmessige konsekvenser, sier konstituert arbeids- og velferdsdirektør Eve V. Bergli i Nav til E24.

I dag er innlogging med BankID på sikkerhetsnivå 4, eller høyt. Det benyttes til innlogging i Helsenorge, Skatteetaten og elektronisk signering av dokumenter, i tillegg til mange av Navs tjenester.

Bergli understreker at det er mange som bruker BankID og at en endring i innloggingsmetode uten tid til å skaffe seg det og lære hvordan man bruker det, vil få store konsekvenser.

– Dette kan bety at Navs brukere – både privatpersoner og arbeidsgivere – ikke får søkt om ytelsene eller hjelpen de trenger og har krav på fra Nav, sier Bergli.

Mange av Navs brukere mangler digital kompetanse og trenger god tid til å bli vant til en ny innloggingsmetode, opplyser Bergli.

Bergli har tatt opp problemstillingen i et brev til digitaliseringsdirektoratet.

–⁠ Vi jobber sammen med tjenesteeierne og eID-leverandørene for å sikre gode løsninger for at alle skal ha trygg tilgang til digitale tjenester uavhengig av utfall i saken, sier seksjonssjef Jon Håkon Odd for strategi og forretningsutvikling i Digdir.

(NTB)

Instructure, leverandøren bak læringsplattformen Canvas, har kommet til en enighet med aktøren som angrep plattformen tidligere i år.

– Instructure skal ha mottatt bevis på at data er slettet, og sier at angriperne ikke lenger truer med å legge ut det stjålne datamaterialet på nett, skriver kunnskapssektorens IT-tjenesteleverandør Sikt på sin hjemmeside.

Canvas brukes av over 7000 læresteder over hele verden, og nesten samtlige av norske universiteter og høyskoler. Angrepet, som ble kunngjort av Instructure 1. mai, er det andre på åtte måneder. Begge angrepene ble utført av samme gruppe, kalt «Shinyhunters», ifølge Inside Higher Ed.

Ifølge sikkerhetssjefen for Instructure ble navn, epostadresser, studentnumre og private meldinger fra brukere hentet ut før situasjonen kom under kontroll.

– Vi har ikke kjent til at det har pågått forhandlinger mellom Instructure og angriperne før meldingen kom fra leverandør i dag tidlig, melder Sikt.

Det er generelt ikke anbefalt å betale aktører som driver med digital utpressing.

– Det er ingen garanti på at man får tilbake dataene, og trusselaktøren kan lekke dataene i etterkant, sier Zoya Shah, informasjonssikkerhetsleder ved Kristiania til Khrono.

Samtidig finansierer man økonomisk kriminalitet, legger Shah til.

Nordmenn er på skjerm i snitt 5 timer og 21 minutter hver dag, og barn og unge bruker skjermen mest. Det bekymrer barneombudet og barne- og familieministeren.

De nye tallene fra Mediebruksundersøkelsen, publisert i Norsk mediebarometer 2025, viser at barn mellom 13 og 15 år har høyere skjermtid enn folk som er 35 år og eldre.

– Det høye snittet på skjermtid blant barn og unge kan ha sammenheng med tiden de bruker i sosiale medier og på digitale spill. Sammenlignet med 2024 er det en økning i andelen barn mellom 9–15 år som bruker sosiale medier daglig, sier Fam Vivian Bekkengen, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det er imidlertid unge voksne mellom 20 og 24 år som er de mest aktive på skjerm. Daglig skjermtid ligger på 7 timer og 19 minutter daglig, mens unge mellom 16 og 19 år følger tett bak. De bruker skjerm i snitt 7 timer og 6 minutter daglig.

Økte bruken

Fra 2024 til 2025 økte andelen 9-12-åringer som bruker sosiale medier daglig, fra 39 til 54 prosent. Blant barn i alderen 13–15 år bruker hele 94 prosent sosiale medier i løpet av en gjennomsnittsdag i 2025. Tidsbruk øker også med alder.

– I snitt bruker barn mellom 9 og 12 år rett over 1 time i sosiale medier hver dag, mens 13-15-åringene bruker i snitt 3 timer i løpet av dagen i sosiale medier, sier Bekkengen.

Det er først og fremst Youtube, Snapchat og Tiktok som er populære sosiale medier blant de yngste.

Det er også en kraftig økning i bruk av digitale spill.

– 81 prosent av 9-12-åringene spiller digitale spill daglig, noe som er en økning på 12 prosentpoeng fra 2024. Det er også en økning blant de mellom 13 og 15 år fra 2024 til 2025, sier Bekkengen.

Vil ha aldersgrense

Barneombud Mina Gerhardsen liker ikke utviklingen, som hun mener tyder på at Helsedirektoratets skjermråd om å begrense skjermbruken for barn, ikke har nådd fram til foreldre og andre voksne med ansvar.

– Forrige undersøkelse viste en nedgang blant de yngste barna, men nå ser vi en økning igjen. Det er en negativ utvikling, skriver hun i en epost til NTB.

Hun frykter for konsekvensene av timevis med skjerm over tid for barns helse.

– Det resulterer i mindre bevegelse, mer stillesitting og mindre tid til aktiviteter. Ved siden av negative sider ved hva barn kan oppleve på skjermen er tidsbruken i seg selv problematisk, fordi den går utover ting barn trenger, som nok søvn, sier Gerhardsen.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) er også bekymret over tallene.

– Bedre skjermbalanse er blant regjeringens viktigste prioriteter, og jeg tror en aldersgrense for sosiale medier, som får barn bort fra avhengighetsskapende algoritmer, vil være et viktig grep for å få ned skjermtiden. Lovforslag om aldersgrense for bruk av sosiale medier ble nettopp sendt på EØS-høring, og målet er å legge fram en lov for Stortinget innen året er omme, skriver hun i en epost til NTB.

Eldre velger ennå tradisjonelt

Barn og unge ser lite lineær-TV og lytter mindre til radio, men er aktive brukere av videomedier og lydmedier på digitale plattformer.

Det er betydelig lavere andel eldre som bruker sosiale medier, videomedier og lydmedier.

– Personer som er 67 år og eldre er de i befolkningen som bruker mest tid på å lese papiraviser, se lineær-TV og å lytte til radio. Vi ser at de eldre holder fast på de tradisjonelle mediene, samtidig som de stadig tar mer i bruk også de digitale mediene, sier Bekkengen.

Telenor og oppkjøpsfondet Verdane inngår avtale om felles eierskap i Telenor Connexion. Selskapet verdsettes til 7,5 milliarder svenske kroner.

Telenor Connexion leverer kommunikasjonsløsninger innen maskinkommunikasjon. Det er blant de ti største aktørene globalt utenfor Kina og leverer tjenester til over 200 land, ifølge en pressemelding fra Telenor.

Selskapet har vært heleid av Telenor, men deles nå likt med Verdane.

– Partnerskapet skal realisere verdiene av Telenor Connexion sterke markedsposisjon, samtidig som selskapet får tilgang til langsiktig vekstkapital gjennom en effektiv eierstruktur, skriver Telenor.

Telenor Connexion verdsettes til 18 ganger justert driftsresultat for 2025, som tilsvarer 7,5 milliarder svenske kroner. Partene forventer å gjennomføre transaksjonen i løpet av året.

Det nest største teleselskapet i Indonesia, Indosat Ooredoo Hutchison (IOH) forteller om en god start på 2026, takket være blant annet bruk av tjenester basert på kunstig intelligens. Selskapet venter at KI vil bidra til økt arpu – gjennomsnittlig inntekt per bruker per måned, skriver Telecom TV.

Selskapet rapporterer om en arpu-vekst på 15 prosent. Lansering av anti-spam og anti-svindel basert på KI har økt betalingen fra kundene. IOH har også tilbudt Googles Gemini AI Plus som del av mobilpakker og har lansert Sahabat-AI, en lokalt utviklet språkmodell designet for å bedre forstå indonesiske språk og -sammenhenger.

Toppsjef Vikram Sinha sa i forbindelse med presentasjon av resultatene for første kvartal at selskapet pleide å være i konnektivitetsbransjen. Nå har de fått muligheten til å demokratisere intelligens og å tjene penger på det. Han lover nye KI-tjenester og samarbeider blant annet med Nokia og Nvidia om et forskningssenter for AI-RAN (kunstig intelligens i radioaksessnettverk).

Ingen ble skadet, men flere beboere ble evakuert da en datamaskin eksploderte i en leilighet i Bergen sentrum.

Nødetatene ble varslet om hendelsen sent søndag kveld.

– Utløst brannalarm. En god del røyk. Ingen brann. Ikke meldt personskader, opplyste operasjonsleder Frode Kolltveit i Vest politidistrikt.

Røykdykkere gikk inn og fikk den aktuelle PC-en ut på en altan. Klokka 0.12 var alle beboerne tilbake i leilighetene sine.

President Donald Trump skal trolig diskutere Kinas støtte til Iran og Russland når han møter Kinas president Xi Jinping, sier en amerikansk kilde.

Nyhetsbyrået Reuters betegner kilden som en høytstående tjenesteperson.

Også Kinas atomvåpenprogram og sikkerhetsspørsmål knyttet til kunstig intelligens (KI) kan bli diskutert på toppmøtet, ifølge kilden.

Trump ankommer Kinas hovedstad Beijing onsdag kveld. En talsperson i Det hvite hus sier det torsdag blir en åpningsseremoni og en bankett på kvelden. Fredag er det planlagt en arbeidslunsj.

Ifølge talspersonen planlegger Trump å invitere Xi til USA senere i år.

Tysklands visestatsminister Lars Klingbeil og Canadas statsminister Mark Carney møttes lørdag for å snakke om hvordan samarbeidet mellom landene kan styrkes.

Etter møtet, som fant sted i forbindelse med en konferanse i Toronto, sa Klingbeil at begge parter ser den strategiske betydningen av partnerskapet og muligheter for å utvide det.

Han trakk fram kunstig intelligens, energi, kritiske råvarer og forsvarsprosjekter som aktuelle samarbeidsområder.

Klingbeil, som også er Tysklands finansminister, sa at han også tok til orde for at Canada bør kjøpe tyske ubåter.

Tyskland forsøker å få Canada med i det tysk-norske ubåtsamarbeidet. Klingbeil sa at det er svært viktig for Tyskland å få forhandlingene i havn.