Nyhetsstudio

Kinesisk sikkerhetstjeneste sier de har avdekket tre forsøk på spionasje. Én tjenestemann ble lokket i en såkalt honningfelle under en utenlandsreise.

Ifølge Kinas sikkerhetsdepartement (MSS) har utenlandsk etterretning blitt stadig mer aktive i Kina, i takt med at landets forhold til USA og andre vestlige land har forverret seg.

Ifølge MSS lot en tjenestemann på reise i utlandet seg nylig friste av en utenlandsk agents «forførende skjønnhet» og ble lokket i en «nøye uttenkt honningfelle».

Etter hjemkomsten til Kina ble mannen presset med «intime bilder» og tvunget til å overlevere offisielle dokumenter. Dette ble avslørt, og mannen ble deretter dømt til fem års fengsel for spionasje.

Myndighetene oppfordrer nå alle statsansatte til å være på vakt.

Spillegjeld

– Enkelte tjenestemenn har forårsaket alvorlig skade ved å lekke hemmeligheter på grunn av manglende overbevisning, svekket disiplin og manglende etterlevelse av regler. Dette har skadet landets sikkerhet og interesser, slår MSS fast.

En annen offentlig ansatt fotograferte i hemmelighet fortrolige dokumenter som han solgte til utenlandske etterretningstjenester for å dekke spillegjeld, ifølge MSS.

I en tredje sak mistet en lovende ung tjenestemann jobben etter å ha delt hemmeligstemplet informasjon med en slektning, som deretter videreformidlet til en utenlandsk etterretningstjeneste.

Den kinesiske sikkerhetstjenesten har ikke opplyst hvilke lands etterretningstjenester de tre mennene har bistått.

– Absurd forsøk

I forrige måned anklaget Kina amerikanske CIA for «et absurd forsøk» på å rekruttere kinesiske borgere ved hjelp av «amatørmessige» videoer lagt ut i sosiale medier.

I april hevdet Kina å ha avslørt tre amerikanske agenter i forbindelse med et dataangrep under de asiatiske vinterlekene som ble holdt i Harbin nordøst i Kina.

Måneden før opplyste MSS at en tidligere ingeniør var dømt til døden for å ha lekket statshemmeligheter til en fremmed makt, men uten å oppgi hvilket land det var snakk om.

EU innleder en ny gransking av Tiktok, som har innrømmet at brukerdata fra Europa likevel har vært lagret på dataservere i Kina.

EU ga tidligere i år Tiktok-eier Bytedance en bot på drøyt 6,2 milliarder kroner etter å ha konkludert med at brukerne av den populære videodelingsappen risikerte å bli spionert på av kinesisk etterretning.

Nå innledes ny gransking etter at Tiktok i april informerte at begrensede brukerdata fra EU var blitt lagret på dataservere i Kina.

Tiktok forsikret tidligere at brukerdata fra Europa ikke ble lagret i Kina.

Organisasjonen av oljeeksporterende land (Opec) tror at etterspørselen etter olje kommer til å fortsette å vokse til minst 2050.

I sin årlige rapport om utsiktene for oljeetterspørselen anslår Opec at den kommer til å vokse med 18,6 prosent – fra 103,7 millioner fat per dag i 2024 til rundt 123 millioner fat per dag i 2050.

Oljekartellet kaller også innsatsen for å gå over til mer fornybar energi en «fantasi som ikke virker».

Økningen i etterspørselen blir drevet fram av økonomisk vekst, økende befolkning og urbanisering, nye energiintensive industrier som kunstig intelligens og energibehovet til verden, mener Opec, som ikke ser en topp i etterspørselen i horisonten.

Prognosen fra Opec skiller seg fra den fra Det internasjonale energibyrået (IEA) i juni. IEA, som har flere oljekonsumerende land blant sine medlemmer, tror at den globale etterspørselen etter olje begynner å gå ned i 2030.

Etter to år som direktør i X går Linda Yaccarino av. Det skriver hun selv på plattformen.

– Etter to fantastiske år har jeg bestemt meg for å gå av som direktør i X, skriver Yaccarino selv i et innlegg på plattformen.

Hun har vært administrerende direktør de siste to årene. Siden Elon Musk kjøpte opp plattformen i 2022, har den gjennomgått store endringer.

– Jeg er utrolig stolt av de ansatte i X. Firmaet har gått gjennom en helomvending som best kan beskrives som bemerkelsesverdig, sier Yaccarino.

(©NTB)

HitecVision går inn som 50 prosent eier i Altibox Carrier, som i dag er et heleid datterselskap av Lyse. Eierskapet blir organisert som en joint venture.

Altibox Carrier eier og opererer i dag flere strategiske fiberruter mellom Norge og Europa, inkludert sjøkablene NO-UK og Skagenfiber, samt landbasert infrastruktur fra Oslo til Stavanger. Kundebasen består av ledende globale aktører innen datasenter og skytjenester.

– Sammen skal vi videreutvikle selskapet til en ledende leverandør av høykapasitets fibernett for det globale markedet. Med HitecVision får vi en partner med sterk gjennomføringsevne og dokumentert erfaring innen både energi og digital infrastruktur, sier påtroppende konsernsjef i Lyse, Rosalie Poen, i en pressemelding.

Stavanger-selskapet planlegger å investere i både videreutvikling av eksisterende nett, bygging av nye strategiske ruter med forhåndssignerte kunder, samt oppkjøp av mindre og mellomstore fiberaktører i Norden.

Transtema Norge har signert en avtale med NTE Telekom for drift, leveranse og utbygging av selskapets bredbåndsinfrastruktur i Trøndelag.

Ordreverdien er foreløpig usikker siden avtaleperioden er løpende og uten volumforpliktelser, men konsernsjef i Transtema, Henning Sveder ser frem til samarbeidet.

Joar Pynten, leder leveranse i NTE Telekom, sier i en pressemelding at Transtema vil spille en viktig rolle i deres arbeid med bredbåndsinfrastrukturen.

Apple anker en kjempebot ilagt av EU og beskylder unionen for å påtvinge dem endringer som er «dårlige» for brukerne.

EU-kommisjonen ila Apple boten på 500 millioner euro i april for å ha hindret utviklere i «lede» kunder til andre steder enn App Store for å få tilgang til bedre tilbud, noe som er i strid med EUs regler for digital konkurranse.

– I dag har vi anket saken fordi vi mener at EU-kommisjonens avgjørelse – og den enestående boten – går langt utover det loven krever, sier Apple i en uttalelse mandag.

– Som anken får fram, pålegger kommisjonen oss hvordan vi skal drive butikken og påtvinger oss forretningsvilkår som er forvirrende for utviklere og dårlige for brukerne, heter det videre.

For å unngå nye, høye dagbøter kunngjorde Apple i juni endringer i betalingsreglene for App Store. Blant annet kan utviklere nå tilby ulike betalingsalternativer direkte til forbrukere i appene sine. Kommisjonen vurderer nå disse endringene.

Groq, en oppstartsbedrift innen kunstig intelligens og halvledere, sier mandag at de de har åpnet et nytt datasenter i Helsingfors, Finland.

Datasenteret blir åpnet i samarbeid med Equinix og blir støttet av Samsung og Cisco.

– Groq ønsker å dra nytte av den økende etterspørselen etter AI-tjenester i Europa, ettersom andre amerikanske firmaer også har økt investeringer i regionen. Norden er et spesielt populært sted for dataanleggene, ettersom regionen har enkel tilgang til fornybar energi og kjøligere klima, skriver CNBC.

Gravide får endelig et digitalt helsekort fra 2026. I dag må gravide ha med seg et A4-ark som fylles inn manuelt på alle helsekontrollene.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier ti l NRK at de har en klar og tydelig ambisjon om at de fra 2026 skal rulle ut det digitale helsekortet over hele landet.

Regjeringen startet i mai en utprøving av digitalt helsekort for gravide der 100 kvinner deltok.

På det fysiske helsekortet som man i dag må bære på seg til alle kontrollene hos lege, jordmor og sykehus, står all viktig informasjon om den gravide og fosteret. Om kortet ikke er med til timen, er ikke opplysningene om helsetilstanden for den gravide samlet.

Helseministeren forstår frustrasjonen for gravide som må passe på og lagre all viktig informasjon på et fysisk ark. Han sier det har vært utfordrende å finne gode tekniske løsninger som både har vært trygge og som har fungert.

– De fleste løsningene rundt oss skal være digitale. Jeg tror mange kommende mammaer har kjent på dette stresset med hvor helsekortet er, og om man har glemt det eller mistet det, og så deretter må etterregistrere informasjon, sier Vestre.

Noen av de gravide i kommunene Asker, Stavanger, Drammen, Bærum og Ålesund har vært involvert eller blir snart involvert for å teste ut deler av den nye digitale løsningen, skriver regjeringen i pressemeldingen.

(©NTB)

En guppe på 50 toppsjefer i europeiske selskaper ber i et brev EU om å stoppe opp og endre EUs regler om kunstig intelligens. Blant selskapene er Mistral, Airbus og ASML.

Etter en hyllest av at Europa hittil har hatt en delikat balanse mellom regulering og innovasjon, skriver de at balansen nå forstyrres av uklar, overlappende og i stigende grad komplekse EU-reguleringer. Dette truer Europas KI-ambisjoner, mener de.

Helt konkret vil de at EU venter i to år med å innføre KI-loven. I denne perioden ønsker de en forenkling av de nye reglene. De 50 har også detaljerte forslag klare for hvordan reguleringene bør se ut. (hf)