Nyhetsstudio

Unge er mer bekymret for fremtiden enn før, viser en undersøkelse. Snu på situasjonen, sier toppsjefene i DNB og NHO, som gir et stikk til universitetene.

– Hvis jeg var 20 år i dag, hadde jeg vært kjempeoptimistisk, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) til NTB.

Han og Kjerstin Braathen – sjef i Norges største bank, DNB – har nettopp sett resultatene fra Ung-undersøkelsen. Og i motsetning til Almlid, er ikke dagens unge veldig optimistiske.

Undersøkelsen viser at unge i alderen 15 til 29 år blant annet er mer bekymret for egen økonomi enn tidligere, er urolige for ny teknologi, og at de frykter at sin generasjon får det dårligere enn den forrige.

Overrasket over akademia

Frykt for kunstig intelligens (KI) er unødvendig, mener Almlid og Braathen. Jobber som forsvinner, blir erstattet av nye, sier de.

– Jeg tror vi glemmer noen ganger at kunstig intelligens ikke har noe med emosjonell intelligens å gjøre, og den er kjempeviktig. Vi trenger folk som jobber sammen, skaper tillit, er nysgjerrige og finner ut av ting sammen, sier DNB-sjefen.

– Og disse tingene er jeg litt overrasket over at akademia ikke har kommet lenger med å legge inn i sine studier.

Braathen sier at hun også blir overrasket når det snakkes om opptil 75 prosent selvstudier i enkelte utdanningsløp. Det er NHO-sjefen enig i.

– Å tro at man ikke skal samle folk i utdanningsløpet, og at alle bare skal sitte på en skjerm. Helt feil, konstaterer Almlid.

– Evnen til samarbeid og å finne gode løsninger, det burde akademia tatt med åpen hånd og tenkt at det skal vi her hjemme være gode på. Og ikke tro at fjernundervisning for eksempel er svaret på alle ting.

Mye har skjedd siden 2020

Ung-undersøkelsen viser at bekymringene for klimaendringer, fattigdom og helse i andre land og rasisme har blitt mindre i 2025 sammenlignet med 2020.

Samtidig har bekymringene blitt større for økte priser, egen økonomi, krig, desinformasjon, demokratiet og tempoet på utviklingen av kunstig intelligens.

I perioden fra 2020 til i dag har det vært kraftig prisvekst, rentene har økt 14 ganger – og blitt kuttet to – og gått fra 0 prosent i 2020 til nå å være på 4 prosent.

Krigen i Ukraina brøt ut i 2022, og Russlands struping av gasstilførselen til europeiske land førte til høye energipriser, også i Norge.

– Det er klart at dette krabber tettere på livet enn at klimaendringene velter inn over oss. Det er det som treffer nærmest, som ofte trigger de største bekymringene, sier DNB-sjefen.

– Vær tålmodig

Likevel ser de to næringslivstoppene lyst på utsiktene til dagens unge, enten de er på dørstokken til eller er helt nye i arbeidslivet.

De peker på at ledigheten i Norge i dag er lav – 2,1 prosent, ifølge Navs tall for desember – og at problemet egentlig er bedrifters mangel på riktig arbeidskraft.

– Det tar litt tid for noen å få jobb nå, fordi du må søke på flere stillinger, men det er jobb til folk. Vi har jo spurt medlemmene igjen nå, der seks av ti svarer at de ikke får tak i kompetansen de trenger, sier NHO-sjef Almlid.

Samtidig er det flere yrkesgrupper som rapporterer at de sliter med å få jobb etter utdanning, som for eksempel psykologer, arkitekter og lektorer enkelte steder.

Men Almlid ber nyutdannede være tålmodige og fleksible.

– Jeg tror man må være innstilt på at man kanskje må skifte jobb underveis, eller å ta videreutdanning. Og kanskje må du tåle å flytte på deg også noen ganger.

– Bekymringer tjener jo bare egentlig ett formål, at det setter økt trykk på handling og tiltak, tilføyer Braathen.

Tre råd hver

NHO-sjefen og DNB-sjefen har tre råd hver til dagens unge.

– Bygg relevant kompetanse i bunn, og det kan være utrolig mange ting. Skaff deg erfaring, uansett hva det er. Og kom i gang med sparing, få en forståelse for økonomi og vær nysgjerrig på hvor spennende det faktisk kan bli. Det er tre gode pilarer å bygge på ut fra ungdomstiden, sier DNB-sjef Braathen.

– Prøv å få deg en jobb på siden av skolen, det er veldig mye læring i det. Ta en god utdanning. Gjerne en utdanning som du har lyst på, men det er veldig lurt å tenke på om utdanningen også er en vei inn i en jobb? Og det tredje, vær nysgjerrig på og lær deg ny teknologi, sier NHO-sjef Almlid.

Facebookeier Meta kjøper KI-startupen Manus i en avtale verdt mer enn 2 milliarder dollar.

Oppkjøpet gir Meta millioner av betalende brukere og styrker selskapets satsing på såkalte KI-agenter, skriver Wall Street Journal.

– Planen er å skalere denne tjenesten til langt flere virksomheter, opplyser Meta i forbindelse med avtalen.

Manus er basert i Singapore og har kinesiske grunnleggere. Selskapet har fått stor oppmerksomhet for en KI-agent som kan lage omfattende forskningsrapporter og bygge tilpassede nettsider med minimal menneskelig innblanding.

Oppkjøpet markerer en ny retning for Meta, som investerer tungt i kunstig intelligens for å konkurrere med Google, Microsoft og OpenAI.

Meta opplyser at Manus skal fortsette å operere som en kommersiell tjeneste og integreres i selskapets eksisterende plattformer, som Instagram og Whatsapp. Meta har tidligere lagt vekt på såkalte åpen kildekode-modeller som i stor grad er gratis tilgjengelige.

Manus passerte i desember 100 millioner dollar i årlige, gjentakende inntekter, bare åtte måneder etter oppstarten.

Manus har rundt 100 ansatte, hovedsakelig i Singapore.

Tysklands digitalminister Karsten Wildberger åpner for å forby sosiale medier for barn, slik Australia nå har gjort.

– Jeg kan se mye godt i det. Jeg mener spørsmålet om en aldersgrense er mer enn berettiget, sier Wildberger.

– Så nå er spørsmålet: Hvordan kan vi gjøre det mulig for barn å ha en sunn utvikling, slik tidligere generasjoner hadde uten sosiale medier, sier han.

Wildberger var tidligere sjef for elektronikkjeden MediaMarktSaturn og er Tysklands første digitalminister.

Australia ble først i verden med å nekte barn under 16 år tilgang til sosiale medier og plattformer som Tiktok, Youtube, Instagram og Facebook.

Forbudet trådte i kraft 10. desember, og flere land vurderer nå å følge etter, blant dem Sveits.

– Debatten i Australia og EU er viktig. Den bør også tas i Sveits. Jeg er åpen for et forbud, sa landets innenriksminister Élisabeth Baume-Schneider rett før jul.

Tyskland har oppnevnt en ekspertkommisjon om vern av barn og unge i den digitale tidsalderen, og den vente å gi råd om et eventuelt forbud.

(©NTB)

Nkom ber hytteeiere sjekke at ikke utstyret som styrer varme, alarmer og sensorer er avhengig av fungerende 2G-nett.

Myndigheten frykter at flere hytteeiere har utstyr som har kommunisert på Telias 2G-nett, som har blitt lagt ned i løpet av høsten, og ikke har oppdaget dette fordi årets milde og snøfattige vinter har ført til færre hyttebesøk enn vanlig.

Også utstyr med utenlandske simkort vil slutte å virke når mobilnettet det bruker, legges ned.

Telenor legger ned sitt mobilnett først i 2027, men Nkom ber Telenor-kunder bytte ut sitt 2G-avhengige utstyr i god tid før stengingen.

Forstyrrelser i mobilnettet førte søndag til at LKABs gruver i Kiruna måtte akuttstenges, skriver nyhetsbyrået TT i en melding publisert i Ny Teknik.

Alle arbeiderne som befant seg under jorden, ble nødt til å samles i ett rom i gruvene da problemene oppstod søndag morgen, men i 12-tiden kunne gruvevirksomheten tas opp igjen, opplyser LKAB.

LKAB vil ikke si noe om de tekniske detaljene rundt mobilnettforstyrrelsene, ut over at problemene var koblet til selskapets telefoni.

Det franske postverket La Poste har blitt rammet av et IT-angrep, noe som rammer kunder som bruker postens nettbank og mobilapplikasjoner.

Angrepet skal også påvirke pakkeleveranser i årets mest hektiske periode, skriver La Poste på X.

– Siden tidlig i morges har en hendelse påvirket tilgangen til nettbanken og mobilappen. Det arbeides med å løse problemene, og teamet vårt gjør alt for å raskt gjenopprette tjenesten, heter det.

Ifølge en kilde i selskapet som franske BFMTV har snakket med, dreier det seg om et overbelastningsangrep, som har som mål å overbelaste servere med forespørsler til de til slutt krasjer.

La Poste forsikrer kundene om at deres opplysninger ikke har havnet på avveie eller blitt påvirket av angrepet.

Flere norske forlag bekrefter at de har begynt å bruke kunstig intelligens (KI) i utgivelsen av bøker. Bokbransjen er bekymret for utviklingen.

– Hva er poenget hvis det er KI som skal skape kunst og litteratur fremover, og vi menneskene blir redusert til operatører? Da vil det føles meningsløst å skrive, sier forfatter Jan Grue til Sivilisasjonen.

– Hvis du forsøker å gjøre KI til forfatter, vil det være maskinens bøker og ikke dine. Du gir fra deg forfatterrollen, stemmen og erkjennelsesarbeidet, sier han.

Bruken av kunstig intelligens i næringslivet har økt kraftig de siste årene, viser tall fra SSB. Forlag internasjonalt har også begynt å eksperimentere med KI-skapte barnebøker, lydbokmanus og innhold til romanserier. Også i bokbransjen i Norge, tas KI i bruk.

KI brukes hovedsakelig for å styrke grammatikken i bøkene, og i oversettelsen fra andre språk til norsk, forteller forlagssjef Arno Vigmostad i Vigmostad & Bjørke. Det samme har forlaget Aschehoug begynt med, bekrefter markedssjef for skjønnlitteratur, Julie Kalager.

Begge understreker at all KI-bruk må kontrolleres av mennesker.

Vigmostad forteller at de får inn manus fra forfattere, hvor det er merkbart at deler av teksten er KI-generert, der det personlige er så godt som forsvunnet fra teksten.

– Derfor er jeg litt bekymret for denne utviklingen. Det går jo ikke an å være en skjønnlitterær forfatter uten en «stemme», sier han.

Spotify har deaktivert flere kontoer som tilhører hackere som hevder å ha stjålet opptil 86 millioner lydfiler fra musikktjenesten.

Hackergruppen har til hensikt å gjøre opptil 86 millioner lydfiler tilgjengelige i et åpent arkiv med formål om å «bevare menneskehetens kunnskap og kultur», melder Billboard.

Hackergruppen opplyser at metadata er gjort tilgjengelig i en første utgivelse, og at lydfiler vil bli delt senere.

Spotify opplyser i en uttalelse at de har identifisert et innbrudd, at metadata er stjålet og at ulovlige metoder er brukt for å få tilgang til plattformens lydfiler.

Som følge av dette har de nå skjerpet sikkerheten.

– Vi har innført nye sikkerhetstiltak mot denne typen angrep på opphavsretten, og vi følger aktivt med på mistenkelig atferd, opplyser Spotify.

Hackergruppen står bak nettsiden Anna's Archive, hvor man kan få tilgang til store mengder digitale bøker og andre skriftlige kilder. Men framover skal det altså også ligge musikk på nettsiden, som gruppen omtaler som et åpent arkiv.

Gruppen har ikke skaffet seg tilgang til data om brukerne. Sikkerhetsbruddet får altså ikke konsekvenser for de mange millioner menneskene som bruker Spotify.

Det var mandag nye problemer i datasystemet som brukes til å hente ut resepter hos apotekene. Også før helgen var det problemer med dette.

– Jeg har fått beskjed om at det er tregheter som gjør at det er krevende å få ekspedert, og i hvert fall i det tempoet man ønsker. Så det er noe som henger, sa pressekontakt Jostein Soldal i Apotekforeningen til VG klokken 11.47.

Like før klokken 14 sa han til NRK at problemene var løst.

Problemene rammet reseptsystemet Eik, som brukes av alle norske apoteker.

VG skriver at de fikk flere tips fra flere personer som ikke fikk hentet ut reseptbelagte legemidler mandag.

Fredag hadde apotekene lignende problemer. Også da var det feil i reseptsystemet Eik.

Helseplattformen har fått en dagsbot på 50.000 kroner av Tilsynet for universell utforming av IKT (UU-tilsynet) for feil på nettstedet Helsa Mi.

Tilsynet avdekket 119 enkeltfeil innenfor 12 av 14 enkeltkrav, skriver de i en pressemelding.

Det gjensto fremdeles 64 feil etter at fristen for å rette feilene utløp 8. desember. En oppfølgingstest 19. desember viste at seks feil fremdeles gjensto. Dermed får Helseplattformen dagbøter på 50.000 kroner fra 20. desember. Dette vil øke med ti prosent i måneden fra 1. februar dersom de fremdeles ikke er rettet, skriver tilsynet.

Feilene innebærer at løsningen ikke kan brukes på like vilkår av alle, og at Helseplattformen AS bryter med kravene i likestillings- og diskrimineringsloven, ifølge tilsynet.

– Digitale helsetjenester er viktige for alle innbyggere. For at alle skal kunne bruke dem, må løsningene være universelt utformet. Dette er særlig viktig for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, og for personer som er i en sårbar livssituasjon. Da er det avgjørende at en stor aktør med så mange brukere tar ansvar for å sikre tilgjengelige løsninger, sier tilsynsdirektør Malin Rygg.

Helseplattformen AS er ansvarlig for løsningen HelsaMi som blir brukt av 425.000 innbyggere i Midt-Norge.