Kosete monstre drar oppmerksomhet mot Kina
De er små, lodne og har skarpe tenner. Den kinesiske leketøysprodusenten Pop Marts Labubu-monsterdukker erobret verden og tiltrukket seg ivrige folkemengder i internasjonale butikker.
– Dukkene er litt sære og stygge og veldig inkluderende, så folk kan relatere seg til dem, forteller interiørdesigner Lucy Shitova til AFP i en Pop Mart-butikk i London.
Der er fysisk salg av Labubu-dukker er midlertidig stanset på grunn av frykt for at fans kan bli voldelige i jakten på leketøyene.
De selges som regel for rundt 40 dollar, tilsvarende rundt 400 kroner, og typisk i såkalte mysteriebokser hvor kjøperen ikke vet hvilken konkrete modell de kjøper.
– Alt går viralt på grunn av sosiale medier nå. Og ja, det er kult. Det er annerledes, sier Shitova.
Internasjonal oppmerksomhet
Kinas strengt sensurerte film- og musikkindustri slitt med å tiltrekke seg internasjonale publikum. De står dermed i kontrast til nabolandene Sør-Korea og Japan, som er globalt anerkjent for sin film, popmusikk og eksklusive mote.
– Det har vært vanskelig for verdens forbrukere å oppfatte Kina som en merkevarebyggende nasjon, sier professor Fan Yang ved Universitetet i Maryland til AFP.
Kinesiske merkevarer blir ofte møtt med stereotypier om billige produkter med dårlig kvalitet.
I likhet med Labubu begynner imidlertid også designervarer som Shushu/Tong, Marchen og Songmont å få mer oppmerksomhet internasjonalt.
– Det er kanskje bare et tidsspørsmål før enda flere kinesiske merkevarer blir globalt anerkjent, sier Yang.
Gikk viralt på Tiktok
Det sosiale mediet Tiktok er utviklet av det kinesiske selskapet Bytedance, og har blitt et av de mest populære sosiale mediene i verden.
Tiktok oppgir ikke selv hvor mange brukere de har, men det anslås å være på mellom en og to milliarder globalt.
Joshua Kurlantzick ved Council on Foreign Relations (CFR) i Washington sier det sosiale mediet sannsynligvis spilte en rolle i å endre forbrukernes oppfatning av Kina.
På Tiktok finnes det over 1,7 millioner videoer om Labubu.
Labubu og myk makt
– Gjennom virale eksportvarer som Labubu gjennomgår Kina et skifte i myk makt der landets produkter og image i økende grad blir kule blant unge vestlige, sier analytiker Allison Malmsten i det Kina-baserte konsulentselskapet Daxue Consulting.
Myk makt dreier seg om evnen en stat eller aktør har til å påvirke andre gjennom kultur, diplomati og verdier, i stedet for gjennom tvang, militærmakt eller økonomiske sanksjoner.
– Jeg vet ikke hvor mye, om i det hele tatt, dette påvirker bildet av Kinas stat eller regjering, sier Kurlantzick.
Likevel forteller han at kulturell eksport kan forbedre synet på Kina som et sted hvor bedrifter kan produsere varer som kan bli populære.
– Alle vil ha det
I det minste ser Labubu ut til å fremme interesse for Kina blant den yngre generasjonen.
– Det er som et virus. Alle vil ha det, forteller den kasakhstanske trebarnsmoren Anelya Batalova til AFP i Pop Marts temapark i Beijing.
Den qatarske elleveåringen Maryam Hammadi poserte for bilder foran en gigantisk Labubu-statue.
– I landet vårt elsker de Labubu, så når de innser at Labubu kommer fra Kina vil de gjerne komme for å se de ulike typene Labubu her, sier hun.
Dropper Nkom agenda
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har arrangert en årlig konferanse, kalt Nkom agenda, hvert år i en årrekke. I år dropper de å gjennomføre arrangementet.
– Det viktigste for oss er å være til stede der folk og bransjen møtes. Mange av oss i Nkom er så heldige å bli invitert til en rekke arrangementer i regi av andre. Derfor har vi i år valgt å ikke arrangere noe selv, sier kommunikasjonsdirektør i Nkom, Rita Lund Thune.
Hun begrunner dette med at samfunnet endrer seg raskt , og at de ser at det er behov for å møtes oftere om dagsaktuelle temaer. Til høsten vil Nkom derfor invitere til mindre og hyppigere digitale eller fysiske samlinger. (hf)
Ny nettverks-brikke lover lavere svartid i edge
Innatera har laget en mikrobrikke som lover både lavere energiforbruk og lavere forsinkelse i utkanten av nettverkene – edge. Ifølge IEEE Spectrum aper brikken etter måten hjernen fungerer på, noe som er litt av hemmeligheten til lavt energiforbruk.
Det nederlandske selskapet kaller brikken verdens første kommersielt tilgjengelige nevromorfiske mikrokontroller. Pulsar, som brikken heter, skal ifølge selskapet ha en forsinkelse på en hundredel av konvensjonelle prosessorer og konsumerer en femhundre del av energien når de brukes til kunstig intelligens-formål. (hf)
Neocloud: GPU-som-tjeneste i kamp med hyperscalere
IT-verden har fått et nytt begrep, på engelsk «neoclouds», noe som på norsk kan oversettes til ny-sky-selskaper. Disse konkurrerer med AWS, Azure og Google om å levere prosesseringskraft til særlig kunstig intelligens. Blant mer kjente neocloud-selskaper er CoreWeave, Lambda Labs, Crusoe og Nebius, skriver Network World.
Mange av neocloud-selskapene leverer GPU-prossesering som tjeneste (GPUaaS). Noen er oppstartselskaper, andre startet med å samle GPU-er myntet på å drive med krypto-utvinning og skiftet beite. Noen bygger og opererer datasentre.
Alle håper å kapitalisere på etterspørselen etter kunstig intelligens, maskinlæring, data-analyse og andre oppgaver som krever kraftig databehandling.
Kampen om 6 GHz-båndet fortsetter
Teleselskaper og wifi-leverandører lobber aktivt mot EU-regulatører – i hver sin retning – om bruk av den øvre delen av 6 GHz-båndet. Kampen står om frekvensressursene mellom 6425 MHz og 7125 MHz. Disse utpekt for mobilnett-bruk under ITUs Verdens radiokonferanse (WRC-23) i 2023. Diskusjonen nå står om frekvensene kan utnyttes av begge leire, skriver Telecom TV.
At EUs Radio Spectrum Policy Group (RSPG) nylig har publisert en rapport som drøfter spørsmålet, samt betydningen for neste generasjon mobilnett, 6G, har økt lobbyaktiviteten. Det er neppe noen overraskelse at 12 tekniske direktører i teleselskaper i Europa, inkludert Telia, oppfordrer til at mobilbransjen må få hånd om frekvensene, fordi det er «viktig for Europas økonomi og samfunn».
Like lite er det overraskende at wifi-miljøet via The Dynamic Spectrum Alliance på vegne av 58 bedrifter i et brev til EU mener wifi er sentralt for å bygge konkurransekraft i Europa. (hf)
Beslagla ubemannet narkoubåt med Starlink-antenne
Den colombianske marinen beslagla onsdag for første gang en ubemannet narkotikaubåt i Det karibiske hav.
Beslaget ble kunngjort av marinens øverstkommanderende, admiral Juan Ricardo Rozo, på en pressekonferanse.
Det ble ikke funnet narkotika om bord, men marinen og vestlige sikkerhetskilder opplyser til nyhetsbyrået AFP at fartøyet skulle «prøves ut av et kartell».
Ubåten var utstyrt med en Starlink-antenne. På spørsmål om fartøyet ble brukt med hjelp av Starlink, sier en talsperson for marinen at fartøyet «hadde den teknologien, men at de fortsatt studerer hvordan det fungerer».
Narkotikakartellene i Sør- og Mellom-Amerika har økt bruken av ubåter som er vanskelige å oppdage, vanligvis med mannskap om bord, for å smugle kokain over Atlanterhavet og Stillehavet.
I november i fjor ble det funnet fem tonn colombiansk kokain på en ubåt som ble beslaglagt på vei til Australia.
Microsoft skal kvitte seg med 9000 ansatte
IT-giganten Microsoft skal kutte ytterligere 9000 stillinger, eller knapt 4 prosent av de ansatte over hele verden, melder CNBC.
I mai meldte selskapet at de skal nedbemanne med rundt 6000 stillinger, og de 9000 kommer i tillegg til dette. Også i juni ble det varslet kutt, men da var det kun 300 stillinger som forsvant.
– Vi fortsetter å gjennomføre organisatoriske endringer som er nødvendig for å kunne sikre selskapet og teamene suksess i et dynamisk marked, skriver en talsperson for Microsoft i en epost, ifølge den amerikanske TV-kanalen CNBC.
Microsoft hadde i juni i fjor 228.000 ansatte. Året før nedbemannet selskapet med 10.000 ansatte.
To av fem foreldre kan ikke beskytte barna på nett
Skjermtiden øker kraftig når sommerferien begynner, og med det risiko for nettmobbing og ubehagelige kontaktforsøk. Samtidig kjenner to av fem foreldre (43 prosent) seg ikke tilstrekkelig rustet for å beskytte sine barn online. Det til tross for at nesten alle – 98 prosent – mener at de har ansvaret. Det viser en ny undersøkelse gjennomført av Verian på oppdrag fra Telenor Sverige og Plan International Sverige.
For å møte dette behovet har Telenor, innenfor rammen av Nätprat-initiativet, utviklet en sommerutfordring. Nätprat-utfordringen skal gjøre det enklere og morsommere for familier å snakke om både de positive og de vanskelige sidene ved livet på nett.
– Mange foreldre sier at de vil snakke med barna sine om internett, men ikke vet hvordan de skal begynne. Vi vil senke terskelen og vise at det ikke trenger å være vanskelig. Noen ganger er det nok å starte i hverdagen for å skape en dypere samtale, sier Nina Freye, ansvarlig for sosial bærekraft i Telenor. (hf)
Cyviz fikk forsvarskontrakt til 16 millioner kroner
Norske Cyviz AS, som leverer teknologi og plattformløsninger for samhandling, er tildelt en kontrakt verdt 16 millioner kroner for leveranse og oppgradering av et kommando- og kontrollmiljø for en forsvarsrelatert organisasjon i Mellom-Europa.
Prosjektet omfatter en fullstendig AV-basert kommando- og kontrollsentral, oppgradering av en eksisterende installasjon samt etablering av et dedikert videokonferanserom i et miljø med flere sikkerhetsnivåer (såkalt "multi-classified").
– Kontrakten styrker vår posisjon som en troverdig leverandør av sikre og standardiserte løsninger for forsvarssektoren, sier Espen Gylvik, CEO i Cyviz. (hf)
Vil gjøre 6G til et omgivelses-oppmerksomt nettverk
Organisasjonen 5G Americas har laget en rapport som undersøker hvordan integrert sensorikk og kommunikasjon (ISAC) vil forbedre framtidas mobilnett. Det mener de bør skje ved å sette 6G-nettene i stand til samtidig å kommunisere og forstå/oppleve sine omgivelser.
ISAC gjør det mulig for mobilnett å oppdage passive objekter ved bruk av de samme eller andre radiosignaler enn de som brukes til kommunikasjon. Ved å bygge sensorikk inn i mobilinfrastruktur, kan mobilnett få muligheter som gir nye bruksområder og nye områder å tjene penger. (hf)
Frp, Ap og Høyre har brukt mest på Meta-annonser
De siste 90 dagene har norske partier brukt 1,9 millioner kroner på annonser hos Meta, som eier Facebook og Instagram. Frp har brukt mest.
Klassekampen har hentet tallene fra Metas annonsebibliotek.
De tre partiene som har brukt mest, er Frp (786.000 kroner for 66 annonser), Ap (428.000 kroner for 114 annonser) og Høyre (221.000 kroner for 60 annonser).
Ingen av de tre vil opplyse hvor mye de til sammen vil bruke i sosiale medier i løpet av valgkampen.
– Det er ikke naturlig å gi nærmere opplysninger om bruk av våre midler midt i en kampanjeperiode, skriver Frps assisterende generalsekretær Helge Fossum til Klassekampen.
KrF er det eneste partiet som ikke har brukt penger på Meta-annonser de siste 90 dagene. De har ikke hatt annonser på Facebook eller Instagram siden 2023, men skal i løpet av valgkampen igjen ha det.