Nyhetsstudio

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj trekker fram hvordan krigen i landet sprer seg og blant annet har styrket Nord-Korea.

– 248.000 russiske soldater er blitt drept eller alvorlig såret hittil i år. Det er galskap, sier Zelenskyj i sin tale til FNs generalforsamling onsdag.

Han hevder Ukraina har videobevis for hvert eneste tilfelle. Russlands president Vladimir Putin er den eneste verdenslederen som ønsker krigen, sier Zelenskyj.

Videre i talen la han til at Nord-Koreas deltakelse i krigen og samarbeid med Russland blant annet har gitt nordkoreanerne styrket missilkapasitet. Zelenskyj mener krigen har bidratt til å gjøre verden som helhet mer utrygg og økt konfliktnivået på resten av kloden.

– Derfor må «pasient null» stanses.

– Vi velger å leve

Zelenskyj sier Ukraina kanskje tenker på krig hvert øyeblikk nå, men at det ikke er frivillig, men fordi Russland utgjør en eksistensiell trussel mot landet.

– Vi velger å leve.

Gang på gang lover Putin snarlig framgang, uten å kunne følge opp, sier den ukrainske presidenten.

– Han kommer til å mislykkes også nå.

General Vinter

Han roste også ukrainske styrker for angrepene på den russiske oljesektoren, noe som har ført til drivstoffmangel i store deler av Russland, og oppfordrer verdens ledere til å øke presset på russiske myndigheter – ikke minst økonomisk. Zelenskyj peker på presset på russisk økonomi, og sa det var en historisk ironi i at Russland nå sliter med å fylle energilagrene til vinteren, akkurat som Ukraina:

– Ingen russisk embetsmann kunne forestille seg at General Vinter, som har kjempet på russisk side i århundrer, en dag skulle kjempe mot dem.

«General Vinter» er kallenavnet på det harde klimaet som var sterkt bidragsytende til at Karl den 12., Napoleon og Hitler mislyktes i sine invasjoner av Russland.

Advarte mot kunstig intelligens

Som mange andre verdensledere hadde Zelenskyj også sitt å si om kunstig intelligens.

– Så tidlig som neste år er det mulig at kunstig intelligens, ikke bare mennesker, kan bestemme hva som skjer på slagmarken. Vi trenger fred før vi kommer dit.

Den ukrainske presidenten avsluttet med å nevne at Russland har brukt soldater fra flere titall land, de fleste av dem frivillige, og ba landene gjøre mer for å hindre dette.

– La ikke Russland betale for sitt vanvidd med deres borgeres liv.

Entur, Vy, Ruter og en rekke apper og nettsider for reiseplanlegging landet rundt var utilgjengelige i nesten en time onsdag morgen.

Problemene startet like før klokka 6 onsdag morgen, opplyser Vy til NRK.

Rundt en time senere virket reiseplanleggerne igjen. Vy bekrefter overfor NTB at reiseplanleggeren deres fungerer igjen, men advarer om at det kan være problemer med billettkjøp i appen. Det er imidlertid mulig å kjøpe billett på togene.

– De som har greie på dette, jobber med å få det løst, sier pressevakt i Vy, Åge-Christoffer Lundeby.

Dersom reiseplanleggerne skal gå ned igjen, er det ingen annen måte å følge med på avganger, ifølge Lundeby.

– Nei, det er det dessverre ikke. Det er av største viktighet at det er åpent.

Det er ikke kjent hva som forårsaket problemene. Det statseide selskapet Entur har utviklet reiseplanleggere for kollektivtransporten rundt om i landet.

Da NTB like etter klokka 6.30 prøvde å planlegge reiser hos nasjonale Entur , AtB i Trøndelag, Skyss i Vestland, Fram i Møre og Romsdal og Kolumbus i Rogaland, fungerte de ikke. Heller ikke togselskapet GoAheads planlegger virket.

Problemene oppsto samtidig som mange togavganger er innstilt som følge av den pågående lokførerstreiken. 169 avganger er innstilt onsdag som følge av arbeidskonflikten.

Etter det Digi erfarer, henter reiseplanleggerne som ble rammet, sine reisedata fra et system i Banenor, og det er her feilen skal ha oppstått.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og New York-ordfører Zohran Mamdani deler en interesse for å begrense bruken av kunstig intelligens i skolen, og diskuterte dette tirsdag.

– Vi er veldig begeistret for å møtes i dag og diskutere politikken vi har rundt kunstig intelligens, og hvordan vi kan sikre at barn får alle verktøyene og all kontakten med lærere de trenger, sier Mamdani til VG.

I likhet med Norge har New York innført begrensninger på bruk av KI i skolen. Støre og Mamdani diskuterte saken med småskoleelever på Beekman Hill International-skolen et drøyt steinkast fra FN-bygningen i New York.

– Han er en veldig interessant politiker, og mye ute blant folk her i byen. Han tar hverdagen på alvor, sier Støre.

Statsministeren er i byen for å delta på FNs høynivåuke. Med seg i bagasjen hadde han også en signert Martin Ødegaard-drakt til Arsenal-supporteren Mamdani.

USAs president Donald Trump kunngjorde fra FNs talerstol at KI skal få nytt navn på amerikansk.

Navnet endres fra tidligere «artificial intelligence», altså kunstig intelligens på norsk, til «super intelligence» eller superintelligens på norsk.

– Heretter, i alle offisielle amerikanske dokumenter, og forhåpentlig også i resten av verden, vil det mer passende bgrepet «super» bli brukt istedenfor kunstig. Så det er superintelligens, sa Trump.

Trump brukte også tid fra talerstolen på å kalle alle advarsler rundt KI, bønner om regulering og frykt for at utviklingen skal gå for raskt, er tullball.

– Jeg kommer ikke til å hemme veksten til noe som kommer til å bli større enn den industrielle revolusjonen, sa Trump.

73 prosent av amerikanerne er bekymret for om KI-selskapene har gjort nok for å hindre at teknologien gjør alvorlig skade på samfunnet, ifølge en ny meningsmåling.

I målingen fra Reuters / Ipsos svarer bare 11 prosent at de mener kunstig intelligens (KI) er «en positiv ting». Mange er usikre eller har latt være å svare på dette spørsmålet.

39 prosent svarer at KI har en negativ effekt på samfunnet – en økning fra 36 prosent da det samme spørsmålet ble stilt i forrige måned.

Et spørsmål som har vært mye diskutert i USA den siste tiden, er om KI-utviklingen bør bremses. I meningsmålingen svarer 55 prosent at brems hadde vært bra, mens 13 prosent er uenig.

Et flertall i målingen mener amerikanske myndigheter bør spille en sentral rolle i å få på plass sikkerhetsstandarder for kunstig intelligens.

23 prosent svarer at det viktigste er at USA beholder den globale «førsteplassen» i KI-utviklingen, mens 73 prosent mener det er viktigere at utviklingen skjer på en trygg og ansvarlig måte.

FN-sjef Antonio Guterres kom med en rekke advarsler i sin åpningstale under FNs generalforsamling.

Blant annet fikk de store oljeselskapene, som han omtaler som «big oil», gjennomgå.

– Vi vet at fossilbrensel-interessene ikke vil tre til side av seg selv. I tiår har oljegigantene behandlet atmosfæren som et åpent kloakksystem, og tjent på konsekvensene, sa Guterres.

I talen advarte han også mot en farlig rask KI-utvikling. Særlig er han kritisk til bruken av barn som prøvekaniner for teknologigiganter. For å få kontroll oppfordrer han Kina og USA til dialog, og viser til dialogen om atomvåpen mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen.

– Stater med de største KI-kapasitetene har det største ansvaret overfor menneskeheten, sa Guterres.

Han mener også at verden «ugjenkallelig» beveger seg i retning en mer multipolar verdensorden.

– Supermaktene må innse at deres makt ikke er så super, sa han, og la til at militærmakt alene ikke kan sikre fred.

Guterres kom også med kritikk av utvidelse av Israels bosetninger på Vestbredden, som han mener skaper fare for etnisk rensing.

IT-giganten Alibaba sier deres nyeste KI-databrikke blir den kraftigste av alle som produseres i Kina.

Brikken Zhenwu V900 ble presentert på selskapets årlige konferanse i byen Hangzhou tirsdag.

Toppsjef Eddie Wu kalte nyvinningen «den kraftigste KI-databrikken i Kina i dag». Ytelsen skal være det tredobbelte av Alibabas forrige modell.

Selskapet planlegger også en ny og langt kraftigere KI-modell som skal få mellom 5 og 10 billioner parametre – en indikasjon på hva store språkmodeller er kapable til.

Samtidig skal datasentre utvides, og Alibaba tar sikte på 20 gigawatt med datakraft innen 2032. Til sammenligning har det amerikanske selskapet SpaceX i dag rundt 1,4 gigawatt.

Alibabas konferanse ble holdt dagen før Kinas president Xi Jinping ankommer USA for samtaler med president Donald Trump.

Samtidig skal KI-sikkerhet denne uken diskuteres på FNs generalforsamling i New York. Forskere, eksperter og ansatte i amerikanske KI-giganter har den siste tiden advart om at de stadig kraftigere KI-modellene kan utgjøre en trussel mot menneskeheten.

I USA er det forbud mot eksport av de kraftigste amerikanske KI-databrikkene til Kina. Forbudene omfatter også maskiner og utstyr som brukes til å lage slike brikker.

Den amerikanske databrikkeprodusenten AMD passerte mandag en børsverdi på 1000 milliarder amerikanske dollar.

Selskapets aksjekurs steg 10 prosent og passerte dermed en total verdi på hele selskapet på 1000 milliarder dollar, skriver CNBC. Det utgjør snaut 9500 milliarder norske kroner.

AMD-aksjen har steget voldsomt helt siden det i fjor ble kjent at de inngikk en avtale med OpenAI. Bare de siste fem dagene har kursen steget 25 prosent og siden årsskiftet 185 prosent.

Ifølge AMDs administrerende direktør Lisa Su er det forventninger om at selskapet vil doble omsetningen fra datasentervirksomheten neste år. I andre kvartal i år sto denne delen av virksomheten for en omsetning på 6,7 milliarder dollar, en vekst på 107 prosent fra samme periode året før.

AMD er verdensledende Nvidias største konkurrent på databrikker og er en av verdens største produsenter av prosessorer til alt fra datamaskiner, spillkonsoller og datasentre. Nvidia hadde mandag en markedsverdi på 5480 milliarder dollar.

Den canadiske provinsen British Columbia saksøker OpenAI, etter at selskapet skal ha unnlatt å melde fra om voldelig aktivitet på KI-tjenesten ChatGPT.

Søksmålet går i den amerikanske delstaten California. Ifølge provinsens justisminister Niki Sharma søker søksmålet «ansvarliggjøring og endring» fra OpenAI.

Selskapet har tidligere beklaget at de ikke varslet om en konto knyttet til den 18 år gamle transkvinnen som først drepte sin mor og stebror hjemme, deretter fem elever og en lærer på en skole i bygda Tumbler Ridge i februar.

25 mennesker ble såret i et av de verste massedrapene i canadisk historie. Kvinnen tok sitt eget liv i etterkant.

Storbanken DNB innfører et forbud mot å bruke smartbriller for å verne om sensitiv informasjon. Forbudet gjelder i bankens lokaler og filialer.

Banken er urolig for at sensitive kundeopplysninger og forretningshemmeligheter kan komme på avveie. I tillegg er de opptatt av å beskytte de ansattes arbeidsmiljø, skriver E24.

– Vi ønsker et arbeidsmiljø der ansatte slipper å lure på om kolleger eller andre bruker teknologi som kan filme dem, eller hvor vi kan ende opp i en situasjon hvor vi ikke har kontroll over informasjonen, sier kommunikasjonsdirektør Liselotte Lunde til avisen.

DNB mener det er nødvendig å ta grep fordi det mangler lovverk for bruk av KI-briller (kunstig intelligens). Brillene ser ut som vanlige briller, men er utstyrt med teknologi som kamera, mikrofon og kunstig intelligens. DNB frykter at kundeinformasjon eller fortrolige samtaler kan fanges opp ved hjelp av brillene.

– Den risikoen kan ikke vi ta, og derfor har vi valgt å sette en tydelig grense fra og med i dag, sier hun.

Regjeringen vurderer et forbud mot smartbriller, opplyste digitaliseringsminister Torgeir Michaelsen (Ap) forrige uke. Hans forgjenger Karianne Tung ønsket derimot ikke et forbud, men tok heller til orde for at offentlig og privat sektor selv skulle vurdere egne retningslinjer for bruk av briller i lokaler og på arbeidsplassen.