Nyhetsstudio

Apple driver lobbyvirksomhet for å få grønt lys for kjøp av minnebrikker fra kinesiske CXMT, skriver Financial Times.

Enorme KI-investeringer og bygging av datasentre har drevet prisen på dataminne til himmels. Det bidrar i sin tur til å sende prisen på datamaskiner, mobiltelefoner og annet høyteknologisk utstyr oppover.

Torsdag varslet Apple prisøkning på en rekke av sine mest populære produkter, som Macbook og Ipad. Markedet reagerte med å sende aksjekursen nedover. Totalt ble markedsverdien av selskapet redusert med 263 milliarder dollar, ifølge den britiske finansavisen.

Ifølge Financial Times driver den amerikanske teknologigiganten nå lobbyvirksomhet overfor president Donald Trumps regjering for å få klarsignal til å kjøpe kinesiskproduserte minnebrikker. Det amerikanske forsvarsdepartementet, Pentagon har satt minneprodusenten CXMT på en svarteliste fordi selskapet angivelig har bånd til den kinesiske hæren.

Å sikre leveranser av minnebrikker fra kinesiske produsenter som CXMT eller YMTC kan bidra til å avhjelpe en vanskelig forsyningssituasjon for Apple. Selskapet har tradisjonelt brukt amerikanske Micron eller sørkoreanske Samsung og SK Hynix som leverandører av minnebrikker.

Mens verden forsøker å bremse de menneskeskapte klimaendringene og sparer på vann, forverres problemene hver eneste gang vi spør KI om hjelp til noe.

Kunstig intelligens (KI) krever enorme datasentre som er svært strømkrevende, og som sluker enorme mengder vann.

KI-selskapene er lite villige til å oppgi hvor store ressurser sentrene forbruker, men for hvert eneste spørsmål vi ber KI svare på, øker klimaavtrykket.

– KI går i motsatt retning av arbeidet med å begrense CO2-utslippene, sier dataingeniøren Sasha Luccioni, medgründer og faglig leder i Sustainable AI Group.

Kan velges bort

– Vi bør tenke over hvor vi er på vei. Hvis du kildesorterer og er veganer, men bruker ChatGPT til å gjøre enkle regnestykker, så er det litt motstridende, sier hun.

– Dette er én av mange måter å tenke på, når du utvikler daglige vaner, sier Luccioni.

– Det er ikke for sent. Du må ikke bruke KI til alt. Du kan velge det bort, og du kan tenke over hvordan du bruker denne teknologien, sier hun.

De store teknologiselskapene gjør det imidlertid vanskelig for oss ettersom KI integreres i stadig mer, konstaterer Luccioni.

Enkle råd

Flere eksperter på vannbruk, kunstig intelligens, datasentre og bærekraft har likevel noen enkle råd til alle som er klimabevisste.

Ett av rådene er ganske enkelt å bruke KI mindre.

-- Den reneste formen for KI-bruk er ingen bruk, sier vannforskeren Kaveh Madani. Han er direktør ved FN-universitetet for vann, miljø og helse (UNU) i Canada.

– Kan du unngå å bruke KI, så la være å bruke det, sier han.

Vær kort og konsis

Ikke bruk KI til enkle ting. Ikke bruk det til regnestykker, veibeskrivelser, åpningstider, oppskrifter eller handlelister, sier Madani.

– Alt dette gjorde folk tidligere uten bruk av KI, og uten å sløse vann og energi, påpeker han.

– Oppskrifter på sjokoladekake kan finnes på nett uten bruk av generativ KI-teknologi, og bøker finnes også fortsatt, minner Luccioni om.

Et annet råd er å være kort og konsis og spisse søk maksimalt.

Du trenger ikke bruke høflighetsfraser eller gi unødvendig bakgrunnsinformasjon. Jo mer informasjon som må håndteres, jo mer strøm og vann går med, påpeker ekspertene.

Enormt forbruk

Verdens datasentre brukte i fjor 448.000 milliarder kWh med strøm, og bare ti land i verden brukte mer enn dette. Forbruket ventes å mer enn doble seg i løpet av de neste fire årene, ifølge en rapport fra UNU.

Dersom prognosen slår til vil bare fem land ha et høyere strømforbruk enn verdens datasentre.

Innen 2030 vil datasentrene også ha et vannforbruk som tilsvarer flere års drikkevannsforbruk i verden.

Ett eneste KI-svar krever like mye strøm som en sparepære i to og et halvt minutt.

ChatGPT alene behandler nå 2,5 milliarder spørsmål daglig, og stadig flere språkmodeller lanseres.

Om man lar KI produsere en video, så tilsvarer det 42 timers bruk av sparepære og krever 4 liter vann, viser rapporten fra UNU.

Lite villige

KI-selskapene er imidlertid lite villige til å snakke om dette, og eksperter som Luccioni har derfor selv måttet beregne energikostnadene.

– Uten åpenhet kan vi heller ikke velge, sier Ana Pinheiro Privette. Hun var tidligere bærekraftsansvarlig for Amazon Web Services og leder nå senteret for vannsikkerhet ved universitetet i Illinois.

Makten ligger hos KI-selskapene, men ikke all makt, mener hun.

– Vår makt er å kreve svar på spørsmål om hvor mye vi forbruker, sier Pinheiro Privette.

Tvinges på oss

Når du går på nettet, svarer mange søkemotorer, inkludert Google, via KI uten at du har bedt om det. Du må selv aktivt velge bort KI, sier Luccioni.

Det kan ifølge henne gjøres ved å skrive «-ai» på slutten av søket, eller ved å klikke på «web» i søkealternativene.

– Men selv når vi sier at vi ikke vil bruke KI, tvinger selskapene det på oss, sier informatikkprofessor Mosharaf Chowdhury ved universitetet i Michigan.

Alternativer

Det finnes søkemotorer som reduserer klimaavtrykket ved å plante trær, og som bruker mindre energi i sine språkmodeller, som Ecosia, sier Luccioni.

Søkemotorene DuckDuckGo og Startpage har også alternativer uten KI, påpeker hun.

Forbrukerne har markedsmakt, mener Pinheiro Privette.

– Det så jeg da jeg jobbet i Amazon. De lytter hvis alle plutselig blir opptatt av å redusere klimaavtrykket, sier hun.

Møter motstand

Mens datasentre for noen år siden ble ønsket velkommen over alt, møter utbyggerne nå stadig oftere motstand, særlig i tett befolkede områder. Sentrenes enorme vannforbruk bidrar til det.

– I det øyeblikket du sier at du bygger et datasenter, kommer det en motreaksjon. Datasentre er de nye verstingene, sier Balaji Tammabattula.

Han er driftssjef i BaRupOn, som bygger datasentre.

– KI er kommet for å bli. Sentre må bygges, men det må gjøres i samarbeid med lokalsamfunnet, vi må forstå samfunnets bekymringer, sier han.

Mens temperaturene øker drastisk på den nordlige halvkule har University of Sydney lansert en app som forteller når det er farlig å trene. 33 typer aktivitet, fra fotball til padling er med.

– De fleste som driver med sport vurderer varmen ved å se på temperaturen, eller bare hvordan det føles. Men den virkelige faren avhenger av mye mer enn det. Fuktighet, solen, hvor hardt du trener og hvor mye varme kroppen trenger å kvitte seg med, påvirker regnestykket, skriver universitetet i en melding.

Deres bidrag til en løsning er «The Sports Heat Tool», en app som kalkulerer risiko for alle, og gir veiledning basert på type sport. Appen svarer på spørsmålet millioner har i sommer: Er det for varmt til den aktiviteten jeg planlegger, der jeg er?

Mobiltelefonen trenger beskyttelse mot både sol, varme, vann og skader. Her er Telias tips til hvordan ta vare på mobilen i sommer, skriver selskapet i en pressemelding.

1. Ikke la mobilen ligge i solen – legg den i skyggen eller i vesken
2. Unngå vann – bruk vanntett etui på stranden og i båt
3. Hold åpninger rene for sand og lo
4. Reparer knust skjerm raskt – små skader blir fort store
5. Bruk deksel og skjermbeskytter
6. Tegn mobilforsikring, slik at du er godt dekket hvis noe uheldig skulle skje i løpet av sommeren

– Vi legger fra oss mobilen i sola uten å tenke oss om. Det kan føre til overoppheting og i verste fall permanent skade hvis den blir liggende over en lengre periode i direkte sollys, advarer John Sebastian Schmidt Slørdahl, leder for privatmarkedet for mobil i Telia Norge. 

Starlink tilbyr gratis internettilgang til brukere i Venezuela i én måned etter de to jordskjelvene som rammet landet.

Det opplyser satellittinternett-selskapet, som er eid av Elon Musk-selskapet SpaceX.

Selskapet opplyser videre at de jobber med å sende ut Starlink-terminaler og gjenopprette internettforbindelsen i de hardest rammede områdene.

Microsoft øker prisene på Xbox-konsoller verden over med mellom 100 og 150 dollar fra 1. august. Prisøkningen skyldes økte komponentkostnader, drevet av etterspørselen etter databrikker til kunstig intelligens.

I USA øker prisen på den billigste Xbox-modellen, Series S, til 500 dollar, nesten 5000 kroner, i sommer. Series X øker til opptil 800 dollar. Microsoft har ennå ikke oppgitt nye priser for Europa, der Series X i dag koster rundt 600 euro, snaue 7000 kroner.

Modellen med to terabyte lagringsplass fjernes fra sortimentet. Dette er den tredje prisøkningen på Xbox. Microsoft hevet prisene globalt i mai i fjor og deretter i USA i oktober.

Også andre produsenter av forbrukerelektronikk rammes av økte komponentpriser. De siste månedene har både Sony og Nintendo hevet prisene på spillkonsoller. Apple varslet torsdag betydelige prisøkninger på Mac- og iPad-modeller.

Utbyggingen av datasentre til trening og bruk av kunstig intelligens har sendt prisene på minne- og lagringsbrikker kraftig opp. Slike brikker finnes i nær sagt all elektronikk.

Ifølge Microsoft er kostnaden for lagring og minne mer enn doblet og ventes å doble seg på nytt innen utgangen av 2027.

Sony økte prisen på PlayStation 5 med 100 euro i Europa i april. Standardversjonen koster nå 650 euro. Nintendo har varslet en prisøkning på over 6 prosent for Switch 2 fra 1. september.

KI-krig om dataminne har ført til økte priser og økt etterspørsel – noe som er bakgrunnen for at Apple nå hever prisene på flere av sine hovedprodukter.

– Vi har aldri før opplevd at prisen på en komponent har steget så mye på kort tid, skriver Apple i en pressemelding.

Brikkeprodusenter som Micron, som produserer dataminne, har de siste månedene prioritert bestillinger fra KI-selskaper som Nvidia. Dette har skapt forsyningsproblemer og dermed høyere priser for elektronikk-giganter som Apple.

Nå har selskapet jekket opp prisen på Neo, sitt billigste MacBook-produkt, fra 599 til 699 dollar, en prisøkning på snaue tusenlappen i norske kroner.

MacBook Air med 512 gigabyte lagring stiger fra 1099 til 1299 dollar. iPad Air med 128 gigabytes lagringsplass går fra å koste 599 til 749 dollar.

Etter pris-nyheten torsdag gikk Apple-aksjene ned 0,7 prosent.

Apples kronjuvel i porteføljen, iPhone, som er selskapets hovedinntektskilde, blir skjermet fra prisjusteringene.

Noen tech-ledere har en visjon for en verden der du bruker mye mindre tid på å stirre på mobiltelefonen din. Er det en løsning på for mye skjermtid, eller bare en ny dystropi? Spør journalist Thomas Germain i BBC.

Ifølge Bloomberg vil Apple komme med øreplugger med kamera neste år. Disse kameraene skal ikke ta bilder, men informasjon om omgivelsene skal leveres til den virtuelle assistenten Siri. Målet er nye måter å interagere med enheter uten å se på dem.

Sammen med smartbriller og andre dingser vil vi bruke mindre tid foran skjermene. Dette skal revolusjonere måten vi bruker datamaskiner på. Men er dette starten på en mer human relasjon til teknologien vi bruker hver dag, eller tegner det et bilde av en framtid der teknologien invaderer enda mer av livet? Før vi kommer dit må vi svare på ett spørsmål: Er det noen som faktisk vil ha dette? (hf)

En tidligere innleid IT-ansatt på Stortinget er tiltalt for å ha vært del av en kriminell gruppe som kan ha svindlet folk for 14 millioner kroner, skriver VG.

Ifølge tiltalen pågikk bedrageriet fra mars til juli i 2024 og påførte de fornærmede og banker tap, eller fare for tap, på minst 14 millioner kroner.

Ifølge VG har mannen særlig bidratt med å bruke ulike systemer for masseutsendelse av tekstmeldinger.

Ifølge tiltalen har 49 personer blitt lurt av den organiserte kriminelle gruppen til å gi dem tilgang til nettbank eller andre sensitive opplysninger.

Mannens forsvarer, advokat Marijana Lozic, ønsker ikke å kommentere saken.

.

En europeisk kontroll av produkter viste at halvparten innhold forbudte stoffer og dermed ulovlige å selge og trukket tilbake fra salg.

– Jeg er bekymret over funnene av forbudte og farlige stoffer i produkter som selges i Norge, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.

Ifølge Eriksen skal folk kunne stole på produkter på det norske markedet.

Totalt ble 173 produkter kontrollert for innhold av miljøgifter og metaller. Stoffene som ble funnet i produktene, var ftalater (plastmyknere) og bly, som kan gi alvorlig helseskader.

Målet med kontrollen var å sjekke innholdet i billige elektriske produkter innen kategorien kjøkkenutstyr og kroppspleie, fritidsprodukter med solceller eller USB-lading. Produktene ble kjøpt inn fra fysiske butikker og nettbutikker.