Nyhetsstudio

Data fra hjerterytme og hjernebølger fra én natts søvn kan gi så mye informasjon at en ny kunstig intelligens-modell kan anslå risiko for 130 diagnoser.

Det er anerkjente forskere ved Stanford Medicine som har utviklet et KI-system kalt SleepFM. Det analyserer data fra én natts søvnregistrering, polysomnografi (PSG), og kan forutsi risiko for 130 ulike sykdommer. Modellen viser høy treffsikkerhet når det gjelder å forutsi demens, kreft og hjerte- og karsykdommer.

Mens tradisjonell søvnanalyse plukker ut noen få parametere for å diagnostisere lidelser som søvnapné eller andre søvnlidelser, bruker SleepFM alt av data: hjerneaktivitet, hjerterytme, pustemønster, muskelaktivitet under søvn og våkenhet, og øyebevegelser.

– Vi registrerer et forbløffende antall signaler når vi studerer søvn, sier Emmanuel Mignot, professor i søvnmedisin og medforfatter av studien, som er publisert i Nature Medicine.

Lærte seg søvnspråket

KI-modellen er trent opp med 585.000 timer med opptak fra rundt 65.000 personer som er testet ved ulike søvnklinikker. Den største pasientgruppen fikk søvnen registrert ved The Stanford Sleep Medicine Center i perioden 1999 til 2024. Rundt 35.000 pasienter i alderen 2 til 96 år ble fulgt over tid, med data som viste utvikling over opptil 25 år.

Bare en brøkdel av disse dataene var brukt. Forskerne har nå utviklet en KI-modell som trener seg selv på svært store mengder data og anvender det den har lært, slik språkmodeller som ChatGPT er trent basert på enorme mengder tekst.

– SleepFM lærer i bunn og grunn søvnens språk, sier medforfatter James Zou, professor i biomedisinsk datavitenskap.

Modellen sammenfatter dataregistrering fra hjerne, hjerte og muskler, plukker opp hvordan disse står i forhold til hverandre, og hva det kan bety. Et av de tekniske framskrittene som er gjort i arbeidet, er å harmonisere alle de ulike datagruppene, slik at de kan «snakke det samme språket». Slik kan SleepFM formidle hva søvnen faktisk forteller oss.

Svært god

Etter treningsfasen kunne forskerne finjustere KI-modellen til ulike oppgaver. Først testet de modellen på typiske søvnanalyseoppgaver, som allerede gjøres med PSG, der de hadde «fasiten». SleepFM presterte like godt som eller bedre enn de mest avanserte diagnosemodellene som brukes i dag.

Deretter fikk SleepFM i oppgave å forutsi fremtidig sykdom, basert på søvndata. Spådommene om risiko for sykdommer ble sjekket mot helsehistorikken hos deltakerne man hadde informasjon om over lang tid.

I helsehistorikken ble det plukket ut mer enn 1000 sykdommer og helsetilstander, hvorav SleepFM fant ut at 130 kunne forutsies med rimelig nøyaktighet ved hjelp av søvndata.

SleepFM var spesielt god på å forutsi Parkinsons sykdom, demens, hjertesykdom, hjerteinfarkt, prostatakreft, brystkreft og død.

Zou sier forskerne ble positivt overrasket over prestasjonsnivået for et såpass variert spekter av tilstander.

Med litt lavere nøyaktighet forutsa KI-modellen i hvilken grad en pasient ville respondere på ulike kreftbehandlinger. En slik spådom er svært nyttig i kliniske sammenhenger.

Søvnens signaler er undervurdert

Den nye studien er den første som bruker KI til å analysere så omfattende søvndata.

Søvnforsker Ingvild West Saxvig ved Nasjonalt senter for søvnmedisin i Bergen har ikke selv gått over forskningen fra Stanford, men sier det er mulig at informasjon fra en PSG-registrering kan gi en pekepinn om helse og sykdomsutvikling også på andre områder enn søvn.

– Det er en sterk kobling mellom søvn og mange ulike lidelser, både psykiske og somatiske. Polysomnografi er gullstandarden for å måle søvn, og inkluderer måling av mange fysiologiske parametere som også i seg selv kan være assosiert med andre sykdommer, sier hun i en epost til NTB.

Antallet studenter som blir tatt for fusk ved hjelp av kunstig intelligens (KI) ved norske universiteter, har doblet seg på ett år.

I 2025 ble 190 studenter felt for fusk med mistanke om bruk av KI. Det viser tall TV 2 har hentet inn fra de ti største studiestedene i landet. Til sammenligning ble 95 studenter felt for tilsvarende forhold i 2024, ifølge Khrono.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland reagerer på utviklingen.

– Det er ikke bra at antall studenter som felles for KI-fusk øker. Juks er ikke lov, og det er viktig at det får konsekvenser, sier Aasland til TV 2.

Hun understreker at eksamen skal måle studentenes faktiske kunnskap, og at tilliten til karakterer og vurderingsordninger er avgjørende.

– Eksamen skal teste hva studentene faktisk kan. Samfunnet må kunne stole på at karakterene gjenspeiler studentenes kompetanse, sier hun.

Samtidig peker statsråden på at de fleste studenter følger reglene.

– Det er viktig å huske på at det store flertallet av studenter ikke jukser, sier Aasland.

Tallene viser at nesten halvparten av all fusk ved universitetene nå skjer ved bruk av KI. Totalt ble 406 studenter felt for fusk ved de ti største studiestedene i 2025. Av disse gjaldt 190 saker bruk av kunstig intelligens.

Uganda har fått internettforbindelsen tilbake etter at den var stengt i fire dager i forbindelse med valget, sier AFP-journalister i landet.

Myndighetene stengte nettet tirsdag, for å begrense kommunikasjonen under valget, noe de hevdet var nødvendig for å hindre spredning av desinformasjon. Politiet har også slått hardt ned på opposisjonen i forkant av torsdagens valg.

81 år gamle Yoweri Museveni sikret seg nok en periode ved makten etter å ha ledet landet i 40 år.

Bare noen timer etter at han var utropt til valgets vinner lørdag, begynte internettforbindelsen å komme tilbake.

Googles KI-modell påsto at tidligere SV-topp Heikki Eidsvoll Holmås var en seksualforbryter. Nå krever digitaliseringsministeren at Google tar grep.

– Dette er fullstendig uakseptabelt og viser misbruk av teknologien som vi ikke kan akseptere, her må Google rydde opp, sier digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) til TV 2.

Uttalelsen kommer etter at et Google-søk på «stortingspolitiker i fengsel» gikk viralt på plattformen Reddit denne uka. Googles svar, som var generert av KI, påsto at tre norske politikere var lovbrytere, uten at det har noe som helst hold i virkeligheten.

En av dem var Heikki Eidsvoll Holmås, som Googles KI-modell hevdet at hadde blitt dømt for seksuell omgang med barn. Holmås selv kalte påstanden for grov, kjip og helt feilaktig.

– Google bør komme med en offisiell beklagelse til de som er rammet og ta ned sin KI-modell til de har rettet opp. Når selskapene tar snarveier i utviklingen av modellene, går det ut over tilliten til kunstig intelligens og til Google, sier Tung.

Google sier de har tatt grep og fikset feilen.

– Vi har stor forståelse for hvor opprivende dette kan oppleves for de som er berørt, sier kommunikasjonssjef for Google i Norge, Sondre Ronander til TV 2.

Open AI skal teste ut reklame i KI-verktøyet Chat GPT de kommende ukene – men foreløpig kun i USA.

Gratis- og lavnivåabonnementene til ChatGPT kan komme til å se reklame, kunngjorde Open AI, som står bak verktøyet, fredag.

Foreløpig kommer de kun til å teste reklame for brukere i USA, skriver de i en melding.

Selskapet sliter med økende kostnader. Kun en liten andel av de nær 1 milliard brukerne av Chat GPT betaler for tjenesten.

På tross av reklamen, lover OpenAI at reklame aldri kommer til å påvirke svarene som Chat GPT gir. Reklamene kommer til å være merket og separat fra innholdet for øvrig, sier de. Svarene skal forbi det viktigste.

Telia stoppet 17 svindelsamtaler i sekundet i 2025. Totalt stoppet de 95 millioner anrop, litt færre enn i 2024. Nedgangen skyldes at de norske operatørene gikk sammen om felles filtre i desember i 2024. – Den sterke nedgangen viser at filtrene fungerer som tiltenkt, sier sikkerhetsekspert Øivind Kristiansen i Telia Norge i en pressemelding. Det er fra Storbritannia, Nederland, Danmark, Sverige og USA de fleste svindelanrop stammer fra. Telia ser at KI har blitt mer fremtredende i angrepsmetodikken. Selskapet maner til årvåkenhet. – Hvis du ikke gir fra deg personlig informasjon som BankID eller personnummer hverken på lenker eller via samtaler, vil du komme deg gjennom 2026 uten store overraskelser, sier Kristiansen.

Trusselen om 100 prosent toll presset Taiwan til forhandlingsbordet. Resultatet er en historisk handelsavtale der øyas teknologisektor skal bidra med investeringer og garantier på 500 milliarder dollar i USA, skriver Dagens Næringsliv.

Ifølge kunngjøringen fra Trump-administrasjonen vil USA redusere tollsatsene på de fleste varer fra Taiwan fra 20 til 15 prosent, samme vilkår som Japan og Sør-Korea, som inngikk tilsvarende avtaler i fjor.

Prisen for toll-lettelsene er høy. Taiwans teknologisektor forplikter seg til 250 milliarder dollar i nye, direkte investeringer i amerikansk produksjonskapasitet innen halvledere, energi og kunstig intelligens. I tillegg stiller regjeringen i Taipei med ytterligere 250 milliarder dollar i kredittgarantier for å understøtte utbyggingen.

USAs handelsminister Howard Lutnick la ikke skjul på at avtalen er et resultat av hardt press mot taiwanske myndigheter og selskaper. – Hvis de ikke bygger i Amerika, vil tollen sannsynligvis bli 100 prosent, sa Lutnick.

Han understreket at målet er å gjøre USA selvforsynt med halvlederkapasitet, og at regjeringen sikter mot å flytte 40 prosent av Taiwans forsyningskjede til amerikansk jord. (hf)

De omfattende protestene mot regimet i Iran later til å ha blitt dempet. Befolkningen har nå vært nektet tilgang til internett i én uke.

Vitner i Irans hovedstad Teheran sier til nyhetsbyrået AP at protestene mot regimet ser ut til å ha blitt mindre intense.

Lyden av skudd, som har vært intens gjennom flere netter, har roet seg. Det er færre branner av gjenstander og søppel i gatene, skriver AP.

Om ettermiddagen torsdag 8. januar blokkerte iranske myndigheter befolkningens tilgang til internett. Siden har de også jaktet systematisk på folk som bruker Starlink for satellittilgang til internett. Tiltakene har gjort det vanskelig for folk å få sendt informasjon, bilder og video ut av landet.

Mange drept

Prestestyret har slått svært hardt ned på de omfattende demonstrasjonene.

Minst 3428 demonstranter er blitt drept siden 28. desember og antakelig langt flere, viste tall fra menneskerettsgruppa Iran Human Rights (IHR) onsdag.

Protestene i Iran har pågått i over to uker og ble utløst av en alvorlig økonomisk krise med valutakollaps og ekstrem inflasjon.

Sikkerhetsrådet møtes

FNs sikkerhetsråd skal møtes for å diskutere situasjonen i Iran torsdag kveld klokken 21 norsk tid. Det er USA som har bedt om møtet.

USA og president Donald Trump har flere ganger truet Iran med angrep dersom myndighetene henretter fengslede demonstranter eller skyter folk i gatene.

Natt til torsdag stengte Iran luftrommet for kommersiell flytrafikk i frykt for angrep.

En rekke land, inkludert Norge, har oppfordret sine borgere til å forlate Iran. Det er fortsatt mulig å både bruke fly, tog og landeveien mot Tyrkia for å ta seg ut av landet.

1600 av Ericssons 12.600 ansatte må gå når det svenske selskapet nå gjør grep for å styrke konkurransekraften. Også i 2024 kuttet selskapet 1200 ansatte i Sverige. Ericsson omsatte i tredje kvartal 2025 for 56,2 milliarder kroner. Det justerte ebitda-resultatet steg til 15,8 milliarder kroner. Salget gikk ned i tredje kvartal 2025, men selskapet tjente likevel mer. Bruttomarginen økte til 50 prosent, på grunn av kostnadsbesparelser og økt effektivitet, ifølge selskapet sjøl.

De tradisjonelle teleoperatørene får konkurranse på datapakker utenfor EU, solgt via støtten for esim som finnes på de fleste nyere mobiler. Innkjøpsprisene har stupt langt mer enn prisen ut til kundene, ifølge en rapport fra Berec (teleregulatørenes organisasjon i Europa), skriver DN.no.

Grossistprisene på gjesting når du er i utlandet har stupt med 85 prosent, mens prisen per gigabyte data falt fra 7,21 euro til 1,06 euro. I samme periode ble prisene til sluttkunde bare halvert, fra 10,87 til 5,16 euro per gigabyte.

Telenor forklarer at globale aktører som selger mobildata via esim kan forhandle om mye større volumer og dermed har mulighet til å presse pris på en helt annen måte enn Telenor har. (hf)