Nyhetsstudio

Kunstig intelligens (KI) brukes i alt fra chatroboter og karttjenester til helseteknologi og automatiserte søknadsprosesser. Den kan også misbrukes.

* Hensikten med KI-lover er å sikre at KI utvikles og brukes til samfunnets beste, på en måte som ivaretar rettigheter og verdier.

* EU var tidlig ute og vedtok sin KI-lov, «AI Act», med felles og bindende regler for utvikling og bruk av kunstig intelligens.

* AI Act trådte i kraft trinnvis i EU fra august 2024. Det viktigste innføres først.

* Fra februar 2025 ble enkelte KI-systemer med uakseptabel risiko forbudt i EU, som enkelte former for manipulerende KI og enkelte typer biometrisk identifisering.

* Fra andre 2. august 2026 gjelder EUs transparenskrav for visse systemer og KI-generert innhold. Kravene innebærer blant annet at brukere skal informeres når de samhandler med KI, og at deepfakes og annet innhold som omfattes av reglene skal merkes.

* Dokumentet «Code of Practice» skal gjøre det enklere for tilbydere og brukere av KI å etterleve og dokumentere etterlevelse av transparenskravene.

* I Norge får disse kravene ikke umiddelbar rettslig virkning, fordi KI-forordningen ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen eller gjennomført i norsk rett.

* Bedrifter utenfor EU må imidlertid følge EU-regelverket dersom KI-systemene deres skal brukes i EU.

* Loven var planlagt vedtatt i Norge våren 2026, men arbeidet tar lengre tid, blant annet på grunn av EØS-tilpasninger.

* Regjeringen har ambisjon om å legge fram en lovproposisjon til Stortinget om ny KI-lov våren 2027.

(Kilder: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Stortinget, EØS' framdrift for KI-lov og Nkom)

Med nye krav er de fleste reglene i EU-loven om kunstig intelligens snart innført der. Den norske KI-loven om kunstig intelligens (KI) er ikke på plass ennå.

EUs lov om kunstig intelligens (AI Act) ble vedtatt i 2024, med trinnvis innføring av krav og regler til KI fram til august 2028. Den norske regjeringen vil at Norge får en KI-lov som er i tråd med EUs. Utkast til KI-lov kom på høring i fjor sommer, med en framdriftsplan om at loven skulle tre i kraft i Norge fra sensommeren 2026. Men planen er forsinket.

– Regjeringen vil sende endringene som følger av EUs forenklingspakke, på høring høsten 2026 og har ambisjon om å legge fram en proposisjon om ny KI-lov våren 2027. Men framdriften avhenger blant annet av forhandlingene med EU om nødvendige EØS-tilpasninger og innlemmelsen av KI-forordningen i EØS-avtalen, skriver digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en epost til NTB.

Ifølge Stortinget synes tidspunktet for innlemmelse av KI-loven i EØS-avtalen fortsatt uklart.

Nå må bilder og tekst merkes

Fra søndag gjelder transparenskravet i EU. Der krever loven at bedrifter er åpne om bruk av KI. De må merke produkter og tjenester framstilt ved hjelp av KI, tydelig, slik at brukere og seere skal være klar over at innhold er KI-generert.

– Deepfakes og KI-generert eller KI-manipulert tekst publisert i saker av offentlig interesse, må være tydelig merket. Brukere må også informeres når de samhandler med et interaktivt KI-system, for eksempel en chatbot. Disse kravene til åpenhet hjelper folk med å gjenkjenne når innhold er generert eller endret av KI, noe som reduserer risiko for bedrag og manipulasjon, skriver EU-kommisjonen i sin pressemelding om de nye kravene.

Merking kan for eksempel gjøres med vannmerker eller andre markører. Bedrifter kan få store bøter om de ikke overholder regelverket.

EU har lansert et hjelpemiddel, Code of Practice, som skal gjøre det enklere å etterleve de nye forpliktelsene.

Siden Norge ikke har noen KI-lov på plass, vil ikke de nye kravene gjelde her. Norske bedrifter må imidlertid følge EU-regelverket dersom KI-systemene deres skal brukes i EU.

Norge godt rustet

Digitaliserings- og forvaltningsministeren understreker at forsinkelsen for KI-loven i Norge ikke betyr at det er «fritt fram» på KI-området.

– Norge er godt rustet til å møte ny teknologi gjennom teknologinøytrale regler. De skal selvfølgelig fortsatt følges, og KI-området vil bli styrket når den norske KI-loven trer i kraft. Eksisterende regelverk, som personvernregelverket, straffeloven og åndsverkloven, gjelder fortsatt, også ved utvikling og bruk av KI, sier Tung.

Konsekvensen av forsinkelsene er først og fremst at innføringen av de KI-spesifikke reglene i KI-loven blir utsatt i Norge.

Stor interesse for loven

Statsråden opplyser at det er stor interesse for temaet både blant folk flest og norske bedrifter.

–Forslaget til ny KI-lov var på høring høsten 2025, og departementet mottok i underkant av 150 høringssvar fra virksomheter, organisasjoner, offentlige aktører og andre interessenter. Vi opplever et bredt engasjement for hvordan kunstig intelligens skal reguleres i Norge, sier Tung.

Regjeringen har etablert KI Norge som en nasjonal arena for innovativ og ansvarlig KI-bruk. KI Norge skal blant annet veilede virksomheter og legge til rette for samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv og forskningsmiljøer. Som en del av KI Norge opprettes også en KI-sandkasse, der virksomheter kan utvikle, teste og validere KI-løsninger innenfor trygge rammer.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal være det nasjonale koordinerende KI-tilsynet og skal sørge for at KI-regler følges opp.

Fire år etter lanseringen av chatboten ChatGPT har OpenAI nå bikket over én milliard aktive brukere, opplyser selskapet.

OpenAI opplyser om milepælen i en oppdatering på sine nettsider fredag.

– Våre modeller har nå nådd over én milliard aktive bruker, og over to millioner bedrifter. Folk går enda dypere til versk etter hvert som de tilegner seg stadig større selvtillit rundt bruker av teknologien, heter det i meldingen.

– Seks måneder etter at de registrerer seg, sender brukerne rundt 50 prosent flere meldinger hver dag og bruker ChatGPT til omtrent dobbelt så mange ulike oppgaver, heter det.

Ifølge flere amerikanske medier hadde selskapet egentlig regnet med å nå milliard-milepælen tidligere i år, men de har møtt stadig mer konkurranse fra voksende konkurrenter.

OpenAI ble grunnlagt i 2015, men det var først i november 2022 at de lanserte ChatGPT.

En SpaceX-rakett ute av kurs er på vei i full fart mot månen. I neste uke smeller den inn i månens overflate i en hastighet på nær 8700 kilometer i timen.

Det er litt over ett år siden raketten ble sendt opp fra jorden. Det er den øverste delen av raketten som endte opp i kurs mot månen.

Eksperter sier et lite dytt heller ville kunne sendt den i retning solen. Men selv om det ikke var meningen at den skulle suse direkte mot månen, følger ekspertene nå nøye med for å se hvordan sammenstøtet vil utspille seg.

Bekymret for økt rom-søppel

Onsdag vil raketten smelle ned på en øde slette nær et krater ved navn Einstein-krateret. Det er ventet at raketten vil skape et nytt stort krater og at mye vrakrester og månestein vil bli sendt ut i bane rundt månen.

Selv om forskerne ikke er bekymret for akkurat denne hendelsen, er det mange som påpeker at det er en økt bekymring med stadig mer vrakrester og såkalt rom-søppel.

– Det begynner å bli litt fullt der oppe, sier romekspert Bill Gray til nyhetsbyrået AP.

Det er den andre kjente raketten som krasjlander på månen ved en feil. I 2022 krasjet en kinesisk rakett på månen og skapte flere kratere.

Viktig for fremtidige måneferder

Observasjonene av rakett-kollisjonen skal hjelpe forskere å se hvordan fremtidige astronauter må navigere rundt lignende vrakrester og rom-søppel.

Raketten ble skutt opp i januar i fjor og hadde med seg to private månelandere. Den ene krasjet, mens den andre landet vellykket. Om bord på månelanderen er utstyr fra den amerikanske romfartsadministrasjonen Nasa, som skal utføre eksperimenter.

Aksjene til teknologigigantene Amazon og Apple gikk hver sin vei da børshandelen stengte i USA etter at de to selskapene leverte sine kvartalsrapporter.

Pilene pekte i hver sin retning for de to selskapene gjennom hele handelsdagen fredag.

Da børsene tok helgen var fasiten en nedgang på 7,35 prosent for Apple, mens Amazon steg hele 15,3 prosent.

Amazon leverte et solid kvartalsresultat, mye sterkere enn det markedet hadde forventet. Mye var takket være solid vekst i skytjenesten AWS. Analytikere tror det kan være et tegn på at selskapets enorme investeringer i KI-teknologi begynner å lønne seg.

Beste på 18 år

De toneangivende indeksene på USA-børsene gikk svakt i pluss da de stengte for helgen. Dow Jones endte opp 0,53 prosent, og S&P 500 steg med 0,7 prosent.

Nasdaq, som både Apple, Amazon, Meta, og Microsoft inngår i, fikk en tydeligere oppgang med 1 prosent opp.

Microsoft fortsatte oppgangen etter å ha klatret over 15 prosent torsdag – selskapets beste handelsdag på 18 år. Fredag var oppgangen noe mer dempet, men selskapet tok helg med en oppgang på 3 prosent.

Microsoft-medvinden kan ifølge ekspertene tilskrives signaler om at KI-investeringene til Microsoft kan gi langsiktige inntekter.

Meta svakt i pluss

Meta, som eier blant annet Facebook og Instagram, stupte på sin side nesten 8 prosent torsdag etter at det ble stilt spørsmål ved selskapets kostbare KI-investeringer.

Fredag åpnet Meta handelen oppover før den til slutt landet på opp 3,2 prosent.

Det haster å utrede om smartbriller bør reguleres strengere, mener direktøren i Datatilsynet. I mellomtiden ber hun Stortinget vurdere å stoppe salget.

– Vi må i det minste ha en debatt og få en god utredning raskt. Inntil det er gjort, kunne man vurdert å stanse salget dersom man har hjemmel til det, sier direktør Line Coll i Datatilsynet til Juristen.

De skriver at dagens regelverk også gjelder for smartbriller, og at loven om digitale tjenester vil gi teknologiselskapene større ansvar når den innføres neste år. Direktøren i Datatilsynet mener det ikke holder.

– Jeg synes det er litt passivt og reaktivt å si at dagens regler gjelder. Det er riktig, men vi kan også forby ting dersom vi ser at dagens regelverk ikke er tilstrekkelig. Vi gjør mye i samfunnet for å begrense skadevirkninger. Den diskusjonen har vi ikke tatt her, sier hun.

Coll reagerer på at salget av KI-briller allerede er i gang, før regelverket som skal regulere bruken av blant annet ansiktsgjenkjenning er innført.

Datatilsynet har ikke utredet om Norge har adgang til å innføre et forbud av smartbriller innenfor EØS-regelverket.

Digitaliseringsministeren har tidligere uttalt at det er uaktuelt å utrede et forbud av smartbriller.

Kospi-indeksen i Sør-Korea var opp 15 prosent få timer inn i børsdagen etter at KI-aksjer hentet seg inn igjen.

Det skjer etter at New York-børsene gjorde det samme torsdag.

Kospi-indeksen i Seoul falt voldsomt flere dager på rad denne uken. Særlig brikkeprodusenter som SK Hynix og Samsung har vært rammet. De samme selskapene er nå de som drar opp børsen – begge er opp over 20 prosent.

Teknologiselskapene har i flere uker vært presset av utviklingen i Kina, der gründere og innovasjon har skapt økt usikkerhet blant investorer om de etablerte selskapenes soliditet over tid.

Mange analytikere mener KI-bølgen er en boble som ikke kan vare.

Teknologigiganten Amazons kvartalstall overgikk markedets forventninger, og aksjen stiger kraftig etter solid sky- og KI-vekst.

De samlede inntektene til selskapet steg til 200,6 milliarder dollar, mens analytikere hadde forventet 196 milliarder dollar.

Ifølge rapporten gir det en gevinst per aksje på 5,75 dollar.

Amazons skytjenestesegment AWS så i løpet av kvartalet en vekst på 37 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Forventningene var her en vekst på 31 prosent, ifølge CNBC.

Aksjen stiger over 8 prosent i etterhandelen.

Konkurransetilsynet godkjente torsdag elektronikkjeden Elkjøps oppkjøp av konkurrenten Eplehuset.

Konkurransetilsynet skriver i en pressemelding torsdag kveld at de har konkludert med at oppkjøpet ikke vil hindre effektiv konkurranse i betydelig grad.

Det var i februar i år at det ble kjent at elektronikkjeden Elkjøp vil kjøpe kjeden Eplehuset, som spesialiserer seg på salg av Apple-produkter. Også Elkjøp selger Apple-produkter.

Vurderte å si nei

Konkurransetilsynet sa i slutten av juni at de vurderte å forby oppkjøpet.

– Elkjøp og Eplehuset vil samlet sett bli den klart største aktøren innen salg av Mac og iPad til privatkunder, og konsentrasjonen i markedet vil øke betydelig som følge av oppkjøpet, sa avdelingsleder Marita Mæland Skjæveland i tilsynet.

Har fått ny informasjon

Konkurransetilsynet opplyser torsdag at de etter varselet om en mulig stopp av oppkjøpet, har fått omfattende ny informasjon fra selskapene og gjort ytterligere analyser. De har kommet fram til at det ikke er tilstrekkelig grunn til å stanse oppkjøpet.

– Konkurransetilsynet passer på konkurransen i markedene, til det beste for forbrukere, næringslivet og samfunnet ellers. Derfor har det vært nødvendig å gjøre en grundig vurdering av virkningen av oppkjøpet. Vi har nå konkludert med at oppkjøpet ikke i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse, og at det derfor kan gjennomføres, sier konkurransedirektør Mads Magnussen.

Fortsetter under Eplehuset-navnet

Elkjøp sa i forbindelse med oppkjøpet at både Eplehusets merkevare og konsept vil bestå, og butikkene skal drives videre som før.

– Vi er glade og lettet. Vi har hele tiden vært trygge på at en grundig gjennomgang av fakta ville ende med godkjenning, og det er der tilsynet nå har landet, sier Øystein Flisnes Husby, direktør for strategi og forretningsutvikling i Elkjøp Nordic, i en pressemelding etter Konkurransetilsynets godkjennelse.

De opplyser at kjøpet nå vil bli gjennomført så snart som mulig.

EU øker innsatsen i KI-kappløpet med USA og Kina og går inn med kjempesatsing på 110 milliarder til sju gigafabrikker.

Anleggene skal kombinere avanserte KI-prosessorer, programvare, sky-teknologi, høyhastighets nettverksforbindelser og datasentre.

Det opprinnelige antallet på fem planlagte gigafakrikker ble økt til sju etter stor interesse fra EU-land. Disse kommer i tillegg til de 19 eksisterende KI-fabrikkene i EU-land.

– Tilgangen til den rå datakraften i KI-gigafabrikkene er en strategisk nødvendighet for Europa ettersom KI-utviklingen akselererer, sier EUs teknologisjef Henna Virkkunen i en uttalelse.

Ifølge kommisjonen skal minst 20 milliarder euro eller 220 milliarder kroner hentes fra privat sektor til prosjektene.