Nyhetsstudio

Innbyggerne i Litauens hovedstad Vilnius ble lørdag advart om en mulig militærdrone i luftrommet. Det viste seg å være en værballong.

Nato-jagerfly ble tilkalt for å håndtere situasjonen, men etter kort tid ble dramatikken avblåst da myndighetene kunne avkrefte at det var en drone.

Det har flere ganger tidligere vært tilfeller av at droner har entret luftrommet til EU-land som grenser til Russland. Disse har vist seg å være ukrainske. Ukraina har forklart hendelsene med at dronene er kommet på avveie som følge av russisk jamming.

Se og Hørs sjefredaktør Niklas Kokkinn-Thoresen sier det aldri skulle ha blitt brukt kunstig intelligens til å redigere et bilde av Marius Borg Høiby i Oslo fengsel.

Se og Hør publiserte 1. juni et bilde av Høiby i et oppblåsbart basseng sammen med to andre innsatte. Saken ble tatt ned få minutter senere da det ble oppdaget at KI-redigering blant annet hadde gitt Høiby seks fingre og flyttet på tatoveringene hans.

Kokkinn-Thoresen forteller til Klassekampen at bildet var grovt og kornete, og at redaksjonen forsøkte å gjøre det klarere.

– Det som skjer da, er at det blir brukt KI-verktøy til å forbedre bildet. Det skulle ikke ha skjedd, og det burde også blitt oppdaget før publisering. Jeg var ikke klar over at det var brukt KI-verktøy før bildet allerede var ute.

Sjefredaktøren sier Se og Hør aldri tidligere har brukt KI til å redigere bilder. Bladet har nå innført nye rutiner.

– Vi skal kun bruke Photoshop og de vanlige verktøyene. Vi skal ikke bruke KI-verktøy på bilder overhodet. Alle bilder som er av den type karakter hvor man skal være ekstra kritisk til opphav, vil jeg se på selv før publisering.

Han sier det opprinnelige bildet trolig kunne ha blitt publisert uten den KI-baserte behandlingen.

– Vi burde nok ha publisert det sånn som det var.

Trump-administrasjonen har blokkert utenlandske regjeringer, selskaper og personer fra å få tilgang til KI-selskapets Anthropics mest avanserte modeller.

USAs handelsminister Howard Lutnick sendte fredag et brev til Anthropics toppsjef Dario Amodei. I brevet står det at Mythos 5 og Fable 5 underlegges eksportkontroll, melder nettstedet Axios.

Mythos 5 og Fable 5 er det amerikanske Anthropics mest avanserte modeller for kunstig intelligens.

I brevet står det at disse to modellene ikke skal gjøres tilgjengelig for noe annet land enn USA, og heller ikke utlendinger som er i USA, skal få tilgang, ifølge Axios.

Anthropic bekreftet senere at selskapet mottok brevet fredag klokken 17.12. Myndighetene har ikke gått i detalj om hva slags bekymringer rundt nasjonal sikkerhet det dreier seg om, påpeker Anthropic.

– Konsekvensen av ordren er at vi umiddelbart må stanse tilgang til Fable 5 og Mythos 5 for alle våre kunder, for å rette oss etter ordren, uttaler selskapet ifølge Reuters.

Forholdet mellom president Donald Trumps administrasjon og Anthropic har blitt forverret etter at det amerikanske selskapet tidligere i år sa nei til å la Pentagon bruke KI-teknologi til masseovervåking og autonome våpensystemer.

Det førte til at Trump beordret alle føderale etater til å skrinlegge samarbeid med Anthropic. Få timer etterpå kastet Pentagon selskapet ut og kalte det en risiko for nasjonal sikkerhet. Anthropic nektet å gå med på Pentagons krav og har stevnet Trump-administrasjonen.

SpaceX-aksjen steg til værs med 19 prosent da den debuterte fredag.

Børsnoteringen var en viktigere driver for aksjemarkedet fredag enn utsiktene til en avtale mellom USA og Iran, mener Jake Dollarhide, som er administrerende direktør i rådgivningsselskapet Longbow Asset Management.

Han legger til at president Donald Trump siden midten av mars gjentatte ganger har sagt at en avtale med Iran var nær.

– Markedet har fått svi på grunn av fred flere ganger før. I går var det fordi Trump avblåste angrepene. Det var et konkret resultat. I dag venter vi fortsatt på bevis for en avtale, sier han.

– Begeistringen over SpaceX-børsnoteringen er det som driver markedet. En sunn børsnotering er flott for markedet, sier Dollarhide.

Dollarhide ser for seg en produktiv periode for børsnoteringer, med KI-selskapene OpenAI og Anthropic som ventes å gå på børs senere i år.

SpaceX-aksjen steg i overkant av 19 prosent på Nasdaq fredag. Aksjen var priset til 135 dollar før handelen startet. Den ble omsatt for 160,95 dollar da markedet stengte. Halvveis gjennom dagen nådde den en topp på over 176 dollar, eller en oppgang på nærmere 30 prosent, før verdien falt mot slutten av dagen.

Nasdaq som helhet endte dagen med en oppgang på 0,31 prosent. Dow Jones-indeksen steg 0,7 prosent og S&P 500 gikk opp 0,5 prosent.

Oljemarkedet gikk motsatt vei. Amerikansk lettolje endte med et fall på 3,23 prosent, til 84,88 dollar fatet. Prisen på nordsjøolje gikk ned 3,37 prosent til 87,33 dollar fatet.

Det amerikanske justisdepartementet har godkjent Paramounts oppkjøp av Warner Bros, melder Reuters, med Politico som kilde.

Paramount Skydance har framlagt et oppkjøpsbud på 111 milliarder dollar for Warner Bros Discovery som er godkjent av konkurransemyndighetene, melder Politico.

Nyhetsstedet viser til to kilder som skal være informert om vedtaket.

Overtakelsen åpner for at Paramount kan slå seg sammen med underholdnings- og medieselskapet som står bak CNN, Warner Bros Pictures og strømmetjenesten HBO Max.

Netflix var opprinnelig en av Paramounts konkurrenter i oppkjøpsstriden, men trakk seg etter en kortlivet budrunde.

Årets fotball-VM i Nord-Amerika blir det første hvor ChatGPT og andre KI-verktøy er tilgjengelig, og de benyttes til å hjelpe lagene og spå mulige vinnere.

OpenAI lanserte ChatGPT midt under forrige fotball-VM i Qatar i 2022. Nå som kunstig intelligens er blitt mer integrert i menneskers hverdag, begynner også KI-verktøyene å levere spådommer for årets fotball-VM.

ChatGPT og Claude tipper at Spania går av med seieren i sommerens mesterskap. Le Chat fra det franske teknologiselskapet Mistral har tro på Frankrike. De kinesiske KI-verktøyene DeepSeek og Qwen peker begge på Lionel Messi og hans Argentina.

Flere mener at årets mote med ikke-menneskelige spådommer minner om blekkspruten Paul fra fotball-VM i Sør-Afrika i 2010. Paul var oppsiktsvekkende treffsikker i å plukke vinnere ved å spise mat fra beholdere markert med nasjonenes flagg.

Forskere ved det tyske universitetet Ludwig Maximilian (LMU) i München er interessert i hvorvidt KI-verktøy kan være en pålitelig spådomskilde.

– Spørsmålet om hvorvidt språkmodeller pålitelig kan gi støtte i reelle beslutningssituasjoner er svært viktig, sier LMU-forskeren Stefan Feuerriegel.

– Derfor trenger vi referanser som tester ikke bare abstrakte oppgaver, men hvordan modellene håndterer dynamisk informasjon, usikkerhet og resultater som kan sjekkes senere mot virkelige utfall.

Forskerne ser blant annet på KIs evne til å integrere informasjon tilgjengelig på nett om skader, laguttak og endringer i veddemålsmønstre.

Forskere fra australske University of the Sunshine Coast peker på at kunstig intelligens kommer til å benyttes av alt fra trenere, medisinsk støtteapparat og dommere til billettsvindlere.

– Vi kommer ikke til å se KI score mål, eller en robottrener ta en avgjørelse, men det er ingen tvil om at vinneren av sommerens turnering vil ha benyttet KI underveis i mesterskapet, sier forskerne.

SpaceX-aksjen stiger kraftig etter børsnoteringen fredag. Nå er Elon Musk tidenes første dollarbillionær.

Kursen ligger ved 19-tiden norsk tid på over 170 dollar per aksje, etter at handelen startet klokken 17.46.

Etter børsnoteringen på Nasdaq-indeksen er Elon Musk nå tidenes første dollarbillionær, ifølge Reuters. Det betyr at han nå har verdier for over tusen milliarder dollar, tilsvarende nærmere 10.000 milliarder kroner.

Musk har blant annet aksjer i SpaceX for rundt 866 milliarder dollar, og har også aksjer i bilselskapet Tesla i tillegg til andre verdier.

Vil til Mars

Musk selv holdt tale til sine ansatte på SpaceX-anlegget Starbase i Texas i forbindelse med at selskapet gikk på børs på Nasdaq-indeksen i New York ved åpning klokken 15.30 fredag.

Han lovet da at de skal komme seg til Mars.

– SpaceX ønsker å kunne ta deg til Månen, til Mars, og enda videre, sa Musk.

Verdsettes til over 2000 milliarder dollar

Etter det kraftige hoppet i aksjekursen fredag, verdsettes SpaceX nå til over 2000 milliarder dollar, opp fra 1750 milliarder dollar med startkursen på 135 dollar per aksje. Børsnoteringen regnes som historiens største.

Med verdsettelsen på litt over 2000 milliarder dollar, er SpaceX det sjette mest verdifulle selskapet på Wall Street bak Nvidia, Alphabet, Apple, Microsoft og Amazon.

Hentet inn 75 milliarder dollar

SpaceX har utstedt 555,6 millioner aksjer, under navnet SPCX.

I timene før handelen åpnet, svingte spekulasjonene sterkt, noen så for seg en startkurs på rundt 170 dollar per aksje, og verdien var en kort stund oppe i 168 dollar før den falt noe.

SpaceX er hovedsakelig et romfartsselskap, som også driver med internettdekning gjennom satellittkommunikasjonssystemet Starlink, som blant annet er svært viktig for Ukraina i krigen mot Russland.

I forbindelse med børsnoteringen hentet SpaceX inn 75 milliarder dollar, eller 700 milliarder kroner, gjennom en emisjon. Det er tre ganger mer enn den gjeldende rekorden for børsnoteringer, som oljegiganten Saudi Aramco satte i 2019 da de hentet 25,6 milliarder dollar i markedet.

Oljefondet kjøper trolig aksjer

Det norske oljefondet blir trolig en av eierne av aksjen.

Børsnoteringen er ventet å bli så stor at oljefondet ikke har noe annet valg enn å kjøpe seg inn, har oljefondsjef Nicolai Tangen sagt.

Musk har også i forkant varslet at KI-selskapet xAI og meldingstjenesten X legges inn under SpaceX. Selskapet xAI skal altså ikke lenger drives som et selvstendig selskap, og produkter som KI-chatboten Grok skal i stedet markedsføres under navnet SpaceXAI.

Elon Musks romfartsselskap er offisielt børsnotert. Selskapet er verdsatt til 1750 milliarder dollar, og børsnoteringen omtales som historiens største.

Musk selv holdt tale til sine ansatte på SpaceX-anlegget Starbase i Texas i forbindelse med at selskapet gikk på børs på Nasdaq-indeksen i New York ved åpning klokken 15.30 fredag.

Han lovet da at de skal komme seg til Mars.

– SpaceX ønsker å kunne ta deg til Månen, til Mars, og enda videre, sa Musk.

Musk kan bli billionær

Ifølge E24 starter normal børshandel i SpaceX fredag kveld, en gang etter klokken 16.

Musk kan nå bli verdens første dollarbillionær, ifølge en rekke medier. Han eier fra før av verdier for om lag 795 milliarder dollar, ifølge Forbes.

SpaceX har utstedt 555,6 millioner aksjer, under navnet SPCX, til en verdi på 135 dollar per aksje. Foreløpige indikasjoner tyder på at handelen fredag vil starte på 171 dollar per aksje.

I forbindelse med børsnoteringen hentet SpaceX inn 75 milliarder dollar, eller 700 milliarder kroner, gjennom en emisjon. Det er tre ganger mer enn den gjeldende rekorden for børsnoteringer, som oljegiganten Saudi Aramco satte i 2019 da de hentet 25,6 milliarder dollar i markedet.

Oljefondet kjøper trolig aksjer

Det norske oljefondet blir trolig en av eierne av aksjen.

Børsnoteringen er ventet å bli så stor at oljefondet ikke har noe annet valg enn å kjøpe seg inn, har oljefondsjef Nicolai Tangen sagt.

SpaceX er hovedsakelig et romfartsselskap, som også driver med internettdekning gjennom satellittkommunikasjonssystemet Starlink.

Musk har også i forkant varslet at KI-selskapet xAI og meldingstjenesten X legges inn under SpaceX. Selskapet xAI skal altså ikke lenger drives som et selvstendig selskap, og produkter som KI-chatboten Grok skal i stedet markedsføres under navnet SpaceXAI.

Fredag ble KI Norge lansert – en nasjonal arena som skal legge til rette for god og ansvarlig bruk av kunstig intelligens.

– Norge skal bli verdens mest digitaliserte land, og lede an i å ta i bruk kunstig intelligens på en trygg måte, sier digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.

Tung lanserer satsingen sammen med KI Norges direktør Hans Christian Holte – tidligere Nav-sjef. Verktøyet skal hjelpe både offentlig og private virksomheter som trenger råd og veiledning.

– KI Norge skal senke terskelen for virksomheter som vil ta i bruk KI, men ikke vet om de har lov, ikke vet hvor de skal begynne, eller har råd til å ta i bruk konsulenter, sier Tung.

De tyske forsvarerne Jonathan Tah og Nico Schlotterbeck er ikke overbevist av de mange KI-genererte sanger som har dukket opp rundt laget.

VM-sluttspillet i USA, Mexico og Canada har ført til en bølge av sanger om de tyske spillerne. Flere av disse er generert ved hjelp av kunstig intelligens, og enkelte inneholder kontroversielt eller tvilsomt innhold.

– Jeg liker det når det er ekte musikere og ekte mennesker, sier Tah før Tysklands åpningskamp mot Curaçao.

Schlotterbeck har uttalt seg at han har hørt flere av låtene, men at kvaliteten varierer.

– Noen er gode, og noen er ikke så gode. Ingen av låtene har fått status som en uoffisiell VM-hymne innad i den tyske troppen.

Utviklingen står i kontrast til en lang tradisjon i tysk fotball. Tidligere har landslagsspillere selv deltatt i innspillingen av offisielle sanger før store mesterskap.

Før VM i Argentina i 1978 spilte den tyske troppen inn «Buenis Dias Argentina» sammen med sangeren Udo Jürgens. Før VM i 1990, som Tyskland senere vant, deltok spillerne på nok en sang sammen med Jürgens.

Tyskland spiller sin første kamp i mesterskapet mot Curaçao 14. juni.