Nyhetsstudio

Det danske Direktoratet for samfunnssikkerhet oppfordrer alle som jobber med samfunnsviktige funksjoner, til å fokusere på cybersikkerhet, skriver direktoratet i en pressemelding.

Vurderingen er basert på at Russlands statlige hackergrupper har vist økt risikovillighet til å gjennomføre destruktive cyberangrep mot europeiske Nato-land.

Dette gjelder særlig russiske statlige hackere, ettersom danske myndigheter vurderer at de har kapasitet til å gjennomføre koordinerte cyberangrep mot kritisk infrastruktur.

En gruppe ber om penger for data som skal være hentet ut i angrepet mot Lørenskog kommune i begynnelsen av mai. Gruppen har publisert bilder av pass og dokumenter som angivelig skal stamme fra angrepet. Digi har vært i kontakt med Lørenskog kommune. De har ikke besvart våre henvendelser.

Australia etterforsker flere tekselskaper for brudd på landets 16-årsgrense i sosiale medier. Nå vil regjeringen doble bøtene og gi et tilsynsorgan flere fullmakter til å gå etter lovbryterne.

Forslagene ble mandag lagt fram i nasjonalforsamlingen i Canberra. De innebærer at boten for å bryte forbudet oppjusteres til 99 australske dollar, tilsvarende cirka 680 kroner – noe som er dobbelt så høyt som tidligere.

Følges med argusøyne

Facebook- og Instagram-eier Meta, Snapchat, Tiktok og Googles YouTube er under etterforskning i Australia for ikke å rette seg etter forbudet, som trådte i kraft i desember i fjor.

Australia var da det første landet i verden som innførte et forbud mot sosiale medier for barn under 16 år. Men undersøkelser fra tilsynsmyndigheten eSafety har vist at mange barn fortsatt har tilgang, eller de har klart å lage nye kontoer etter at de forrige ble slettet.

En rekke land har de siste månedene varslet lignende forbud, noe som gjør at utviklingen i Australia følges med argusøyne, blant annet i Norge.

Rett til innsyn

Statsminister Anthony Albanese varslet mandag at regjeringen ikke kommer til å gi seg i kampen for å få forbudet til å fungere. Han oppfordret samtidig den borgerlige opposisjonen til å stemme ja til forslagene.

De skal også gi myndighetene rett til å kreve innsyn i selskapenes interne dokumenter og e-postutvekslinger. Slik skal det bli lettere å dokumentere lovbrudd og rettsforfølge selskapene.

– Vi setter i dag foten ned for sosiale medier-selskapene og forsterker de endringene som vi har gjort, og som vi er forberedt på å gjøre, sa statsministeren til pressen mandag.

– I dag legger vi fram lovforslag som går enda lenger for å sikre at selskapene gjør alt som står i deres makt for å hindre at barn under 16 år bruker plattformene deres, sa han videre.

– Skitne triks

Ingen av de store selskapene som er under etterforskning, hadde kommentert saken mandag.

Da Australias kommunikasjonsminister Anika Wells la fram forslagene i nasjonalforsamlingen, anklaget hun selskapene for å bruke «skitne triks» for å undergrave forbudet.

– I dag sender Australia et budskap til disse selskapene: Vi ser hva dere gjør, og vi er ikke her for å leke. Hvis dere ønsker å gjøre forretninger med Australia, så skal dere rette dere etter australske lover. Og hvis dere ikke gjør det, så vil dere merke konsekvensene, sa hun.

(©NTB)

SV-leder Kirsti Bergstø krever et forbud mot Metas smartbriller, som hun mener åpner for skjult overvåking og misbruk.

– Det er problematisk fordi det er helt vanlige briller som kan brukes på ganske uvanlige måter. Her er det helt åpenbart behov for et forbud, sier Bergstø til Klassekampen.

Smartbrillene, utviklet av Meta i samarbeid med Ray-Ban og Oakley, har innebygd kamera, mikrofon og KI-assistent.

– Vi risikerer en masseovervåking i situasjoner der vi virkelig ikke ønsker å bli filmet, tatt bilde av eller overhørt, sier SV-lederen.

VG trykket for få dager siden en kronikk fra SV om tematikken.

Bergstø er særlig bekymret for at brillene skal brukes til å filme folk uten samtykke. SV-lederen oppfordrer ifølge Klassekampen digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) til å regulere teknologien – og presiserer at unntak kan vurderes for personer med særskilte behov.

Ifølge bransjebladet Digi har Tung i et svar til Stortinget blant annet hevdet at eksisterende norsk regelverk allerede gir tilstrekkelig beskyttelse mot ulovlig overvåkning.

Tidligere i år ble Meta saksøkt for personvernbrudd og villedende markedsføring knyttet til selskapets KI-briller, ifølge TechCrunch.

I en stevning i USA hevdet advokatfirmaet Clarkson Law Firm at brukerne ikke kan velge å si nei til at innspillingene lagres i en database for analyse.

Meta opplyste da at deres ansatte går gjennom informasjonen for å forbedre brukernes opplevelse – og at dette forklares i Metas personvernregler.

(©NTB)

Konkurransetilsynet vurderer å forby Elkjøps oppkjøp av Eplehuset.

Oppkjøpet kan føre til svekket konkurranse innen salg av Apple-produkter til privatkunder, opplyser tilsynet i en pressemelding mandag kveld.

– Vi er bekymret for at redusert konkurranse kan føre til økte priser, redusert utvalg og dårligere service for kundene, og har derfor varslet selskapene om at vi vurderer å gripe inn mot oppkjøpet, sier prosjektleder Johannes Hjartlie i Konkurransetilsynet.

Sterk posisjon

Konkurransetilsynet viser til at Elkjøp allerede har en sterk posisjon innen salg av forbrukerelektronikk.

– Elkjøp og Eplehuset vil samlet sett bli den klart største aktøren innen salg av Mac og iPad til privatkunder, og konsentrasjonen i markedet vil øke betydelig som følge av oppkjøpet, sier avdelingsleder Marita Mæland Skjæveland i tilsynet.

Tilsynet er særlig bekymret for at et oppkjøp vil fjerne konkurransepresset mellom to nære konkurrenter, og at hindringene for nye aktører som ønsker å etablere seg, vil øke. De legger også vekt på at kundene vil kunne få færre valgmuligheter.

Elkjøp: – Overrasket

Elkjøp stiller seg uforstående til Konkurransetilsynets evaluering.

– Vi er overrasket over Konkurransetilsynets foreløpige vurdering. Vi har gjennom hele prosessen samarbeidet tett med tilsynet og lagt frem et omfattende grunnlag som vi mener burde gitt Konkurransetilsynet tilstrekkelig informasjon og kunnskap om markedet og dermed virkningene av oppkjøpet, til å avslutte saken, sier Øystein Flisnes Husby, direktør for strategi og forretningsutvikling i Elkjøp Nordic, til HandelsWatch.

Elkjøp kjøpte Eplehuset i slutten av februar i år og varslet deretter rutinemessig Konkurransetilsynet. Det er tilsynet som tar en markedsmessig vurdering ved større oppkjøp. De to selskapene har 15 dager på å kommentere tilsynets innvending. Fristen for tilsynets endelige vedtak er 15 virkedager etter at tilsvarene er mottatt.

Det finske selskapet Fonecta Group kjøper de norske selskapene Digitale Medier 1881, Opplysningen 1881 og Hjemmesidehuset for om lag 38 millioner euro.

Avtalen med investeringsselskapet Kistefos ble signert søndag kveld, og gjennomføringen ventes rundt 7. juli 2026. Oppkjøpet gir Fonecta Group en nordisk tilstedeværelse i Finland, Norge og Sverige.

Kistefos-representant Gunnar Jacobsen sier i en pressemelding fra Fonecta Group at de er stolte av det de har oppnådd som eiere siden 2007.

– Vi håper at 1881 vil fortsette sin suksess under den nye eieren, sier han.

1881-gruppen er en ledende leverandør av digitale katalogtjenester i Norge, med over 140 års historie.

– Ved å kombinere 1881-gruppens sterke posisjon i Norge med Fonecta Groups ledende posisjoner i Finland gjennom Fonecta og i Sverige gjennom Hitta.se, skaper vi en sterkere plattform for både forbrukere og bedrifter i hele Norden, sier administrerende direktør Asgeir Ohr i 1881-gruppen i pressemeldingen.

Kistefos, som er investeringsselskapet til Christen Sveaas, kjøpte seg inn som aksjonær i 1881-gruppen i 2007, da Opplysningen og Kistefos-selskapet Carrot Communications slo seg sammen. I 2017 kjøpte Kistefos 1881.no, eiendomspriser.no og regnskapstall.no, skriver Finansavisen.

Skatteetatens nettsider er nede, to dager før den siste innleveringsfristen for skattemeldingen. Regnskap Norge reagerer.

«Noen kan oppleve problemer med å logge seg inn. Hvis det gjelder deg, prøv igjen senere», heter det i en feilmelding på Skatteetatens nettsider.

– Dette er ugreit. Den siste tiden har vært krevende for næringslivet i forbindelse med omleggingen fra Altinn 2 til Altinn 3. Nå kommer dette på toppen og skaper ytterligere usikkerhet og heft rett før siste frist, sier administrerende direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge.

Den ordinære fristen for næringslivet er 31. mai, men det er også mulig å søke om utsettelse til 30. juni.

(©NTB)

Sør-Koreas president Lee Jae-myung kunngjorde mandag en storsatsing på KI-datasentre og databrikker verdt tusenvis av milliarder kroner.

Presidenten kunngjorde planene sammen med lederne for Samsung Electronics og SK Hynix, to av verdens største produsenter av minnebrikker.

De to selskapene skal bygge to nye fabrikker hver sørvest i landet.

– Vi må sikre hovedelementene i KI raskere enn noe annet land. Halvledere, fysisk KI og KI-datasentre er de tre bærebjelkene i vårt store sprang fremover, sa presidenten.

Totalt er det snakk om investeringer verdt tilsvarende 6630 milliarder kroner. Prosjektet har en tidshorisont på nær ti år.

– Perfekt tidspunkt

Sør-Korea ønsker med satsingen å slutte seg til USA og Kina som en av verdens ledende KI-stormakter.

Med særlig Kina i førersetet når det gjelder rask utvikling av teknologiindustrien, anser Sør-Korea timingen for å være «nå eller aldri», ifølge sjefanalytiker Lian Jye Su i Omdia.

– Dette er det perfekte tidspunktet for Sør-Korea for å utnytte sin strategiske fordel og gjøre investeringer, ettersom KI-boblen kan sprekke og etterspørselen kan avta, sier han til nyhetsbyrået AFP.

Kinesiske selskaper drar fordel av lave arbeidskraftkostnader og stor etterspørsel innenlands, men det kan likevel være visse grenser for landets teknologivekst, mener Su.

– Folk er mindre ivrige etter å bli i overkant avhengige av kinesiske databrikker, noe koreanske leverandører nå ønsker å satse ekstra tungt på.

Vil sikre seg

Etablerte asiatiske databrikkeprodusenter kan dra nytte av KI-bølgen delvis fordi de forblir innovative, mener halvlederekspert Jim Handy ved analyseselskapet Objective Analysis.

– Det gir dem en lønnsomhet som bidrar til å skape en konkurransefordel overfor dem og de mindre selskaper som ikke kan opprettholde samme utgiftsnivå og investeringer, sier Handy.

Med mandagens kunngjøring ønsker de sørkoreanske databrikkeprodusentene å bruke sin nåværende kontantbeholdning til å utvide produktporteføljen, mener han.

Dette kan gjøre at de blir mindre avhengige av det nåværende brennhete markedet for minnebrikker og unngå det økonomer kaller «hollandsk syke». Begrepet har sin bakgrunn i Nederland, der staten på 1960-tallet brukte inntektene fra landets gassforekomster til å øke de offentlige utgiftene. Det førte til inflasjon. Kostnads- og lønnsøkningen førte til nedlegging av konkurranseutsatt industri.

Apple driver lobbyvirksomhet for å få grønt lys for kjøp av minnebrikker fra kinesiske CXMT, skriver Financial Times.

Enorme KI-investeringer og bygging av datasentre har drevet prisen på dataminne til himmels. Det bidrar i sin tur til å sende prisen på datamaskiner, mobiltelefoner og annet høyteknologisk utstyr oppover.

Torsdag varslet Apple prisøkning på en rekke av sine mest populære produkter, som Macbook og Ipad. Markedet reagerte med å sende aksjekursen nedover. Totalt ble markedsverdien av selskapet redusert med 263 milliarder dollar, ifølge den britiske finansavisen.

Ifølge Financial Times driver den amerikanske teknologigiganten nå lobbyvirksomhet overfor president Donald Trumps regjering for å få klarsignal til å kjøpe kinesiskproduserte minnebrikker. Det amerikanske forsvarsdepartementet, Pentagon har satt minneprodusenten CXMT på en svarteliste fordi selskapet angivelig har bånd til den kinesiske hæren.

Å sikre leveranser av minnebrikker fra kinesiske produsenter som CXMT eller YMTC kan bidra til å avhjelpe en vanskelig forsyningssituasjon for Apple. Selskapet har tradisjonelt brukt amerikanske Micron eller sørkoreanske Samsung og SK Hynix som leverandører av minnebrikker.

Mens temperaturene øker drastisk på den nordlige halvkule har University of Sydney lansert en app som forteller når det er farlig å trene. 33 typer aktivitet, fra fotball til padling er med.

– De fleste som driver med sport vurderer varmen ved å se på temperaturen, eller bare hvordan det føles. Men den virkelige faren avhenger av mye mer enn det. Fuktighet, solen, hvor hardt du trener og hvor mye varme kroppen trenger å kvitte seg med, påvirker regnestykket, skriver universitetet i en melding.

Deres bidrag til en løsning er «The Sports Heat Tool», en app som kalkulerer risiko for alle, og gir veiledning basert på type sport. Appen svarer på spørsmålet millioner har i sommer: Er det for varmt til den aktiviteten jeg planlegger, der jeg er?