Nyhetsstudio

IT-giganten Alibaba sier deres nyeste KI-databrikke blir den kraftigste av alle som produseres i Kina.

Brikken Zhenwu V900 ble presentert på selskapets årlige konferanse i byen Hangzhou tirsdag.

Toppsjef Eddie Wu kalte nyvinningen «den kraftigste KI-databrikken i Kina i dag». Ytelsen skal være det tredobbelte av Alibabas forrige modell.

Selskapet planlegger også en ny og langt kraftigere KI-modell som skal få mellom 5 og 10 billioner parametre – en indikasjon på hva store språkmodeller er kapable til.

Samtidig skal datasentre utvides, og Alibaba tar sikte på 20 gigawatt med datakraft innen 2032. Til sammenligning har det amerikanske selskapet SpaceX i dag rundt 1,4 gigawatt.

Alibabas konferanse ble holdt dagen før Kinas president Xi Jinping ankommer USA for samtaler med president Donald Trump.

Samtidig skal KI-sikkerhet denne uken diskuteres på FNs generalforsamling i New York. Forskere, eksperter og ansatte i amerikanske KI-giganter har den siste tiden advart om at de stadig kraftigere KI-modellene kan utgjøre en trussel mot menneskeheten.

I USA er det forbud mot eksport av de kraftigste amerikanske KI-databrikkene til Kina. Forbudene omfatter også maskiner og utstyr som brukes til å lage slike brikker.

Den amerikanske databrikkeprodusenten AMD passerte mandag en børsverdi på 1000 milliarder amerikanske dollar.

Selskapets aksjekurs steg 10 prosent og passerte dermed en total verdi på hele selskapet på 1000 milliarder dollar, skriver CNBC. Det utgjør snaut 9500 milliarder norske kroner.

AMD-aksjen har steget voldsomt helt siden det i fjor ble kjent at de inngikk en avtale med OpenAI. Bare de siste fem dagene har kursen steget 25 prosent og siden årsskiftet 185 prosent.

Ifølge AMDs administrerende direktør Lisa Su er det forventninger om at selskapet vil doble omsetningen fra datasentervirksomheten neste år. I andre kvartal i år sto denne delen av virksomheten for en omsetning på 6,7 milliarder dollar, en vekst på 107 prosent fra samme periode året før.

AMD er verdensledende Nvidias største konkurrent på databrikker og er en av verdens største produsenter av prosessorer til alt fra datamaskiner, spillkonsoller og datasentre. Nvidia hadde mandag en markedsverdi på 5480 milliarder dollar.

Den canadiske provinsen British Columbia saksøker OpenAI, etter at selskapet skal ha unnlatt å melde fra om voldelig aktivitet på KI-tjenesten ChatGPT.

Søksmålet går i den amerikanske delstaten California. Ifølge provinsens justisminister Niki Sharma søker søksmålet «ansvarliggjøring og endring» fra OpenAI.

Selskapet har tidligere beklaget at de ikke varslet om en konto knyttet til den 18 år gamle transkvinnen som først drepte sin mor og stebror hjemme, deretter fem elever og en lærer på en skole i bygda Tumbler Ridge i februar.

25 mennesker ble såret i et av de verste massedrapene i canadisk historie. Kvinnen tok sitt eget liv i etterkant.

Storbanken DNB innfører et forbud mot å bruke smartbriller for å verne om sensitiv informasjon. Forbudet gjelder i bankens lokaler og filialer.

Banken er urolig for at sensitive kundeopplysninger og forretningshemmeligheter kan komme på avveie. I tillegg er de opptatt av å beskytte de ansattes arbeidsmiljø, skriver E24.

– Vi ønsker et arbeidsmiljø der ansatte slipper å lure på om kolleger eller andre bruker teknologi som kan filme dem, eller hvor vi kan ende opp i en situasjon hvor vi ikke har kontroll over informasjonen, sier kommunikasjonsdirektør Liselotte Lunde til avisen.

DNB mener det er nødvendig å ta grep fordi det mangler lovverk for bruk av KI-briller (kunstig intelligens). Brillene ser ut som vanlige briller, men er utstyrt med teknologi som kamera, mikrofon og kunstig intelligens. DNB frykter at kundeinformasjon eller fortrolige samtaler kan fanges opp ved hjelp av brillene.

– Den risikoen kan ikke vi ta, og derfor har vi valgt å sette en tydelig grense fra og med i dag, sier hun.

Regjeringen vurderer et forbud mot smartbriller, opplyste digitaliseringsminister Torgeir Michaelsen (Ap) forrige uke. Hans forgjenger Karianne Tung ønsket derimot ikke et forbud, men tok heller til orde for at offentlig og privat sektor selv skulle vurdere egne retningslinjer for bruk av briller i lokaler og på arbeidsplassen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Finlands president Alexander Stubb står bak et initiativ for å sikre internasjonal kontroll over kunstig intelligens (KI).

Et opprop lanseres mandag i forbindelse med høynivåuka til FNs generalforsamling.

– Vi må få bedre kontroll på de mest avanserte KI-modellene. KI er en ekstremt kraftig teknologi med stort potensial, men den kan også utgjøre en betydelig sikkerhetsrisiko, sier Støre til NTB.

«Vi må handle nå» er hovedbudskapet i oppropet.

– KI er den teknologien som vil få størst betydning i menneskehetens historie. Den vil påvirke vitenskapen, politikken, sikkerheten og hvordan vi er som mennesker. Mennesker kan og bør sitte i førersetet, sier Stubb.

– Vi har et valg: Vi kan konkurrere, samarbeide eller bremse utviklingen. For meg er samarbeid den beste veien videre, slår han fast.

Mange advarsler

Den siste tiden har flere KI-forskere og eksperter advart kraftig om at den hyperraske utviklingen kan få uante konsekvenser. Advarslene har gitt KI-risiko et kraftig løft på den internasjonale dagsordenen.

– Oppropet sier egentlig to ting: Selskapene må ta ansvar og ha rutiner for intern kontroll, intern inspeksjon og muligheten for å stoppe og varsle om utvikling som kan være farlig. Det andre er at vi trenger et internasjonalt samarbeid om felles standarder, åpenhet og deling av rapportering om alvorlige sikkerhetshendelser som kan treffe landene, sier Støre til NTB.

Han var søndag på vei til Canada for samtaler med statsminister Mark Carney om saken.

Ideen om et felles opprop kom for en uke siden på en middag med europeiske ledere i Rovaniemi i Finland, der Arktis sto på menyen. Der ble Støre og Stubb enige om å fronte saken.

– Vi tror dette oppropet vil få stor oppmerksomhet, og det er bra, sier Støre.

Hektisk telefonering

Den siste uka har det vært hektisk telefonvirksomhet med land i øst, vest, sør og nord. Målet er å samle så mye støtte som mulig under FNs høynivåuke i New York.

Til nå har blant annet ledere av en rekke EU-land samt EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen, og ledere fra blant annet Canada, Australia, Kenya, De forente arabiske emirater, Tyrkia, Singapore og Sør-Afrika undertegnet oppropet.

– FNs generalsekretær António Guterres snakket jeg med for to dager siden, og han hilste dette velkommen. Og han kommer nok til å ha dette som et av sine viktige punkter i talen sin til FN, sier Støre.

– Hvor sannsynlig er det at man kan få gjennomslag for et sånt tiltak når ledere som Donald Trump har avvist behov for mer regulering?

– Jeg tror at sånne nye utfordringer aldri er enkle å møte. Men man kan ikke begynne med å gi opp, sier Støre.

Dyp uro

Han erkjenner imidlertid at veien fram til tiltak avhenger mye av hva Kina og USA gjør.

– Men også der er det dyp uro for det destruktive potensialet til KI, sier han og trekker en parallell til atomteknologien.

– Den kan både gjøre fantastiske ting, som å skape kraft, men den kan også være et farlig våpen. Derfor fikk vi ikkespredningsavtalen, og det ble opprettet en organisasjon, IAEA, som har rutiner, sikkerhet og kontrollmekanismer som gjør verden tryggere.

– Hvordan vil dere ta denne saken videre – hvem skal ha ansvaret?

– Det vil jeg ikke konkludere på nå. Om det skal skje innenfor rammen av FN, eller om det skal skje mer regionalt, det må tiden vise.

– Men jeg vet at G7 under fransk ledelse jobber med ideer til hvordan dette kan tas videre. Får du enighet i G7, så er jo USA inne, påpeker Støre.

Problemer hos selskapet Tieto skaper litt trøbbel for Vipps-brukere og Sparebank 1-kunder mandag. Man kan imidlertid fortsatt «tæppe» og betale fra kort hos Vipps.

– På grunn av driftsproblemer kan du oppleve problemer med betalingstjenester. Vi beklager ulempene dette medfører og jobber med å løse problemene, heter det i en melding i Sparebank 1s mobilløsning.

Kommunikasjonsdirektør Christine Meling sier til TV 2 at banken jobber med å løse problemene.

Også Vipps har trøbbel, melder VG. Problemene der går på vennebetaling som ikke fungerer fra enkelte banker, sier kommunikasjonssjef Kari Kjær til avisa. Hun understreker at vippsing gjennom kort og såkalt «tæpping» funker som normalt.

Overfor NTB bekrefter hun at én av bankene med trøbbel er Sparebank 1, men sier at det er uklart hvilke andre. Selve problemet ligger hos Tieto, som har bankinfrastruktur i enkelte banker.

– Jeg kan bekrefte at vi har en teknisk feil i vår infrastruktur som gjør at det er tregheter med å få gjennomført vennebetalinger i Vipps, sier kommunikasjonssjef Geir Remman i Tieto.

Remman legger til at det er snakk om flere banker, men at det ikke er klart akkurat hvilke som er rammet ennå – utenom Sparebank 1.

Han understreker at det er snakk om tregheter, men at dette for en god del brukere vil oppleves som at det ikke lar seg gjøre. Selskapet beklager ulempene det medfører for kundene.

USAs finansminister Scott Bessent sier USA og Kina skal opprette en direktelinje for å kunne kommunisere om sikkerhetsrelaterte KI-hendelser.

I et intervju med CNBC bekrefter Bessent at en slik linje skal opprettes.

– Og så vil vi begynne å diskutere prosedyrer, slik at begge parter kan bli enige om hva de viktigste KI-farene er. Om det er ukontrollerbare agenter eller ikke-statlige aktører, sier Bessent.

Han hadde søndag et møte med Kinas visestatsminister He Lifeng i New York hvor forslaget om en ny varslingsordning for KI-hendelser ble diskutert.

Sikkerheten rundt utviklingen av kunstig intelligens (KI) har fått økt oppmerksomhet den siste tiden, i kjølvannet av en mye omtalt hendelse hos KI-giganten OpenAI i vår. En «sverm» av selskapets KI-agenter hacket på eget initiativ både OpenAI og et annet KI-selskap.

Ansatte i KI-selskapet Anthropic hevdet nylig at KI-utviklingen utgjør en trussel mot menneskeheten.

Ifølge Bessent skal USA og Kina ha et nytt møte om kunstig intelligens (KI) i Shenzhen i Kina om rundt to måneder.

Datatilsynet starter tilsyn med hotellbransjen etter en rekke avviksmeldinger, klager og tips om hotellkjedene Thon Gruppen, Strawberry Hotels og Citybox.

Hotellkjedene fikk forrige uke brev fra Datatilsynet, hvor de ble varslet om et skriftlig tilsyn.

«Det overordnede temaet for tilsynet er personopplysningssikkerhet (informasjonssikkerhet) i tilknytning til booking- og reservasjonsprosesser», sto det i brevet.

Datatilsynet har over tid mottatt en rekke avviksmeldinger, klager og tips om systematiske svindelforsøk i etterkant av hotellbookinger.

– Personopplysninger har kommet på avveie på tvers av ulike hoteller og kjeder, skriver Datatilsynet.

Forvaltningsorganet har konkludert med at misbruk av disse opplysningene kan få konsekvenser for dem som rammes.

– På bakgrunn av henvendelsene vi har fått, har vi sett behov for å gjøre nærmere undersøkelser. Vi vil blant annet kartlegge omfanget av og årsakene til disse svindelforsøkene. Videre vil vi undersøke om hotellkjedene har etablert tilstrekkelige tekniske og organisatoriske tiltak slik at nivået på sikkerheten er i tråd med kravene i personvernreglementet, sier direktør Line Coll i Datatilsynet.

Tilsynet vil foregå i to faser. Første fase er et skriftlig tilsyn og i andre fase vil Datatilsynet gjennomføre stedlige tilsyn med utvalgte hotell.

Søkemotorkjempen Google er ilagt en bot på 403 millioner euro for behandlingen av lokaliseringsdata. Boten kommer etter en norsk rapport i 2018.

Beløpet tilsvarer godt over 4 milliarder norske kroner.

– Denne saken dreier seg om tidligere innstillinger som for lengst er blitt oppdatert. Siden 2019 har vi gjort store endringer og laget enkle verktøy som gir folk god kontroll over egne posisjonsdata, skriver kommunikasjonssjef Sondre Ronander i Google Norge i en e-post til NTB.

Ifølge NRK er boten den fjerde største GDPR-boten noensinne.

Saken er behandlet av det irske datatilsynet fordi Google har sitt europeiske hovedkontor i landet. Avgjørelsen kan ankes videre i det irske rettssystemet.

Forbrukerdirektør: En merkedag

– Dette er en merkedag i arbeidet med å sikre våre rettigheter på nett. Vi skal vite hva vi takker ja til uten å bli lurt og manipulert til å ta valg vi ellers aldri ville tatt, sier forbrukerdirektør Mette Fossum.

Det norske Forbrukerrådet slo i 2018 fast hvordan mobilbrukere med Googles operativsystem Android etter deres syn ble manipulert til kontinuerlig sporing gjennom «utspekulert design, misvisende informasjon og gjentakende masing».

Sammen med sju andre europeiske forbrukerorganisasjoner anklaget Forbrukerrådet Google for brudd på personvernlovgivningen. Det er i denne saken det irske datatilsynet åtte år senere har konkludert.

– Denne avgjørelsen sender også et viktig signal. Det er ikke er fritt frem å samle inn og bruke informasjon om oss etter eget forgodtbefinnende, sier Mette Fossum.

Kritisk til lang saksbehandlingstid

Direktøren er samtidig kritisk til den lange saksbehandlingstiden.

– Skal vi sikre at forbrukernes rettigheter blir ivaretatt og skape rettferdig konkurranse på nett, er det en forutsetning at regelverket vi har blir håndhevet raskt og avskrekkende, sier Fossum.

– Dessverre har det irske datatilsynet blitt en flaskehals for effektiv håndheving av personvernregelverket i Europa. Så godt som alle de store teknologiselskapene er etablert der, som gjør at klager på vegne av alle europeiske forbrukere ender i et saktegående behandlingssystem i Dublin, legger hun til.

Googles kunstig intelligens-modell Gemini har på egen hånd hacket seg inn i tre selskaper under en test av cybersikkerhet, forteller selskapet. Gemini fant offentlig informasjon på nettet og gjettet passord for å få tilgang til nettsteder som KI-en trodde var del av testen, skriver BBC News.

Testen skjedde i mai og de hackede selskapene er informert om hendelsen. Det uavhengige selskapet Irregular sto bak testen.

Googles direktør for sikkerhet, Heather Adkins, sier til BBC at hendelsen understreker viktigheten av å trene kraftige KI-modeller opp til å handle ansvarlig. (hf)