Lokalavis med KI-blemme: – Vi har gått på en smell

Da Smaalenenes Avis skulle redigere et bilde av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård fra landsmøtet til Arbeiderpartiet i april, gikk det galt.

Bildet i artikkelen hadde et skarpt rødskjær, mens bildet på fronten så helt annerledes ut. Det er ikke den eneste endringen – menneskene i bakgrunnen har endret utseende, glassene på bordet er flyttet, og Nygård har fått nytt smil og tanngard.

– Vi har gått på en smell. Det er bare å beklage, sier ansvarlig redaktør Anne Sterri Harestad til Fredriksstad Blad.

Hun forteller at en kunstig intelligens-løsning ble brukt for å endre hvitbalansen i bildet, og at feilen stammer derfra. Bildet på front lå ute i omtrent en time før fylkessekretæren i Ap gjorde dem oppmerksom på tabben, legger hun til.

– Vi skal ikke ha KI-bilder i lokalavisa. Dette er en pinlig lærepenge.

Også Journalisten har skrevet om tabben.

12:55 - NTB

Nederlandske myndigheter: Russiskstøttet hackergruppe sto bak dataangrep i fjor

En tidligere ukjent russisk hackergruppe sto bak angrep mot nederlandsk politi, Nato og andre europeiske land, ifølge nederlandske etterretningsmyndigheter.

Gruppen, som kalles Laundry Bear, støttes sannsynligvis av den russiske staten, mener myndighetene.

Laundry Bear gikk under radaren helt til de i september 2024 fikk tilgang til sensitive detaljer om nederlandske politiansatte.

– Etterforskningen viser også at Laundry Bear har stått bak cyberangrep mot vestlige regjeringer og andre institusjoner siden 2024, heter det i en uttalelse.

Gruppen skal også ha spionert på selskaper som produserer teknologi som Russland ikke har tilgang til på grunn av vestlige sanksjoner, som følge av krigføringen mot Ukraina.

De skal ha forsøkt å skaffe seg informasjon knyttet til produksjonen av militærutstyr som leveres til Ukraina.

07:19 - Redaksjonen

Trøndelag bygger bredbånd i 29 nye områder

Utbyggingen er fordelt på 12 kommuner. Totalt er det 514 nye husstander som får bredbånd med høy hastighet i de 29 områdene i løpet av 2025-2026, forteller Trøndelag fylkeskommune.

– Områdene som bygges ut vil få tilbud om fiberbasert bredbånd med hastigheter opp mot en Gbit/s. Dette er en robust og fremtidsrettet løsning for et digitalt Trøndelag. Med disse utbyggingene kommer Trøndelag nærmere målet om 100 prosent bredbåndsdekning til alle husstander, sier Konrad Pütz, direktør for samferdsel i fylkeskommunen.

Kommunene søker om bredbåndsstøtte basert på fylkeskommunens kriterier. Prosjektene finansieres av stat, kommune og bredbåndstilbyderne. Støtteordningen får midler fra statsbudsjettet, og Nkom har gitt fylkeskommunen ansvaret. For 2024 er det satt av 58 millioner kroner for bruk i Trøndelag.

Siden den nasjonale bredbåndsstøtteordningen ble etablert, har terskelverdier for internetthastighet bestemt hvilke husstander som kan få støtte. Terskelverdier er minimumskravene for internetthastighet som husstander må ha for å kvalifisere til støtte, denne har vært 100 Mbit/s tidligere. Dette betyr at adresser uten tilbud om høyhastighetsbredbånd kun har vært kvalifisert til støtte, hvis de kun hadde 4G-tilbud eller dårligere.

Utbyggingen av 5G-nettet har endret dekningen. Selv om 5G kan levere hastigheter over 100 Mbit/s, har det kortere rekkevidde enn 4G – særlig ved høye hastigheter. Dette har gjort at husstander nær nye 5G-master, har falt utenfor støtteordningen. Konsekvensen er en oppstykket og spredt utbygging som svekker mulighetene for sammenhengende bredbåndsløsninger.

Nkom jobber nå med å notifisere en ny støtteordning til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Den nye modellen vil oppdatere terskelverdien til 300 Mbit/s, noe som vil gi en mer helhetlig prioritering av områder med utilstrekkelig dekning.

Hvis den nye ordningen blir godkjent, vil husstander som i dag kun har tilgang til 5G eller dårligere, i større grad kunne få tilbud om fibertilkobling gjennom den offentlige bredbåndsstøtten. (hf)

06:48 - Redaksjonen

Hva skjer når vi overlater nettene til KI?

Vi har alle hørt anekdoter om pensjonerte ingeniører som lokkes tilbake for å håndtere antikvert teknologi som ingen andre forstår noe av. Men hva skjer når ingen har peiling på noe som helst?

Det bør være den logiske konsekvensen av full automatisering, utopien som blant andre Sam Altman i OpenAI snakker om. Altså når selvkjørende biler har fjernet ratt og pedaler, når robotarmer fikser tennene våre og nettverkene drifter seg selv. Når KI tar over, vil knapt noen bli trent opp til å forstå nettene – langt mindre å drifte dem i praksis, skriver internasjonal redaktør Iain Morris i Light Reading. (hf)

06:34 - Redaksjonen

På innsiden av internett-arkivet

I San Francisco holder organisasjonen the Internet Archive til. Dette er en nullsum-organisasjon som samler milliarder av nettsider i et digert arkiv-prosjekt for å bevare internett-historien og hindre at den blir slettet.

BBC Tech Now-journalist Lily Jamali har besøkt arkivet og laget en videoreportasje fra et arbeid som er blitt enda viktigere etter at Trump-administrasjonen har fjernet viktig informasjon fra nett. (hf)

06:30 - Redaksjonen

Obos bygger farlig stor fiberoperatør

Boliggiganten Obos er i ferd med å skape en ny type teleoperatør som kan bli vekstvinner på fiber i 2025. Operatøren Obos Nett er en sær skapning i televerden med rekordlave kundepriser, skattefradrag og prisdumping som virkemiddel, skriver fagredaktør Arne Joramo i Telecom Revy.

Obos Nett hadde 10.000 i vekst både i 2023 og 2024. De kan bli vekstvinner i 2025, blant annet på grunn av lave priser skapt med fremførbart underskudd med påfølgende skattefradrag og subsidiering av fiber til boligkunder. Obos Nett hadde ved inngangen på året 40.944 kunder. (hf)

03:56 - NTB

Kina anklager Taiwan for nettangrep

Kinesiske sikkerhetsmyndigheter i byen Guangzhou anklager Taiwan for å stå bak et nettangrep mot et teknologifirma.

Den utenlandske hackergruppen som sto bak angrepet ble støttet av Taiwans Demokratiske progressive parti (DPP), hevder myndighetene i Guangzhou i en uttalelse tirsdag.

DPP er regjeringspartiet på den selvstyrte øya, som Kina gjør krav på.

Taiwans myndighet for saker som angår Fastlands-Kina, kom ikke med noe umiddelbart svar på en forespørsel fra Reuters om å kommentere saken.

I går, 07:54 - Redaksjonen

Bot for bruk av mobil når du går over gaten

Spanske myndigheter strammer inn. Fra nå av risikerer du bot hvis du bruker mobiltelefonen mens du krysser gaten, skriver Majorca Daily Bulletin. Det gjelder særlig i fotgjengerfelt.

Om du skroller på mobilen og overser trafikklys eller signaler fra trafikkbetjenter, kan du få bøter på rundt 2300 kroner. Og krysser du veien utenfor gangfelt, der det er tilgjengelig, kan du få 920 kroner i bot. Det samme gjelder om du krysser en motorvei eller tofeltsvei. Det gjelder uten bruk av mobil. Om du sender meldinger eller tar selfies mens du krysser veien, kan du også få bot. (hf)

I går, 07:35 - Redaksjonen

AT&T kjøper fiberkonkurrent for 50,5 milliarder

Lumen selger fiber-til-hjemmet-virksomheten sin til USAs største teleoperatør AT&T for 5,75 milliarder dollar, 50,5 milliarder kroner. Lumen-fiberen har rundt en million kunder i 11 stater, og fiber nær fire millioner husstander.

For Lumen handler salget om å redusere gjeld og fokusere på å levere nettverkskapasitet til kunstig intelligens-drevne gigantiske datasentre. Handelen kommer like etter at Verizon gikk grønt lys for et stort oppkjøp, skriver Telecom TV. (hf)

I går, 07:11 - Redaksjonen

Derfor er kvantedatabehandling viktig for telekom

Fra å optimalisere nettverk til å levere nye utfordringer for cybersikkerhet gir kvantedatabehandling og relaterte områder mange utfordringer og muligheter for teleindustrien, skriver assisterende redaktør Tereza Krásová i Light Reading.

Det er ikke forventet at kvantedatamaskiner vil nå full modenhet på mange år. Likevel er det mange grunner til at selskaper bør bry seg om dette feltet. Mange teleselskaper ser allerede på fordeler og utfordringer med teknologien.

Ett eksempel på anvendelse er fra D-Wave, ett av selskapene som utvikler kvantedatamaskiner. De har samarbeidet med den japanske operatøren NTT Docomo for å redusere flaskehalser i mobilnettet. Docomo sier de har redusert signalering på mest belastede tider med 15 prosent. Det betyr at flere får tilgang til tjenestene. (hf)