Nyhetsstudio

Space Norway har inngått kontrakt med SpaceX for oppskytning av den nye kommunikasjonssatellitten Thor 8 til geostasjonær bane. Oppskytningen med en SpaceX Falcon 9-rakett i 2027, styrker Space Norways kommunikasjonskapasitet for både offentlige og kommersielle kunder, skriver selskapet i en pressemelding.

Oppskytningstjenesten med Falcon 9 ble valgt etter en konkurranseutsatt prosess. SpaceX har en imponerende historikk med vellykkede oppskytninger, og vi stoler på deres tjenester for Thor 8, slik vi gjorde ved fjorårets vellykkede oppskytning av de to ASBM-satellittene, sier Peter Olsen, leder for Satcom-divisjonen i Space Norway.

– Vi er stolte over den tilliten Space Norway viser SpaceX og Falcon 9 til å trygt sende Thor 8-satellitten i bane, sier Stephanie Bednarek, visepresident for kommersielt salg i SpaceX.  – Vi ser frem til dette spennende oppdraget, sier hun. (hf)

Etter at de trakk seg ut av produksjon av radioutstyr for mobilnett, er Mavenir i gang med en overhaling av sin programvare for kjernen i mobilnett. KI-agenter skal erstatte en rekke funksjoner i 5G-kjernen og bidra til integrasjon av radio-delen av mobilnettene, ifølge Mavenir-sjef Pardeep Kohli.

Mavenirs satsing på radioutstyr ble en kostbar affære, skriver Light Reading. Selv om MIMO-utstyret ga dramatisk bedre energieffektivitet enn annet utstyr, ble det for ressurskrevende for selskapet.

Kohli sier de vil endre måten kjernen i mobilnettene lages på. Tradisjonelt har teleoperatører benyttet en rekke ulike separate funksjoner og skapt svært komplekse nettverk. Mavenir mener mye kan gjøres med automatisering via KI-agenter. (hf)

EU-kommisjonen har lansert en strategi for forsknings- og teknologiinfrastruktur. Målet er å styrke det de i en pressemelding kaller Europas lederskap innen vitenskapelig kvalitet og teknologisk innovasjon.

Strategien skal oppmuntre forskere og innovatører i verdensklasse til å velge Europa. Fra topplaboratorier og pilotproduksjonslinjer til banebrytende utstyr som partikkelakseleratorer og renrom, er Europas forskningsinfrastrukturer i verdensklasse ryggraden i Europas forsknings- og innovasjonsøkosystem. De støtter hele innovasjonssyklusen fra grenseforskning til markedsklar innovasjon, og styrker dermed Europas industrielle konkurranseevne og teknologiske suverenitet, skriver EU-kommisjonen.

Strategien foreslår tiltak innen fem områder: Infrastruktur for digitalisering, enklere og bedre tilgang til forsknings- og teknologiinfrastrukturer, tiltrekke talenter, forbedre og forenkle rammeverk for forskning og teknologi, styrke samarbeidet. (hf)

Internet-arkitektur-selskapet Cloudflare kom nylig i skade for å ramme seg selv med det som minnet om et Ddos-angrep. Det som skjedde var at en feil i leverandørens verktøy ga en kontinuerlig strøm av henvendelser til brukergrensesnittet (API) for leietakere. Dette er systemet som automatisk håndterer tjenester.

Feilen oppstod samtidig med en programvareoppdatering og skapte ustabilitet og overmannet til slutt tjenesten. En litt mer detaljert oversikt over hva som rammet tjenestene til Cloudflare, kan du lese hos SDXCentral.

Denne uken tester Kartverket sårbarheter i den kritiske infrastrukturen for posisjonsdata under Jammertest 2025 på Andøya. Sammen med myndigheter, industri og akademia skal Kartverket øve på samfunnets evne til å motstå bortfall og manipulering av satellittsignaler.

– Satellitter er en usynlig, men livsviktig del av infrastrukturen i et moderne og trygt samfunn. Hvis de globale navigasjonssystemene (GNSS) faller bort eller blir forstyrret, får det alvorlige følger for alt fra beredskap og transport til digitale tjenester, sier geodesidirektør Per Erik Opseth i Kartverket.

Kartverket har ansvaret for at grunnlaget for all posisjonsbestemmelse, oppmåling, kartlegging og jordobservasjon i Norge fungerer. – Dette grunnlaget er også avgjørende for at GPS-en i mobiltelefonen fungerer, sier Opseth.

Under Jammertest 2025 på Andøya skal Kartverket teste hvor robust det nasjonale systemet for nøyaktig posisjonsbestemmelse er. I praksis betyr det å simulere bortfall og forstyrrelser av GNSS-signaler og falske posisjoner for å se hvordan systemet oppfører seg, og hvordan vi kan håndtere det.

Det russiske skipet som i helgen fikk problemer i Øresund, mistet motorkraften akkurat der det går tre undersjøiske kabler for data og kommunikasjon.

Den 50 meter lange fiskebåten Mechanic Stepanov ble ifølge svensk kystvakt rammet av lokalt strømbrudd og påfølgende maskinstans i svensk farvann søndag.

Ifølge Danwatch drev den toppmoderne fiskebåten over tre undersjøiske data- og kommunikasjonskabler mellom Sverige og Danmark akkurat da motorkraften forsvant, viser data fra MarineTraffic.

Skipet meldte om problemene rett før det kom fram til området der kablene ligger på havbunnen, og kontrollen ble gjenvunnet like etter at det hadde passert over dem. Passeringen tok 20–30 minutter.

– Dette skipet er i stand til å utføre lyssky operasjoner under havoverflaten. Det har store kraner til dette og er topp moderne med kraftige kommunikasjonsantenner som er i stand til å både motta og sende, sier orlogskaptein og forsvarsanalytiker Jens Wenzel Kristoffersen.

Da skipet endelig stoppet å drive rundt, lå det for anker i Øresund i 20 timer, et lite stykke fra en undersjøisk gassrørledning fra Swedegas som går mellom Amager og Skåne. Samtidig lå det i nærheten av Københavns lufthavn og Forsvarets Efterretningstjenestes (FE) lokaliteter på Sandagergård på sørspissen av Amager.

– Det er jo et mønster som vi har sett andre steder med andre skipstyper, og nå er det bare en fiskebåt man benytter, sier tidligere sjefanalytiker Jacob Kaarsbro i FE, nå selvstendig sikkerhetsrådgiver.

Han sier det kan dreie seg om både forsøk på sabotasje eller å overvåke Kastrup-flyplassen eller etterretningstjenesten. Han legger imidlertid til at sistnevnte nok har hatt kontroll.

Et Nato-krigsskip som seiler under britisk flagg, et dansk militært fartøy og et svensk politifartøy lå nært det russiske fartøyet under hendelsen, viste data fra MarineTraffic.

Den amerikanske databrikkegiganten Nvidia anklages for brudd på monopolregler av kinesiske tilsynsmyndigheter.

Nvidia har ikke overholdt krav som ble innført i forbindelse med oppkjøpet av datanettselskapet Mellanox Technologies, er tilsynsmyndigheten SAMRs foreløpige konklusjon. Det blir ikke nevnt noen sanksjoner i uttalelsen, men SAMR skriver at saken blir undersøkt videre.

Kunngjøringen kommer mens amerikanske og kinesiske representanter møtes for handelssamtaler. Databrikker, blant dem de som produseres av Nvidia, ventes å stå på agendaen.

Kunngjøringen kan være koordinert for å styrke Kinas forhandlingsposisjon, sier analytikere til Reuters.

Nvidia-aksjen falt i førhandelen mandag.

Syv selskaper som har utviklet chatboter beregnet på barn og unge må nå forklare USAs forbruker- og konkurransemyndighet (FTC) hvordan de måler, tester og overvåker potensielle skadevirkninger av teknologien på barn og tenåringer, skriver E24, og siterer en melding fra FTC.

FTC påpeker i meldingen at slike chattetjenester kan etterligne menneskelig adferd og følelser, og ofte er laget for å opptre som en venn eller fortrolig. Dette kan gjøre at barn og unge utvikler et slags forhold til dem.

Myndigheten sier den ønsker å få oversikt over hva selskapene gjør for å ta vare på barns sikkerhet når de bruker disse chatbotene, skriver E24.

De syv selskapene som nå må forklare seg for FTC er: Alphabet (Google), Character Technologies, Open AI, Snap, X.AI, som eier Grok, og både Meta og Meta-eide Instagram.

Starlink var nede for en rekke brukere verden over. Tjenesten skal nå være oppe igjen.

– Starlink opplever for tiden et driftsavbrudd. Teamet vårt undersøker saken, meldte Starlink i en kort melding på sine nettsider mandag. Beskjeden har siden blitt fjernet.

Ifølge downdetector.com, hvor brukere kan melde inn problemer med tjenester, hadde over 40.000 brukere i USA meldt inn problemer.

Det gjaldt også over 10.000 i Canada og andre brukere i flere andre land.

Starlink er en internett-tjeneste som Tesla-eier og milliardær Elon Musk står bak.

Problemene startet rett etter klokken 6 mandag morgen norsk tid.

I en maratonrettssak skal Oslo tingrett denne høsten behandle tiltalen mot fem nordmenn som skal være involvert i en av norgeshistoriens største bedragerisaker.

Tre av de fem tiltalte mennene står ifølge tiltalen bak et omfattende bedrageri hvor de har lurt flere tusen utenlandske personer, blant annet fra Kina, Belgia, Sverige og Nederland, til å betale inn minst 963 millioner kroner, ifølge tiltalen.

Tirsdag møter de i retten i saken som skal vare helt fram til 5. desember

De fornærmede skal ha blitt lurt til å tro at de, ved å kjøpe ulike «produktpakker» blant annet bestående av virksomhetens egne kryptovalutaer og aksjer, fikk del i investeringene og overskuddet til en omfattende og svært lønnsom næringsvirksomhet. Denne næringsvirksomheten skulle blant annet ha gjort store investeringer i et gassfelt, gruvevirksomhet og fast eiendom.

Men ifølge Økokrim ble det aldri foretatt noen investeringer av betydning. De mener også å kunne bevise at virksomheten heller ikke hadde inntjening utover medlemmenes egne innskudd.

Rømte landet

En av de to antatte hovedmennene – en 63 år gammel mann – er tidligere bedrageridømt, men da han skulle sone en dom i 2017 møtte han ikke opp. Han rømte landet og var på rømmen i snaut sju år.

Statsadvokat Joakim Ziesler Berge, som skal føre saken for påtalemyndigheten, omtaler saken som svært viktig.

– I sånne typer internasjonale bedragerier som det her, så er det ofte sånn at de fornærmede som blir lurt, befinner seg i ett land, mens de som står bak bedrageriene, befinner seg i helt andre land, forklarer Berge.

– Da er det ofte sånn at det kan bli veldig vanskelig å få straffeforfulgt dem, og da er det viktig å vise at når det da faktisk er norske borgere som står bak et bedrageri, hvor mange folk i mange andre land blir lurt, at man da viser at man faktisk får konsekvenser selv om det ikke går utover folk i Norge, sier statsadvokaten til NTB.

Uenig med Økokrim

De to antatte hovedmennene er derimot ikke enige i Økokrims syn på saken. 63-åringen som rømte landet etter forrige bedrageridom er ifølge sin forsvarer Christian Flemmen Johansen «klar og tydelig på at han ikke har gjort noe galt».

– Hvordan han vil ordlegge seg i sin forklaring kan ikke jeg forskuttere, men han vil forklare seg om sin opplevelse og hvilke tanker han har hatt. Når det er sagt er det på det rene at han er klart uenig i Økokrims oppfatning om at han skal ha hatt en ledende rolle, sier Johansen.

Forsvareren til den andre mannen Økokrim mener skal ha hatt en betydelig rolle i bedragerisaken, Thomas Klevenberg, opplyser til NTB at den tiltalte 54-åringen ikke kjenner seg igjen i tiltalen.

Hvitvasking av 700 millioner kroner

Ifølge tiltalen skal 700 millioner kroner ha blitt hvitvasket gjennom klientkontoer i et norsk advokatfirma, og videre til selskapskontoer i land i Asia. Det har komplisert arbeidet om å finne ut av hva som har skjedd med pengene.

– Saken viser at organisert kriminalitet i form av bedragerivirksomhet og hvitvasking på tvers av landegrenser vil bli etterforsket og straffeforfulgt, selv om ofrene for kriminaliteten befinner seg i andre land enn i Norge, sier Berge.

En av de andre mennene er tiltalt for medvirkning til bedrageri, men her ønsker ikke forsvarerne Rikke de Vibe og Kaja de Vibe Malling å uttale seg før rettssaken er i gang tirsdag.

De to andre er tiltalt for hvitvasking. Der sier den ene mannens forsvarer, Thomas Skjelbred, at han stiller seg uforstående til tiltalen. Det har ikke lyktes NTB å komme i kontakt med forsvareren til den siste tiltalte.